Sluttrapport Forstudie - Etablering av et lokalt etter- og videreutdanningstilbud på høgskolenivå i Hamarregionen innen økonomi- og forvaltningsfag, + eventuelt andre fagområder. Forstudie gjennomført av Anne Britt Svensrud og Siri Steinsrud 24.04.2013 Hamarregionen Utvikling Siri Steinsrud 2
Innhold Sammendrag... 3 Innledning / bakgrunn... 3 Gjennomføring... 4 Aktiviteter og resultater... 5 Metoder... 5 Resultater... 5 Konklusjon... 7 Økonomisk rapportering... 8 Vedlegg... 8 Sammendrag Målsettingen med forstudiet har vært å avklare muligheten for et samarbeid med næringslivet og utdanning institusjoner om et lokalt etter- og videreutdanningstilbud. Behovet for et slikt tilbud skulle avklares, og hvilke fagområder som er aktuelle. Dette skal danne grunnlag for et samarbeid mellom tilbydere av etter- og videreutdanning (evu) og Hamarregion Utvikling (HrU) slik at næringslivet i regionen kan få dekket sitt behov på dette området. Behov og ønsker er kartlagt gjennom questbackundersøkelse, intervjuer og drøftinger. Se mer om dette under metoder nedenfor. Dette forstudiet har vært nyttig, og det gir oss et godt grunnlag for videre jobbing med å etablere et lokalt tilbud. Innledning / bakgrunn Næringslivet og offentlig forvaltning har ved flere anledninger etterlyst et større lokalt tilbud i Hamarregionen innen etter- og videreutdanning på høgskole- og universitetets nivå. Tematikken har 3
på generelt grunnlag økt i betydning siden arbeidsgiveres mulighet til å stimulere til nyskapning gjennom å tilby etter- og videreutdanning blir ansett som vesentlig for å kunne tiltrekke seg og beholde kompetanse. Det store tematiske gapet mellom det høgskole- og universitetets miljø tilbyr lokalt og den næringsstrukturen Hamarregionen har, gir igjen et grunnlag for å se nærmere på dette. Bevisstheten om denne situasjonen er godt forankret også politisk, og økt tilgang til lokalt utdanningstilbud som speiler næringsstrukturen har derfor blitt inkludert som et av hovedtemaene i den gjeldende handlingsplanen til Regionrådet for Hamarregionen. HrU har over langt tid hatt dialog både med Høgskolen i Hedmark (HiHm) og Høgskolen i Gjøvik (HiG). På et tidligere stadium hadde vi også et samarbeid med BI som for et par år siden var klare for å kjøre Bachelor- og Master utdanninger i samarbeid med HrU på Hamar. BI tilbudet kom aldri på plass grunnet for få påmeldte studenter. Årsaken til dette var for kort tid fra lansering av tilbudet til oppstart. Tilrettelegging for nye studietilbud for å øke regionens konkurransekraft er sentralt i HrUs mandat. Med bakgrunn i signalene HrU har fått fra næringslivet, de regionale høgskolenes interesse for økt engasjement i Hamarregionen, samt forankringen i Regionrådets handlingsplan, er det derfor blitt gjennomført en forstudie for å se på muligheten for å legge til rette for nye etter- og videreutdanningstilbud i Hamarregionen. Gjennomføring Forstudie er gjennomført av Anne Britt Svensrud og Siri Steinsrud, begge Hamarregionen Utvikling. Bedrifter som vi har hatt direkte kontakt med utover spørreundersøkelsen er: Moelven Industrier, Norsk Tipping, Hias IKS, Hedmark Fylkeskommune, Politiet, Eidsiva Energi, Stange Energi, NAV Hedmark og Studentsamskipnaden. Følgende har vært intervjuet hos høgskolene: Høgskolen i Gjøvik, Inge Moen (Høgskoledirektør) og Torbjørn Skogsrød (dekan) Høgskolen i Hedmark, Nils Kvilvang (stabsleder) Høgskolen i Lillehammer, Mette Villand Reichelt (avdelingsdirektør, senter for livslang læring) og Finn Olsen (dekan) Utskrift fra intervjuene med høgskolene kan fås på forespørsel. 4
