SAMFUNNSFAG ÅRSPLAN 6.TRINN

Transkript

1 SAMFUNNSFAG ÅRSPLAN 6.TRINN

2 FORMÅL MED FAGET: I et demokratisk samfunn er verdier som medvirkning og likeverd viktige prinsipper. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståelsen av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling. Faget skal stimulere til og gi erfaring med aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. Menneska er preget av den kulturen de vokser opp i, og dette påvirker holdninger, kunnskaper og handlinger. En dypere forståelse av forholdet mellom det personlige livet og samfunnslivet kan medvirke til å erkjenne mangfoldet i samfunnsformer og levesett. I samfunnsfaget står forståelsen av likestilling og likeverd sentralt. I den sammenhengen inngår kunnskap om kultur i Sápmi/Sábme/Saepmie og situasjonen til samene som urfolk. Kunnskap om andre urfolk og minoriteter i verden er også viktig. Som mennesker inngår vi i en historisk sammenheng, og ei lang rekke historiske handlinger har påvirket utviklinga av samfunnet. I samfunnsfaget skal elevene lære om det kulturelle mangfoldet i verde i fortid og samtid, og lære seg å reflektere omkring det tradisjonelle og det moderne. Således skal faget medvirke til bevisst identitetsdanning og trygg forankring i eget samfunn og egen kultur for alle elever. Som reflekterende og handlende individ og fellesskap kan mennesket bidra til å forme seg selv, og både påvirke og bli påvirka av omgivelsene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarlig for handlingene sine, også for handlinger som andre har tatt initiativ til. Gjennom samfunnsfaget utvikler elevene bevissthet om hvordan de kan påvirke det lokale og globale fellesskapet og sin egen livssituasjon. Kunnskap om samfunn og politikk har verdi i seg selv, og er samtidig en forutsetning for demokratisk deltakelse. Kunnskap om det politiske systemet i Norge og i det internasjonale samfunnet gjør at en blir medviten om at politikk er prega av samarbeid, konflikt, påvirkning og bruk av makt i ulike former. Gjennom samfunnsfaget får elevene verktøy til å analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere og diskutere ulike maktrelasjoner. For å oppnå bærekraftig utvikling er det nødvendig å forstå forholdet mellom naturen og de menneskeskapte omgivelsene. Samfunnsfaget skal stimulere til å øke bevisstheten omkring sammenhenger mellom produksjon og forbruk, og konsekvenser som ressursbruk og livsutfoldelse kan ha på natur, klima og ei bærekraftig utvikling. Gjennom arbeid med faget vil elevene lettere forstå verdien av og utfordringer knytte til teknologi og entreprenørskap, og de vil utvikle kunnskap om arbeidsliv og global, nasjonal og personlig økonomi. Samfunnsfaget er delt inn i ulike hovedområde som utgjør en helhet. Faget skal fremme evnen til å diskutere, resonnere og løse problem i samfunnet ved å påvirke lysten og evnen til å søke kunnskap om samfunn og kultur. Gjennom kunnskap om samfunnet rundt seg blir elevene undrende og nysgjerrige og stimulerte til refleksjon og skapende arbeid. Slik kan den enkelte forstå seg selv og andre bedre, mestre og påvirke verden vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring.

