Fusjonsprosjektet FUSJONSPROSESSEN NTNU HiG HiST HiAls Arbeidsgruppe Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Høringsuttalelse: Faglig organisering Utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU I denne høringsrundens høringsbrev fra fusjonsprosjektet (av 04.11.2015; ref. 2015/18575/TSI) fremheves følgende problemstillinger som viktige: Hvilken faglig organisering legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål? Hvilken faglig organisering vil bidra best til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag? Hvilke fordeler og ulemper ser høringsinstansene ved de ulike alternativene? Arbeidsgruppe IKT har adressert disse problemstillingene i sin tredje workshop fredag 27. november 2015 og i det etterfølgende arbeidet frem mot denne høringsuttalelsen. I tillegg har vi hatt grunnleggende og nært relaterte diskusjoner gjennom to foregående workshops 16. juni og 28. august 2015 (ref. egne tilsvar fra arbeidsgruppen til fusjonsprosjektet fra disse diskusjonene). Høringsinstansene oppfordres i høringsbrevet også til å adressere andre problemstillinger, forslag, momenter og perspektiver man mener er viktige. Se her avsnitt 2 og 3 i denne høringsuttalelsen. Executive Summary Vi har hovedsakelig samlet vår drøfting og arbeidsgruppens konklusjoner ift. denne høringsrundens problemstillinger i det etterfølgende avsnitt 1. Kort oppsummert konkluderer Arbeidsgruppe IKT med følgende i denne høringsuttalelsen: 1. Det store flertall i gruppen mener at en av de brede strukturene (M2 eller M2a med hensiktsmessige modifikasjoner som beskrevet i uttalelsens avsnitt 2 best understøtter føringene fra Fusjonsplattformen, slik disse er referert i høringsnotatets avsnitt 7.2 og følgelig legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål. 2. Fra et IKT-faglig ståsted mener vi videre at M2 eller M2a også best vil bidra til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. 3. Endelig er vi enig med Arbeidsgruppen for faglig organisering i at de fire kriteriene (evalueringstemaene) de har pekt ut som de viktigste, fungerer godt som skillende kriterier i prosessen mot å velge mellom en smal eller en bred fakultetsstruktur ved NTNU. Nok en gang konkluderer gruppen med at M2 eller M2a best understøtter NTNUs videre muligheter til å oppfylle de nevnte kriteriene. Se for øvrig vår argumentasjon om dette i avsnitt 1 under.
2 av 5 1. Fra et IKT-faglig ståsted, hva er de viktigste fordelene og ulempene (styrkene og svakhetene) vi ser ved de ulike alternativene til framtidig fakultetsstruktur? Fra et IKT-faglig ståsted anser arbeidsgruppen at hovedforskjellen går mellom bred eller smal fakultetsstruktur, mer enn mellom hovedmodell (M1, M2) eller alternativ modell (M1a, M2a). Det har ikke fremkommet noe tydelig syn i gruppens diskusjoner på om hovedmodellene eller de alternative modellene er best for hhv. smal og bred struktur. Derimot mener et overveldende stort flertall (18 av 19 fremmøtte på workshop nr. tre) i gruppen at bred struktur (7-8 fakulteter) er å foretrekke fremfor smal struktur (4-5 fakulteter). Mindretallet, som representerer ett mindre miljø, føler det er viktig å søke styrke i å samle teknologimiljøene i større enheter og ønsker seg derfor færre og større fakultet. I argumentasjonen som følger har vi særlig vektlagt følgende hensyn: De fire kriteriene (evalueringstemaene) som gruppen for faglig organisering har pekt ut som de viktigste. Arbeidsgruppe IKT er enig i at disse er viktige som skillende kriterier mellom smal og bred struktur: o Faglig identitet o Faglig synergi o Ledelse, medvirkning og medbestemmelse o Strategisk evne og økonomisk handlingsrom (Faglig identitet og faglig synergi anses av mange i gruppen som aller viktigst.) NTNUs egenart og mål Samfunnsoppdraget Øvrige føringer i fusjonsplattformen (slik disse er oppsummert på s. 30 i høringsnotatet) Fordeler med/argumenter for bred struktur (M2/M2a 7 til 8 fakulteter): Synliggjør IKT-faget vesentlig bedre på nivå 2 enn de smale modellene gjør, ved at IKT blir en tydelig hovedprofil ved ett av fakultetene. IKT er et så bredt og strategisk viktig fagfelt at det IKT-faglige perspektivet bør være tydelig representert i rektors ledergruppe. Gir generelt sterkest faglig identitet både for det enkelte fakultet og for NTNU som helhet (vil ligne mest på dagens NTNU-struktur, og derfor være både lettere å kommunisere med og gjenkjenne for den eksterne verden, samt gi størst grad av internt eierskap og