LORUM IPSUM UTVIKLINGSPLAN SITANNET FOR CAMPUS MORBI LACUS BODØ - Kompakt, fleksibelt, åpent og Lorem utadrettet ipsum sit annet morbi lacus lorem ipsum Universitetet i Nordland www.statsbygg.no September 2012
Forord Denne rapporten oppsummerer første del av arbeidet med utviklingen av Campus Bodø Universitetet i Nordland 2030. Rapporten skal danne grunnlag for Universitetet i Nordlands (UiN) langsiktige plan legging for å skape et mer attraktivt sted for læring, forskning og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Rapporten kartlegger hvordan en kan få det beste ut av fysiske og bygningsmessige kvaliteter, studietilbudet, de kulturelle aktivitetene knyttet til UiN og samspillet med våre omgivelser. Utredningen er en del av Statsbyggs prosjekt Campusutvikling, og er et pilotprosjekt i forhold til utvikling av modeller for utviklingsplaner i universitetsog høgskolesektoren. Rapporten fokuserer på følgende kjernepunkter: Byplanmessige forhold (transport, fremtidsplaner for området, etc.) Fysiske/funksjonelle forhold (ute områder, arealbehov, bygninger, etc.) Sosiale forhold (organisering, struktur, møtesteder, etc.) Læringsmessige forhold (studietilbud, læringsformer, akademisk status, etc.) Rapporten ender opp med tiltak og løsninger som skal være med på realisere målsetninger og foredle de gode ideene som har kommet frem under arbeidet med planen i samarbeid med våre interessenter. Arbeidet med utviklingsplanen har vært både interessant og krevende. Ut over UiN og Statsbyggs interne ressurser, har det vært mange bidragsytere fra næringsliv, offentlige virksomheter samt lag og foreninger. Styret ved UiN behandlet utkast til rapport i styremøtet i juni 2012. På vegne av Universitetet i Nordland rettes det derfor en stor takk til de involverte i prosessen for bidragene og innsatsen. Vi ser frem til den videre utviklingen av Universitetet i Nordland i tett samspill med våre samarbeidspartnere. Bodø, 12.9.2012 Pål Pedersen Rektor 2 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Innhold 1. INNLEDNING 4 1.1. Bakgrunn / formål 4 1.2. Beskrivelse av prosess og organisering 4 1.3. Definisjon av campus generelt og Bodø spesielt 6 1.4. Sammendrag 7 2. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON 10 2.1. Beskrivelse av området / byplanmessige forhold 10 2.2. Fysiske / funksjonelle forhold 16 2.3. Sosiale forhold 19 2.4. Studenter / ansatte/ studietilbud / fag 20 2.5. Universitetet i Nordlandssamfunnet 23 3. MORGENDAGENS CAMPUS 24 3.1 Overordnede / byplanmessige forhold 24 3.2 Fysisk / funksjonelle forhold 27 3.3. Sosiale forhold 29 3.4. Studenter / ansatte/ studietilbud / fag 30 3.5. Forventninger til universitetet fra Nordlandssamfunnet 40 4. TILTAK OG LØSNINGER 42 TRYKTE VEDLEGG 44 UTRYKTE VEDLEGG 54 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 3
1. INNLEDNING 1.1. BAKGRUNN / FORMÅL Universitetet i Nordland (UiN) ble akkreditert som Norges 8. universitet den 19.11.2010, med virkningsdato 1.1.2011. Den samlede aktiviteten ved institusjonen har økt betydelig, både innenfor utdanning, forskning og formidling de siste 5 7 årene, og dette har skapt stort press på eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Som nytt universitetet er det store forventninger fra Nordlandssamfunnet om at universitetet skal være en vesentlig bidragsyter i videre samfunnsutvikling. UiN har store ambisjoner for fremtiden, både internt og i samspill med omgivelsene. For å legge til rette for den utviklingen vi ønsker, er det viktig å ha strategier for hvordan vi skal styre og utvikle fremtidig areal og infrastruktur ved UiN. Med bistand fra Statsbygg, som har kunnskap og erfaring fra tidligere prosjekter både nasjonalt og internasjonalt, har vi gjennomført dette campusutviklingsprosjektet med formål å utarbeide en utviklingsplan for UiN frem til 2030. Formålet med arbeidet er å utvikle visjoner for Campus Bodø, som en avgjørende pilar for Bodø og Nordlandssamfunnet. Universitetet er og blir en viktig brikke for fremtidig utvikling av regionen. 