LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1
LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i seg selv: * skal lage egen uoversiktlig og sen lønnsstatistikk som mange må vente på *har mye dobbel lønnsdannelse * har tillatt profesjonene særordninger LO og andre mener nok problemene oppstår ved at noen vil avvike fra modellen mer enn modellen selv 07.12.2009 side 2
Den norske modellen har vært en suksess 3 Lav ledighet og høy sysselsetting ved å internalisere tilbakevirkningen av lønnsøkninger Sterk konkurranseutsatt sektor Små lønnsforskjeller Bidrar til stor omstillingsevne i næringslivet (høy etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft) Stimulerer til investeringer og gir høy økonomisk vekst i makro Inntektspolitikken gir et virkemiddel for å gjennomføre arbeidslivsrelatert politikk (inkluderende arbeidsliv, arbeidsmiljø, pensjonsreformer, etc.) (forsker Roger Bjørnstad, SSB på TBU seminar 9.nov 2009) 07.12.2009 side 3
Han konkluderer med at den utvikling som fant sted i Sverige (og som ligner Spekters alternativ?) ikke var heldig: Institusjonelle endringer i den svenske lønnsdannelsen bidro trolig til å forsterke lavkonjunkturen på 1990-tallet. Analysen viser at dersom Norge hadde opplevd det samme, kunne det bidra til 1 prosentpoeng høyere ledighet. Mye tyder på at lønnsdannelsen i Sverige nå er resentralisert. 07.12.2009 side 4
Danmark Sverige Norge UK EU-25 Tyskland Spania USA EN BÆREBJELKE I NORDISK MODELL ER HØY ORGANISASJONSGRAD 100 2004-bildet i % Organisasjonsgrad 2004 80 60 40 20 0 Hovedkilde: European Industrial Relations observatory (EIRO) For Norge: FAFO/SSB(AKU); For USA: State of Working America 2004/2005 07.12.2009 side 5
LO s MANGFOLD: STORT OG SMÅTT (Fullt bet. medlemmer ca 600 000) per sept 09 Fagforbundet 198 900 Fellesforbundet 101 700 Handel og Kontor i Norge 45 300 Industri Energi 37 100 Norsk Tjenestemannslag 31 700 EL&IT Forbundet 28 400 Norsk Arbeidsmandsforbund 23 600 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 19 700 Fellesorganisasjonen 19 500 Norsk Transportarbeiderforbund 15 300 Forbundet for Ledelse og Teknikk 13 000 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund 13 000 Norsk Sjømannsforbund 7 400 Norsk Jernbaneforbund 6 200 Musikernes Fellesorganisasjon 5 500 Norges Offisersforbund 4 700 Skolenes Landsforbund 3 800 Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund 2 300 Norsk Lokomotivmannsforbund 1 300 Arbeiderbevegelsens Presseforbund 700 Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon 600 07.12.2009 side 6
Hensynet til de konkurranseutsatte næringene tilsier en gradvis normalisering av bruken av oljepenger Det internasjonale tilbakeslaget rammer industrien ved: Sysselsetting i industrien og priser på eksport av tradisjonelle varer i norske kroner 1 000 personer 310 Indeks 115 305 Sysselsatte personer (v.a.) 110 Lavere etterspørsel og lavere priser 300 295 290 285 Eksportpris, 2006 = 100 (h.a.) 105 100 95 280 90 En sterkere krone vil forverre situasjonen 275 270 265 85 80 75 260 255 250 70 65 245 60 240 2000 2003 2006 2009 55 07.12.2009 side 7
Lønnskostnader (her for industriarbeidere) stigende i Norge (ift andre land handelspartnere = 100) 150 140 130 120 123 115 120 127 139 133 130 137 139 140 143 110 100 1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008* Kilde: TBU 07.12.2009 side 8 DM 203129
Kvinners inntekt som andel av tilsvarende for menn Kvinner har: lavere timelønn, 85% lavere kapitalinntekt, 28% lavere yrkesinntekt, 65%, blant annet på grunn av deltid Kvinner mottar mer i overføringer 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Menn Kvinner Timelønn Kapitalinntekt Yrkesinntekt Samlet inntekt Inntekt etter skatt Skatten utligner også noe av forskjellen 07.12.2009 side 9
Organisasjonsbildet -mye som skal på plass i et oppgjør LO FF NI NHO YS LO-K LO-St. LO P.Servce Akad. HSH Spekter (sykehus) FAD 07.12.2009 side 10 Unio KS
Prosent Industriarbeideren sakker akterut Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn siste ti år som andel av gjennomsnittlig lønn (heltid) for alle slik SSB måler denne. 100 Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (NHO) som andel av gjennomsnittlig lønn i alt (SSB) 95 90 92 90 90 90 90 88 88 88 88 88 88 85 80 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: TBU, avrunda tall 07.12.2009 side 11
Bred jobbvekst; mest privat Sysselsettingsendring. 1000 årsverk (NR-SSB) 150 1970-80 1980-90 1990-2000 2000-2008 120 90 60 30 0-30 -60-90 Offentlig tjenestyting Annen tjenesteyting Industri 07.12.2009 side 12
8 STOR PARALLELLITET Lønnsutvikling i prosent fra året før 7 6 5 4 3 2 1 0 Industriarbeidere (NHO) Indusri i alt (NHO) Kommune Privat tjenesteyting 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: TBU 07.12.2009 side 13
SÆRLIG OVER ÅR: Lønnsutvikling Gjennomsnitt pr år 2004-2009 Industriarbeidere (NHO) 4,4 pst Industri i alt (NHO) 4,7 Kommune 4,5 Privat tjenesteyting 4,7 Kilde: TBU 07.12.2009 side 14
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 40 HØY LØNNSVEKST-fortsatt høy eierandel Driftsresultat i pst av industriens faktorinntekt (NR-SSB) 35 30 25 20 15 10 5 0 07.12.2009 side 15
Beste internasjonale sammenlikning Andel i jobb i pst. av befolkning 15-64 år i 2008 Menn Kvinner Norge 80,6 75,4 UK* 78,5 66,9 USA* 76,4 65,5 Tyskland 75,9 64,3 EU-15 74,4 60,4 Kilde: OECD Employment Outlook 2009; 16-64 år Alle de andre er gale; men ikke helt gale:vi har altfor mange på trygd 07.12.2009 side 16
1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Gjennomsnittelig pensjoneringsalder Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år iflg NAV 65,5 65 I alt Kvinner Menn 64,5 64 63,5 63 62,5 62 07.12.2009 side 17
Soria Moria II - LIKELØNN Partene må komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres, og om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper. På dette grunnlag er regjeringen beredt til å gå inn i en dialog med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, og utarbeide et forslag til grupper som skal omfattes. 07.12.2009 side 18
Videre må de utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje innenfor ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør slik at det norske systemet for lønnsdannelse ikke svekkes. Avhengig av hvor langt partene har kommet i dette arbeidet er regjeringen innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet allerede i forbindelse med tariffoppgjøret 2010. Lykke til med lønnsoppgjøret og takk for oppmerksomheten 07.12.2009 side 19