3 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET: Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne forstå, beskrive, sammenlikne og analysere kilder og problemstillinger ved å bruke fakta, teorier, definisjoner og fagbegrep i innlegg, presentasjoner og meningsytringer. Muntlige ferdigheter handler også om å lytte til, vurdere, gi respons på og videreutvikle innspill fra andre. Utvikling av muntlige ferdigheter i samfunnsfag går fra å lytte til og uttrykke meninger i enkle muntlige tekster til å ytre seg med grunngitte synspunkter og lytte til andre med faglig trygghet. Muntlige ferdigheter i samfunnsfag blir opptrent i en prosess som begynner med refererende ytringer, ofte av personlig karakter, og blir utviklet til fagrelevante og fagspesifikke tankerekker med økende grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagbegrep. Forståelse for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykke uenighet saklig og med respekt for andre oppfatninger er også en del av muntlige ferdigheter. Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne uttrykke, grunngi og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftlig. Det innebærer også å sammenlikne og drøfte årsaker, virkninger og sammenhenger. Videre handler det om å kunne vurdere verdier i kilder, hypoteser og modeller, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkelser skriftlig. Evne til å vurdere og gjennomarbeide egne tekster er også en del av ferdigheten. Utvikling av skriveferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøvelse, fra å formulere enkle forutsetninger og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gjengi og oppsummere tekster, til å kunne formulere problemstillinger og strukturere drøftende tekst med bruk av kildehenvisninger. Oppøving i kritisk og variert kildebruk, i å kunne trekke grunngitte konklusjoner med økende bruk av fagbegrep og stigende refleksjon omkring tema, er en sentral del av prosessen. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere over faglige tekster for å forstå eget og andre samfunn og andre tider, steder og mennesker. Det innebærer også å kunne behandle og bruke informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller og kart, og å gjøre målrettet informasjonssøk, kritisk vurdering og bevisste valg av kilder. Utvikling av leseferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøvelse, fra forståelse av tekst og visuelle fremstillinger, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategier for kritisk kunnskapstilegnelse. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kilder tar til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagte kilder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Senere kommer opptreningen av evnen til å gjøre egne informasjonssøk, sammenlikne informasjon frå ulike kilder og kritisk vurdere deres relevans, troverd ighet og formål. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne hente inn, arbeide med og vurdere talltilfang om faglige tema, og å framstille dette i tabeller, grafer og figurer. Regning i samfunnsfag handler òg om å bruke og sammenlikne, analysere og presentere statistisk tallmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evnen til å gjennomføre undersøkelser med telling og regning, bruke samfunnsfaglige databaser og kritisk tolke tallmateriale er sentral. Det innebærer òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personlig økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og mestre strategier for telling, klassifisering, bruk og framstilling av data. Videre blir evna til å sammenfatte, sammenlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å utforske nettsteder, søke etter informasjon, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon om samfunnsfaglige tema. Ferdighetene omfatter også bruk av digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheter vil videre si å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglige tema, og å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, medregnet personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tilegne seg faglig kunnskap, uttrykke egen kompetanse og forsterke faglige budskaper. Digitale ferdigheter i samfunnsfag blir oppøvde i en prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gjengi samfunnsfaglig innhold. Videre blir evna til å bruke varierte søkestrategier utviklet, til å gjøre kritiske valg og til å uttrykke faglig refleksjon.

4 KOMPETANSEMÅL I FAGET ETTER 7.ÅRSTRINN HOVEDOMRÅDER I FAGET Utforskeren Historie Geografi Samfunnskunnskap Målet for opplæringen er at Målet for opplæringen er at Målet for opplæringen er at Målet for opplæringen er at eleven skal kunne eleven skal kunne eleven skal kunne eleven skal kunne -formulere et samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøkelse -diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagbegrep og skille mellom meninger og fakta -lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt - plassere et hendelsesforløp i historie og samtid på tidslinje og kart -gjennomføre og presentere undersøkelser som krever telling og regning, ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram -fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge frå vikingtida til slutten av dansketida og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden -gjøre greie for hvordan de nordiske statene og Russland trakk grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og hvordan dette påvirka kulturen og levekårene til samene og forholdet samene hadde til statene -gjøre greie for nasjonale minoriteter som finst i Norge, og beskrive hovedtrekk ved rettene, historia og levekårene til de nasjonale minoritetene -beskrive utviklinga i levekårene for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge -plassere tidlige elvekulturer på kart og tidslinje og presentere sentrale trekk ved disse -bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylkene i Norge, de tradisjonelle samiske områda og de største landa i verden på kart -registrere og tolke spor etter istida på hjemstedet og forklare hva istida hadde å si for dannelsen av landskap og hele landet -forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosted og levemåter -sammenlikne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler -gjøre greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og hvordan menneske gjør seg nytte av de -beskrive hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres -beskrive hvordan Norge brukar ressurser fra andre stader i verden -gi eksempel på og diskutere hvordan kommersiell påvirkning fra ulike medium kan virke inn på forbruksvaner og personlig økonomi -samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikheter -beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter seg til disse rollene -gi eksempel på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape -drøfte spørsmål omkring og konsekvenser av bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel -gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor menneske søker sammen i samfunn -gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge og deres hovedoppgaver og diskutere forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati

5 -finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funnene og følge regler for nettvett og nettetikk -bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følgje regler for personvern og opphavsrett skrive samfunnsfaglig tekst ved å bruke relevante fagbegrep og flere kilder -finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne eksempel på hvordan kulturen deres har påvirka vår egen tid -gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunner til denne tidsinndelinga -framstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, skildre kulturmøte og samtale om hvordan dette kunne oppleves -registrere flyktningstrømmer, forklare hvorfor noen rømmer frå hjemlandet sitt, og drøfte hvordan det kan være å komme til et fremmed land som flyktning -gjøre greie for hva et politisk parti er, og diskutere noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge -gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har til å medvirke -gi eksempel på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur -gjøre greie for hovedtrekk ved det samiske samfunn i dag -presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning -diskutere formålet med FN og annet internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gi eksempel på den rollen Norge har i samarbeidet 5.trinn 6.trinn 7.trinn -plassere et hendelsesforløp i historie og samtid på tidslinje og kart -plassere tidlige elvekulturer på kart og tidslinje og presentere sentrale trekk ved disse -beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter seg til disse rollene -gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor menneske søker sammen i samfunn -finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne eksempel på hvordan kulturen deres -gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor menneske søker sammen i samfunn -gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge og deres hovedoppgaver og diskutere forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati -gjøre greie for hovedtrekk ved det samiske samfunn i dag -skrive samfunnsfaglig tekst ved å bruke relevante fagbegrep og flere kilder

6 har påvirka vår egen tid -presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning -bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylkene i Norge, de tradisjonelle samiske områda og de største landa i verden på kart registrere og tolke spor etter istida på hjemstedet og forklare hva istida hadde å si for dannelsen av landskap og hele landet -forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosted og levemåter. -beskrive hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres -gjøre greie for hovedtrekk ved det samiske samfunn i dag -bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylkene i Norge, de tradisjonelle samiske områda og de største landa i verden på kart forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosted og levemåter -sammenlikne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler - plassere et hendelsesforløp i historie og samtid på tidslinje og kart -gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunner til denne tidsinndelinga -fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge frå vikingtida til slutten av dansketida og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden -gjøre greie for hvordan de nordiske statene og Russland trakk grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og hvordan dette påvirka kulturen og levekårene til samene og forholdet samene hadde til statene -samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikheter -beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter seg til disse rollene -gi eksempel på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur gjøre greie for hva et politisk parti er, og diskutere noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge -gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har til å medvirke -beskrive utviklinga i levekårene for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge

7 gi eksempel på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape

8 Øveord hver uke: «Ukas ord A», rettskriving. Forfatter: Hanne Solem Uke Tema Bestemme sammen Prøv deg som samfunnsforsker Kompetansemål Gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor menneske søker sammen i samfunn Gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge og deres hovedoppgaver og diskutere forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati Gjøre greie for hovedtrekk ved det samiske samfunn i dag Gjøre greie for hva et politisk parti er, og diskutere noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge Gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har til å medvirke Skrive samfunnsfaglig tekst ved å bruke relevante fagbegrep og flere kilder Læringsmål Forklare hva demokrati og ytringsfrihet er. Gjøre greie for hvordan Norden styres. Beskrive forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et diktatur. Læringsstrategier Veggavis om politiske partier. Lese i aviser og valghefter om valg og politiske partier. Følge med på valgnyheter på TV og nett. Tankekart, styrkenotat, VØL-skjema, BISON og læresamtale. Læringsressurser Midgard 6, s TV og nett, Valghefter Vurdering for læring Gjøre din egen undersøkelse: velge et tema, forme et spørsmål og samle informasjon som kan gi det svar på spørsmålet. Presentere resultatene fra undersøkelsen for andre. Tankekart, styrkenotat, VØL-skjema, BISON og læresamtale. Søke på internett, lage undersøkelse, diskusjon, Midgard s Fagtekster og artikler i aviser, oppslagsverk og på internett. Fokusområde denne perioden: Mål: A) Vi har læringsmål på ukeplanen. B) Vi har konkrete og klare læringsmål. C) Plakat med kompetansemålene i fagene er synlige i klasserommet. Kriterier: Vi lager kriterier sammen med elevene minst 2 ganger i denne perioden.

