Samhandling rundt innleggelse og utskriving fra sykehus hva skal 6l for å lykkes?

Like dokumenter
Pasientforløp for rehabiliteringspasienten

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Pasienter med flere diagnoser og rehabilitering kva kan vi tilby?

Rehabiliteringskonferanse 2013

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Samarbeid mellom legevakt og akuttmottak Hvilke pasienter kan behandles på legevakt?

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling

Samhandlingsreformens utfordringer omsatt til konkrete lokalmedisinske tjenester støttet av IKT

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Fra følgeforskning til veien videre

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker,

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Hvordan rigge et godt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

Samhandling og samarbeid Erfaringer med Samhandlingsreformen

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Suksess og utfordringer i forhold til helhetlige pasientforløp

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Samhandlingsreformen evalueringer, fokusområder, utfordringer

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingsreformen til det bedre uten bivirkninger?

Læringsnettverk for gode pasientforløp. En nasjonal satsing.

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014

EVASAM: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)

Utskriving av eldre multisyke fra sykehus til primærhelsetjenesten

Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene?

Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Implementering av komplekse intervensjoner

Gode pasientforløp. Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU Medisinsk faglig rådgiver i Nors Helsenett, SF NTNU

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet?

Læringsnettverk for gode pasientforløp, - en retningsendring

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Legerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Samhandlingsreformen

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen

Samhandlingsreformen en mulighetsreform. Sigrid J. Askum

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

samhandlingen mellom kommuner og

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Grimstad 19. november

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

KOMPETANSEUTFORDRINGER I KJØLVANNET AV PASIENTSENTRERT TEAM UNN/TROMSØ KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN HVORDAN BYGGER VI OPP KOMPETANSE RUNDT PASIENTEN?

Kontroller og oppfølging på fastlegekontoret

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

kommunehelsetjenesten:

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen

Transkript:

Samhandling rundt innleggelse og utskriving fra sykehus hva skal 6l for å lykkes? Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU

Samhandlingsprosjekt i Midt- Norge Helhetlig pasieneorløp i hjemmet (HPH) (2007) St. Olavs hospital (inkl. Orkdal sykehus) og Molde sykehus Trondheim, Orkdal, Hitra, Surnadal, Sunndal og Fræna Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (2009) Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal Oppdal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal NTNU

3

Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Fastlege 2 millioner henvisninger 75% Legevakt 25% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 37% 37% 40% 60% Poliklinikk Innleggelse 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner NTNU

Hvem legger inn i sykehuset? Primærlege Spesialist Innleggelser Antall % % Til sammen Døgn 810 000 69 31 100 Døgn og dag 1 370 000 40 60 100 Legevaktslegen Poliklinikk legen NTNU

Omsorgs- og rehabiliteringskjeden Hovedstrømmene ved utskriving Sykehjem Bolig Død 8% 2% Død Hj. sykepl 840 000 opphold NTNU

UEordringer ved utskriving Paulsen B, Romøren TI, Grimsmo A. A collabora)ve chain out of phase. Int J Integrated Care Manglende regelverk og uklare mandater har gi` «en skog av selvgrodde systemer» Det er en utstrakt uformell muntlig kommunikasjon og muntlige avtaler i en stegvis oppbygging av informasjon preget av 6lfeldigheter og upålitelighet i et betydelig asymmetrisk samarbeidsforhold utskrivingsdagen er Informasjon i utskrivningsdokumentene er allerede kjent Utskrivningsdagen: «et system av ru6nemessige forsinkelser»: ven6ng på ferdigs6lling av dokumenter som skal følge pasienten. ven6ng på andre pasienter for samordning av transport NTNU

Fastlegens oppfølging av eldre syke Antall kontakter/konsultasjoner per år Døgnopphold sykehus per 1000 per år 7.0 6.0 5.0 4.0 3.0 2.0 1.0 700 600 500 400 300 200 100 0.0 0-1 2-4 5-14 15-24 25-44 45-64 65-74 75-84 85+ Enkel Konsultasjon 0 1-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-89 90+ Alder Brøyn N, Lunde ES, Kvalstad I. SEDA Sentrale data fra allmennlegetjenesten 2004-2006. Oslo: Sta6s6sk Sentralbyrå, 2007 NTNU

Samarbeid i kommunehelsetjenesten Samarbeid om felles pasienter Fysisk atskilt Hvert si` pasientjournalsystem Ingen eller få formelle møteplasser Organisatoriske barrierer Fraværende overbygning (kommuneledelse) Inkongruente finansieringsordninger Personlig kon6nuitet vs. organisatorisk kon6nuitet NTNU