forankring) - ivaretar best NTNUs egenart. Gir kortest avstand mellom ledelse og ansatte. Dette gir bedre vilkår for både ledelse, medvirkning, korte beslutningsveier og faglige synergier. Trenger ikke innføre et ekstra organisatorisk nivå (nivå 4). Gir den mest hensiktsmessige fordeling av marked og inntektsdrivere mellom fakultetene, og et tydeligere, mer fokusert marked for hvert fakultet - hvilket legger best til rette for at alle fakulteter og fagområder får økonomisk handlingsrom og robusthet nok til å bidra godt til oppfylling av NTNUs samfunnsoppdrag. Legger best til rette for faglig agilitet/fleksibilitet på alle nivåer, fordi både nivå 2- og nivå 3- enhetene beholder en størrelse som erfaring har vist er hensiktsmessig. Bred modell legger på grunn av dette også bedre til rette for tverrfaglighet på tvers av alle NTNUs fagområder. Gjør at man unngår en massiv restrukturering av instituttnivået, slik valg av smal modell vil fremtvinge, og som flertallet ikke ser noen gode/faglige argumenter for nødvendigheten av. Gir mindre kontrollspenn enn det smal modell gir for hver av dekanene, både faglig og ledelsesmessig. For IKT-fagenes del betyr dette spesifikt større sannsynlighet for at den
3 av 5 aktuelle dekanen vil ha innsikt i og forståelse for IKT-fagmiljøenes muligheter og behov i alt sitt mangfold. Legger best til rette for å videreføre dagens velfungerende tverrfakultære styringssystem (FUS) for siv.ing.-utdanningen, og for å innføre et tilsvarende styringssystem (FUI) for å koordinere ingeniørutdanningen. Skiller klarest mellom anvendte/sektorielle og muliggjørende/generiske teknologier i organisasjonen noe som styrker identiteten til hver av disse. Videre gis begge perspektivene en tydelig stemme i rektors ledergruppe, og legger opp til en gjensidig avhengighet som kan virke som en organisatorisk stimulans til tverrfakultært og tverrfaglig samarbeid og synergier på tvers. Muliggjørende teknologier som IKT er best tjent med å ikke være organisatorisk bundet til masten sammen med spesifikke samfunnssektorer og anvendelsesområder, da deres innebygde styrke nettopp er at de betjener alle sektorer og anvendelser. Legger bedre til rette for internasjonalisering og internasjonalt samarbeid (og eksternt samarbeid nasjonalt) på fakultetsnivå ved at hvert av NTNUs overordnede fagområder får en tydeligere synlighet og klarere identitet som er lettere å markedsføre utad enn i en smal modell. Vi tror også at den enkelte fakultetsadministrasjon vil kunne bistå fakultetets fagmiljøer i søknadsprosesser og prosjektstøtte på en mer strategisk måte i en bred struktur, da det blir enklere å vedlikeholde og utvikle god forståelse for det enkelte fagmiljøs muligheter, behov og særtrekk. Vi anser for IME-fakultetets del dette som en viktig del av bakgrunnen for at IME p.t. er det fakultetet ved NTNU som har den høyeste suksessraten i H2020 (nærmere 21%). I forlengelsen av foregående punkt vil vi også hevde at en bred struktur best vil legge til rette for en videreføring av dagens IME-fakultets stolte historie som det fremste fakultetet ved NTNU på området innovasjon og nyskaping, slik dette fremkommer av blant annet TTOs årlige resultatpresentasjoner. Legger med hensiktsmessige modifikasjoner (se avsnitt 2) - best til rette for ekte og dyp faglig integrasjon mellom dagens NTNU og høgskolepartnerne. Legger i sum (basert på ovenstående momenter) best til rette for å oppnå selve intensjonen med fusjonen: Bedre kvalitet i forskning og utdanning. Legger derfor best til rette for å fortsette den gode utvikling dagens NTNU har i retning av å bli et eliteuniversitet, uten at det store flertallet i gruppen kan se at den dermed svekker høgskoleoppdraget - som nå også blir en viktig del av NTNUs samfunnsoppdrag. Ulemper ved/argumenter mot bred struktur: Bred struktur vil medføre at IKT-miljøet ved HiAls enten blir en del av et annet fakultet, eller må skille seg ut fra det lokale miljøet. Representanten fra HiAls påpeker at teknologimiljøet ved HiAls ikke ønsker dette. Fra et IKT-faglig ståsted har ingen andre argumenter enn dette mot bred struktur fremkommet i gruppens diskusjoner. Fordeler med/argumenter for smal struktur: Representanten fra HiAls anser at en smal modell bedre vil tjene det tverrfaglige samarbeidet i Ålesund, ved at man da får samlet alle teknologi-miljøene der i én enhet etter fusjonen. Fra et IKT-faglig ståsted har ingen andre argumenter enn dette for smal struktur fremkommet i gruppens diskusjoner.