9 Uke Tema Naboer i nord Vår verdensdel Kompetansemål Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylkene i Norge, de tradisjonelle samiske områda og de største landa i verden på kart Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylkene i Norge, de tradisjonelle samiske områda og de største landa i verden på kart Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosted og levemåter Sammenlikne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosted og levemåter Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosted og levemåter Læringsmål Gjøre greie for hovedtrekk ved det samiske samfunn i dag Plassere land og havområder på kartet. Plassere de viktigste byene, elvene og fjellene på kartet. Beskrive landskap og klima i Norden. Sammenlikne og vise likheter og ulikheter mellom landene i Norden. Plassere land og havområder på kartet. Plassere de viktigste byene, elvene og fjellene på kartet. Beskrive landskap og klima i Europa. Sammenlikne og vise likheter og ulikheter mellom landene i Europa. Læringsstrategier Bruke Excel til å lage ulike grafiske fremstillinger, jobbe med kart over Norden, skrive fortelling, lese tabeller, søke på internett og i leksikon, skrive nøkkelsetninger, Læringsressurser Midgard 6, s Vurdering for læring Fokusområde denne perioden: Mål: A) Vi har læringsmål på ukeplanen. B) Vi har konkrete og klare læringsmål. C) Plakat med kompetansemålene i fagene er synlige i klasserommet. Kriterier: Vi lager kriterier sammen med elevene minst 2 ganger i denne perioden. Fortelle om en reise, fiktiv eller virkelig. Jobbe med kart over Europa, dramatisering, lage presentasjon av et land i Europa, lese grafiske framstillinger, skrive faktasetninger, lage kryssord, søke på internett, lage diagram, lage matretter fra land i Europa, Midgard 6, s Fokusområde i denne perioden: Arbeidsplaner (TPO) og VFL A) Vi gjennomgår «Larven» B) Andre planer som vi har erfaring med Tilbakemeldinger: Vi bruker 2 stjerner og et ønske, kameratvurdering, læringsvenn og egenvurdering.

10 Uke Tema Spor etter fortiden Europa i middelalderen Kompetansemål Læringsmål Læringsstrategier Skrive samfunnsfaglig tekst ved å bruke relevante fagbegrep og flere kilder Forklare hva en historisk kilde er, og gi eksempler på hva som kan være kilder. Gi eksempler på hvordan forskere bruker kilder til å finne ut noe om fortiden. Vite hva vi må være oppmerksomme på når vi undersøker en historisk kilde. Tankekart, styrkenotat, VØL-skjema, BISON og læresamtale. Lage undersøkelse, regne gjennomsnitt Læringsressurser Midgard 6, s Nettsidene til Statistisk Sentralbyrå, folketellinger. Vurdering for læring Plassere et hendelsesforløp i historie og samtid på tidslinje og kart Gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunner til denne tidsinndelinga Fortelle om hvordan livet var på landet og i byene i middelalderen. Gi eksempler på forskjellige levevis for rike og fattige, menn og kvinner. Beskrive hvordan samfunnet var organisert i middelalderen. Gi eksempler på hvordan Europa ble påvirket av arabisk kultur. Skrive bokrapport, fortelling, faktatekst/ biografi om en historisk person, tegne, lage dikt, skrive nøkkelsetninger, lage middelalderborgkake, søke på internett, lage spørsmål og svar til en tekst, Tankekart, styrkenotat, VØL-skjema, BISON og læresamtale. Midgard 6, s Fokusområde for denne perioden: Tilbakemelding/halvårsvurdering: A) Halvårsvurdering: vi bruker skjemaene som grunnlag for samtale. Elev og lærer setter mål for neste periode. B) Lærer bruker læringsvenn somverktøy C) Lærer gir tilbakemelding på arbeid som er gjort, og gir fremovermelding til eleven om hva eleven kan jobbe mer med. D) Elever vurderer eget arbeid, og gir også selv forslag til hva som kan gjøres annerledes neste gang.