Standardiserte pasieneorløp (behandlingslinjer) Opphold i sykehus Kommune- helsetjenester Utred- ning Inn- leggelse Diagno- s6kk Behand- ling Ut- skrivelse Opp- følging Kommune- helsetjenester Standardisert pasieneorløp (protokoll) individuell behandlingsplan Fra Sykehuset ØsEold NTNU

Kulturforskjeller Planlegging Helseproblemer Behandling Pasient helsepersonell forhold Beslutninger Samarbeid med andre Kommunehelsetjenesten Langsik6g mot resten av livet Lite/langsom endring Mul6morbide pasienter, hele spektret diagnoser/problemer ADL- orientert 6lre`elegging, og pasienten deltar mye selv. Kon6nuerlig over mange år, Sterk pasientrolle Tas ole av helsepersonell alene eller av få, og ole med vekt på pasientpreferanser Med mange - horisontalt, også utenfor helsetjenesten, og te` med evt. pårørende Spesialisthelsetjenesten Kortsik6g ole med store endringer på kort 6d. Ole fokus på e` problem om gangen. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Sjelden og i korte perioder. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst 6l faglige retningslinjer I hovedsak ver6kalt med kommunehelsetjenesten, spor- adisk kontakt med pårørende Røsstad T, Garaasen H, Steinsbekk A, Sletvol O, Grimsmo A. Development of a pa6ent centered care pathway across health care providers: A qualita6ve Study. BMC Health Service Research 2013; NTNU

Helsefaglige 6ltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Holeopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, 6dlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring 6l kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systema6sk oppfølging e`er utskriving Pleie og omsorg Fastlege NTNU

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasien>orløp i hjemmet (HPH) Ny episode Hjem: Bruker/ pårørende Daglig observasjon og tjenestey7ng Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenestey7ng Hjemmetjeneste Sykehjem Video- møte Kontakt- person Besøk av sykepleier innen 3 dager Innleggelse korudsopphold rehabilitering Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Primær- kontakt/- sykepleier Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Ø.hj: Innleggelse korudsopphold rehabilitering Fysio- /ergoterapi Fastlege Besøk hos fastleger ecer 2 uker Fastlege Oppfølging fastlege Legevakt LV- sentral Lege- vakt Bes7llerkontor Møte sykehus kommune Poliklinikk Sykehus Start Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling Observasjon AkuC poliklinikk MoCak i sykehus

CareTrack: assessing the appropriateness of health care delivery in Australia Runciman WB et al. Med J Aust 2012; 197 (2): 100-105 The adult Australians in this sample from primary care received appropriate care at 57% (95% CI, 54% 60%) of 35 573 eligible health care encounters.

Mul6morbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste mul6syke er likevel under 65 år Om lag 2/3 av helsebudsje`et går med 6l behandlingen av mul6syke Uijen AA. Eur J Gen Pract 2008, Vol. 14, No. s1, Pages 28-32

Mul6morbiditet Mul)morbidity is already the most important burden, and healthcare systems that con)nue to have a single disease led focus are no longer affordable US Department of Health and Human Services www.hhs.gov/ash/ini6a6ves/mcc/ mcc_framework.pdf Leder: h`p://www.bmj.com/content/345/bmj.e5559

Boyd, JAMA 2005;294:716-724 Kvinne 79 år: høyt blodtrykk, benskjørhet, slitasjegikt, sukkersyke, KOLS Time Medications Non-pharmacologic Therapy 7 AM Ipratropium MDI Alendronate 70mg weekly 8 AM Eat Breakfast HCTZ 12.5 mg Lisinopril 40mg Glyburide 10 mg ECASA 81 mg Check feet Sit upright 30 min. Check blood sugar 2.4gm Na, 90mm K, Adequate Mg, cholesterol & saturated fat, medical nutrition therapy for diabetes, DASH All Day Joint protection Energy conservation Exercise (non-weight bearing if severe foot disease, weight bearing for osteoporosis) Muscle strengthening exercises, Aerobic Exercise ROM exercises Periodic Pneumonia vaccine, Yearly influenza vaccine All provider visits:evaluate Selfmonitoring blood glucose, foot exam and BP Quarterly HbA1c, biannual LFTs Metformin 850mg Naproxen 250mg 12 seperate medisiner, 5 ulike 6dspunkt på dagen og totalt Yearly 19 creatinine, electrolytes, Omeprazole 20mg microalbuminuria, cholesterol doser/dag. Calcium + Vit D 500mg Referrals: Pulmonary 12 PM Eat Lunch I 6llegg 6l medisin: Diet as 14 above anbefalte daglige rehabilitation Avoid ak6viteter environmental (sjekke fø`er, Ipratropium MDI exposures that might sjekke blodsukker, trene++). Physical Therapy Calcium+ Vit D 500 mg exacerbate COPD DEXA scan every 2 years Må 6l fastlege 4 ganger pr år, i 6llegg Wear 6l øyelege appropriate 1 gang pr år. footwear Yearly eye exam 5 PM Eat Dinner Årlig vaksinering, Diet regelmessig as above oppfølging spesialsykepleiere Albuterol MDI prn Medical nutrition therapy 7 PM Ipratropium MDI Patient Education: High-risk foot Metformin 850mg Limit Alcohol conditions, foot care, foot wear Naproxen 250mg Maintain normal Osteoarthritis Calcium 500mg body weight Lovastatin 40mg 11 PM Ipratropium MDI COPD medication and delivery system training Diabetes Mellitus