1.2. BESKRIVELSE AV PROSESS OG ORGANISERING Ved utgangen av 2010 hadde Statsbygg og daværende Høgskolen i Bodø (nå Universitetet i Nordland) en dialog om hvordan Statsbygg kunne bidra til å vurdere de infrastrukturmessige utviklingsmulighetene for Universitetet i Nordland fremover. Som en oppfølging av denne dialogen gjennomførte Statsbygg våren 2011 en evaluering av brukskvalitet ved UiN. Formålet med undersøkelsen var å identifisere om vi brukte dagens lokaler på en god og effektiv måte, og om det var grunnlag for bedre utnyttelse av dagens arealer. Undersøkelsen viste at lokalene i all hovedsak fungerte godt, men at taket for kapasitetsutnyttelse for lengst var nådd. Det ble også pekt på ulike tiltak som på kort sikt kunne imøtekomme noe av kapasitetsbehovet. Undersøkelsen konkluderte med at det var behov for å gjennomføre en grundigere gjennomgang av faktiske behov og utarbeide en plan for utvikling av Campus. I denne planen skulle man se på området som helhet og vurdere hvordan man best kunne ivareta UiN sine interesser, mål og strategier. Etter at rapporten om brukskvalitet var ferdigstilt, ble det vedtatt kortsiktige forbedrings tiltak som nå er under gjennomføring. Som en del av oppfølgingsarbeidet innledet UiN også dialog med Statsbygg om å få utarbeidet en campusutviklingsplan for UiN. I brev av 3.11.2011 bekreftet Statsbygg at de kunne bidra til campusutviklingsprosjektet, og at det var avsatt interne ressurser i Statsbygg. I planlegging av prosjektet ble følgende organisering besluttet: 4 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Figur: Organisering av campusutviklingsprosjektet ved UiN Styringsgruppen har bestått av lederne for de tre arbeidsgruppene ovenfor samt representanter fra Bodø kommune, Statsbygg og fellesadministrasjonen ved UiN. Gruppen har vært ledet av universitetsdirektøren. Samlet oversikt over hvem som har deltatt fremgår av eget vedlegg. Det har vært 3 felles samlinger der alle involverte har vært invitert. I avsluttende fase ble det etablert en egen skrivegruppe bestående av representanter fra Universitetet i Nordland og Statsbygg. Tidsmessig har prosessen hatt følgende viktige milepæler: Figur: Arbeidsprosess og tidsplan Underveis i arbeidet har det blitt etablert gode kontakter med et bredt spekter av samarbeidspartnere og premissgivere for den videre utviklingen av Campus Bodø. Styret ved UiN behandlet utkast til rapport i juni 2012. På bakgrunn av styremøtet ble endelig rapport ferdigstilt september 2012. Rapporten blir fremlagt som en sluttrapport med visjoner for fremtidig utvikling, men markerer samtidig et startskudd for et videre arbeid med konkrete tiltak og delprosjekter. I dette arbeidet vil den etablerte kontakten med de ulike interessentene være avgjørende for å lykkes med fullføringen av campusplanen på lang sikt. Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 5
1.3. DEFINISJON AV CAMPUS GENERELT OG BODØ SPESIELT Moderne campusutvikling Campus er latin for åpen plass eller mark og er i alminnelig tale betegnelsen for et sammenhengende universitetsområde som inkluderer forskjellige funksjoner som biblioteker, auditorier, undervisningslokaler, og oppholdsområder, samt boliger for studenter og ansatte. Mange universitetsområder har blitt planlagt som monofunksjonelle områder med fokus på akademiske aktiviteter og er i Europa, i mye større grad enn i USA, betraktet som rene arbeidsplassområder. Det betyr at de ofte er helt uten sosiale og kulturelle tilbud, som for eksempel anlegg for idrett, studentboliger, service, rekreasjon og barnehager. Det er viktig at planleggingen av campusområdene gjøres på en helhetlig måte og tar hensyn til de utfordringer det nye kunnskapssamfunnet stiller. Fremtidens studenter vil sannsynligvis også stille større krav til campus, både når det gjelder estetisk utforming, miljø og funksjonalitet. I planleggingen er det derfor viktig å være bevisst på hvilke egenskaper en attraktiv campus bør ha. Læringsformer, teknologi og utforming av campus og bygninger Et større mangfold i studietilbudet og en stadig utvikling av nye læringsformer skaper nye utfordringer for universitetene på mange måter. En stadig større variasjon i læringsformer og aktiviteter vil stille nye krav til bygningsmassen: Behovet for fleksible IT-tilganger øker, særlig gjennom trådløse nettverk med god kapasitet og økt hastighet. Større behov for grupperom og andre faglige møteplasser for formelle og uformelle studiesituasjoner. Vrimlearealene bør utvikles fra å være rene korridorer til arealer som innbyr til sosialisering og læring. Universitetenes interaksjon med arbeids- og kulturliv Dagens kunnskapssamfunn er preget av raske endringer av både sosial, kulturell og teknologisk art. Universitet og høgskoler blir stadig mer utadvendte og interaktive med samfunnet for øvrig og samhandlingen mellom universitetet og nærings-, arbeids- og kulturliv finner sted på mange forskjellige plan. Deler av denne utviklingen stiller nye krav til tilgjengelighet og bygningsmassens utforming. Dette betyr nye utfordringer både for utviklingen av campus og bygningsmasse for tilpasning til: Nye læringsformer, læringsprosesser og kommunikasjonsformer Samspillet med nærings- og arbeidsliv Åpnere forhold til lokale omgivelser og samfunnet for øvrig UiN og dets studiesteder UiN har studiesteder på Mo og på Stokmarknes