11 Uke Tema Vikingtida Middelalderen i Norge Kompetansemål Plassere et hendelsesforløp i historie og samtid på tidslinje og kart Fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge frå vikingtida til slutten av dansketida og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden Fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge frå vikingtida til slutten av dansketida og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden Gjøre greie for hvordan de nordiske statene og Russland trakk grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og hvordan dette påvirka kulturen og levekårene til samene og forholdet samene hadde til statene Læringsmål Læringsstrategier Beskrive når det var vikingtid i Norge. Gi eksempler på hvordan folk levde, og hvordan samfunnet ble styrt i vikingtida. Fortelle om vikingenes kontakt med andre deler av Europa gjennom vikingferder, handelsreiser og utvandring. Gi eksempler på hvordan vi kan vite noe om det som skjedde i vikingtida. Tankekart, styrkenotat, VØL-skjema, BISON og læresamtale. Lage tidslinje, søke på internett, notere stikkord, skrive historier, lage vikingflatbrød, tegne, dramatisering, lage tegneserie, Beskrive utviklinga i levekårene for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge Fortelle om når middelalderen begynte og sluttet. Gi eksempler på hvordan folk levde i Norge i middelalderen. Fortelle om hvordan Norge ble styrt i middelalderen. Fortelle om samenes levevis i denne perioden. Skrive en fantasifortelling om barn i middelalderen og bruke faktakunnskapene dine til å gjøre fortellingen troverdig. Lage tidslinje, lese tabell, lage sektordiagram, skrive fortelling, søke på internett, tegne, Læringsressurser Midgard s Vurdering for læring Fokusområde for denne perioden (uke 10-18): Elevinnvolvering: A) Elevene er med på å lage kriterier til hvordan oppgaver/prosjekter skal vurderes B) Elevene planlegger hvordan de skal jobbe med et emne. C) Elevene setter egne mål for hva de skal oppnå i de ulike oppgavene, og en plan for hvordan de skal nå disse målene. Tankekart, styrkenotat, VØL-skjema, BISON og læresamtale. Midgard s Fokusområde for neste periode(uke 19-25): A) Bruk av VFL verktøy: kriterier, kameratvurdering, egenvurdering, elevinvolvering B) Samtaler: utviklingssamtaler/elevsamtaler C) Mål: Elevenes individuelle mål

12 Uke Tema Bare jeg er jeg Kompetansemål Samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikheter Gi eksempel på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape Beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter seg til disse rollene Gi eksempel på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur Læringsmål Samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute. Gi eksempler på ulike måter å leve sammen. Forklare hva det vil si å være homofil. Læringsstrategier Gi eksempler på hvordan ulike kulturer kan påvirke hverandre. Skrive brev til meg selv om 10 år, skrive dikt, skrive faktatekst, lage undersøkelse, lage/ diskutere reklame, Bruke flerkolonnenotat til å kunne bruke det til å gi eksempler på hvordan ulike kulturer kan påvirke hverandre. Læringsressurser Midgard s Vurdering for læring Fokusområde for neste periode: A) Bruk av VFL verktøy: kriterier, kameratvurdering, egenvurdering, elevinvolvering B) Samtaler: utviklingssamtaler/elevsamtaler C) Mål: Elevenes individuelle mål