Et enkelt eksempel. terminering. i-120 : H Rekursjon: 1. invarianter (notat til Krogdahl&Haveraaen) ... t.o.m. som hale-rekursjon

Like dokumenter
Rekursjon. I. Et enkelt eksempel

Et enkelt eksempel. Rekursjon

Rekursjon. Et enkelt eksempel

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r!

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

K j æ r e b e b o e r!

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e

K j æ r e b e b o e r!

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano.

Kap. 8-4 Press- og krympeforbindelse

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

Rekursjon I. TRE AV REKURSIVE KALL, II. INDUKTIVE DATA TYPER IV. STABEL AV REKURSIVE KALL V. KORREKTHET. rekursjonsdybde terminering ordning

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r!

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

K j æ r e b e b o e r!

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Kapittel 9 ALGEBRA. Hva er algebra?

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

K j æ r e b e b o e r!

Våre Vakreste # & Q Q Q A & Q Q Q - & Q Q Q.# arr:panæss 2016 E A A 9 A - - Gla- ned. skjul F Q m. ler. jul. eng- da- jul. ler.

b x = a, og skriver da: x = log b a

Vedlegg til eksamensoppgaven i Diskret matematikk

2. Å R S B E R E T N I N G F O R Å R S R E G N S K A P F O R M E D B U D S J E T T F O R

Formler og regler i statistikk ifølge lærebok Gunnar Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler

K j æ r e b e b o e r!

DRIFTSANALYSER 2012/2013 FORELØBIGE RESULTATER

K j æ r e b e b o e r!

Hjertet Banker & # œ œ œ œ Hjer - tet ban - ker, hjer - tet ban - ker, liv. œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ. œ œ œ œ Œ œ œ œ œ œ œ œ œ Ó gjør oss lev -en-

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

BESVARELSE EKSAMEN SIF4005 FYSIKK For kjemi og materialteknologi Onsdag 12. desember Q r

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

Matematikk for IT, høsten 2018

Ø K S N E V A D P O R T E N E I E N D O M A S

Oversikt over tester i Econ 2130

K j æ r e b e b o e r!

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

Løsningsforslag Eksamen i Statistikk Nov 2001 Oppgave 1 a) Det fins 8 mulige kombinasjoner. Disse finnes ved å utelate ett og ett tall.

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Forelesning Ordnings observatorer

MELLØS SKOLE. en trygg skolevei. Til alle barn og foreldre ved Melløs skole!

Forelesning Enveis ANOVA

Forelesning 19 og 20 Regresjon og korrelasjons (II)

Forelesning Z-, t-test, test for forventningsdifferanser

Sk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

1 3Tre korsange til digte af Jeppe Aakjپ0ٹ3r Tilegnet Randers Bykor og dets dirigent Lotte Bille Glپ0ٹ3sel

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2014

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

Løsning eksamen TFY desember 2014

INF1020 høsten nov. og 13.nov.

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Hvordan sikre barn og pårørendes behov i spesialisert rusbehandling?

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

Martin Ødegaard. "Ein vanleg arbeidsmann"

Tore på sporet - Hvor tar avfallet ditt veien?

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Fjøsangerveien Strømmen

ffi,\ii o åffi{ffi i * Åmsp[hruen 5.-7"TRINN I FAGoP Pt ÆRING på MonsnnÅu NATURFAG SAMFUNNSFAG TIL HJELP OG M ED TREKANTSAMARBEI DET ffi

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

Løb 1, 200m Rygsvømning Damer # Nr. Navn Født Klub Licens Bassin Anmtid Status Krattet Sofie W. Kjær Karoline Szokody Maria Sejling Karla

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering

Æblehøst dolce. # œ. œ œ. œ œ. #. œ. Œ J œ> œ. œ œ. œ œ. œ œ. Œ J œ> œ j œ œ. œ j œ Œ.. J œ œ. Leggiero q.=96. j œ. John Frandsen, Kor.

r r F r r pram de har tatt. yin -

IntroduksJQn (Springdans) Allegretto I - la. Tra-la-la-la, tra-la-la-la, tra-la-la-la - la. Tra - la. Ka-ri og Ma-ri, kom snsgg dokk sta.

All frukt og bær. Gjelder ikke tørket eller hermetisert frukt eller X-tra produkter som allerede er satt ned i pris

HØSTFEST ONSDAG 23. TIL LØRDAG 26. OKTOBER VI SERVERER KRINGLE OG KAFFE TORSDAG, FREDAG OG LØRDAG. GEORG JENSEN Tørkerull-holder 40% før kr.

