Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog
Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva betyr egentlig et varsel? Praktisk bruk av varsler
Integrert Plantevern i Europa the general principles of Integrated Pest Management are implemented by all professional users by 1 January 2014, EUs planteverndirektiv, Januar 2009 Member States shall establish or support the establishment of necessary conditions for the implementation of integrated pest management. (Directive 2009/128/EC, Art. 14.2).
VIPS Varsling innen planteskadegjørere Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler Samarbeid mellom Bioforsk og NLR www.vips-landbruk.no Lansert i 2001 Oppdateres og fornyes kontinuerlig
Forutsetninger for modellene i VIPS «Tenke sjøl» prinsippet Patogenet Smittekilder jordsmitte ville vertplanter spredning i luft Påvist angrep? hvor og når Plantevernstrategi Tilgjengelige plantevernmidler Resistens? Sprøyteintervall Tilvekst i plantene Nedbør/avvasking Vertplanten Resistens Dyrkingsteknikk Klima Avstand til nærmeste værstasjon Lokal variasjon i klima
Varslingsmodeller for plantesjukdommer Viktig verktøy ved integrert plantevern Gode resultater krever at modellene gir så korrekte varsler som mulig Klimabaserte modeller: Forutsetter at smitte finnes i området Feltobservasjoner kreves for å oppdage tidlige angrep Finne riktig tidspunkt for tiltak mot skadegjører
Grunnlaget for en god varslingsmodell Detaljert kunnskap om patogen og vertplante Utprøving og validering under relevante klimaforhold Treffsikkerheten i en varslingsmodell avhenger av: Solid varslingsmodell Relevante værdata (evt. observasjoner) Foto: Erling Fløistad
Salatbladskimmel Bremia lactucae Angriper dyrket salat Eneste ville vertplante i Norge er taggsalat (Lactuca serriola) Spres med vind og vannsprut Hvilesporer kan overleve i jord Varslingsmodell Basert på modell fra California, videreutviklet i Norge
Bremia lactucae Kan utvikle seg ved temperaturer fra 1-25 C, Optimalt 10-15 C Høy RF om natta viktig for sporulering Lys virker hemmende Infeksjon avhenger av høy RF og fritt vann på bladene Latenstid 5-14 dager
Varslingsmodell for salatbladskimmel Sporulering Relativ luftfuktighet 93% minst 4 timer når det er mørkt Sporespredning og infeksjon Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt på bakkenivå i løpet av dagen (fra soloppgang) eller påfølgende natt Mislykket infeksjon. Avbrutt bladfukt < 3 timer gir IKKE varsel (sporene begynner å spire, men rekker ikke å infisere).
Test av varslingsmodell i salat Varsel om sporulering 84 % riktige varsler sammenlignet med sporefangst i Ås Varsel om infeksjonsfare 85 % riktige varsler (basert på infeksjon i forsøksplanter eksponert 24 timer i felt) Foto: Vinh Hong Le
Bruk av varslingsmodellen Foto: Erling Fløystad Beste strategi i forsøk: Sprøyt umiddelbart etter funn av salatbladskimmel Sprøyt deretter ved varsel om infeksjonsrisiko (min 7 dager mellom hver behandling)
Løkbladskimmel Peronospora destructor Angriper mange arter innen Allium sp. Kepaløk, sjalottløk, vårløk m.fl. Smittekilder: setteløk, overvintret løk eller avfallsøk jordsmitte (hvilesporer) Spres med vind og vannsprut
Biologi Peronospora destructor Sporulering ved høy RF Temp. optimum 12-20 C Infeksjon krever bladfuktighet Temp optimum 6-16 C Sporene kan overleve i flere døgn Foto: Arne Hermansen
Varslingsmodellen i VIPS devissers Downcast Sporulering (verdi 1-3) gir gult varsel RF over 92 % om natta, uten nedbør Varighet av høy RF og temp. avgjør sporuleringsverdi 1-3 Ikke varsel hvis temp. > 27 C foregående dag Infeksjon (inntil 3 døgn etter sporulering) rødt varsel > 2t bladfukt morgenen etter Eller > 144 minutter bladfukt i løpet av 3t kun ett infeksjonsvarsel per sporuleringsvarsel Mislykket infeksjon (gult varsel oppheves) Kortvarig bladfukt - sporene spirer og dør
Validering av modellen i vårløk Gule varsler og sporefangst passer godt overens Downcast: 85 % korrekte varsler
Ramnes 1.8. til 19.09.13
Varsling av løkbladskimmel Sprøyting etter varsel (DOWNCAST) ga like god effekt som ved 7 dager rutinebehandling halvparten så mange behandlinger Foto: Arne Hermansen Varslingsmodellen er tilgjengelig i VIPS (www.vips-landbruk.no)
Selleribladflekk Septoria apiicola Angriper knoll- og stilkselleri Ingen andre vertplanter Kan være frøoverført Spres med vannsprut og direkte kontakt Varslingsmodell utviklet i Michigan, USA Kriteriet for varsel er basert på fuktighet Minimum 12 timer bladfuktighet Foto: Erling Fløistad
Selleribladflekk validering av varslingsmodell 24 timer eksponering i felt med kraftig angrep av selleribladflekk Synlig angrep etter 2-3 uker i vekstkammer hvis det var aktiv smitte i felt Foto: Vinh Hong Le
Fuktighet og nedbør gir sporeslipp Bladfuktighet Nedbør Sporefangst
Varsling av selleribladflekk Dagens varslingsmodell stemmer bra, men kan bli enda bedre Nedbør bør tas inn i modellen Valideringsforsøk i 2012 og 2013 kan gi grunnlag for evt. endringer i modellen
Varslingsmodellen i praksis Hjelpemiddel til å vurdere når en bør intensivere feltinspeksjoner Grønt varsel: Ingen infeksjonsfare Gult varsel: Infeksjonsfare (basert på værforhold) Rødt varsel: Angrep registrert, høy infeksjonsfare Rådgivere må melde fra om funn. Registreres inn i VIPS for den aktuelle værstasjon
Lier 1.8. til 1.10.13 Særheim 1.8. til 1.10.13 21.8. Funn av selleribladflekk
Sande 1.7. til 1.09.13 12.7. Funn av selleribladflekk
Muligheter for flere varslingsmodeller Sjukdommer hvor vi har grunnlag for eller arbeider med modeller i Norge Kålbladskimmel Agurkbladskimmel Storknolla råtesopp Kanskje i fremtiden Løkbladgråskimmel
VIPS - varsler i praksis Tilgjengelighet Oppdateringer Relevans for aktuelle kulturer og sjukdommer Mer enn bare varsler Overvåking av skadegjørere Informasjon om modeller og skadegjørere Sprøyteteknikk Vanningsinformasjon Værdata (LMT, lmt.bioforsk.no)
www.vips-landbruk.no