Anvendbarhet av faglige retningslinjer ved mul6morbiditet Boyd et al. JAMA 2005;294:716-724 Tema/problems7lling Påvirkning av livskvalitet Målsetning for pasienten Mulige pasientpreferenser Gjennomførbarhet/byrder for pasienten Anbefalinger ved mul6morbiditet Omtalt i retningslinjene Sjelden omtalt Aldri omtalt Sjeldent omtalt Sjeldent omtalt En sjelden gang blir betydningen av annen sykdom omtalt

Retningslinjer i allmennpraksis Resultat fra undersøkelse av 22 legekontor: 855 forskjellige retningslinjer (68 cm høy stabel, 28 kg) 75% omhandlet kliniske problems6llinger h`p://www.bmj.com/content/317/7162/862

Archives of Internal Medicine Analysis of overall level of evidence behind guidelines from Infec7ous Diseases Society of America Prac7ce. Lee DH, Vielemeyer O. 2011;171(1):18-22. doi:10.1001 More than 4,200 recommenda6ons have been made by Infec6ous Diseases Society of America (IDSA) between 1994 and 2010 (260 per year).

BMJ 2012;345:e5205 doi: 10.1136/bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing pa7ents with mul7morbidity: systema7c review of interven7ons in primary care and community seungs Conclusions Interven6ons to date have had mixed effects, although are likely to be more effec6ve if targeted at risk factors or func)onal difficul)es. h`p://www.bmj.com/content/345/bmj.e5205

Satsing på primærhelsetjeneste og prematur dødelighet i 18 OECD land Poten6al years of life lost Analysis controlled for GDP, percent elderly, doctors/capita, average income (ppp), alcohol and tobacco use. R2(within)=0.77 Macinko et al, Health Serv Res 2003; 38:831-65

Ann Fam Med. 2009 July; 7(4): 293 299. doi: 10.1370/afm.1023 PMCID: PMC2713149 EDITORIAL The Paradox of Primary Care Kurt C. Stange, MD, PhD, Editor; Robert L. Ferrer, MD, MPH, Associate Editor Thus, the paradox is that compared with specialty care or with systems dominated by specialty care, primary care is associated with the following: 1) apparently poorer quality care for individual diseases, yet 2) be`er quality, be`er health, greater equity, and lower cost for whole people and popula6ons.

Konkrete 6lbud (SiO) Haste7lbud i kommunen (sykehjem/hjemmetjeneste) Pasienter med funksjonssvikt og avklart diagnose Observasjonsplasser - Legevakt/Felles aku`mo`ak/dms Pasienter med smerter i brystet Pasienter med magesmerter Forebygge innleggelser AkuC poliklinikk Type 6lbud, åpnings6der, 6mereservasjon Interimplasser/forsterket systema7sk oppfølging ecer utskriving (rehabilitering) Redusere reinnleggelser og behov for kommunale tjenester Forebygging/rehabilitering Årlig besøk 6l alle over 75 år - rehabilitering NTNU

Helhetlig pasieneorløp Pa)ent involvement is essen)al because clinical staff do not know how the whole system works the only person who crosses those organisa)onal boundaries is the pa)ent. But the biggest obstacles to integrated care are cultural where teamwork should be the norm and silo working unacceptable htp://www.bmj.com/content/344/bmj.e3529 Leder: h`p://www.bmj.com/content/344/bmj.e3959