og hovedcampus i Bodø. Dette dokumentet omhandler utviklingen av hovedcampus på Mørkved i Bodø og denne campusens relasjon til Bodø sentrum. Campus Bodø er et langstrakt campusområde med hovedcampus på Mørkved, Mørkvedlia idretts- og fritidspark og den marine Forskningsstasjonen i Mørkvedbukta. Hovedcampus Bygningsmassen til Nordland distriktshøgskole ble opprinnelig lokalisert til Mørkved og senere også til Mørkvedbukta som del av utviklingen av bydelen Mørkved. En kommunal utredning pekte allerede i juni 1969 på Mørkved som den mest hensiktsmessige lokaliseringen for den mer langsiktige utbyggingen av distriktshøgskolen. Etter forslag fra Ottosenkomitéen ble det operert med et arealbehov på ca 1000 mål for utvikling av denne høgskoletypen. Det tok imidlertid tid å få på plass første byggetrinn som ble tatt i bruk i 1986. På disse nesten 20 årene ble arealet som var reservert for distriktshøgskolen redusert til 65 mål. For å skaffe tilgang til sjøvann til 6 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
en del av laboratoriene, ble det i 1988 tatt i bruk bygningsmasse i Mørkvedbukta, ca 1,5 km fra den øvrige bygningsmassen på hovedcampus. Hovedcampus ligger ca 9 km øst for Bodø sentrum. Det er tog og bussforbindelser mellom sentrum og hovedcampus, men ikke til Mørkvedbukta. Hovedcampus har arealer for en del studentaktiviteter, blant annet Studentersamfunnet. I tillegg er det etablert boliger, studentboliger, butikker og annen infrastruktur i umiddelbar nærhet noe som er i tråd med de opprinnelige planene for Nordland distriktshøgskole. Figur: Campus Bodø (Hovedcampus). Figur: Campus Bodø (1 Hovedcampus, 2 Mørkvedlia, 3 Mørkvedbukta, 4 Bodø sentrum). I samarbeid med Bodø kommune er Mørkvedlia idretts- og fritidspark bygd opp som et moderne idrettsanlegg. Idrettsparken ligger ca. 5 minutter gangavstand fra hovedcampus. Hovedbygningsmassen på hovedcampus er kompakt og har god intern kommunikasjon. UiN har signalisert behov for en betydelig utvidelse av sin bygningsmasse for å imøtekomme økningen i antall studenter og ansatte de siste årene, og for å følge opp den faglige utviklingen av universitetet fremover. Det er viktig at den videre planlegging av bygningsmassens plassering på de tilgjengelige arealene må bygge på prinsippene for en moderne campusutvikling. 1.4. SAMMENDRAG Denne rapporten er fremkommet gjennom omfattende bidrag fra både interne og eksterne arbeidsgrupper. Mange av innspillene fra disse gruppene er innarbeidet i denne planen. Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 7
Visjonen for campus Bodø 2030 Kompakt, fleksibelt, åpent og utadrettet. Hovedfunn i utredningen som lå til grunn for arbeidet med denne rapporten UiN har et pressende behov for nye arealer til dagens og fremtidens aktiviteter på Campus Bodø. Det er tilgjengelig tomtearealer på hovedcampus til en dobling av dagens arealer, forutsatt en tidsriktig regulering av tomten. Det foreligger store forventninger til UiN fra regionale interessenter (private og offentlige). Det foreligger et akutt behov for økning i antall studentboliger, samtidig som det er tilstrekkelig tomtearealer tilgjengelig for en slik utbygging. Det foreligger behov for koordinering av strategiarbeidet ved UiN som sikrer fremtidig utvikling av infrastrukturen. Dagens situasjon Universitetet i Nordland (UiN) har svært lite areal tilgjengelig pr student og pr ansatt. Dette skyldes at UiN har moderne lokaler som er effektivt utnyttet, men det har også sin bakgrunn i at UiN etter hvert er blitt svært trangbodd. En av styrkene ved hovedcampus er samlokaliseringen av aktiviteter som tillater en effektiv utnyttelse av menneskelige og infrastrukturmessige ressurser. Nordlandsutvalget har vist at det er stort behov for å øke både forsknings- og utdanningskapasiteten i Nordland, og det er et sterkt press fra lokalt næringsliv for å få etablert teknologirettede utdanninger. UiN har i dag ikke arealer til ny aktivitet. Forarbeidet til denne rapporten har vist at det er økende underskudd på arealer som kan gi et godt lærings- og arbeidsmiljøet og utvikle tverrfaglig aktivitet. Det er spesielt stor mangel på kontorer, grupperom og areal til randsonevirksomheter. Timeplanleggingen for studieåret 2012/2013 synliggjorde også at det nå er underskudd på undervisningsrom. Fremtidsplaner og utviklingsmuligheter Styringsgruppen har på bakgrunn av drøftelser underveis i prosessen vurdert både flytting av campus og delt campus, men foreslår en fortsatt utvikling av en kompakt bygningsmasse som hovedgrep. Det foreligger en mulighetsstudie som konkluderer med at det er gode utviklingsmuligheter på Mørkved langs aksen fra hovedcampus til Mørkvedbukta. Tyngden av fakultetenes aktiviteter skal være på etablert hovedcampus. Den marine forskningsstasjonen med forsknings- og undervisningsaktivitet skal være lokalisert i Mørkvedbukta. Idrettsmiljøet skal lokaliseres til Mørkvedlia i tett samspill med øvrige aktører. Forbindelsene mellom anleggene i aksen hovedcampus - Mørkvedbukta skal sikres gjennom åpne parkarealer, sti og veiløsninger. Nærheten til naturen skal prege UiN fremover. Utsikten mot Børvasstidene og enkel tilgang til de omkringliggende friluftsområdene skal være et kjennetegn. Universitetet i Nordland skal fremstå som en moderne institusjon preget av åpenhet, nytenking og innovasjon i godt samspill med omgivelsene. Randsone, tilknyttede virksomheter og innovasjonsrettede virksomheter skal utvikles i takt med UiN, og vil være en satsing fremover. Universitetet i Nordland skal være et grønt universitet hvor det stilles krav til kollektivløsninger med tilknytning til det urbane sentrumet av Bodø. Trafikk og kollektivløsninger skal sikre gode forbindelser både regionalt og nasjonalt. Universitetet skal ha solide fotavtrykk i sentrum gjennom synlig tilstedeværelse i Kulturkvartalet (Stormen), biblioteket og ved egne møteplasser med nærings- og samfunnsliv. 8 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Utviklingen av Campus Bodø skal gjøre det mulig for Universitetet i Nordland å utvikle seg, og til å aktivt bidra til at Nordland innen 2030 minst kommer opp på landsgjennomsnittet når det gjelder andel av befolkning med høyere utdanning og forskning. En videre utvikling som vil styrke Universitetet i Nordland er etableringen av en forskningspark som et sambruksprosjekt mellom universitetet og næringslivet i Nordland. Nordland Fylkeskommune og Bodø Kommune bør være viktige tilretteleggere for en slik etablering. Studentene skal finne alle primære tilleggsfunksjoner i umiddelbar nærhet til campus. Studentboligene skal på sikt gi boligtilbud til 30 % av studentene, og studenthotelltilbudet skal være et godt tilbud for korttidsopphold under fleksible utdanninger. Anleggene på Mørkved skal knyttes sammen gjennom sammenhengende bygningsmasser, grønt-arealer og et godt utbygd kommunikasjonsnett. Tiltak For å realisere visjonene og ambisjonene er det viktig å føre arbeidet med campusutvikling videre gjennom tiltak med ulik tidshorisont. Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 4, men oppsummert anbefales følgende infrastrukturtiltak gjennomført med tilhørende ansvar: Reguleringsplan hovedcampus - Statsbygg Områdeplan Mørkvedbukta og sør for Rv.80 Bodø Kommune Områdeplan/oppdatert kommuneplan for området nord for Rv.80 - Bodø Kommune Nytt byggetrinn 6 UiN Statsbygg Kortsiktige byggeprosjekt påbygg 3 etg læreravdelingen Statsbygg Kortsiktige byggeprosjekt Studenthotell - Samskipnaden Forskningspark UiN og Interessenter Nye studentboliger - Samskipnaden Mørkvedlia idrettsanlegg UiN Bodø Kommune - Interessenter Utrede UiN fasiliteter i sentrum UiN Interessenter Følgende tiltak foreslås iverksatt for å sikre oppfølging av interne strategier og eksterne forventninger: Utrede arena for årlig, koordinert, faglig og infrastrukturmessig utvikling av fakultetene (interne) Utrede arena for årlig koordinert samspill med regionale interessenter (private) Utrede arena for årlig, koordinert samspill med Bodø Kommune og Nordland fylkeskommune (offentlige) Utrede plan for fremtidig revisjon av campusutviklingsplan (periodisk rullering) Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 9
2. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON 2.1. BESKRIVELSE AV OMRÅDET / BYPLANMESSIGE FORHOLD Plangrunnlag og pågående utviklingsarbeid Kommuneplanens arealdel Kommuneplanen angir arealbruken i kommunen på et overordnet nivå og gir viktige føringer for utviklingen av området. Gjeldende kommuneplan for arealbruken ble vedtatt i 2009 og gjelder for perioden 2009-2021. Dagens bolig-, nærings og campusområder er avsatt til bybebyggelse, mens Mørkvedlia er avsatt til idrettsformål. Sør for Riksvegen, ned mot Mørkvedbukta, ligger et stort sammenhengende areal avsatt til offentlig bebyggelse forbeholdt universitetsformål. Dagens arealer i Mørkvedbukta er avsatt til næringsformål. Figur: Kartet viser kommuneplan som gjelder fra 2009-2021. Forut for revisjonen av kommuneplanen i 2005, ble det i 2003 gjennomført en analyse av universitetsambisjonen og behovet for utviklingsarealer. Konklusjonene ble innarbeidet i kommuneplanens arealdel og i prinsippet videreført i den reviderte arealdelen vedtatt av bystyret i 2009. Utredningens anbefaling var bl.a. at universitetsområdet tilrettelegges for en universitetspark, en sjøpark i Mørkvedbukta og et mellomliggende serviceområde som skulle betjene både universitetet og bydelen. Det ble anbefalt en økt utbygging på 45 000 m² på hovedcampus og i Mørkvedlia til undervisning, forsknings og randsoneformål. I tillegg til 250 studentboliger i Mørkvedlia ble det konkludert med at det var et behov for mellom 500 og 900 studentboliger på sikt. I Mørkvedbukta ble det tilrettelagt for bygningsmasse på ca 20 000 m² til undervisning og forskning. 10 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Figuren under viser en analyse som ble utført i 2003 for videre utvikling av campus. Konklusjonen ble innarbeidet i kommuneplanens arealdel i 2005 og i prinsippet videreført i gjeldende arealdel fra 2009. Figur: Analyse fra 2003 for videreutvikling av campus danner grunnlaget for gjeldende kommuneplan Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplaner gir en mer detaljert utforming av kommunens vedtatte utvikling av et område og gjelder normalt foran kommuneplanens arealdel. Hovedvekten av bygningsmassen og infrastrukturen i Hunstad-/Mørkvedområdet ble regulert og bygd ut på 70- og 80-tallet. Det overordnede målet med arealbruken har vært å etablere skoleanlegg, kontor og næringsvirksomhet sentralt i planområdet. De offentlige virksomhetene og næringsområdene er omgitt av store boligkonsentrasjoner, både i vest, nord og i øst. Det er flere reguleringsplaner som detaljerer arealbruken for Universitetet i Nordland. Alle er av eldre dato og til dels lite detaljert. Det er behov for en gjennomgang og oppdatering av dette planverket. Dagens universitetsområde ble regulert gjennom reguleringsplan for Nordland Distriktshøgskole, vedtatt i 1979, og er fortsatt gjeldende selv om det ble utført noen mindre justeringer av planen mht utbyggingen i 2002. Utbyggingspotensialet i gjeldende regulering er fullt utnyttet og videre utvikling av eiendommen krever en ny reguleringsplan. Reguleringsplanen for Mørkved- og Ingeniørgården ble vedtatt i 2002. Planen legger opp til en relativt høy utnyttelse av eiendommene som primært er regulert til kontor samt noe forretning og bolig. Reguleringsplanen for Mørkvedlia Idrettsanlegg, sør for Campus, ble vedtatt den 12.6.2001 og avsetter området i hovedsak til friområde. Dagens bygninger er avsatt til idrett- og driftsbygg og i vest mot togstasjonen er det regulert inn et område for studentboliger. Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 11
Området sør for Rv.80 mot Mørkvedbukta omfattes av reguleringsplaner for Hunstad del I og II vedtatt i 1987 og to reguleringsplaner for Mørkved-Bertnes vedtatt i 1980 (Sør for RV80 og Sør for gammelveien). Arealene er i hovedsak regulert til landbruksformål med enkelte boligtomter, i tillegg til et boligfelt vest for adkomstveien like i overkant av bukta. Dette feltet har aldri blitt utbygd. De gamle planene er i dag utdaterte og erstattet av arealbruk avklart i kommuneplanens arealdel, hvor det foreligger reguleringskrav før ny utbygging. De sentrale delene av Mørkvedbukta omfattes av reguleringsplan for Mørkvedbukta, Hunstad del I fra 2000 og reguleringsplan for Mørkvedbukta fra 2001 som avsetter området til næringsformål industri / lager samt til offentlig vann og avløpsanlegg. På nordsiden av rv. 80 er det 3 reguleringsplaner som dekker mesteparten av UiNs interesseområde: 1. Reguleringsplan for Distriktshøgskolen (1979) og bebyggelsesplan med noen mindre justeringer i 2002 2. Reguleringsplan for Mørkvedgården og Ingeniørgården, privat eie. 3. Mørkvedlia Idrettspark vedtatt i 2001. Regulert til idrettsparken, offentlig bebyggelse langs Mørkvedveien og studentboliger Mørkvedbukta omfattes av reguleringsplan for Mørkvedbukta, Hunstad del I fra 2000 og reguleringsplan for Mørkvedbukta fra 2001 som i hovedsak regulerer arealet til næring og offentlig formål. Områdeplan for Mørkved Sør med RV80 på delstrekningen Hunstad Øst Mørkved. Planforslaget legger til rette for nye næringsarealer langs rv 80 og en ny adkomst til Mørkvedmarka, via en ny rundkjøring på Mørkved og ei bru over jernbanen. Det legges også opp til en ny undergang for myke trafikanter under jernbanen til/fra Mørkvedlia. Planen ble vedtatt i februar 2012. 12 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Pågående reguleringsprosesser Det er varslet oppstart for områderegulering for Hunstad sør som grenser opp mot Mørkvedbukta. Planområdet er vist på skissen og er i all hovedsak en boligplan. Det påregnes at reguleringsplanen blir behandlet og vedtatt i løpet av 2012. Annet utviklingsarbeid og konkrete prosjektideer Adkomstforholdene til universitetet ble noe oppgradert i 2005, bl.a. ved at Bodø kommune overdro parkerings- og utviklingsarealer til Statsbygg og investerte tomtesalgsinntekter i opparbeidelsen av hovedveier og adkomst. Bodø kommune og Høgskolen i Bodø engasjerte i 2008 arkitektstudenter til å utarbeide scenarioer for universitetsutviklingen. Det ble fremmet 4 alternative skisser for universitetsområdet med detaljering av campus. Bodø kommune har arbeidet med arealbruken i Mørkvedbukta og Mørkvedodden i sammenheng med reguleringen av bydelen Hunstad Sør. Det er bl.a. bestemt utbygging av ny grunnskole i dette området. Det vil bli igangsatt reguleringsplanarbeid for dette området. En sammensatt interessegruppe har utarbeidet skisser for et Newton læringssenter i Mørkvedbukta. Det foreslås lagt ved ankomsten til Mørkvedbukta. Figur: Skisse av Kyst og havbruk visningssenter og Newton læringssenter i Mørkvedbukta. Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 13
En sammensatt interessegruppe jobber med et forprosjekt på en fleridrettshall i Mørkvedlia. Universitetet deltar i dette arbeidet. Bodø kommune utreder også mulighetene for å bygge en ishall i Bodø, et av alternativene for plassering er Mørkvedlia, og da eventuelt som en del av en fleridrettshall. Studentsamskipnaden er i ferd med å realisere et studenthotell i tilknytning til Hovedcampus. Studentsamskipnaden utreder etablering av studentboliger i Mørkvedlia og Osphaugen. Også annen lokalisering av studentboliger vurderes. Figur: Skisse av Studentboliger i Mørkvedlia. Samferdsel og infrastruktur Dagens veisystem Dagens adkomstvei til UiN er fra Mørkvedveien som leder ut fra Riksveg 80 fra Hunstad- og Bertneskrysset i henholdsvis vest og øst. Tilførselsveien til Bertneskrysset fra Mørkved går under jernbanen og har innsnevret kjørefelt på en side. I planområdet er det registrert relativt stor trafikkbelastning på veistrekningen forbi universitetsområdet og det er utfordringer knyttet til trafikksikkerhet, ut/innkjøring fra kryss og kryssing av Mørkvedveien. I reguleringsplanen for Mørkved sør er det vedtatt en ny tilførselsvei til riksvegen øst for Mørkvedlia idrettsanlegg. Ved en realisering av denne veien vil trafikksituasjonen i området trolig bli vesentlig forbedret med en mer direkte adkomst til riksveien. Prosjektet er en del av veiprosjektet Bypakke Bodø (vedtatt 2011), men realiseringen av tiltaket ligger sannsynligvis et stykke fram i tid. Gang- og sykkelvei Fra Mørkved til sentrum er det etablert en relativt god forbindelse for myke trafikanter i dag langs Rv.80. Derimot er forbindelsen langs Mørkvedveien ikke optimal og det har fremkommet ønsker fra aktører i campusplanen at det er behov for å forbedre forbindelsen på tvers av Mørkvedveien for myke trafikanter. I Bypakke Bodø er det vedtatt at gang- og sykkelveien rundt universitetet skal bedres. Følgende tiltak ligger inne: Ny gang-/sykkelvei under jernbanen fra den nye rundkjøringen ved rv.80 som gir en forbindelse til Mørkvedlia fra sør Nytt fortau i Høgliveien(fra Kudalsveien til Mørkvedtråkket) og i Hunstadringen (fra Mørkvedveien til Bodin VGS), samt nytt fortau langs Mørkvedsenteret For syklende til og fra sentrum ligger det inne i bypakken at Sørstrupen/ Hestdalen skal opparbeides og tilrettelegges for dette Det er etablert parkeringsplasser for sykkel i tilknytning til Universitetet. 14 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Kollektiv Det er i dag ett busstopp rett nord for universitetet i Kudalsveien. Bussen har to linjer som går forbi UiN med 20 minutters avgang til/fra sentrum på dagtid. Ruten oppleves som tidkrevende å ta siden den ikke går direkte til sentrum. Det er en utfordring i Bodøregionen at få benytter kollektivtransport og mange kjører bil. Generelt oppfattes dagens kollektivtilbud ikke å være godt nok. Det er etablert et togstopp vest for Mørkvedlia idrettspark med tilhørende parkeringsplass. Togstoppet blir trafikkert av NSB og har to daglige avganger og ankomster fra og til Trondheim, fire daglige avganger og ankomster fra og til Mosjøen, seks avganger og åtte ankomster fra og til Rognan. I tillegg har togstoppet på Mørkved ti avganger og åtte ankomster fra og til Bodø sentrum. Dette togstoppet ligger nært opp til Campus. Kollektivplan Bodø ble vedtatt i Bodø bystyre og Nordland fylkesting våren 2010. Vedtaket fastsetter at det blant annet skal utarbeides en ny linjestruktur for bussene, hvor dagens 10 bylinjer skal reduseres til 4. Disse skal være gjennomgående og binde bydelene bedre sammen. Videre skal det etableres 3 regionale busslinjer med endepunkt på Bodø lufthavn. Dette innebærer at byens kollektivsystem i sin helhet blir endret. For universitetet betyr det at dagens holdeplass i Kudalsveien oppgraderes med bl.a. bedre beskyttelse mot vær og vind. I tillegg vil det bli etablert egen ruteinformasjon inne på universitetsområdet. Holdeplassinformasjonen vil være utarbeidet etter retningslinjer for universell utforming med linjekart og ruteopplysning om bussens passeringstid for hver enkelt holdeplass. Når det gjelder rutetilbudet vil dette ivaretas av linje 1 og 2, hvor linje 1 vil danne hovedaksen mellom sentrum og UiN. For reisende øst for UiN vil hovedholdeplassen være på Rv.80 på Mørkved (som i dag). I arbeidet med nytt kollektivsystem er forskjellige løsninger for valg av trasé til kollektivtrafikken vurdert av de ansvarlige myndigheter. Ett av forslagene var at bussene burde kjøre Mørkvedveien og at holdeplassen da skulle etableres ved hovedinngangen på universitetsområdet, eventuelt nede på Mørkvedveien. Forslaget ble forkastet fordi det ble vurdert som uheldig med en delt holdeplassløsning på begge sider av UiN, samt at etablering av holdeplass ved hovedinngangen ikke gir god fremkommelighet for bussene. Parkering I dag beslaglegger parkeringsarealene store områder av Campus som gir en lite arealeffektiv utnytting. En del av parkeringsarealet har en standard som bidrar til å trekke ned helhetsinntrykket av Campus. Mye av parkeringsarealet ligger også meget dominerende i fronten av anlegget. Parkeringsplasser på Statsbygg tomt Antall plasser Langs Mørkvedveien 183 På øvre platå 163 Ved barnehage(nye) 106 Ved varemottak øst 10 Ved varemottak vest 8 Sum 470 Parkeringsarealer campusområdet Mørkved Areal Statsbygg 13,3 daa Private 7,2 daa Andre virksomheter 5,5 daa Mørkvedlia 5,0 daa Mørkvedbukta 1,2 daa Sum 32,2 daa Figur: Viser dagens areal avsatt til parkering i området og antall plasser på Statsbyggs tomt. Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 15
2.2. FYSISKE / FUNKSJONELLE FORHOLD Total bygningsmasse og hovedcampus Universitetet har fra etableringen på Mørkved i 1986 frem til 2012 vært gjennom ulike faser for ekspansjon knyttet til den samlede infrastruktur. Selv om utbyggingen har skjedd over 25 år fremstår bygningsmassen på hovedcampus konsentrert og helhetlig, og Universitetet i Nordland har et av landets mest moderne og kompakte campus. I løpet av denne perioden er virksomheten i Bodø samlokalisert gjennom hovedsakelig 4 ulike byggetrinn, samt mindre utbygginger og erverv av bygg. Byggetrinn År Formål Ca areal m² Dagens aktivitet 1 1986 Kantine 1758 Kantine 1 1986 Nordland Distriktshøgskole 11 785 FBA og FSV 2 1992 Siviløkonomutdanningen 4593 HHB 3 1994 Avdeling for sykepleie og helsefag 4797 PHS 4A 2004 Avdeling for lærerutdanning 6700 PHS 4B 2004 Bibliotek 4700 Bibliotek Mørkvedbukta 1988/08 Marine laboratorier(bygg/kjøp) 2154 FBA Mørkvedlia 1991,03,09 Idrettsfag 910 PHS Kilder: www.statsbygg.no og driftsavdeling ved UiN. Figur og tabell: Viser de ulike byggetrinnene på Mørkved med arealtall og dagens aktivitet (FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur, FSV Fakultet for samfunnsvitenskap, HHB Handelshøgskolen i Bodø, PHS Profesjonshøgskolen). Figur: Campusområdet på Mørkved A = hovedcampus på Mørkved, B = Mørkvedlia og C = Mørkvedbukta. 16 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Universitetet disponerer totalt ca 50 000 m² gulvflate. Av dette arealet leier universitetet ca 38 000 m² fra Statsbygg og ca 12 000 m² fra andre. I Bodø disponerer universitetet ca 46 000 m², på Mo i Rana ca 3 000 m² og ca 1 000 m² på Stokmarknes. Arealet i Bodø er fordelt med ca 43 000 m² på hovedcampus og ca 3000 m² ved den marine forskningsstasjonen i Mørkvedbukta. Av det totale arealet er de viktigste bruksområdene kontorer, undervisningsrom, grupperom, spesialrom og auditorier som utgjør totalt ca 22.000 m². Ut over dette er ca 8.000 m² knyttet til bibliotek, lesesaler og øvrig studentareal. Fellesarealer som 4 kantiner, møterom, glassgårder, WC/gardrober, lager, tekniske rom og korridorer kommer i tillegg. Universitetet disponerer totalt ca 500 kontorer, 126 spesialrom, 63 grupperom, 44 undervisningsrom og 17 auditorier. Mørkvedlia Mørkvedlia (B) inneholder innendørsanlegg med 2 haller. Et privat treningssenter har anlegg for svømming, styrketrening og andre sportslige innendørsaktiviteter. Utendørsanlegget omfatter bl.a. friidrettsanlegg og fotballbaner. Universitetet leier kontorer og andre fasiliteter knyttet idrett og eksamensavvikling i Mørkvedlia. Det utredes ny flerbruksidrettshall på ca. 6500 m² i Mørkvedlia ettersom taket for kapasitetsut nyttelsen for lengst er nådd. Figur: Mørkvedlia. Mørkvedbukta Mørkvedbukta (C) ligger ca 1,5 km fra hovedcampus. Bygningsmassen er på ca 3000 m² og har funksjon som marin forskningsstasjonen for Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Fakultet for biovitenskap og akvakultur vurderer å flytte all sin aktivitet fra hovedcampus og ned til Mørkvedbukta. Figur: Mørkvedbukta. Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 17