2FOR 2FOR 2FOR 2FOR 2FOR SMIL - DU HAR GJORT EN GOD DEAL KJØPER DU EN AV DISSE FÅR DU MED ET AV DISSE. Pr stk 23,20 1,5 l.

STK desember 2007

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

Open #2. løp i norges største rc anlegg, stavanger Raceway

Kap. 23 Elektrisk potensial. Eks. 1, forts. av: Hvor stor er 1 coulomb? Kap

Erklæring om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven (pbl) 23-3

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

F r o d e E r i k s e n/ s / S v e i n G u n n a r G as k a/ s / R o a r L a u r i t z e n / s /

6,((OHNWULVNH0RWRUGULIWHU

پ0 3 پ0 3 پ0 3 پ0 3. پ0 3 پ0 3 پ0 3 پ0 3i پ0 3 ² پ0 3 پ0 3 پ0 3 پ0 3 پ0 3 پ0 3 پ0 3 پ0 3 پ0 3

Kap 21 Elektrisk ladning / Elektrisk felt

LU skal gjøre at Paraguay som misjonsfelt blir bedre kjent. LU skal gi informasjon til utsendermenighet, KM og RS i Norge

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Midt i vinter. Aurora Borealis. lys, lek. nes slått. en for. fin stor. fin slått. lys, for. ter stor. nes lek. nes lek. lys, for. fin slått.

' Illllllllllll. C;) m o I.tl '1 $11? W. o, ISBN-13: Il l l la l l OLE G. KARLSEN TORGEIR HOLGERSEN. ? 1 i? l.

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

Transkript:

Itesj tl eusj /** @pm > @etu... t sumw(t ) { t es =; whle ( > ) { es = es ; = ; etu es; /** @pm > @etu... t sumr(t ) { f ( == ) etu ; etu sumr(-); Geeellt, dg e % tg: t Ite(t ) { es= t; whle ( ftsett() ) { es= Kppe(,es); ppdte(); etu es; t Reusv(t ) { f (!ftsett() ) etu bsetlfelle; etu Kppe(, Reusv(ppdte())); Ehve tesj sves sm eusj... t..m. sm hle-eusj - : H- 5. Reusj:. Reusjste g -dybde; Es: bcc-tllee fb() = fb() = fb() = fb() fb() f() f() f() f() f() 5 publc t fb(t ) { f (== ==) etu ; etu fb(-) fb(-); etue bsstlfelle f() f() f() elles beeg eusvt elee (mde) dele g sett dsse smme te v eusve ll...? > 5 f()...? eefølge > f()...? v ll > f()...? > f()...? > f()...? > f()...? > f()...? > f()...? > eusjsdybde #svte = #øde lje = # eusve ll... tl bsstlfelle e ådd (=høyde v teet) - : H- 5. Reusj: 4 Reusj I. TRE AV REKURSIVE KA, eusjsdybde temeg dg II. INDUKTIVE DATA TYPER g Reusj ve sle III. SPITT OG HERSK PROBEMØSNING VED REKURSJON (Kp. 8..) IV. REKURSJONS EEKTIVITET memseg vsjæg V. STABE AV REKURSIVE KA tesj tl eusj eusj mplemetet sm tesj VI. KORREKTHET temeg vte (tt tl Kgdhl&Hvee) - : H- 5. Reusj: Et eelt esempel h e metde sm /** lese e lje f temle * @etu leste Stg * @except IOExcept tlfelle / pblem publc Stg edl() g vl lge e sm /** lese e lje f temle * tl de lese et heltll * @etu leste tll * @except ge ut * t det mme et heltll /* publc t Red() { * Stg s= edl(); * t = het t f s; * whle (! lt ) * gjet: = het t f este lje; * etu ; /* publc t myred() { * Stg s= edl(); * t = het t f s; * f (lt ) etu ; * // pøv este lje * etu myred(); publc t myred() { ty{ etu Itege.pseIt(edl()); ctch(ioexcept e) { etu myred(); ctch(numbemtexcept e) { etu myred(); - : H- 5. Reusj:

