Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Like dokumenter
Ipsos MMI Erik Griffin 2. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 2. november 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Benytter du dine rettigheter?

NFE medlemsundersøkelsen, :04

:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

Hvordan er tilstanden i bransjen. Presentasjon av intern kartlegging

Bedriftsundersøkelse 2013

skattefradragsordningen for gaver

PISA får for stor plass

Hvordan ser norske virksomheters bruk av sosiale medier ut i dag og i morgen?

Undersøkelse om forenkling Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Næringslivsundersøkelse 4. kv Patentstyret

Grønt Punkts gode navn og rykte. Omdømmeundersøkelse gjennomført i siste kvartal 2010 Eirik Oland

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Leverandørmarkedets holdninger til og arbeid med etisk handel: En undersøkelse blant 60 rammeavtaleleverandører. Knut Arve Orten Lie Anskaffelsessjef

Medievaner og holdninger

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen Sarpsborg kommune

Laget for. Språkrådet

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Fondsundersøkelsen 2013

Medievaner og holdninger

MEDLEMSFORDELER MEDLEMS- FORPLIKTELSER

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

Medievaner blant publikum

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

MIDTVEIS- EVALUERING AV NASJONALT PROGRAM FOR LEVERANDØR- UTVIKLING

Transkribering av intervju med respondent S3:

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad

FRIDA. Livstilsamtale med gravide

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Prosjekt Ungskogpleie

Resultater NNUQ Altinn

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Rapporten er utarbeidet av Stine Foss, prosjektkoordinator(ieh)

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour mars kl

Så hva er affiliate markedsføring?

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

IBM3 Hva annet kan Watson?

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Rapport om reisevaner - flyrettigheter. Befolkningsundersøkelse mars 2019

Fornøyd på første forsøk Kommunikasjonsdirektør Anne-Berit Herstad 10. september Lånekassen

Vestfold fylkesbibliotek

Befolkningsundersøkelse 2013

Befolkningsundersøkelse 2015

Forskningsrett og forskningstid i ABM -sektoren

Brukerundersøkelse. Utført blant 600 domeneabonnenter i mars 2005

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Søknad om tilskudd til brukerorganisasjoner for 2015

DATO: 17. MARS VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Jernbaneverket. Vedlegg B3. Egenerklæring Sosial Ansvar (CSR)

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge. Ellen K. Nyhus Agderforskning

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Telefonguide

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

HANENs medlemsundersøkelse foran sommersesongen 2013

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN>

HVA MENER NABOENE EGENTLIG OM OSLO HAVN? NABOUNDERSØKELSE 2013

Laget for. Språkrådet

Hvordan vurdere svar på egenrapporteringsskjema om lønnsog arbeidsvilkår

Kundesenterindeks - Demoselskap - sølv

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT

IKT og arbeidsmetoder

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Skolelederes ytringsfrihet

Ungdom og kredittkort

Samfunnsansvar - styrets rolle. En veileder fra NHO om samfunnsansvar og styrearbeid

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

COUNTRY PAYMENT REPORT. Norge

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

FRIVILLIGHETSUNDERSØKELSE 2016 FRIVILLIGHET BLANT ELDRE OG PENSJONISTER I NORGE

Et verktøy mot svart arbeid

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Handlinger og holdninger

Bidrar din bedrift til hvitvasking av identitetsdokumenter? Christian Meyer Seniorrådgiver

April for leverandører Etiske retningslinjer

Transkript:

Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet

1. Om undersøkelsen Undersøkelsen er utviklet i samarbeid med og sendt ut fra kontaktpunktet via web til tillitsvalgte i større norske bedrifter. Undersøkelsen omfatter 101 tillitsvalgte i selskap som har flernasjonal virksomhet enten i form av: - Egenproduksjon utenfor Norge - Eierskap i virksomheter utenfor Norge - Import via agenter eller direkte fra leverandører utenfor Norge - Har morselskap utenfor Norge - Gir lån eller kreditt til andre selskapers investeringer utenfor Norge - Forvalter penger som investeres utenfor Norge De tillitsvalgte i denne undersøkelsen arbeider hovedsakelig i større selskaper: - % av de tillitsvalgte arbeider i selskap med over 1 milliard kroner i årlig omsetning - 23 % i selskap med 100-999 millioner kroner i årlig omsetning - 4 % i selskap med 10-99 millioner kroner i årlig omsetning Ansvarlig for design, analyse og rapportering: Erik Griffin Ansvarlig for undersøkelsen hos Kontaktpunktet: Mari Bangstad For spørsmål om undersøkelsen, vennligst ta kontakt med: Hege Røttingen, hege.rottingen@mfa.no 2

2. Oppsummering Flere enn to av tre (71 %) kjenner til retningslinjene. 2 % av de tillitsvalgte kjenner retningslinjene meget godt, % har satt seg noe inn i retningslinjene mens 54 % har kun hørt om retningslinjene. Kun 29 % av de tillitsvalgte i selskap med flernasjonale selskap har unngått å høre om OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Det er flere som har satt seg inn i retningslinjene i de større selskapene og i selskaper med noe mer omfattende flernasjonal virksomhet utover import. Om lag halvparten kjenner noe til kontaktpunktet. 7 % oppgir at de kjenner Kontaktpunktet ganske godt, mens hele 41 % oppgir at de kun har hørt om det. Det er derfor ikke overraskende at de aller fleste ikke har noen formening om hva Kontaktpunktet gjør eller hva det tilbyr. Gitt lav kjennskap til kontaktpunktet, har svært få av de tillitsvalgte et grunnlag for å vurdere kontaktpunktets klagesaksbehandling. Resultatene her må derfor ses som generelle forventninger som i liten grad kan settes i sammenheng med erfaring fra eller innsikt i kontaktpunktets virksomhet. Det vil sannsynligvis ta lang tid eller flere høyt profilerte saker for at de fleste tillitsvalgte skal få mulighet til å mene noe spesielt om hvordan klagesaksbehandlingen blir utført av Kontaktpunktet. Bruk av retningslinjer for samfunnsansvar på de områdene OECDs retningslinjer dekker er også undersøkt. Selskapenes interne retningslinjer dekker i stor grad arbeidsforhold og HMS, miljøkrav og korrupsjon, mens det på de fleste andre områder (som menneskerettigheter, forbrukerrettigheter, korrupsjon m.m.) er færre som med sikkerhet kan si at forholdene er dekket. Arbeidet med interne retningslinjer har tydelig kommet lengst i de større virksomhetene, spesielt på områdene utover arbeidsforhold og miljø. Det tegner seg et bilde av potensial for økt opplysningsarbeid om OECDs retningslinjer og ansvarlig drift når vi ser at: - 43 % ikke har kartlagt risiko for brudd på menneskerettigheter, miljø og korrupsjon i egen virksomhet og hele 55 % ikke har kartlagt risiko på de samme områdene i sin leverandørkjede. - 37 % av de tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet mener at retningslinjene ikke er relevante for deres virksomhet. Omkring halvparten av de tillitsvalgte ønsker da også råd og veiledning fra kontaktpunktet på temaene som inngår i retningslinjene. 3

3. Kjennskap til kontaktpunktet Blant de tillitsvalgte i selskaper med flernasjonal virksomhet kjenner flere enn fire av fem (81 %) OECD. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap er ikke fullt så kjent. Kun 2 % kjenner retningslinjene godt, % har satt seg litt inn i dem, 54 % har kun hørt om dem, mens 37 % ikke har hørt om retningslinjene. I hvilken grad kjenner du til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, også kalt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv? Vil du si at du 0 20 40 0 80 100 Kjenner dem godt 2 Har satt meg litt inn i dem Har kun hørt om dem 54 Har ikke hørt om dem 27 Vet ikke 2 N=101 Kjennskapen til kontaktpunktet er vesentlig lavere, med kun 7 % som kjenner dette ganske godt og 41 % som kun har hørt om det. I hvilken grad kjenner du til det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Vil du si at du 0 20 40 0 80 100 Kjenner det meget godt 0 Kjenner det ganske godt 7 Har kun hørt om det 41 Har ikke hørt om det 50 Vet ikke 3 4

