FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 1
Inflasjonsstyring i Norge Inflasjonsstyring forskriftsfestet 9. mars 1 Bakteppe: Krevende og kostbart å forsvare et fastkursregime Spekulasjonsangrep Pengepolitikken ble medsyklisk Innføring av handlingsregel for finanspolitikken Flere land hadde allerede innført inflasjonsstyring New Zealand (199), Canada (1991), UK (199), Sverige (1995)
Fleksibel inflasjonsstyring Stilisert beskrivelse av sentralbankens målfunksjon: L = π π + λ y y Etterspørselssjokk: Ingen konflikt mellom stabil inflasjon og stabil produksjon Tilbudssidesjokk: Avveie horisont for måloppnåelse for inflasjonen mot hensynet til realøkonomisk stabilitet 3
Fleksibel inflasjonsstyring Avveiing ved tilbudssidesjokk (Taylor-kurve) var(π) Fleksibel inflasjonsstyring Streng inflasjonsstyring var(y)
Fleksibel inflasjonsstyring Avveiing ved tilbudssidesjokk (Taylor-kurve) var(π) Større og/eller mer varige tilbudssidesjokk gir større svingninger i inflasjon og produksjon var(y) 5
LAV OG STABIL INFLASJON
Inflasjon Firekvartalersvekst. Prosent 1 1 1 KPI KPI-JAE¹ Inflasjonsmål 1 1 1-191 197 1993 1999 5 11 1) Før 3 benyttes Norges Banks beregnede serie for KPI-JAE Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank - 7
Arbeidsledighet Registrert ledighet. Sesongjustert. I prosent av arbeidsstyrken 7 5 3 1 19 19 199 199 1 Kilder: NAV og Statistisk sentralbyrå 7 5 3 1
STORE OG LANGVARIGE SJOKK 9
Store svingninger i bytteforholdet Indeks. = 1 15 1 13 Bytteforhold Norge Bytteforhold Fastlands-Norge 1 11 1 9 7 19 19 199 199 1 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 15 1 13 1 11 1 9 7 1
Stadig lavere renter ute 1-års statsrente. Gjennomsnitt av G5-landene 1). Prosent 1 1 1 1 1 Nominell rente Realrente² 1 - - 19 195 199 1995 5 1 15 1) USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Japan ) Realrente = nominell rente minus vekst i BNP-deflatoren Kilde: IMF 11
Økt arbeidsinnvandring Antall tusen personer 7 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting 5 Folketilvekst 3 1-1 19 19 19 199 199 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå 7 5 3 1-1 1
Kraftig fall i veksten hos handelspartnerne 1 - - - BNP-vekst hos handelspartnerne Eksportvekter. Firekvartalersvekst Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank 1 - - - Arbeidsledighetsraten hos handelspartnerne. Eksportvekter. Prosent - - 5 5 11 1 5 11 1 Fremvoksende økonomier Industriland 1 9 7 1 9 7 5 13
AVVEIINGER FOR PENGEPOLITIKKEN I EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1
Et fall i utenlandske renter Med ulike grader av fleksibel pengepolitikk. Modellillustrasjon Utenlandske renter Realrente (Norge) -1-1 - 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 Inflasjon - -.. 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 Produksjonsgap -.. -.1 -.1.1.1 -. -. 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 Mindre fleksibel Mer fleksibel 15
Oppbygging av finansielle ubalanser Boligpriser som andel av disponibel inntekt 1 1 15 15 1 1 13 13 1 1 11 11 1 1 9 9 199 1 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Husholdningenes gjeldsbelastning 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 199 1 1
INTERNASJONALE ERFARINGER OG ALTERNATIVER TIL INFLASJONSSTYRING 17
Internasjonale erfaringer Inflasjonsstyringen ikke til hinder for kraftfull respons etter finanskrisen Flere land har fått tallfestede mål for inflasjonen (USA, Japan) Lærdommer og utfordringer Prisstabilitet ingen garanti for finansiell stabilitet Den nedre grensen for styringsrenten 1
Få relevante alternativer til inflasjonsstyring Prisnivåmål? Nominelt BNP-mål? Mye forskning internasjonalt, men har ikke vært prøvd ut i praksis Nominell BNP-vekst kan være en potensiell kryssjekk? 19
Ulike indikatorer for nominell stabilitet Årsvekst. Prosent 1 BNP-deflator Fastlands-Norge 1 Nominelt BNP Fastlands-Norge KPI-JAE 1 1 1 3 5 7 9 11 13 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Nominelt BNP og kreditt Firekvartalersvekst. Prosent 1 Nominelt BNP Fastlands-Norge 1 Publikums innenlandske bruttogjeld 1 1 1 1995 199 1 7 1 13 Kilde: Statistisk sentralbyrå 1 1 1 1 1 1
Nominelt BNP og bytteforhold Årsvekst. Prosent 1 1 Nominelt BNP Fastlands-Norge (v.a.) Bytteforhold Fastlands-Norge (h.a.) - - 1 3 5 7 9 1 11 1 13 1 - Kilde: Statistisk sentralbyrå
Valutakursen som støtdemper Modellillustrasjon: Respons på oljeprisfall ved ulik pengepolitikk Rente Produksjonsgap.5.5 1 1 -.5 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 -.5-1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19-1..1 -.1 -. -.3 Inflasjon 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19..1 -.1 -. -.3-1 Fleksibel inflasjonsstyring Valutakursmål 1 Endring i nominell valutakurs 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 1-1 3
Avslutning Inflasjonsstyringen har fungert godt I en liten åpen økonomi er det særlig viktig at inflasjonsstyringen er fleksibel Valutakursen er en viktig støtdemper Få opplagte alternativer Rammeverket er ikke statisk