E tes bemeg ste v N: [N]: bss: ull e e [N] hvs e [N] g e N så e: (,) e [N] Reusj mplemetet utef dtstutue : clss N { c(n ) { t sum(n ) { publc t hdedt; f (==ull) { f (==ull) etu ; publc N estlste; {.hdedt; etu sum(.estlste).hdedt;... c(.estlste); clss N { pvte t hdedt; pvte N estlste; c() {... t sum() {... elle ef dtstutue : c() { t sum() { hdedt; f (estlste!= ull) f (estlste!= ull) etu estlste.sum()hdedt; estlste.c(); etu hdedt; c(n ) { t sum(n ) { f (!= ull) f (!= ull).c(); etu.sum(); etu ; - : H- 5. Reusj: 7 Itetvt esempel: Selesjsteg /* SS - stee put y (SelesjSt) * @pm - t tb[...] * @etu - stet tb * * f ( =,,...) { * = * f ( j =...) * f (tb[j] tb[]) = j; * bytt elemetee ved des g * f e vlålg put tbell med legde : utføe tesje (f =,...) g hve tesj gå gjem sluttsegmet [...], (f j=...), dvs. tdsmplesstet SS() ( = ) = ( ) = ( ) O ( ) = = - : H- 5. Reusj: 8. Idutve Dt Type (vlålg ste me edelge) Stutuell deg tulge tll N: y v N: A(N) bss: e et N bss -> N e A(N) hvs e et N hvs [...] -> N e A(N) så e: et N så e [...,] -> N e A(N) ste v N: (N): bss: ull e e (N) hvs e (N) g e N så e: (,) e (N) N... N N... N... N Bæe Tæ v N: BT(N): bss: ull e et BT(N) t hvs t, t e BT(N) g e N t t, t så e: (t,, t) et BT(N) t t t t - : H- 5. Reusj: 5 Vsje ve tem dutv defsj = f bss g ppve ***** eusj = f tppe mt bss N t fb() { t sum() { bss: f (== ==) etu ; f (==) etu ; d: etu fb(-) fb(-); etu sum(-); Ay[N] vd c(an A, t ) { t sum(an A, t ) { bss: [] -> N A[]; f (==) etu A[]; d: [.., ] -> N f ( > ) c(a,-); etu A[] sum(a,-); ste[n] clss S { vd c(s ) { t sum(s ) { bss: ull t hdedt; f (==ull) { f (==ull) etu ; d: (,) S estlste; { hdedt; etu sum(.estlste)hdedt; c(.estlste); BætTe[N] clss BT { vd c(bt B) { t sum(bt T) { bss: ull t ; f (T==ull) { f (T==ull) etu ; d: (t,,t) BT left; { ; etu BT ght; c(t.left); sum(t.left) c(t.ght); sum(t.ght) ; RAKTAe - : H- 5. Reusj: 6

- : H- 5. Reusj: 9 Reusvt esempel:megest /* - flette t stete y: * @pm - t t[...], t[...] - stete * @etu - stet t[...] * gå (smtdg) gjem t g t (med g ) * f t[] t[] plsse t[] t g ø, * plsse t[] t g ø, * hvs e gje t elle t, flytt det tl t * etu t; (,) = O () /* MS - stee put y: * @pm - t tb[...-] * @etu - stet tb * f ( == ) etu tb * { = /; * etu ( MS(tb[...]), MS(tb[..-]) ); = / / = lg () /4 /4 /4 /4 =........................... = MS() = O ( * lg () ) = = - : H- 5. Reusj: MS[ 4] [ ] - [4] [] - [ ] [ 4] MS[ 4 5] MS[] MS[4] MS[] [] [4] [] 4 4 [ 4] - [ 5] [4] - [ 5] [ 4] - [ 5] [ 4] - [ 5] [ ] - [ 5] [ ] - [ ] [ 4 5] MS t[...] f ( == ) etu t; = /; etu ( MS t[...], MS t[...]) 4 4 5 5 MS[ 5] [ ] - [ 5] [] - [ ] [ 5] MS[] [] MS[ 4] [ ] - [] - [ ] [ 5] 5 MS ttlt: 5 5 7 5 =. Spltt g hes (eg: Dvde d Cque) Reusj sm e geeell stteg f pblemløsg g lgtmedesg Gtt e sts v et pblem P :. hv gjø jeg å e bss tlfelle. hvd stuee løsg f utf løsge f e stse mde e P = ste put y A ( = A.legth) O ( ) O (*lg ) /* t[] MS(t[] A) { t = A.legth; * f ( == ) { etu A; * { del A mdte * t= A[.../] g t= A[/...lgh]; * ste eusvt begge (mde) * = MS(t) g = MS(t) * etu flettet esultt v eusve ll (,) * - flette t stete y e stet y /* t[] SS(t[] A,) { * telt ll med SS(A,) * = A.legth; * f (==-) { etu A; * { * = dese tl mste elemetet * A[...-]; * bytt A[] med A[]; * etu SS(A, ); P = f et gtt elemet x e y A O () Hvs A e ustet : sje A[]; hvs x e e de, lett A[... ] Hvs A e stet... - : H- 5. Reusj:

