Innholdsfortegnelse:

Et samlet Europa

Innholdsfortegnelse: Kapittel 1: Et samlet Europa Kapittel 2: EØS avtalen, den nødvendige handelsavtalen Kapittel 3: Riktig og demokratisk organisasjonsstruktur Kapittel 4: Et styrket økonomisk samarbeid i EU Kapittel 5: En trygg arbeids- og sosialpolitikk Kapittel 6: Migrasjonens utfordringer Kapittel 7: En satsing på utdanning og forskning Kapittel 8: Bedre klima og renere energi Kapittel 9: Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP) Kapittel 10: EU i verden 2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Kap. 1: Et samlet Europa. Samarbeidet som har funnet sted mellom stater i Europa siden 1945 er unikt. Kontinentet har opplevd utallige kriger hvor de fleste har involvert Frankrike og Tyskland. Gjennom Det europeiske kull- og stålfelleskapet, Det europeiske fellesskap og EU-samarbeidet har landene vist hvordan handel og samarbeid kan føre til store bedringer i levekår og økonomisk vekst. For Europeisk Ungdom er dette samarbeidet utrolig viktig. Det legger grunnlaget for det meste som skjer i Europa, og derfor er det svært negativt for Norge å ikke være med. For å kunne delta i de viktigste beslutningene, for å la vår viktige stemme bli hørt i Europa, mener Europeisk Ungdom at et medlemskap i Den europeiske union er en nødvendighet. Ikke bare er det en nødvendighet, det er også et privilegium. Ved å være medlem kan vi sitte i forhandlinger med de store, europeiske statene som Frankrike, Tyskland og Storbritannia. I WTO-forhandlingene sitter Norge i dag og forhandler med blant annet Israel, Korea, Mauritius og Sveits. Gjennom et EU-medlemskap, hadde vi jobbet med land vi har langt mer til felles med, og stemmen vår hadde blitt sterkere. Europeisk Ungdom ser på EU som et springbrett for norsk politikk internasjonalt. Vi vil aldri være enig i all politikk som vedtas i Europaparlamentet, på lik linje som vi ikke støtter all politikk vedtatt i Stortinget. Men muligheten til å diskutere politikk, la vår stemme bli hørt og til å kunne vedta politikk som er viktig for Norge, er demokratiske verdier vi setter svært høyt. Vi er allerede godt integrert i EU og nyter store økonomiske fordeler av det. Samtidig ser vi at direktiver og forordninger vedtas uten norsk påvirkning, og den norske debatten kommer alt for sent. Vi mener det kun finnes én mulighet Norge må bli medlem av Den europeiske union. I dag kan vi snakke om et europeisk arbeidsmarked. Fri flyt av arbeidskraft har skapt nye muligheter for millioner av innbyggere. Dette gjør at vi møter nye utfordringer. Som et slagkraftig fellesskap har EU en viktig rolle globalt. Det er viktig at man bruker denne rollen for å sikre fred og menneskerettigheter. I dette programmet går vi gjennom de store politiske områdene de europeiske statene samarbeider om. Gjennom en lederrolle i Kyoto-forhandlingene har EU vist veien for å redusere klimautslipp. Målene om å redusere utslipp av CO2-gasser med 20 prosent fra 1990-nivå, la 20 prosent av energiforbruket komme fra fornybare energikilder og en effektivisering av energiforbruket med 20 prosent innen 2020 er velkjente. Dette er særdeles ambisiøse målsetninger, og viser hvordan EU ikke bare handler om økonomisk vekst. Klimaproblemene kjenner ingen landegrenser, og viser hvor viktig det er å samarbeide på tvers av land. For at våre ideer skal bli virkelighet, er vi avhengige av at Norge tar del i samarbeidet. Det viser seg at nordmenn blir mer positive til EU jo mer kunnskap de har om unionen. Det er dette Europeisk Ungdom arbeider for hver dag. 3

41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 Kap. 2: EØS avtalen, den nødvendige handelsavtalen. EØS-avtalens innhold omhandler de fire friheter. Disse frihetene er fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Eventuelle tilknyttende politikkområder inngår også inn i avtalen. Dette kan være i form av bestemmelser om sosialpolitikk, likestilling, miljøvern, forbrukerbeskyttelse og mye mer. EØSavtalen sier mye om tekniske forskrifter og standarder, men også at avtalepartene i EØS-avtalen skal ha nærmere samarbeid på andre områder, slik som forskning, utvikling og utdannelse. Europeisk Ungdom mener at EØS-avtalen er nødvendig så lenge Norge ikke er medlem i EU. EUlandene er våre viktigste handelspartnere. Det er uaktuelt å avslutte en handelsavtale som står for rundt 80 prosent av den totale eksporten og rundt 60 av vår import. EØS-avtalen bidrar til tettere økonomiske forbindelser og lik handel, med likt konkurransegrunnlag, på samme vilkår og samme regler. Europeisk ungdom mener at: EØS-avtalen må være gjeldende for Norge så lenge nasjonen ikke er et medlemsland av Den europeiske union. 4

