ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2013/2014 Læreverk: Midgard Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-38 diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagbegrep og skille mellom meninger og fakta lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt gjennomføre og presentere undersøkinger som krever telling og regning, ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram beskrive utviklingen i levekårene for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge. gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge og deres hovedoppgaver og diskutere forskjellen mellom å leve i et demokrati og i et Bestemme sammen Demokrati og diktatur Slik styres Norge Massemedier Grenser for ytringsfrihet Valg Individuelt/ pararbeid BISON, VØL, tankekart Aviser Gruppearbeid Tilbakemelding på gruppearbeid
samfunn uten demokrati gjøre greie for hva et politisk parti er, og diskutere noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og retter barn og unge har til medvirkning 41 HØSTFERIE 39-43 lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt gjøre greie for nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og beskrive hovedtrekk ved rettene, historien og levekårene til de nasjonale minoritetene bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylkene i Norge, de tradisjonelle samiske områdene og de største landene i verden på kart Naboer i nord Mye likt- noe forskjellig De nordiske landene Folket på verdens største øy forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levevis 44-45 diskutere samfunnsfaglige tema Prøv deg som Vi gjør en Prosjekt. Individuelt og gruppearbeid. Veggavis Bison. Gruppeprøve
med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagbegreper og skille mellom meninger og fakta formulere et samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøking gjennomføre og presentere undersøkinger som krever telling og regning, ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram 46-50 lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere samfunnsforsker (i forbindelse med nysgjerrigperprosjekt i naturfag) Avis i skolen (uke 44) Bruke avisene for å finne stoff Vår verdensdel undersøkelse Ulike metoder Presenter resultatene for andre Europa Liten verdensdel store variasjoner Europas mange språk Gruppearbeid knyttet til spørreundersøkelse. (begrense tid!) Oppgaver på hjemmesiden til ulike forlag. Muntlig presentasjon. Oppgaver nettvett test Individuelt og pararbeid PowerPoint Bison. på arbeidsprosessen i gruppearbeidet Muntlig fra elever på fremføring Prøve Tilbakemelding fra lærer. Vurdering av PowerPoint en Tilbakemelding fra medelever
nabokommunene, fylkene i Norge, de tradisjonelle samiske områdene og de største landene i verden på kart forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levevis sammenlikne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdsdeler gjøre greie for klima- og vegetasjonssoner i verden og hvordan mennesker drar nytte av dem 51?+1-2 52-1 JULEFERIE 3-6 plassere en hendelses rekke i historie og samtid på tidslinje og kart fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden På spor etter fortiden Europa i middelalderen De eldste kildene Hvilke kilder kan vi stole på? Prøv deg som historiker Livet i middelalderen Kamp om makten i Europa Tro og viten Araberne erobrer Spania Forelesning oppgaveløsning (individuelt og samarbeid) oppgaver fra nettsiden bruk av nettsteder til å vise eksempel Individuell og felles (individuelt og samarbeid) Ordprøve Valgfritt om du vil ha skriftlig eller muntlig prøve etter kjente kriterier.
gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunner til denne tidsinndelinga Bison, VØL, tankekart 9 VINTERFERIE 6-11 plassere en hendelses rekke i historie og samtid på tidslinje og kart bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett skrive samfunnsfaglig tekst ved å bruke relevante fagomgrep og flere kilder fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden 12-19 plassere en hendelses rekke i historie og samtid på tidslinje og kart fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunner til denne tidsinndelingen Vikingtiden Hvordan kan vi vite noe om vikingtiden Vikingene drar ut i verden Norge samles til ett rike Vikingbyen York Middelalderen i Norge I middelalderbyen Middelaldersamfunnet Olsok i Nidaros Gruppearbeid (individuelt og samarbeid) Skrive fortelling Bison, VØL, tankekart (individuelt og samarbeid) Bison, VØL, tankekart Lage en PowerPoint som viser hva du kan. Den skal presenteres for gruppen din. Skriftlig på fortelling ut fra kjente kriterier. Kapittelprøve skriftlig.