Aktiviteter og resultater Metoder a) Vi har gjennomført en questbackundersøkelse hvor vi spurte ca 250 bedrifter i regionen, vi fikk 43 svar. Vedlegg 1. b) Det er gjennomført en ekstra undersøkelse blant utvalgte bedrifter som har svart på et eget spørreskjema. Bedrifter som svarte på dette er Norsk Tipping, Hias IKS, Moelven Industrier, Hedmark Fylkeskommune og Politiet. c) Etter- og videreutdanning var tema på et møte i HR nettverket, hvor det ble drøftet med bedriftene der. d) Høgskolen i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer er intervjuet. Resultater Aktivitetene som er gjennomført har gitt oss en kartlegging av nåsituasjon, hva som er behovet, hvilke fagområder som er aktuelle, hva bedriftene ønsker og hvilke muligheter høgskolene har for å etterkomme behov / ønsker. a) Questback undersøkelsen 72 % av de som svarte kjøper ikke kurs eller andre kompetansetiltak fra leverandører i Hamarregionen. 21 % av de spurte kjøper en leverandør i regionen, av disse er Folkeuniversitetet største leverandør. Hele 52 % kjøper i dag kurs eller andre kompetansetiltak fra leverandører utenfor Hamarregionen. Av disse er BI største leverandør. 33 % har svart at de ikke gjør det. 65 % ønsker et tilbud om kurs / kompetanse i regionen. 65 % av bedriftene har behov knyttet til etterutdanning (oppdatering / vedlikehold av eksisterende kompetanse), og 76 % har behov knyttet til videreutdanning (tilegnelse av ny kompetanse). Behovet er størst på masternivå, 52 %. Bachelornivå 42 %, Fagskole 36 % og videregående skole (herunder fag- og yrkesutdanning) 21 %. Ønsket om tilbud er størst innen ledelsesfag (51 %), mange ønsker også prosjektledelse (40 %). Se vedlegg 1 s.7 for mer informasjon om ønskede fagområder. 76 % vil at utdanningen skal legges opp slik at den kan kombineres med jobb. 41 % av bedriftene ønsker at kurs / utdanning skjer på dagtid, 43 % ønsker at det skjer på kveldstid. 14 % ønsker helg, og for 30 % spiller det ingen rolle. 84 % av bedriftene dekker kursavgift, 51 % gir lønn under utdanning. 46 % dekker også reise og opphold. b) Tilbakemelding fra utvalgte bedrifter Evu gjennomføres i dag som interne kurs, kurs / program ved høgskoler / universitet og som yrkesfag / fagbrev. 5
Flere sier at behovet fremover vil være uendret, men en del sier at det vil være et økende behov bl.a. innen ledelse, bachelornivå og påbygging yrkesvalg. De spurte bedriftene anslår at det kan være snakk om ca. 180 personer pr. nivå / område. Bedriftene ønsker spesielt prosjektledelse og bachelorfag innen offentlig saksbehandling, administrasjon, organisasjon og ledelse lokalt. Motivasjonen for evu er i første rekke virksomhetens behov, men også medarbeiders; beholde ansatte. Arbeidsgiver dekker i stor grad kostnadene. c) Drøfting i HR nettverk Flere av bedriftene her har også svart på spørsmålene i punkt b), og det er mye det samme. En ting som også ble diskutert her var lokasjon, og det er ønskelig fra flere å ha samlinger på Hamar. I tillegg til drøftingene som er gjort i HR nettverket, har vi også hatt uformelle samtaler vedr. temaet med bedrifter som vi har møtt i andre sammenhenger. Dette har i stor grad vært med på styrke de resultatene som kommer frem i undersøkelsen, og også gitt oss noe informasjon som ikke har vært spurt direkte om. Dette gjelder spesielt lokasjon av studier / samlinger, dette kommer vi tilbake til under konklusjon. d) Intervju med høgskolene Det er kun Høgskolen i Hedmark (HiHm) som gjennomfører aktiviteter i Hamarregionen i dag. De to andre høgskolene har studenter og / eller oppdrag for kunder i Hamarregionen. Høgskolen i Hedmark er størst på oppdrag (tredje størst i Norge etter BI og Handelshøyskolen), de har kunder som bl.a. Statoil, Forsvaret og Helsedirektoratet. Og leverer mye innen ledelse, økonomi / administrasjon og regnskap / revisjon. For Høgskolen i Gjøvik (HiG) er Raufossmiljøet de største kundene. Fagområdene er i hovedsak teknologi, ledelse og økonomi. Høgskolen i Lillehammer (HiL) har de mindre leveranser på oppdrag, men noe innen ledelse, coaching og veiledning. Åpne kurs for næringslivet blir i liten grad tilbudt utenom det ordinære studietilbudet. Derfor vanskelig å si om det er en bedrift bak studenten. Gjøvik og Lillehammer har forsøkt noen åpne kurs rettet direkte mot næringslivet, men har da opplevd liten søknad. Kurs / studier foregår ofte nettbasert i kombinasjon med samlinger hos alle tre høgskolene. HiHm har mesteparten av samlingene som er relevant for næringslivet på Rena, men har også noen på Hamar. HiL har flest samlinger på skolen. HiG har en kombinasjon av samlinger på skolen og ute hos bedriftene. Alle høgskolene sier at de kan gjennomføre samlinger ute hos bedriftene på forespørsel. HiG fremstår som mest fleksibel, og sier at de kan ha samlinger der kunden ønsker, og vil 6