59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 Kap. 3: Riktig og demokratisk organisasjonsstruktur. Demokrati er en av våre viktigste og ukrenkelige institusjoner. For Europeisk Ungdom er demokratisering av verden et overordnet mål. Globaliseringen medfører økt avhengighet mellom land, og dermed et behov for samarbeid. Derfor er det avgjørende å sikre internasjonale organisasjoner der vanlige mennesker kan påvirke. Europeisk Ungdom tror ikke at demokrati kun er et spørsmål for den tradisjonelle nasjonalstaten, men at demokratisering av multinasjonale institusjoner blir stadig viktigere i dagens globale verden. Europeisk Ungdom mener EU er et eksempel på vellykket demokratisk samarbeid over landegrenser. Medlemslandene har på frivillig og demokratisk vis sluttet seg til integrasjonsprosessen som har utviklet seg i EU. Dette har også medført etableringen av egne EUorganer som ikke er direkte avhengige av medlemslandenes regjeringer. Dette har gitt nye styringsmuligheter på vegne av europeere. Europeisk Ungdom mener likevel at EU har en demokratiutfordring. Byråkratisering i Brüssel, et for svakt Europaparlament og uklar ansvarsfordeling er eksempler på demokratiutfordringer. Europeisk Ungdom har imidlertid store ambisjoner på vegne av det europeiske folkestyret. En ytterligere demokratisering av EU er et viktig mål. Det er ikke en stor organisasjon som er problemet i seg selv, men snarere mangelen på tydelig ledelse og ansvarsplassering. En klar politisk ledelse av unionen er nødvendig. Som en følge av dette mener Europeisk Ungdom at presidenten i EU-kommisjonen skal være unionens øverste leder. Dette vil bevisstgjøre europeiske velgere i større grad om hvem som sitter med ansvaret, og det vil styrke muligheten for politiske initiativ og klar styring. I tillegg til klar ledelse, må folkets direktevalgte representanter få større innflytelse. På bakgrunn av dette mener Europeisk Ungdom det er naturlig at Europaparlamentet styrkes, slik intensjonen i Lisboa-traktaten tilsier. Dette bør gjøres ved å blant annet gi parlamentarikerne forslagsrett til ny lovgivning. Et viktig mål vil være å forhindre at EP-valget forblir annenrangs. Det vil være hensiktsmessig at partiene stiller med felles europeiske valglister og går til valg på hvert sitt enhetlige politiske program, basert på europeisk politikk. EU-kommisjonen er en tilnærmet regjering i EU. Kommisjonen styrer departementene og forvaltningen, slik nasjonale regjeringer gjør i sine land. Dersom økt innflytelse for Europaparlamentet skal være et reelt mål, mener Europeisk Ungdom at koblingen mellom parlamentet og kommisjonen må bli sterkere. Dersom Kommisjonen, med sin daglige styring av EU, ikke er avhengig av folkets representanter blir ikke demokratiseringen sterk nok. Europeisk Ungdom ønsker derfor at EU-kommisjonen skal utnevnes av Europaparlamentet. Ved at en majoritet i parlamentet må støtte kommisjonen, får velgerne og deres representanter innflytelse på kommisjonens sammensetning, mål og prioriteringer. Internasjonal demokratisering er et overordnet mål Ambisjonene på vegne av europeisk folkestyre skal være store EU trenger en tydeligere politisk ledelse Intensjonene i Lisboa-traktaten om å styrke Europaparlamentet må etterleves bedre Parlamentarisme bør innføres i EU, gjennom at EU-kommisjonen skal utnevnes av Europaparlamentet 5