Av de som har hørt om kontaktpunktet er det kun et fåtall som kjenner til kontaktpunktets virksomhet: Kjennskap til Kontaktpunktets virksomhet 0 50 100 Behandling av klager eller saker om påståtte brudd på retningslinjene 0 7 Dialog eller mekling mellom partene i klagesaker 0 71 17 Seminarer og konferanser om retningslinjene 02 2 35 Kjenner det meget godt Har kun hørt om det Kjenner det ganske godt Har ikke hørt om det N=48 5

Forventninger til kontaktpunktets klagesaksbehandling: Av de som har hørt om kontaktpunktet har kun 7 % kjennskap til en eller flere saker som Kontaktpunktet har behandlet. Det er dermed heller ikke overraskende at svært få av disse har noen formening om hvordan Kontaktpunktet behandler sakene: I undersøkelsen blir de som har kjennskap til Kontaktpunktet stilt følgende spørsmål: Kontaktpunktet behandler blant annet saker om påståtte brudd på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. I hvilken grad vil du vurdere at denne klagesaksbehandlingen er helt, delvis eller ikke Upartisk Forutsigbar Rettferdig I tråd med OECDs retningslinjer Effektiv i å fremme ansvarlig næringsliv Når respondentene har såpass lav kjennskap til kontaktpunktets virksomhet kombinert med begrenset kjennskap til retningslinjene, må vi tolke svarene her som generelle forventninger.

4. Bruk av retningslinjer for samfunnsansvar De fleste bedriftene har en eller annen form for interne retningslinjer og i undersøkelsen stiller vi direkte spørsmål om hvilke områder disse retningslinjene dekker. Egen bedrifts forhold til ansvarlig næringsliv 0 50 100 Menneskerettigheter 5 35 04 5 Arbeidsforhold og HMS 3 28 Miljø og klima 58 35 20 5 Forebygging og bekjempelse av korrupsjon 5 32 9 Forbrukerinteresser 27 47 1 20 Konkurransevridning 44 1 Skatteunndragelse 51 37 8 Oppfølging av ansvarlig drift hos leverandører 39 10 Åpenhet og rapportering om samfunnsansvarsspørsmål som berører selskapet 35 45 3 Helt sikkert dekket Antar dekket Antar ikke dekket Helt sikkert ikke dekket Vet ikke N=101 7

Oversikten over hva som er dekket av bedriftenes interne retningslinjer kan synes imponerende, men det er, som alltid, grunn til å anta en viss avstand mellom teori og praksis. Hvor godt eller dårlig passer påstandene nedenfor for ditt selskap. Du kan svare at de passer meget godt, ganske godt, verken godt eller dårlig, litt dårlig eller ikke i det hele tatt. 0 20 40 0 80 100 Mitt selskap har skriftlige retningslinjer på hvordan samfunnsansvar skal utøves for hele selskapet, hvis relevant hele konsernet 41 3 11 OECDs retningslinjer er innarbeidet i vår daglige drift 14 3 29 7 14 Mitt selskap har kartlagt risiko for brudd på menneskerettigheter, miljø og korrupsjon i egen virksomhet 2 23 4 1 Mitt selskap har kartlagt risiko for brudd på menneskerettigheter, miljø og korrupsjon i leverandørkjeden 23 21 21 8 2 Mitt selskap har anbefalt bruk av OECDs retningslinjer til leverandører, distributører eller andre forretningsforbindelser 8 25 28 33 Mitt selskap ønsker veiledning i bruk av OECDs retningslinjer 0 33 33 10 23 OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er ikke relevante for mitt selskap 9 28 11 9 43 Meget godt Ganske godt Verken godt eller dårlig Litt dårlig Ikke i det hele tatt Resultatene ovenfor gir innblikk i bruk av retningslinjer for samfunnsansvar og bruk av OECDs retningslinjer slik de tillitsvalgte ser dette. Sett i lys av at mange av de spurte er lite kjent med retningslinjene, kan det være noe tendensiøst å spørre hvor godt og hvordan selskapene arbeider med retningslinjene. På den annen side kan selskapene i undersøkelsen jobbe godt med samfunnsansvar uten å knytte dette til OECDs retningslinjer. I så tilfelle antyder undersøkelsen at det er rom for forbedring i hvordan selskapene jobber for å fremme samfunnsansvar både i egen virksomhet, og særlig i leverandørkjeden. Hvis man videre tar utgangspunkt i at retningslinjene er relevante for alle selskaper med noen form for flernasjonal virksomhet og særlig av en viss størrelse, så kan manglende kjennskap til retningslinjene muligens ligge bak at nesten fire av ti synes det passer meget eller ganske godt at retningslinjene ikke er relevante for deres selskap. 8

5. Behov for veiledning De tillitsvalgte ble i tillegg spurt om de mente deres egen bedrift hadde behov for veiledning fra kontaktpunktet: Behov for veiledning 0 20 40 0 80 100 Menneskerettigheter 14 34 33 20 Arbeidsforhold og HMS 28 44 10 Miljø og klima 32 44 13 Forebygging og bekjempelse av korrupsjon 13 32 25 Forbrukerinteresser 11 3 20 34 Konkurransevridning 29 30 30 Skatteunndragelse 14 25 Oppfølging av ansvarlig drift hos leverandører 18 39 22 22 Åpenhet og rapportering om samfunnsansvarsspørsmål som berører selskapet 18 40 28 Ja, vi kan i stor grad trenge veiledning eller råd fra Kontaktpunktet Ja, vi kan i noen grad trenge veiledning eller råd fra Kontaktpunktet Nei, vi trenger ikke veiledning eller råd fra Kontaktpunktet Vet ikke Resultatene ovenfor viser at de tillitsvalgte i betydelig grad ønsker veiledning fra kontaktpunktet. N=101 9

. Drøfting av ansvarlig næringsliv i selskapene Vi stilte følgende spørsmål: Hvis du tar utgangspunkt i det selskapet har av internasjonale virksomhet. Har du diskutert noen av de følgende temaene i løpet av det siste året med ledelsen eller andre ansatte? Og oversikten viser at problemstillingene i høyere grad drøftes med ledelsen enn andre ansatte og at det er de tradisjonelle områdene som får størst oppmerksomhet. 0 10 20 30 40 50 0 70 80 90 100 Menneskerettigheter 33 Arbeidsforhold og HMS 32 9 Miljø og klima 25 47 Forebygging og bekjempelse av korrupsjon 3 Forbrukerinteresser 18 Konkurransevridning 29 Skatteunndragelse 18 14 Oppfølging av ansvarlig drift hos leverandører 18 38 Åpenhet og rapportering om samfunnsansvarsspørsmål som berører selskapet 1 3 N=101 Med ledelsen Med andre ansatte 10

7. Foretrukne kommunikasjonskanaler Når vi spør tillitsvalgte om hvilke kilder de anser som viktige for informasjon fra kontaktpunktet er det tydelig at kontaktpunktets nettsider og nyhetsbrev fremstår som de viktigste informasjonskanalene, men det er også betydelig interesse for formidling via seminarer og konferanser, nyhetsoppslag og e-læring på nett. Sosiale medier faller noe igjennom og det stemmer godt med andre undersøkelser har gjennomført som viser at de aller fleste benytter Facebook og Twitter til andre formål en de jobbrelaterte. Prefererte kommunikasjonskanaler 0 50 100 Nettsider og nyhetsbrev 89 8 3 Facebook 1 73 11 Twitter 82 Brosjyrer 50 42 9 Seminarer og konferanser 71 24 5 Nyhetsoppslag om klagesaker i mediene 74 21 5 e-læringsverktøy på nett 59 2 Viktig kilde Mindre viktig kilde Vet ikke 11