Forebygging og redusert bruk av tvang

Like dokumenter
Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet

Forebygging og redusert bruk av tvang

Redusert bruk av mekaniske tvangsmidler er det mulig?

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)"

If you re having problem with the end you most probably messed up the beginning

TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST,

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE:

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser?

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

AV TVANG I H AU K E L A N D U N I V E R S I T E T S S J U K E H U S

Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge)

Fortsatt høye tvangstall

Og hvordan har de ansatte det?

Kvalitet på registrering av tvang

Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse

Psykisk helsevern og samhandling med kommunene

1 Sentrale resultat i årets rapport

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang

Hva skjer på og i LDS? Kapasitet. Faglig utvikling og endring. Byggeprosjekt. «Oslo-prosessen» opptaksområde

Akuttavdelingene i Norge

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat: Sentrale funn og utvalgte fokusområder etter besøk til psykisk helsevern i 2017

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Organisering av helsesekretærer i MOBA Helse Stavanger HF. Marit E. Qvam Avdelingssjef MOBA

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Last ned TMA kurshefte - Ingelin Testad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk TMA kurshefte Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt. Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Utvalgte funn etter Sivilombudsmannens besøk til psykisk helsevern i 2018

AHUS. Norges største lokalsykehus tenker problemløsning utenfor sykehuset. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Prosjekt Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt

Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg

Rett pasient på rett sted til rett tid

TVANG OG ETIKK I ET AKUTTPSYKIATRISK PERSPEKTIV

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

«Tvang i et menneskerettighetsperspektiv-finnes det verdighet i bruk av tvang?» 09. mai 2017

OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH)

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Snuoperasjon. Disposisjon

NOTAT. GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO:

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr ) Hamar 21.

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Hvorfor ble pasientene mindre aggressive?

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram. Vegard Øksendal Haaland

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

Lov om kommunale helseog omsorgstjenester kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemning

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Brukerrådet for klinikk for Psykisk helse og avhengighet

Helsehus informasjon, erfaringer hittil? v/sykehjemsetaten. Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Vedlegg 4: Styresak 13/15: Bruk av tvang i psykisk helsevern oppfølging av internrevisjon.

Nedgang i antall pasienter på TUD

Ambulanseoppdrag psykisk syke

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

EN ARBEIDSGIVERPOLITIKK FOR FREMTIDEN. Trond Søreide Personal- og organisasjonsdirektør

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Samdata 2016 og utvikling

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Kommunenes erfaringer i møte med voksenpsykiatrien og ARP i sykehuset etter 1,5 år praksis med Samhandlingsreformen

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse-

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved SSHF

Gjennombruddsprosjekt Sykehjem. Den norske legeforening 2008

av brukerstyrte plasser

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Styresak. Saknsnr Utvalg Møtedato

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?

Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer

Distriktsmedisinsk konferanse Bodø 13. mars 2008

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD)

Refleksjoner rundt erfaringer med vurdering av samtykkekompetanse

Transkript:

Forebygging og redusert bruk av tvang Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Kevin Ivanowitz, Avdelingsleder, Inntak, Psykiatrisk klinikk

O1.07.16

Sykepleien nr. 09 2014 Sykepleien nr. 04 2016

4.8 Skadeavvergende formål A. Mekaniske tvangsmidler B. Kortvarig isolasjon C. Kortidsvirkende legemidler. D. Kortvarig fastholding

Opptaksområdet til Lovisenberg Diakonale Sykehus Stor andel av ikke-vestlige innvandrere Stor andel kommunale boliger Stor bevegelse, opp mot 30 % ut/innflytting pr. år Stor andel av rusmisbrukere, Sprøytenarkomane Stor arbeidsledighet Stor andel av skilte, enslige Psykiatri og somatikk: Bydel Sagene Bydel St. Hanshaugen Bydel Grünerløkka Bydel Gamle Oslo Psykiatri: Bydel Vestre Aker Bydel Ullern Bydel Frogner

Inntaksposten - 2012 6 døgnplasser 4+4+3. Dagtid uke: psykiater, LIS, leder, gruppeleder Vaktordning for leger Ca 950 innleggelser fra 3 bydeler Ca 40% pasienter ferdigbehandles Liten turnover og få hull i turnus Høy fagdekning

Resultater År 2012 2013 2014 01.11.2013 03.11.2014 a) Mekaniske tvangsmidler 66 20 3 b) Kortvarig isolasjon c) Korttidsvirkende legemidler d) Kortvarig fastholding 1 0 2 27 17 28 6 10 24

Varighet kortvarig fastholding 18 personer; 24 tilfeller 13 kvinner Gjennomsnitt: 8 min. Variasjon: 1/20 min. 11 menn Gjennomsnitt: 13 min. Variasjon: 5/30 min.