105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 Kap. 4: Et styrket økonomisk samarbeid i EU. For at norsk nærings- og arbeidsliv videreutvikles, og for å sikre den norske velstanden er vi avhengig av stabile, sikre og robuste handelspartnere. I dag er det europeiske fellesmarkedet Norges viktigste marked, og EU er vår største handelspartner. Felles regler og felles målsetninger sikrer like konkurransevilkår for bedrifter og trygghet til forbrukerne. Fjerning av tollbarrierer mellom EU-landene sikrer den økonomiske veksten i Europa, og dette legger grunnlaget for en høy levestandard i hele regionen. Det europeiske fellesmarkedet er resultatet av et omfattende samarbeid mellom EU-landene, bygget på ønsket om en sikker og forutsigbar hverdag for både foretak og privatpersoner, samt målsettingen om optimal ressursutnyttelse i Europa. En utvidelse av det økonomiske markedet bør sees på som positivt, da det vil gi et bedre og bredere handelsmarked både for Norge, og for EU, ut mot resten av verden. En felles europeisk standard, sammen med fraværet av handelsbarrierer, legger premissene for handel i og med Europa. Finanskrisen i Europa har vist at det europeiske markedet kan gi utfordringer, og det er derfor viktig med en bedre kontroll av kapitalflyten og en bedre håndheving av konvergenskriteriene. EU må sørge for et større fokus på økonomisk og finansiell stabilitet og sikring. Koordinering av økonomisk politikk, samt fastsettelse og oppbygging av stabile og gode økonomiske system må være en viktig prioritering for EU, i all tid EU søker å ha et stabilt og robust økonomisk fellesmarked. Gjennom finanskrisen har Europa erfart hvordan euroen kan fungere som en trygg havn for utsatte land og bidra til fortsatt økonomisk aktivitet i disse landene. Euromedlemskap innebærer at et land som får svekket sin konkurranseevne unngår en svekket valutakurs, noe som bidrar til at konkurranseevnen gjenopprettes. De største fordelene med en felles valuta er at det ikke lenger er kostnader knyttet til valutatransaksjoner, og eksport- og importbedrifter får en mer forutsigbar hverdag. Dette har gjort forutsetningene og mulighetene for handel over landegrensene mye bedre. Handel over landegrensene er fundamentet for hva EU er, og vil fortsette å være. Europeisk Ungdom anerkjenner at Eurosamarbeidet kan gi utfordringer, men mener at fordelene ved felles valuta i handel og på kapital er mer verdifulle for Norge, og mener derfor at Norge bør innføre euro som valuta når vi blir medlem. Den norske kronen bør knyttes til eurokursen. For at et økonomisk samarbeid skal fungere godt, må den monetære politikken og finanspolitikken harmoniseres. Europeisk Ungdom mener derfor en ny traktat er nødvendig for å sikre en stabil og positiv økonomisk utvikling. Norge mister gjennom EØS-avtalen muligheten til å delta i utformingen av viktige deler av egen næringspolitikk Norske interesser er best sikret gjennom EU-medlemskap og norsk tilstedeværelse og deltagelse i de europeiske beslutningsorganene Tettere integrering av finansiell regulering bør finne sted i EU/EØS for å sikre stabilitet i finanssektoren på sikt Norge bør være en aktiv part i utformingen av fremtidig lovverk og generelle økonomiske spilleregler i EU Norge bør, gjennom en overgangsordning, innføre Euro som valuta. Dette vil skape forutsigbarhet for små- og mellomstore bedrifter EU trenger en ny traktat for å sikre harmoniseringen av finanspolitikken og den økonomiske politikken. 6

156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 Kap. 5: En trygg arbeids- og sosialpolitikk. Verdiskaping er grunnlaget for velferden i et samfunn, og en jobb å gå til er forutsetningen for å kunne leve et trygt liv. Å ekskluderes fra arbeidslivet innebærer å bli fratatt avgjørende muligheter. Verden globaliseres og nasjonale økonomier blir stadig mer avhengig av hverandre. Som en konsekvens av dette mener Europeisk Ungdom at forpliktende økonomisk samarbeid over landegrenser er viktig og uunngåelig. EU har skapt et sterkt felles arbeidsmarked i Europa. Dette er en god utvikling. Europeisk Ungdom ønsker et EU som er godt utstyrt til å gi flere europeere nye arbeidsmuligheter. I dag er EUs rolle i arbeidsmarkedet sentrert rundt å koordinere og følge nasjonal politikk. Europeisk Ungdom mener EUs rolle som pådriver i arbeidspolitikken må bli enda sterkere. En bedre samordning på EU-nivå vil kunne bli nødvendig, all den tid EU-landenes økonomier blir stadig mer avhengig av hverandre. I tillegg til å styrke egen myndighet, må EU være opptatt av en god dialog med både arbeidstakere og arbeidsgivere. I Norge har det såkalte trepartssamarbeidet vist seg å gi gode resultater, gjennom å ansvarliggjøre og gi innflytelse til arbeidslivets parter. Europeisk Ungdom mener dette er en modell som bør innføres i flere EU-land. I tillegg