Reusj & effetvtet lle pemutsje v [,,...-] (f et ptll ) /* pem(a,) { t l= A.legth-; * f (==l) { sv A; * { * f hve d:...l * pem(a,); * bytt A[] g A[d] * pem(a,); * te[...l]; A[..-] A[] A[..l] pem(a,) sve lle pem /* PE(A) { t l= A.legth-; * f hve :...l/ { * bytt A[] g A[]; * pem(a,); * bytt A[] g A[]; sv v(a);. Avsjæg...........................,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, - : H- 5. Reusj: 5 Kmplestet v e eusv fusj Alyse vh REKURSJONSTRE vhege v stø på steget hvet eusvt ll (høyde v teet) tll eusve ll hvet steg ( bedde v fgege) bedsmegde ved smmesettg v esultte f eusve ll. At dette O() esemplee ude. R() =, R() = R() = R() R() O( ) R() =, R() = R() = R() R() R() O( ) R() =, R() = R() = R() * O() h= h= h= R() =, R() = R() = R() R() O(.6 ) 4 h= bcc dg feles tl: O() 4 R() = lg() = -=O() R() = R(/) R(/) h= f (/) (/4) (/8) - : H- 5. Reusj: 6 Bæ Sø /* f des A tl et elemet x: t BS(t[] A,x,l,h) { * @pm A t A[...] stett m= (lh) / ; * @pm x f x A f (l > h) etu -; * @pm l, h sø A be fm. l tm. h f (A[m] == x) etu m; * @etu des tl x; f (A[m] x) etu BS(A,x,m,h); * hvs x e fes etu BS(A,x,l,m-); O (lg ) // telt ll med BS(A, x,, A.legth ) Nøel e 48. ll. ll. ll bsø(a, 48,, 9) bsø(a, 48, 5, 9) bsø(a, 48, 5, 6) A[] A[] A[] bss tlfelle [] [] [] [] [4] [6] [7] [8] [9] 9 4 48 5 55 7 99 l = m = (9)/ h = 9 [] [] [] [] [4] [6] [7] [8] [9] 9 4 48 5 55 7 99 l = 5 m = (59)/ h = 9 [] [] [] [] [4] [6] [7] [8] [9] 9 4 48 5 55 7 99 l = 5 h = 6 m = (56)/ A[m] == øel etu 5 - : H- 5. Reusj: 4. Reusj g effetvtet Reduse tll eusve ll t fb(t ) { f (== ==) etu ; etu fb(-)fb(-);. Memseg : Istedef gjettte eusve ll tl f() med smme, dette tlfelle esulttet v f() lges f seee bu: O(.6 ) f() f() f() f() f() f() f() f() t b(t ) { O() t[] = ew t[]; []=; []=; etu fb(, ); t fb(t, t[] ) { f ([] > ) { etu []; { t z= fb( ) fb( ); []= z; etu z; f() f() f() f() - : H- 5. Reusj: 4

6. Kethet Gtt e sts v et pblem P :. hv gjø jeg å e bss tlfelle. hvd stuee løsg f utf løsge f e stse mde e P() f Bss() etu??? Temeg: P() f Bss() stppe eusj Kethet: P() f Bss() tlle et utfø etu Kmbe(P(m)... P(m)) gte t hve m, e æmee Bss HER MÅ VI VISE HVIS -> SÅ HVIS hvet eusvt ll P(m) etuee tg esultt!!! DET OVENSTÅENDE ANTAR VI!!! mbsj ppetthlde eusjs-vt SÅ g Kmbe(P(m)... P(m)) tg esultt - : H- 5. Reusj: 9 Kethet: eusjs-vt /* t[] MS(t[] A) { t = A.legth; * f ( == ) { etu A; * { * del A mdte : * t= A[.../] g t = A[/...]; * ste eusvt (mde) delee * = MS(t) g * = MS(t) * etu flettet esultt v * eusve ll (,) Ivt: MS(A) etuee stet gumet A: f lgh== d e A stet dele A t dsjute dele t= A[.../] g t= A[/...] = MS(t) etuee stet t = MS(t) etuee stet t hvs flette et t stete y, så etuee hele -gee stet A /* t BS(t[] A, t x, t l, t h) { * t m= (lh) / ; * f (l > h) etu ; * f (A[m] == x) etu m; * f (A[m] x) etu BS(A, x, m, h); * etu BS(A, x, l, m ); Ivt: gumetet A e stet & e x A, så e de mellm [l... h] (telt ll med (A, x,, A.legth-) f l > h x e væe de ( e tg) f A[m] = x d h v fuet de (m e tg) f A[m] x e x A, så må de væe mellm [m... h] BS(A, x, m, h) vl etuee tg esultt A[m] > x e x A, så må de væe mellm [l... m ] BS(A, x, l, m ) vl etuee tg esultt - : H- 5. Reusj: 5. Reusj mplemetet med stbel... b v bue f.es. stble (gumet), p(pet), e(esultt) t b(t ) { f (== ==) etu ; etu b(-) b(-); f() f() 4 f() f() f() f() f() f() 5 5 - : H- 5. Reusj: 7 Reusj tl tesj ( lltd mgjøes v.hj.. Stbel) t fbs(t ) { Stg ; t,, ; Stc p = ew StcImp(); Stc e = ew StcImp(); Stc = ew StcImp(); t b(t ) { f (== ==) etu ; etu b(-) b(-); p.push( );.push( ew Itege() ); whle (!p.empty()) { = (Stg) p.pp(); f (.equls( ) ) { = ( (Itege).pp() ).tvlue(); f (== ==) e.push( ew Itege() ); { p.push( ); p.push( ); p.push( );.push( ew Itege(-) );.push( ew Itege(-) ); Ne eusje (f.es. hle-eusj) mgjøes tl tesj på e elee måte. f (.equls( ) ) { = ( (Itege)e.pp() ).tvlue(); = ( (Itege)e.pp() ).tvlue(); e.push( ew Itege() ); etu ( (Itege)e.pp() ).tvlue(); - : H- 5. Reusj: 8