gjerne kjøre kurs på Hamar. De har i tillegg satset mye på nettundervisning, både når det gjelder teknologien og pedagogikken, har egne ansatte til å ta hånd om dette. For at høgskolene skal tilby kurs til næringslivet i Hamarregionen er økonomi avgjørende, det er viktig med god planlegging og sikring av inntekt for å dekke utgiftene ved et slikt tilbud. Alle tre høgskolene vil gjerne samarbeide med Hamarregionen Utvikling hvis det blir aktuelt å tilby kurs her. Årsaken til dette er at vi i HrU har tettere kontakt med næringslivet, og kan i stor grad hjelpe til med markedsføring av et slikt tilbud. Høgskolene gjør lite markedsføring mot næringslivet nå i dag. Planlagte studier: o HiHm planlegger oppstart av mastergrad i økonomi og ledelse rettet mot privat sektor. o HiG har planer om oppstart av siviløkonomstudie. o HiL har startet samarbeid med Innoco og har planer om oppstart av nytt kurs til høsten, innovasjon med hovedmålgruppe innen opplevelsesnæringer. Konklusjon Det er mange bedrifter, 65 % av de spurte, ønsker et tilbud om etter- og videreutdanning i Hamarregionen. Ønsket og behovet om et slikt tilbud er stort, siden det er så mange som 52 % som allerede kjøper slike kurs fra leverandører utenfor regionen vår. Det er bare 21 % som allerede kjøper kurs lokalt, og for disse er Folkeuniversitetet største leverandør. Ut fra spørreundersøkelsen og samtalene vi har hatt med næringslivet, er det tydelig at de gjerne vil ha et lokalt tilbud. Og det er ledelse som peker seg ut som det fagområdet som det er størst etterspørsel etter. Vi ser at det er størst behov på masternivå (52 %), men behovet er også stort på bachelor- (42 %) og Fagskolenivå (36 %). For næringslivet har det også betydning hvor samlingene er lokalisert. Det er et uttalt ønske om at samlingene skal være i Hamar, og enkelte bedrifter har til og med uttrykt at de heller drar til Oslo enn Rena på samling. I innlandet har vi allerede tre høgskoler som har fagkompetanse og mulighet til å tilby det næringslivet etterspør. I tillegg har vi Folkeuniversitetet som allerede har kontakt med næringslivet i regionen. Med bakgrunn i dette forstudiet vil vi anbefale at det blir gitt midler til et forprosjekt for å utvikle et næringslivsrettet tilbud med hovedvekt innen økonomi, ledelse og prosjektledelse som matcher næringslivets behov. Dette tilbudet bør utarbeides i samarbeid med en eller flere av høgskolene i innlandet. 7
Samlingene bør være lokalisert på Hamar. Hamarregionen Utvikling kan være prosjektleder for et slikt prosjekt, og vil ha en fordel i at det er vi som har gjennomført forstudiet. I tillegg har vi allerede god dialog med høgskolene og tett kontakt med næringslivet. Økonomisk rapportering Sats Antall Totalt Timer 800,- 75 60.000,- Bil, antall km 4,05 192,8 781,- Totalt 60.781,- Timesatsen på 800,- inkl. adm.- og sosial kostnader Timer er brukt i forbindelse med utarbeidelse av spørreundersøkelsen, i samtaler og intervjuer med bedrifter og skoler. På grunn av at vi har benyttet allerede eksisterende arenaer for samtaler, har vi klart å holde kostnadene nede, og har brukt noe mindre timer enn budsjettert. I tillegg til Anne Britt Svensrud og Siri Steinsrud, har også Svein Frydenlund levert noen timer i forbindelse med rapporteringen på prosjektet. Reiseutgifter er en tur til Moelven Industrier, samtaler med HR nettverket, og en tur til Høgskolen i Lillehammer for å intervjue dem. Vedlegg 1. Questback rapport med grafisk fremstilling 8