har EU et ansvar for å sikre en bedre dialog mellom partene på europeisk nivå. En bedre og sterkere arbeidspolitikk må bidra til et Europa som ligger i front i den rivende økonomiske og teknologiske utviklingen globalt. EU skal kjennetegnes ved et innovativt og kunnskapsbasert arbeidsmarked. Den europeiske framtiden bygges ved produktive, dyktige mennesker. Nye typer jobber, krever ny kunnskap. Europeisk Ungdom er opptatt av at det investeres i arbeidsmarkedet. Europa har et høyere lønns- og kostnadsnivå enn mange andre, og må derfor konkurrere på kompetanse. Europeisk konkurransekraft bygges via kunnskap og kompetanse. Det må blant annet sørges for at stadig flere fullfører sin utdanning, at det i større grad tilbys utdanning i tråd med hvilken kompetanse arbeidsmarkedet trenger og at livslang læring blir et viktig mål for arbeidsgivere og myndigheter. Satsning på kunnskap er ikke minst viktig med tanke på den høye ungdomsledigheten i Europa. Dette er et særlig problem. Europeisk Ungdom mener EU-landene må som mål at unge mennesker får tilbud om enten arbeid eller en form for kunnskapsutvikling, slik som praktikantordninger, lærlingplasser eller skolegang. Lediggang er sløsing med fremtidens ressurser. I internasjonal konkurranse er det avgjørende å satse på egne konkurransefortrinn. Europeisk Ungdom er opptatt av et anstendig arbeidsliv i Europa. Trygge medarbeidere har bedre forutsetninger for å levere på jobben, enn de som opplever at arbeidshverdagen preges av uforutsigbarhet. EU har bevist at en internasjonal organisasjon har gode forutsetninger for å bidra til en slik trygghet. Partnerskapet mellom EU og Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO) er et eksempel på nyttig praktisk politikk. Europeisk Ungdom mener EU må ta nye steg i arbeidet med et anstendig arbeidsliv. Dette må innebære blant annet forbud mot diskriminering i arbeidslivet, en innsats for å sikre et anstendig lønnsnivå, skikkelige arbeidsforhold, samt regler for sterkere medbestemmelse på arbeidsplassen. For Europeisk Ungdom er det viktig å sette sosial rettferdighet i Europa i fokus. Fattigdom, arbeidsløshet og mangel på muligheter er ofte flere sider av samme sak. Gjennom historien har EU vist at internasjonalt samarbeid kan løfte millioner ut av håpløshet. Europeisk Ungdom ønsker et EU som er en enda sterkere pådriver for sosial rettferdighet. Målet må være å gi så mange som mulig sjansen til å skape et godt og verdig liv for seg selv. EU er og skal være et frihetsprosjekt. EUs økonomiske samarbeid og felles arbeidsmarkedspolitikk skal styrkes Arbeidstakere som ønsker fast ansettelse skal få dette EUs direktiv og forordninger på arbeidslivsområdet skal bidra til å skape et anstendig arbeidsliv 7

208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 EU skal sikre like rettigheter mellom begge kjønn og forbud mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, funksjonsnedsettelse, etnisitet, livssyn eller lignende, i arbeidslivet EU og ILOs partnerskap styrkes ytterligere EU må prioritere områder man har forutsetninger for å konkurrere på og sørge for omstilling i bransjer som har behov for det Næringslivet skal gis gode vekstvilkår, gjennom et stabilt og sterkt arbeidsmarked Rammene for Det europeiske sosialfond (ESF) og Det europeiske globaliseringstilpasningsfond (EFG) må økes. Utdanningstilbud i større grad tilpasses arbeidsmarkedets behov 8

219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 Kap. 6: Migrasjonens utfordringer. EØS-avtalens prinsipper om fri bevegelse av arbeidskraft danner grunnlaget for et felles arbeidsmarked i hele EØS-området. I tillegg samarbeider Norge med de fleste EU-landene gjennom Schengensamarbeidet. Dette samarbeidet sørger for passfrihet og rett til fri bevegelse internt i Schengen-området, samt felles grensekontroll. Videre samarbeider Norge med EU gjennom Dublin II-forordningen. Europeisk Ungdom er usikre på om Dublin II- forordningen er det mest hensiktsmessige systemet for håndtering av asylsøkere, da det fører til ekstra stor belastning på land som Italia, Spania og Hellas. Den store belastningen har blant annet ført til lavere standard på asylmottak og en senkning i rettssikkerheten. EU må se på muligheten for en avtale som gir enn mer jevn belastning av asylsøkere i