16 PÅSKEFERIE 20-25 lese tekster om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagbegrep og skille mellom meninger og fakta bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett gi eksempel på og diskutere hvordan kommersiell påvirkning fra ulike medium kan virke inn på forbruks vaner og personlig økonomi samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikheter beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter seg til disse rollene gi eksempler på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og Bare jeg er jeg De aller nærmeste Tenke selv og velge Typisk norsk - eller? Individuelt/ pararbeid. Veggavis Lage veggavis der du viser hva du har lært.
diskutere de ulike forventningene det kan skape gi eksempel på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur Grunnleggjande ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter slik: Munnlege ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne forstå, beskrive, sammenlikne og analysere kilder og problemstillinger ved å bruke fakta, teorier, definisjoner og fagomgrep i innlegg, presentasjoner og meningsytringer. Munnlege ferdigheter handler òg om å lytte til, vurdere, gi respons på og videreutvikle innspill fra andre. Utvikling av munnlege ferdigheter i samfunnsfag går fra å lytte til og uttrykke meininger i enkle muntlige tekster til å ytre seg med grunngivende synsmåter og lytte til andre med faglig tryggleik. Munnlege ferdigheter i samfunnsfag blir oppøvde i en prosess som begynner med refererende ytringer, ofte av personlig karakter, og blir utviklet til fagrelevante og fagspesifikke tankerekker med økende grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykke uenighet saklig og med hensyn for andre oppfatninger er og en del av muntlige ferdigheter. Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne uttrykke, grunngi og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftlig. Det innebærer òg å sammenlikne og drøfte årsaker, verknader og sammenhenger. Videre handler det om å kunne vurdere verdier i kilder, hypoteser og modeller, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglige undersøkinger skriftlig. Evne til å vurdere å gjennomarbeide egne tekster er òg en del av ferdigheten. Utvikling av skriveferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving, fra å formulere enkle fakta setninger og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gi igjen og oppsummere tekster, til å kunne formulere problemstillinger og strukturere drøftende tekst med bruk av kildehenvisninger. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekke grunngivende konklusjoner med økende bruk av fagomgrep og stigende refleksjon omkring tema, er en sentral del av prosessen.
Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere over faglige tekster for å forstå egne og andre samfunn og andre tider, steder og mennesker. Det innebærer òg å kunne behandle og bruke informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller og kart, og å gjøre målrettet informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne valg og bort valg av kilder. Utvikling av leseferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving, fra forståing av tekst og visuelle framstillinga, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategier for kritisk kunnskapstilegning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinere kommer oppøving av evnen til å gjøre egne informasjonssøk, sammenlikne informasjon fra ulike kilder og kritisk vurdere deres relevans, troverdighet og formål. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne hente inn, arbeide med og vurdere talltilfang om faglige tema, og å framstille dette i tabeller, grafer og figurer. Rekning i samfunnsfag handler òg om å bruke og sammenlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkinger med telling og regning, bruke samfunnsfaglige databaser og kritisk tolke tallmateriale er sentral. Det innebærer òg å bruke målestokk, regne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personlig økonomi. Regneferdighetene blir gradvis oppøvde fra å finne og mestre strategier for telling, klassifisering, bruk og framstilling av data. Videre blir evnen til å sammenfatte, sammenlikne og tolke statistisk informasjon utviklet, og evnen til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å utforske nettsteder, søke etter informasjon, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon om samfunnsfaglige tema. Ferdighetene omfatter òg å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheter vil videre si å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglige tema, og å følgje regler og normer for nettbasert kommunikasjon, medregnet personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tilegne seg faglige kunnskap, uttrykke egen kompetanse og forsterke faglige budskaper. Digitale ferdigheter i samfunnsfag blir oppøvde i en prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gjengi samfunnsfaglig innhold. Videre blir evna til å bruke varierte søkestrategier utviklet, til å gjøre kritiske valg og til å uttrykke faglig refleksjon. Merk: Tidsbruk og vurderingsmetoder per emne er veiledende og kan bli endret underveis i forhold til uforutsette hendelser eller kompetansenivå hos elevene