Kjennetegn ved tvangstiltakene 72% av tvangsmidlene ble iverksatt innen seks timer fra innkomst 55% skjer ukedag D/A 20% skjer ukedag N 7% skjer helg D/A 17% skjer helg N

Avvik Antall skademeldinger Uendret Antall pasientskader Uendret Normal bemanning, men noen unntak

Bakgrunn dialogen på post Overordnede føringer, reduksjon av tvang. Hva med tvang hos oss, holdninger/kultur? Hvem har ansvar for at tvangen skal reduseres? Hvem tar ansvar for at tvangen reduseres? Hvilken tvang er det vi rår over og kan gjøre noe med? Hva er en akutt nødsituasjon? Hva er individualisert pasienttilnærming? Hva er tilpassede og trygge rammer for pasienten for personalet?

Andre prosjekt med likt fokus Gjennombruddsprosjektet (2001) Brukerorientert Alternativ til Tvang BAT (2006-2008) SINTEF-rapport: Seks sykehus, ti akuttposter Svak endring i tvangspositive holdninger Ikke signifikant nedgang i bruk av mekaniske tvangsmidler Prosjektleder melder om gode resultater etter målingene ble gjort

Noen anbefalinger fra BAT (2008) Konkretisering av alternativ Utfyllende registrering av tvangsbruk Økt brukerinvolvering Forankring i ledelse

To fokusområder Kulturendring Endring av strukturer Samtidige og glidende overganger

Kulturendring Endre holdninger/kultur Øke terapeutiske ferdigheter Redusere bruk av mekaniske tvangsmidler ved å bruke mer lempelige midler Hva er «lempeligere midler»? Hold minst 20 minutt før andre tiltak vurderes; kommunisere med pasienten Mindre husregler hva er hensikten med husregler? Øke terskel for akseptabel atferd

Endring av strukturer Tidlig tematisering rundt aggresjon og vold Arbeid med voldsrisikovurdering 2012 kontinuert Voldsintervju Fjernet belteseng Standardisert evaluering og gjennomgang Kalender

Endring av strukturer Arbeid med voldsrisikovurdering 2012 kontinuert

SOAS

Intervju om vold Vi har sett at alternativene egentlig ikke kunne settes inn tidlig nok Intervju om vold ved høy risiko. Tematisering og involvering i miljø.

Intervju om vold

Gjennomgang Utfyllende registrering av tvangsmidler Ansvarliggjøring Gjennomgang av hendelser har betydning for læring, double loop

Ledelse i prosjektet Brennende engasjement fra ledelsen Vi begynner bare. «Hands on» klinisk, tilstedeværelse i situasjonene Redskaper som hjelp til struktur Systematisk gjennomgang ved bruk av tvang Tiltak for å tydeliggjøre andre handlingsalternativer Visualiserte resultatet Rekruteringsprofil Dette fikser VI!

Gruppa: Tok ansvar ved å gi ansvar Hadde forventninger om endring Fikk entusiasme rundt resultater Endret måten å jobbe på Fikk en mer spennende jobb, men som også ble mer krevende Utvikler nye kreative løsninger, økt handlingsrepertoar Gikk fra kollektive «husregler» til individuell tilpasning

Oppsummert, sentrale tiltak Kartlegge risiko i forkant. Involvere pasienten i større grad, blant annet med intervju. Gikk fra kollektive «husregler» til individuell tilpasning (lite rigide regler, dog struktur). Økt takhøyde for atferd. Fjerne ferdig montert belteseng fra avdeling, og heller montere ved behov. Forsøke å holde pasienten til han/hun roet seg, framfor å legge i belter. Forsøke å snakke pasienten rolig for å finne en løsning under fastholding. Systematisk gjennomgang av alle tvangsepisoder som redskap til kontinuerlig forbedring.

Fra februar 2017: E-læringskurs

Januar til og med april 2017: 63%, 454 liggedøgn, Liggetid 1,7 2016: 70%, 511 ligge døgn, liggetid 1,7 2015: 58%, 418 liggedøgn, liggetid 1,7 2014: 61%, 439 liggedøgn, liggetid 1,6 2013: 62%, 443 liggedøgn, liggetid 1,6 2012: 58%, 422 liggedøgn, liggetid 1,6 2011: 56%, 406 liggedøgn, liggetid 1,5

Takk for oppmerksomheten! kiv@lds.no