hele Europa, der nøkkelord er rettssikkerhet, rettigheter og rettferdighet. Et alternativ til dette systemet er en felles ytre grense, der alle land må dele på ansvarsbyrden og den økonomiske belastningen. Norge bidrar i Frontex, som er et viktig virkemiddel for å jevne ut den økonomiske belastningen av dagens asylsystem. Det er dog svært viktig at Frontex har strenge retningslinjer med tanke på hvilke sammenhenger de skal medvirke i og at de alltid skal opptre på en human måte ovenfor flyktninger. På grunn av krig, fattigdom, naturkatastrofer med mer kommer mange mennesker til Europa, ikke minst fra våre naboland i Afrika. Migrasjonsstrømmer har blitt en hovedutfordring for EU, og gjennom flere år har man satt migrasjon høyt på den politiske agendaen. Det er viktig med god grensekontroll og god dokumentsikkerhet slik at man vet hvem som kommer til Europa og på hvilket grunnlag. Felles spilleregler og felles visumpolitikk er viktig. For EU er det viktig at medlemslandenes praksis i størst mulig grad er harmonisert; dette for å sikre like rettigheter for asylsøkere, uavhengig av hvilket medlemsland asylsøkeren kommer til. Samtidig er det avgjørende at flyktninger og asylsøkere behandles humant, og at deres rettssikkerhet i Europa styrkes. Kampen mot organisert menneskesmugling og menneskehandel er høyt prioritert i EU, og det er viktig å vurdere hvordan dette kan gjøres i samspill med en politikk for lovlig arbeidsinnvandring. Norge og EU skal jobbe for en liberal arbeidsinnvandringspolitikk til Europa og mellom EU landene Norge og EU skal jobbe for en human asylpolitikk der rettssikkerhet står i fokus EU må se på nye løsninger for migrasjonspolitikk, slik at belastningen på mottakerlandene blir mindre, og rettsikkerheten og rettighetene til asylsøkerne bedres. Schengen-samarbeidet skal etter hvert utvides til å omfatte samtlige EU-land EU og Norge må intensivere arbeidet med å fremforhandle returavtaler med viktige opphavsland og transittland EU bør forhindre hjemsendelse til land der man risikerer dødsstraff. Norge og EU bør sørge for at felles regler for behandling av asylsøkere overholdes Norge og EU skal jobbe sammen om retningslinjer for regulering av papirløse flyktninger som kan vise til en sterk tilknytning til det aktuelle landet Norge skal hjelpe sentrale mottaksland, som Hellas og Malta, for å sikre en likeverdig og human behandling av asylsøkere EU skal jobbe for en utvidelse av begrepet flyktninger ovenfor FN, deriblant med tanke på klimaflyktninger og ureturnerbare flyktninger, slik at de likebehandles med andre på flukt fra hjemlandet. 9

268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 Kap. 7: En satsing på utdanning og forskning. Det finnes ingen felles politikk for hvordan utdanningspolitikk i EU skal føres. Dette er overlatt til den enkelte, suverene stat. Allikevel samarbeides det tett om å finne felles løsninger på problemer som preger Europa. Ungdommers arbeidsløshet og framtidig behov for kompetanse. Samarbeidet er preget av fokus på mobilitet, innovasjon, utvikling og vekst. Med Europe 2020 flaggskipene «Innovation Union», «New skills for new jobs» og «Youth on the move» skal man sikre at EU går framover og får stabilisert økonomien. EU har bestemt seg for å slå sammen utvekslingsprogrammene Leonardo Da Vinci for yrkesfaglige studieretninger, Comenius for barnehage, grunnskole og studiespesialiserende, og Erasmus for høyere utdanning. Økt forståelse skapes gjennom at flere personer deltar i en globalisert verden, og mobilitet av studenter og forskere er således et godt tiltak for å bryte ned fordommer og avstand mellom ulike kulturer og nasjonaliteter. Utveksling og innveksling kan dermed ha en avgjørende betydning for internasjonalt samarbeid og samhold. Norge må ta en aktiv del i utformingen av EUs nye mobilitetsprogram. Programmet bør utvides til å omfatte flere studenter i flere land, og Norge må være en pådriver for at studenter med lite økonomisk handlingsrom også får muligheten til å dra på utveksling. Programmet bør brukes til å oppnå balansert mobilitet og fremme studenters kompetanse når det kommer til kulturbevissthet. Et viktig element for å oppnå programmets intensjoner er at potensialet for internasjonalisering gjennom utveksling benyttes gjennom en reell toveisutveksling av erfaringer og kulturer. Det er videre viktig at mobilitet tilrettelegges på alle nivåer, da studenter som tar utveksling på laver grad er mer sannsynlig til å ville reise ut på en høyere grad. En forutsetning for mobilitet er at institusjonene må legge til rette for dette gjennom fleksible fagplaner og gradsstrukturer. Det skal være enkelt for en student i EU å få godkjent fag som er tatt på utveksling som tilsvarende fag i sitt hjemland. Informasjon og kompetanse om utveksling på utdanningsinstitusjonene er to viktige forutsetninger for å oppnå gode mål for mobilitet. Norsk ungdom har i dag liten, eller ingen kunnskap om EU. Skolebøker bruker i snitt 3-5 sider på redegjørelse om EU, og fokuserer stort sett på argumenter i forbindelse med folkeavstemningene. Europeiske forskningsinstitusjoner og rapporter som Cedefop, PIRLS og TIMMS er viktig for å vite hvor de europeiske skolene står. Europeisk Ungdom mener at det er positivt at Norge forholder seg til disse resultatene. Europeisk Ungdom stiller seg positiv til et felles kvalifikasjonsrammeverk (EQF). Vi mener at EQF er viktig for å styrke mobilitet i mellom medlemslandene og vil skape trygghet for arbeidstakere igjennom nivåklassifiseringen av dokumenterte kvalifikasjoner. Finansiering av høyere utdanning kan by på problemer siden det er ulike utdanningsstrukturer i landene. For norske studenter kan man få skolepenger fra Statens Lånekasse, slik er det ikke for alle. Erasmus sikrer elever og studenter tanker om at arbeidsmarkedet er grenseløst. Sammenslåingen av programmene er utelukkende positivt, dersom fordeling av mobilitetsmidlene fordeles jevnt ut. Norge skal fortsatt være aktive i mobilitetsprogrammet. Norges forhold til Europa, EUs struktur og demokratiske beslutningsprosesser bør integreres i læreplanmålene for samfunnsfag i ungdoms- og videregående skole. EUs struktur, prosesser og bestemmelser skal inn i læreplanmålene for samfunnsfaglige emner i den videregående skolen. Det må legges mer vekt på at lærere som utdanner seg i samfunnsrelaterte fag skal få tilstrekkelig kunnskap om hva det europeiske samarbeidet går ut på. 10

320 321 322 323 324 325 326 Norge skal fortsette å forholde seg til de internasjonale undersøkelsene. EQF er nødvendig for å dokumentere kvalifikasjoner Norge bør i større grad ta i bruk Europass. Støtter tanker om en felleseuropeisk lånekasse er utelukkende god. Man bør være forsiktige i diskusjonen om en felleseuropeisk lånekasse. 11

327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 Kap. 8: Bedre klima og renere energi. Europeisk Ungdom anser klima og miljø som en av vår tids største utfordringer. Vi mener nøkkelen til a løse klima- og miljøproblemene ikke finnes på et lokalt eller nasjonalt plan, verden ma samarbeide for a kunne møte utfordringene vi står ovenfor. EU har svært ambisiøse målsetninger i klima- og miljøpolitikken, og har en gjennomføringsevne som de tydelig viste i behandlingen av Kyotoavtalen. EU har tre hovedmål for sin klima og miljøpolitikk frem til 2020: 1. Redusere utslippene av klimagasser med 20 prosent 2. Kutte energiforbruket med 20 prosent 3. Øke andelen av fornybar energi til 20 prosent En viktig del av EU sin miljøpolitikk har vært å finne økonomiske virkemidler for kutt i klimagassutslipp, energieffektivisering og overgang til fornybar energi. EUs kvotehandelssystem EU Emission Trading System (ETS), er et av de sentrale instrumentene for a nå 20-20-20 målene. Mangel på tilstrekkelig kvoter til å dekke utslipp kan sanksjoneres med bøter. Europeisk Ungdom mener at kvotesystemet kan brukes som et effektivt virkemiddel i klimapolitikken men at denne ordningen aldri kan bli en hvilepute. Det er et viktig moralsk standpunkt at ikke rike land skal kunne betale seg fri fra sine forpliktelser på bekostning av de mindre utviklede landene, som ikke har de samme ressursene til å omlegge sin egen industri. EU må være en sterk pådriver for at kvotesystemet skal fungere som et supplement til lokale kutt, og ikke som klimatiltak alene. Ordningen med tildeling av gratiskvoter er ment som et tiltak for å øke konkurranseevnen til europeisk industri på det globale markedet. Europeisk Ungdom har forståelse for begrunnelsen bak gratiskvoter men mener at denne ordningen undergraver formålet med ETS og derfor må avvikles. Europeisk Ungdom mener det er rettferdig at landene med de største ressursene, deriblant Norge, må ta på seg de største kuttene. Erfaringsmessig er det de mest fattige landene i verden som vil bli hardest rammet av klimaendringene, i solidaritet med dem er vi beredt til a kutte i vår levestandard, og i større grad satse på utvikling av miljøteknologi. Det er derfor viktig med en begrensning på antall kvoter, i systemet, og at disse kuttes gradvis slik at det totale utslippet går ned. En av de sterkeste virkemidlene Europa har for klimapolitikken i dag er forskning og innovasjon, og Europeisk ungdom mener derfor EU bør satse bredere og større på klimaforskning generelt, og fornybar energi spesielt. EU er i dag i en unik posisjon til å bli den ansvarlige aktøren for nyvinning og innovasjon innenfor klima. Forutsetningene må være en vilje til endring, struktur og investering i forskning og et tettere samarbeid for en felles forståelse av resultatmål. Norge bør, på bakgrunn av sine naturressurser og infrastruktur for forskning, være et av de ledende medlemslandene innenfor denne satsningen. I dag er fossilt brensel svært viktige energikilder for de europeiske landene. Europeisk Ungdom mener at EU må sette større krav om produksjon av fornybar energi og økt satsning på karbonfangst og lagring. Forskning og innovasjon er viktig, og vi mener EU bør premiere land som satser på fornybar energi. EUs mulighet til å iverksette rettslige sanksjoner mot land som ikke overholder sine forpliktelser sikrer en effektiv etterlevelse av regelverket. Dette setter EU i en særstilling i forhold til annet internasjonale miljøsamarbeid hvor mangel på slike effektive håndhevingsmekanismer har vist seg å være en stor utfordring. Opprusting og effektivisering av toglinjene er et viktig virkemiddel for å senke klimagass-utslippene, og letter transport av både mennesker og varer på tvers av landegrenser. EU bør se på muligheten for utbygging av et høyhastighetstog mellom de store byene i Europa. Tog i Europa bør bli 12

380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 konkurransedyktig på både komfort, tid og pris, sammenlignet med fly- og biltransport. EUs miljøpolitikk har preget norsk regulering på miljøområdet. Da EØS avtalen trådte i kraft i 1994 ble nesten alt miljøregelverk fra EU tatt inn. Det er derfor svært viktig at Norge er med på utformingen og utviklingen av EUs miljøpolitikk. EU er den viktigste politiske arenaen for å løse regionale miljøspørsmål i Europa og en ledende pådriver for å løse globale miljøspørsmål Den vestlige verden, med EU i hovedsetet, ma hovedsakelig ta ansvar for a kutte egne utslipp. Kvotehandel kan kun rettferdiggjøres som et supplement, og ikke en erstatning til, konkrete kutt nasjonalt og kontinentalt. Systemet med gratiskvoter innenfor ETS ma avskaffes Antallet klimakvoter må begrenses kraftig Internasjonalt samarbeid med sanksjonsmuligheter er helt avgjørende for å løse de globale klima- og miljøutfordringene EU bør satse på en utbygging av overførselskapasiteten for strøm i Europa. Dette vil på sikt kunne legge grunnlaget for et europeisk marked for grønne sertifikater EUs miljøregulering skal være minimumsstandard for medlemslandene EU bør satse på et felles nettverk av høyhastighetstog mellom hovedsteder og andre storbyer i Europa Norge må arbeide for å fange opp EUs klima- og miljøinitiativ tidligst mulig, og delta i alt av EUs klima- og miljøsamarbeid Norge må øke de økonomiske overføringene til EUs miljøprosjekter Norge må utvikle et tettere samarbeid mellom EU/EØS, det nordiske samarbeidet og det globale miljøsamarbeidet. Kun slik vil vi få mest mulig ut av internasjonal norsk miljøsatsing 13