4 av 5 Ulemper ved/argumenter mot smal struktur: Dagens NTNU-struktur har sju fakulteter. Dette fungerer godt, og man ser ikke gode/sterke argumenter for hvorfor det er behov for en større endring av antall fakulteter og fakultetenes størrelse (med tilhørende behov for restrukturering av instituttnivået og innføring av et formalisert 4. nivå). Strategisk evne er ikke kun et produkt av kritisk masse og økonomisk handlingsrom, slik man kan få inntrykk av i høringsnotatet den er også et produkt av fleksibilitet/agilitet, felles faglig retning og faglig fokus. For store og faglig ufokuserte fakulteter vil lett kunne miste disse egenskapene. Fakultetsnivået står da i fare for å bli kun et administrativt koordinerende nivå uten egen strategisk kraft eller felles omforent retning. Faglig strategisk evne henger sammen med miljøenes forståelse av eget fag sett i sammenheng med nærliggende fagfelt, og å utnytte mulighetene som oppstår gjennom bottom-up tverrfaglig samarbeid. Slik bygges grunnleggende felles forståelse av forskningsfronten(e) og kunnskap om de ulike fagfeltenes posisjon og handlingsrom i forhold til samfunnsoppdraget. Med en smal struktur vil linjeveien til fakultetsledelsen bli så lang at organisasjonens evne til å reagere raskt nok svekkes, ikke minst i forhold til virkelig unike muligheter. De smale modellene gir minst likhet med dagens NTNU-organisering, med den effekt at gjenkjenneligheten både internt og eksternt blir dårligere enn for bred modell. Synligheten for hvert enkelt fagområde svekkes også på nivå 2 når hvert fakultet blir veldig bredt. Dette gir i sum dårlig uttelling på kriteriet om faglig identitet. Smal modell kan gi en løs føderasjon av fakulteter som er frittstående stater med seremoniell overbygning, og store/tunge fakultetsadministrasjoner. Fare for å skape svære supertanker -enheter på fakultets- og instituttnivå - som både vil kunne være tunge å snu når en retning først er etablert, og som fort kan bli teflonbelagt i den forstand at de blir seg selv nok. Fakultetene får enten altfor mange eller altfor store institutter i en smal modell. I en smal struktur med få fakulteter kan det bli krevende å ledelsesmessig balansere mellom dem dersom de ikke er noenlunde like i størrelse og økonomi. Fakultetene blir så store at interne forhold potensielt kan overskygge samarbeidet på tvers gjerdene mellom fakultetene kan dermed i praksis bli høyere enn ved en bred struktur. Dette kan legge begrensinger på samarbeid og synergimuligheter på tvers av fakultetene. Konsept K4 Geografisk basert campusstruktur ble i forrige høringsrunde avvist av alle høringsinstanser fordi det ikke var i tråd med fusjonens intensjon. Et flertall i arbeidsgruppe IKT anser at det er en reell fare for at man kan ende opp med å lure K4 inn bakveien dersom man går for en smal modell avstanden mellom toppledelse og nivå 3+4 blir så stor at disse nivåene i praksis kan få en status som minner om den i konsept K4, med tilhørende fare for at status quo opprettholdes på områder der dette ikke er ønskelig ift. fusjonens intensjoner. En stor og radikal omorganisering som av et stort flertall oppfattes som faglig umotivert gjør at mye unødvendig energi kan gå bort i indre varme i organisasjonen. Det ble fremholdt i gruppediskusjonene at også stemmer i næringslivet er bekymret for dette. 2. Fra et IKT-faglig ståsted, ser vi åpenbare forslag til forbedringer i de foreslåtte modellene? Et stort flertall mener at faglig synergi og fokus på undervisning og formidling av IKT tilsier at alle IKT-relaterte utdanninger på tvers av nivå (bachelor master ph.d.) må samles i ett fakultet. Konkret betyr dette at alle IKT-studieprogram på alle nivåer bør eies av ett fakultet. Dette er ikke tilfelle i noen av de fire alternative modellene beskrevet i høringsnotatet.
5 av 5 Et stort flertall mener at avdelinger fra høgskolene må kunne splittes opp i sine individuelle institutter og disse instituttene bør kunne omfordeles mellom fakulteter for å få til best mulig faglig match generelt, og ovennevnte mål spesielt. For å unngå uønsket fragmentering av lokale fagmiljøer ved fordeling av miljøer ved høgskolene på fakulteter er det fremkommet forslag i arbeidsgruppe IKT om at man bør se på lokal omfordeling av faglige grupperinger mellom nivå 2-enheter ved satelittcampusene som et virkemiddel. Ett konkret forslag som kom opp i gruppediskusjonene var å flytte faggruppene innenfor elektrofag, automatisering og matematikk i Gjøvik fra TØL til IMT, slik at man skaper et Institutt for IKT, matematikk og elektroteknikk lokalt på Gjøvik. Et slikt institutt vil passe svært godt inn i dagens organisering ved NTNUs IME-fakultet, uten at man dermed fragmenterer avdelingene lokalt på Gjøvik i mange underkritiske grupperinger eller deler av institutter. Kan man også tenke seg en lignende arrondering mellom de teknologirelaterte avdelingene ved HiAls? Et stort flertall i gruppen mener at alle elektrotekniske miljøer ved NTNU etter fusjonen bør også organiseres på samme fakultet som informatikk-/datateknologi-miljøene, i tråd med hva arbeidsgruppe IKT har spilt inn (om samorganisering av disse fagene og verdien av å se hele IKT-bredden under ett) i våre to tidligere uttalelser. Dette ligger heller ikke inne i noen av de fire alternative modellene per i dag. Et stort flertall i gruppen mener at matematikkmiljøene i sin helhet også bør være organisert sammen med IKT-fagene. Både IKT og matematikk har en sentral rolle som muliggjørende teknologier/fagområder, og det er sterke faglige synergier mellom IKT og moderne matematikk, bl. a. innenfor sikkerhet, numerikk, beregningsteknologi og algoritmer, grafikk, visualisering, bildebehandling, simulering etc. 3. Andre momenter av viktighet som ikke fanges opp av ovennevnte spørsmål Flere i arbeidsgruppe IKT finner det uheldig at fakultetsstruktur diskuteres uten at de tverrgående strukturene (FUS, FUL etc.) diskuteres samtidig. Dette innebærer at vi ikke diskuterer på likt grunnlag. NTNU som en stor organisasjon har slike strukturer i dag, som de nye partnerne ikke kjenner på samme vis. Disse ligger uvilkårlig i bakhodet når representantene fra dagens NTNU gjør sine vurderinger av strukturmodellene opp imot hverandre. Uansett fakultetsstruktur og andre oppdelinger vil man måtte ha nettopp slike tverrgående mekanismer som binder sammen på tvers og på langs for å ivareta konkrete hensyn. FUS (forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen) er én slik mekanisme. Valg av plassering av faglig ansvar for undervisning/emner, og plassering av eierskap til/overordnet ansvar for studieprogram, er en annen. Mye må uansett endres i fusjonen. Dette er i seg selv et argument for å endre minst mulig utover det som er nødvendig for å oppnå intensjonene med fusjonen og realisere mulige synergier og faglige gevinster ( if it ain t broken, don t fix it ). Alle fakultetene har per i dag en faglig synlighet og definert samfunnsrolle, både innad ved NTNU og eksternt. Endringer i NTNUs hovedstruktur vil kreve stor innsats over lengre tid og man må derfor ikke endre for endringens skyld, men for å oppnå noe vesentlig, og da med god forståelse av konsekvensene.