øe-vt: esempel. /** beege støste felles dvs @pm x > @pm x > @etu y = gcd(x,x) gcd(x,x) { y= x; y= x; tlseg: x = y & x = y gcd(x,x) == gcd(x,x) whle (y!= ) { I: gcd(y,y) = gcd(x,x) t t de gjelde he f (y y) (y,y) = (y,y); gcd(x,x) = gcd(y,y) = gcd(y,y) = gcd(y,y ) // (y >= y) y= y y; gcd(x,x) = gcd(y,y) = gcd(y,y-y) = gcd(y,y ) etu y; I : cd(y,y ) = gcd(x,x) utgg: I & y = gcd(x,x) = gcd(y,y) = gcd(,y) = y Hvs gcd(y,y) = z >= & y >= y, så *) y = z* = z* = y & gcd(,) = Me d: y = y y = z*( ) & gcd(, ) = hvs e, dvs. gcd(, ) = v >, d = v* & = v*b, så = v*bv* = v*(b) dvs. d gså gcd(,) = v > mtse *) - : H- 5. Reusj: Oppsummeg. Reusj Spltt g hes bestem hv sm må gjøes bss tlfelle() stue ( hes ) e løsg f (eusve) løsge f ( spltt ) e mde stse. Ehve dutv dttype (t, t, lste, tæ,...) g pphv tl eusve lgtme. Reusj vs. tesj (eusj mplemetees tetvt med bu v stbel) 4. Kmplestet v eusv fusj vhege v tll de eusjste ( spltt ) dybde (høyde) v teet hv stt steg mt bss utgjø hve splttg tll eusve ll (bedde v teet) på hvet vå bedsmegde f å stuee e løsg utf løsge f mde stse ( hes ) 5. Kethet bestem eusjs-vte vefse t bsstlfelle() etblee vte ude t t eusve ll etblee vte, vs t stusje vl ppetthlde de bestem løe-vt vs t de gjelde ette tlseg (le fø gge løe) ude t t de gjelde fø løeppe, vs t de gjelde gså ette dee - : H- 5. Reusj: 4 øe-vt t sum(t ) { f ( == ) etu ; bss g tg sum() = etu sum( ); hvs sum( ) g tg = så e sum() = sum( ) = = = t sumw(t ) { t =, =; whle (!= ) { = ; ; // =, =... b. øe-vt, I: = = = Itlseg: = & = = => I = hvs I: = hlde fø ppe = så hlde I : = ette ppe ' = t sumw(t ) { t =, =; whle (!= ) { ; = ; // =, = etu ; 4. Utgg: I: = & = => = = = etu ; - : H- 5. Reusj: øe-vt: esempel. /** beege heltlls vset smt este @pm x >= @pm y > @etu (q, ) s. x= q*y & = y & = q dv(t x, t y) { t q = ; t = x ; tlseg: q = & = x >= x= q*y & = & = q whle (y = ) { I: = & x = q*y & = q t t de gjelde ved gg, smt y = q = q ; = y; d gjelde, ette løeppe: q = q & = q = q & = y & = & y = = q *y = (q)*y ( y) = q*y y y = q*y = x dvs. I ppetthldes gjem ppe etu (q, ) ; utgg f løe: I & y x = q*y & = y & = q - : H- 5. Reusj: