Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall
|
|
|
- Sidsel Lund
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Berit Nordskog, Gardermoen 17.januar 2016
3 Risikoer ved kompostering Temperaturtolerante og farlige skadegjørere Klumprot Karanteneorganismer Løkhvitråte Nematoder Kompostering av avfall fra importvare gir økt risiko for spredning av nye organismer
4 Karanteneskadegjørere Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Vedlegg 1. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge Meloidogyne chitwoodii Meloidogyne fallax Begge artene kan overleve og formere seg under norske forhold Vedlegg 2. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge dersom de forekommer på visse planter og andre smittebærende emner Aktuelle i løk: Ditylenchus destructor Potetråtenematode Ditylenchus dipsaci Stengelnematode Sclerotium cepivorum Løkhvitråte
5 Karanteneskadegjørere Konsekvenser ved påvist løkhvitråte Meldeplikt til Mattilsynet, fylkesmannen eller kommunen dersom det er mistanke om eller konstateres angrep av løkhvitråte. Det er forbudt å dyrke løk til viderekultur på jord som er smittet med løkhvitråte. Setteløk må ikke tas fra angrepne kulturer. Angrepet løk bør fjernes fra jordet og uskadeliggjøres. Unngå maskinsamarbeid med dyrkere som driver jord hvor løkhvitråte er påvist
6 Faktorer som påvirker effekt av kompostering på plantepatogener Temperatur og tid Fuktighet (overlevelse avtar med økende fuktighet og samme temperatur) Giftige stoffer Flyktige stoffer Microbiell antagonisme: parasittisme, enzymer med lytisk activity, antibiotika, organiske syrer og ammonium Liten effekt av ph
7 Forholdet mellom temperatur og tid Effekten av ulike kombinasjoner av temperatur tid er lite undersøkt for plantepatogener og nematoder Ofte varierende resultater for temp tid effekt i ulike forsøk Eksempel Klumprot Resultater fra ulike forsøk Blå prikk død Rød prikk levende!
8 Andre faktorer som påvirker nedbryting Vertplanten beskytter Skadegjørere som ligger beskyttet inni en vertplante (rotgallnematoder, klumprot) kan være vanskelige å bekjempe før vertplanten er brutt ned Dvale/spiring påvirker temperaturfølsomhet Enkelte hvilestrukturer vil lettere kunne bekjempes når spiring er igangsatt som følge av at kjemiske forbindelser frigis (eks løkeksudater setter i gang spiring for hvileknoller hos løkhvitråte) Studier av temp tid for nedbryting av patogener er som regel basert på deteksjonsnivåer over 5%. I praksis kan 1% overlevelse være for mye
9 Generelle temperatur tid råd grader i 21 dager tar livet av det meste, med noen unntak (review by Noble og Roberts 2004) Klumprot tåler mer! Kompostering ved 52 grader i 7 dager tar livet av de fleste sopper, eks. S. sclerotiorum, R. solani (review by Noble et al 2009) Anaerob «fordøyelse» ved 40 C i 21 dager tok livet av S. cepivorum (løkhvitråte)
10 Varmetolerante patogener Eksempler: Fusarium oxysporum f.sp. melongenae og andre formae speciales, Olpidium brassicae Plasmodiophora brassicae (Klumprot) Streptomyces scabies Tobacco mosaic virus (tobamovirus) Tobacco rattle virus (tobravirus) Xanthomonas malvacearum Noen planteparasittære nematoder, inkludert Globodera spp. (PCN)
11 Klumprot Plasmodiopara brassicae Overlevelse Hvilesporer kan overleve over 20 år i jord Spredning Jord, vann og infisert plantemateriale Vertplanter Korsblomstra vekster
12 Klumprot Temperatur tid for utryddelse: 60 grader 1 dag, 50 grader 7 dager tar livet av klumprot (kompost fuktighet 60 %) Kan overleve kompostering ved grader i 21 dager (kompost fuktighet %) Kan overleve i lange perioder ved lavere temperaturer i modningsfasen ved kompostering. Naturlig infisert kål var mindre temperaturtolerant enn kunstig smittet kinakål. Kan være ulik temperaturtoleranse i ulike isolat
13 Løkhvitråte Sclerotium cepivorum Påvist i alle løkdistrikter i Norge. Kan føre til betydelig tap dersom smittepresset er stort. Karanteneskadegjører Tegning: Hermod 13 Karlsen.
14 Løkhvitråte Overlevelse og spredning Hvileknollene kan overleve i jorda i minst 20 år. Disse kan spres med jord på maskiner, redskap m.m. De små hvileknollene kan også spres med løk og andre planter/ plantedeler som er dyrket i smittet jord. Hvileknollene spirer i jorda etter stimulans fra løkvekster. Naturlige og syntetiske forbindelser tilført jorda kan stimulere hvileknollene til å spire uten vertplanter til stede. Soppen kan spres med vekst av mycel i jorda fra plante til plante i tette bestand. Optimaltemperatur for spiring av hvileknoller, mycelvekst og rotinfeksjon ligger mellom 10 og 20 C
15 Løkhvitråte Hver flekk i bildet er planter døde av løkhvitråte. Flekkene er på samme sted hvor små klynger med planter døde av løkhvitråte og dannet sklerotier 4 år tidligere Courtesy F. J. Crowe. Reproduced from Compendium of Onion and Garlic Diseases and Pests, 2nd ed., 2008, American Phytopathological Society, St. Paul, MN. Courtesy F. J. Crowe. Reproduced from Compendium of Onion and Garlic Diseases and Pests, 2nd ed., 2008, American Phytopathological Society, St. Paul, MN
16 Løkhvitråte Eksempel fra kompostforsøk: Hvileknoller fra indre varme område i komposteringshauger var drept etter en mnd, mens hvileknoller fra ytre kaldere deler fortsatt var levedyktige (Entwhistle 1990). Lavere temperatur Mindre stimuli til spiring Komposten bør derfor dekkes til for å sikre høyere temperatur også i ytre lag, og vendes flere ganger slik at alt materialet blir tilstrekkelig eksponert for spireinduserende gasser og langvarig høy temperatur
17 Kompostering av løk med løkhvitråte Kompostering av hvileknoller 3 dagers i lukket beholder ved konstant temperatur >48C (Coventry et al 2002). 40 C, 21 dager (Noble et al. 2009) Ved kompostering av løk dannes et flyktig nedbrytingsprodukt (di propyl disulfid), som stimulerer hvileknollene til å spire. Hvileknoller som ikke har spirt tåler vesentlig høyere temperaturer enn hvileknoller som er i spiring
18 Temperatur tid forhold for utryddelse i kompost (Noble and Roberts 2004) Skadegjørerer Temperatur Tid, dager Deteksjonsgre nse Botrytis cinerea Gråskimmel Sclerotinia sclerotiorum Sclerotium cepivorum Plamodiophora brassicae Storknolla råtesopp Løkhvitråte konstant Klumprot ? 4% % >8% Lab 2% >8% 9%
19 Nematoder De fleste nematoder utryddes ved 60 grader i 2 dager Mikrobiell antagonisme eller nedbryting av vertplantemateriale er viktig for å kunne ta livet av planteparasittære nematoder. Noen rotgallnematoder kan overleve ved grader Dør ved 100 grader, 2 timer i fuktig jord Eksempel fra prosjekt i Tyskland (Ricardo Holgado pers. med.) Store problemer i flere Europeiske land pga kompost basert på grønnsaksavfall
20 Rotgallnematoder Melodigyne spp. Utbredelse M. hapla er funnet i Vestfold (Tjøme), Aust Agder (Arendal og Grimstad) og Rogaland (Sola) Temperaturkrav M. hapla overlever 220 dager i 5 C men er ikke ineffektive, kan oppformere seg ved 9 C jord temperatur. M. chiwoodi og M. fallax kan overleve 300 dager i 5C og være ineffektive, kan formere seg ved 5C jord temperatur. Figur:
21 Rotgallnematoder Meloidogyne spp. Symptomer på tomat og gulrot Bilde: B. Hammeraas Skade av rotgallnmetoder i løk i Aust Agder fylke
22 Nematoder i grønnsaker Nematoder Grønnsaksvekster Salat Allium Ascalonicum A. porrum A. cepa A. sativum Gulrot Rotselleri / stilkselleri Cystenematoder X X (*) Pin nematoder X (*) Paratylenchus spp. Criconemaides X Ditylenchus dipscai X(*) X (*) Stengel nematoder D. destructor potetråtenematoder X(*) X(*) Rotgallnematoder Meloidogyne spp X X(*) X(*) X(*) X (*) Kålvekster Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans X(*) X X(*) X (*) Longidorus spp nål nematoder X X(*) X(*) Paratrichodorus Stub rotnematoder X X X X(*) Ttrichodorus Stub rotnematoder X X X X (*) Helicotylenchus spiralnematoder X (*) Funnet i grønnsak felt i Norge 22
23 Potetcystenematode Globodera rostochiensis (Gul PCN) G. pallida (Hvit PCN) En liten andel av PCN klekket etter behandling i kompost ved 50 grader i 7 dager (1 år gamle cyster). Noe lavere temperaturtoleranse i forsøk med ferske cyster De fleste nematoder dør ved grader i inntil 90 min
24 Temperatur tid forhold for utryddelse av nematoder i kompost (Noble and Roberts 2004) Skadegjørerer Temperatur Tid, timer Deteksjonsgrense Melodigyne chitwoodii Rotgallnematode timer? M. incognita Rotgallnematode (maks) timer 4 dager 30 dager G. pallida Hvit PCN timer G. rostochiensis Gul PCN D. dipsaci Stengelnematode timer ,4 1 9% 9% 9% vannbad
25 Internasjonale retningslinjer for plantehelserisiko i kompost European Plant Protection Organization (EPPO) x/
26 EPPO retningslinjer Kompostering skal utføres på en måte som sikrer et thermofilt temperaturnivå og høyt nivå av biologisk aktivitet i mange uker. Dette oppnås ved gunstige forhold for fuktighet og næringssoffer, optimal struktur og lufttilgang. Vanninnholdet bør være minst 40 % Alt materiale som komposteres skal utsettes for temperaturer på minst 55 grader uavbrutt i minst to uker, eller 65 grader i en uke Ved mistanke om karanteneorganismer eller varmetolerante patogener skal det i tillegg gjennomføres en separat behandling på 74 grader i 4 timer (våt varme) før eller etter prosessering, alternativt 80grader i 2 t eller 90 grader i 1 time
27 Takk for oppmerksomheten! Foto:
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr [email protected] Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe
Planteparasittære Nematoder
Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden
Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden Tylenchorhynchus sp. Ricardo Holgado, Bioforsk Plantehelse
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
Gropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog
Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva
Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv
Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. [email protected] Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.
Ny forvaltningspraksis for PCN
Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt
Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering
Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene
Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)
Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon
PROSJEKTET «FRITTNEMA» KARTLEGGING AV FRITTLEVENDE NEMATODER I POTET, GRØNNSAKER, JORDBÆR OG KORN
PROSJEKTET «FRITTNEMA» KARTLEGGING AV FRITTLEVENDE NEMATODER I POTET, GRØNNSAKER, JORDBÆR OG KORN Ricardo Holgado NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi 18.01.2018 OVERSIKT Nematode generelt Plante parasittære
Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016
Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal
BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
FRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars
FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en
Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse
70 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse Brita Toppe / [email protected] Planteforsk Plantevernet Sammendrag Eustoma (Eustoma grandiflorum
NIBIO POP. Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn
VOL. 5 - NO. 28-2019 Bilde 1. Utstyr for prøvetaking (Foto. M. S. Vennatrø, NIBIO). Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn Hva er planteparasittære nematoder Nematoder er svært små rundormer
Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012
Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder
Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / [email protected] Arne Hermansen / [email protected] Planteforsk
Rødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver
Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende
Risikovurdering av agurkgrønnmosaikkvirus som planteskadegjører i Norge - norsk kortversjon
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 12.02.08 Risikovurdering av agurkgrønnmosaikkvirus som planteskadegjører i Norge - norsk kortversjon VURDERT AV Faggruppe for
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse
Veileder Plantehelseregelverk Internkontroll plantehelse Innhold Veilederen Denne veilederen 2 Hva er internkontroll? 3 Hvordan utarbeide IK-system? 3 Internkontrollsystemets innhold (jmf. 9) 4 Revisjonsbesøk
Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge
132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / [email protected]
Kartlegging av frittlevende nematoder i potet, grønnsaker, jordbær og korn
Kartlegging av frittlevende nematoder i potet, grønnsaker, jordbær og korn «FRITTNEMA» NIBIO RAPPORT VOL 4 NR. 42 2018 Ricardo Holgado, Christer Magnusson, Irene Rasmussen, Birgit Schaller, Marte Persdatter
Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen
Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen KMB-prosjekt: Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and
Rankekompostering. Hørthe 18. februar 2015
Rankekompostering Hørthe 18. februar 2015 Kompostering Kompostering er en av grunnprosessene i naturen. Kompost er resirkulering av alle typer organisk materiale på naturens premisser. Alt som har vært
Planlegging, drift og avslutning av jordtipp/planeringsfelt
Planlegging, drift og avslutning av jordtipp/planeringsfelt Hva - hvorfor - hvordan Trygve Torsteinsen, Rådgiver Hva menes med Jordtipp / Planeringsfelt? Jordtipp Planeringsfelt Bruk av udyrka overskuddsmasser
Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16
Svartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / [email protected] Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017
Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet
SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse
SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige
Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster
188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås [email protected] Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster
Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet
Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom
Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Dag Ragnar Blystad, Planteforsk Plantevernet E-post: [email protected] Sammendrag Sharkavirus på plomme (eng.: plum pox potyvirus) er et av
KLØVERTRETTHET I ØKOLOGISK ENG
NORSØK RAPPORT VOL. 2/NR.3/2017 KLØVERTRETTHET I ØKOLOGISK ENG Kartlegging av forekomst av mulige skadegjørere, med vekt på nematoder Grete Lene Serikstad, Christer Magnusson og Anne de Boer Foto: Anne
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen [email protected]
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen [email protected] Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
Nasjonal bransjestandard for PCN
Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets til en hver tid gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller
Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster
188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås [email protected] Innledning - som ulike olje- og proteinvekster
Nasjonal bransjestandard for PCN
Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets til en hver tid gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller
Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon
Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Prosjektoversikt
Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon
Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll [email protected]
BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)
BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse
Kva er ein god kompost for frukt- og bærnæringa? Driftsforum kompostering Flåm/Aurland, 9. mars 2018
Kva er ein god kompost for frukt- og bærnæringa? Driftsforum kompostering Flåm/Aurland, 9. mars 2018 Liv Hatleli Gilpin, Njøs Næringsutvikling 1 Agenda Kvifor kompost? Kva er ein god kompost til frukt?
Hønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
Sjukdommer på belgvekster
56 B. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (2) Sjukdommer på belgvekster Birgitte Henriksen / [email protected] Planteforsk Plantevernet Innledning I økologiske dyrkingssystemer er belgvekster
«Kålbladskimmelprosjektet»
«Kålbladskimmelprosjektet» Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse
Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving
Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader
Reetablering etter vinterskader
Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering
Bransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet
Bransjestandard PCN Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet Heia, 26/11/2010 Fagforum Potet fått i oppgave å lage: Bransjestandard for PCN Utgangspunkt: Forvaltningspraksis ved påvisning
Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere
Forskrift om endring i forskrift om planter tiltak mot planteskadegjørere Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- matdepartementet 9. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon
PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016
PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 Katri Laubo, Mattilsynet, Region Stor Oslo Sekjson planter, fôr og innsatsvarer Hva er Mattilsynet Mattilsynet er statens tilsynsmyndighet
Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.
Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde
Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014
Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014 Formell veileder for masteroppgavene vil være Richard Meadow (entomologi) eller Christer Magnusson (nematologi). Andre forskere ved Bioforsk Plantehelse
Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011
Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -
Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!
Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Ragnhild
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best
Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells [email protected]
Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells [email protected] Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
Analyser til Grønnsaksproduksjon NLR Kursuka
Analyser til Grønnsaksproduksjon NLR Kursuka 09.11.2015 Thorgeir Næss Eurofins Agro Testing Norway AS www.eurofins.com Fakta om Eurofins Eurofins Scientific er representert i 38 land 200 laboratorier ca
Bekjempelse av veggedyr
Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter
Status for fusarium og mykotoksiner
Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn
Nasjonal bransjestandard for PCN
Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer
Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
Vårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler. Tone M Gislerud
Vårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler Tone M Gislerud 10.04.2019 Forskrift om plantevernmidler Forskriften ble revidert i 2015: EU sitt regelverk ble tatt inn. Hjemmel i Matloven
Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking?
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 89 2013 Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking? Grete Lene Serikstad, Anne de Boer og Christer Magnusson Bioforsk Økologisk Hovedkontor/Head office
Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR-2015-09-09-1122
Forskrift om endring i forskrift om planter tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR-2015-09-09-1122 Departement Landruks- matdepartementet Pulisert I 2015 hefte 11 Ikrafttredelse 01.11.2015 Sist endret
VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark
VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet
i forkant av vekstsesongen
Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk
Overvintringssykdommer
Faktablad Integrert plantevern Overvintringssykdommer Revidert mars 2016 Övervintringssjukdomar Sneskimmel Lumihomeet? Kalsveppir Snow molds Vinter på Hornbæk GK, Danmark. Foto: Jan Peter Nielsen Overvintringssopp
Sluttrapport. for prosjekt Friske granplanter til foryngelse av skog (FriskGran) Prosjektnummer NFR
Sluttrapport for prosjekt Friske granplanter til foryngelse av skog Prosjektnummer NFR 234217 1 Bakgrunnen for prosjektet Det plantes årlig ut om lag 30 millioner skogplanter i Norge, hvorav mer enn 90
Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse
Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter
Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse
Konsekvensar for plantehelse ved opnare import Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Årsaka til at importforbod vart innført på kjernefrukt og jordbærplanter (og nokre nære slektningar i rosefamilien) er
Naturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
Stratigrafimøte Turku 2008
A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,
Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013
Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi
Utslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak
Utslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak Eirik Nordhagen Norsk institutt for skog og landskap Pb 115, NO-1431 Ås T (+47) 64 94 89 07 (+47) 452 83 839 Drift og vedlikehold
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker
Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker Liv Fagertun, Trond Hofsvang, Richard Meadow og Gudmund Taksdal, Planteforsk E-post: [email protected] Sammendrag Publikasjonen er en revidert
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