407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 Kap. 9: Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP). Den europeiske kull- og stålunionen ble etablert i den andre verdenskrigs bakteppe. Handel mellom landene har gjort krig umulig blant medlemslandene. I stedet har landene samarbeidet om et felles forsvar. Den felles forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikken blir viktigere og viktigere for Europa, særlig med tanke på USAs dreining mot andre kontinenter. NATO-samarbeidet skal ligge til grunn for forsvarssamarbeidet som finner sted i Europa, men det er viktig at EU-landene tar en større rolle og gjør seg mindre avhengig av amerikansk støtte. Berlin Plus-avtalen må ligge til grunn for arbeidet, som sikrer et samarbeid mellom EU-institusjonene og NATO. Europa har i flere tiår vært et åsted for forskjellige former for terrorangrep. Det er viktig at de europeiske landene samarbeider tett gjennom organer som EUROPOL for å forhindre fremtidige aksjoner på kontinentet. EUs forsvar skal først og fremt til for å bidra til samarbeid og dialog og skal derfor være en aktiv bidragsyter til å styrke FNs humanitære og demokratiutviklende arbeid. EU må i de tilfeller hvor FNs sikkerhetsråd har vist seg handlingslammet utforske hvilke folkerettslige muligheter de har til å intervenere i de tilfeller det foregår folkemord. Så lenge Norge ikke er medlem av EU, vil det være galt at norske soldater fullt tar del i det europeiske samarbeidet. Det er viktig at Norge bidrar til EU-samarbeidet gjennom Berlin Plus-avtalen, men Europeisk Ungdom ønsker ikke at Norge skal ta FUSP inn som en del av avtaleverket mellom Norge og EU. I dag er det vanskelig for EU å fatte sikkerhetspolitiske vedtak, på grunn av krav om enstemmighet. Europeisk Ungdom mener det er viktig at EU agerer raskere, og ønsker at vedtakene fattes gjennom et kvalifisert flertall. For å sikre legitimitet, må hvert EU-land kunne avstå fra å delta, på tross av en flertallsavgjørelse. EU skal fortsette å være en pådriver for å sikre fred i verden EU må forsterke NATO-samarbeidet, og gjøre Europa mindre avhengig av amerikansk støtte. EU må forsterke EUROPOL-samarbeidet for å forhindre fremtidige terrorhandlinger i Europa. EU skal være en aktiv bidragsyter i FNs humanitære og demokratiutviklende arbeid. EU skal fatte sikkerhetspolitiske vedtak med kvalifisert flertall. 14

447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 Kap 10: EU i verden. EUs hovedoppgave er å sørge for et stabilt, fredelig og fremgangsrikt Europa, men i en global verden må EU også ha en viktig fredsbevarende rolle utenfor Europa. EUs rolle og ansvar i internasjonale forhandlinger er å fremme utviklingen av demokrati, samt å fremme menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Norge må i større grad støtte opp om dette arbeidet og inngå et formelt samarbeid med EU i bistandsspørsmål. Sammen med resten av Europa vil Norge lettere kunne jobbe for reformer som setter FN i stand til å fatte vedtak som kan gjøres gjeldende i hele verden. Det viktigste prinsippet i EUs bistandspolitikk må være hjelp til selvhjelp, og målet for EUs utviklingspolitikk er å fremme en bærekraftig økonomisk utvikling, som kan være i stand til å bekjempe fattigdom i utviklingsland, samtidig som disse landene integreres inn i verdensøkonomien. Et viktig moment i dette arbeidet må være å ta initiativet til at det etableres en rettferdig og åpen global gjeldsslettemekanisme for å slette illegitim gjeld. Gjennom handel med andre land, skal EU ta ansvar for å fremme samlede og robuste verdier, som solidaritet, menneskerettigheter og demokrati. Et viktig prinsipp er å gi u-landene åpen tilgang til det europeiske markedet. EU må utvikle den bistandspolitikken unionen har med 49 av verdens mest fattige land. EU må stille krav om styrking av eiendomsretten til land som mottar bistandsstøtte. Utviklingshjelpen i EU skal rette seg mot primære humanitære oppgaver, som å sikre mennesker tilgang til rent vann og forbedring av skole- og utdanningsmuligheter. Ved naturkatastrofer eller krig skal EU ha et viktig ansvar for å kunne bidra med nødhjelp og humanitær bistand til ofre og flyktninger. Norge må inngå et formelt samarbeid med EU i bistandsspørsmål Ved å stå sammen med resten av Europa kan Norge lettere jobbe for reformer som setter FN i stand til å fatte vedtak som kan gjøres gjeldende i hele verden EU må gi u-landene åpen adgang til sine markeder, og utfordre de øvrige i-landene til å gjøre det samme EU må stille sterkere krav om utdanning, demokrati og menneskerettigheter i land der bistandsprosjekter går over lengre tid EU skal ikke ha tollmurer mot verdens fattige land All utviklingshjelp fra EU må være ubundet av handelshensyn EU må ta initiativet til at det etableres en rettferdig og åpen global gjeldsslettemekanisme for å slette illegitim gjeld 15