Knapphet på areal Usability undersøkelsen som ble gjennomført våren 2011 på Campus viste at det var underdekning av kontorer, grupperom og undervisningsfasiliteter. Siste byggetrinn ble ferdigstilt i 2004, da var studentantallet ca 4000 og antall ansatte ca 480. I 2011 var det totalt ca 6200 studenter og 629 ansatte ved universitetet. Universitetet disponerte i 2011 ca 8m² pr student. Sammenlignet med gjennomsnittet av universitetene som har ca 21 m² og gjennomsnittet av statlige høgskoler som har ca 10m², så er 8m² pr. student svært lavt. Tallet har vært synkende fra 2007 og vil fortsatt synke dersom studenttallsutviklingen blir som forutsatt. Det er derfor avgjørende at UiN får tilgang til nye, godt tilrettelagte undervisningsarealer snarest mulig for å kunne fortsette sin positive utvikling. Årstall 2000 2 001 2 002 2 003 2 004 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 2 011 Areal (m²) 38 511 38 871 41 040 49 669 48 175 50 673 49 370 49 532 50 005 50 139 51 157 50 926 Studenter(total, reg, høst) 4616 4479 4393 4157 4028 4662 4298 4305 5052 5314 5743 6188 m²/studenter 8,34 8,68 9,34 11,95 11,96 10,87 11,49 11,51 9,90 9,44 8,91 8,23 Antall ansatte 425* 427* 436 469 482* 518* 513 541 578 582 600 629 Ansatte (årsverk) 364,1 365,8 376,8 393,1 413,5 444,2 443,2 449,1 495,1 503,5 521,5 541,4 Kilder: ansatte fra SAP ved UiN og interne dokumenter, årsverk fra DBH, m² fra DBH og studenter fra DBH (studenter(totalt) høst semester). Tabell: Utvikling av areal tilgjengelig for UiN i perioden 2000-2011 i forhold til antall studenter og ansatte (* er estimert = årsverk * 1,1668). Universitetet burde minimum økt til over 10 m² pr student. Dette medfører et pressende behov på ca 10-12 000 m². I tillegg leier universitetet ca 12 000 m² av andre enn Statsbygg. Det er heller ikke pr. i dag tilgjengelig leieareal fra private aktører ved campus. Dette medfører at det ikke eksisterer fleksibilitet for UiN med tanke på videre leieforhold. Universitetet står ovenfor store utfordringer med tanke på dagens areal og daglig drift. Knapphet på areal er en begrensende faktor for videre utvikling av universitetet, og kan over litt tid kunne få betydning for studie kvaliteten. Leietype (m²) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Statsbygg 31 760 31 903 31 903 38 603 36 187 36 207 37 674 37 861 37 861 37 986 38 121 38 121 Andre organisasjoner 6 751 6 968 9 137 11 066 11 988 14 466 9 230 9 205 9 678 9 687 10 570 10 339 Fond, legater, stiftelser - - - 2 466 2 466 2 466 2 466 2 466 2 466 Sum 38 511 38 871 41 040 49 669 48 175 50 673 49 370 49 532 50 005 50 139 51 157 50 926 Kilder: DBH Tabell: Universitetets ulike utleiere og areal i perioden 2000-2011. Leieforhold og samlokalisering På hovedcampus eier og disponerer Nordlandsforskning et areal på ca 1147 m². Arkivet i Nordland disponerer ca 650 m² og Axis-Shield Asa disponerer ca 160 m² i Mørkvedbukta. Statsbygg disponerer ca 486 m² og Samskipnaden disponerer arealer til blant annet serveringssteder og kontorer. Uteområdene Uteområdene på campus består i hovedsak av parkeringsarealer, noe parkanlegg og utmark. Parkeringsarealene er i hovedsak av bra standard, bortsett fra arealene ved Mørkvedveien. Parkanleggene er enkelt utformet og i relativt god stand, men mangler gode sitteplasser og uteområder for studenter og ansatte. Utmarka er lite vedlikeholdt med tanke på uttynning og opparbeiding. Universell utforming Bygningsmassen er i hovedsak etablert i 1986 (byggetrinn 1), 1992 (byggetrinn 2), 1994 (byggetrinn 3), og 2004 (byggtrinn 4A og 4B). I tilegg ble det i 2009/2010 etablert 18 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
laboratorium i Mørkvedbukta og idrettsfasiliteter i Mørkvedlia. Byggetrinn er bygd etter datidens krav til universell utforming i byggeforskriften av 1987, TEK 97 etter 1997, TEK 07 etter 2007og TEK 10 etter 2010. All ombygging er tilpasset universell utforming. 2.3. SOSIALE FORHOLD Sosiale forhold omfatter tilbud som ikke er direkte faglige relaterte, men som er avgjørende for et velfungerende student- og arbeidsmiljø. Studentsamskipnaden i Bodø (SSiB) ivaretar studentvelferden for studentene ved UiN, og har virksomhet knyttet til følgende områder: Antall studentboliger tilknyttet UiN gir Bodø en av de laveste dekningsgradene (studenter/hybler) sammenlignet med landets øvrige universiteter og høgskoler. Det er etablert 318 hybler og 108 leiligheter av ulik størrelse som gir en dekningsgrad for Campus Bodø på 12,2 % (for studieåret 2011/2012) og 9,8 % for hele UiN. Boligenhetene er lokalisert til Mørkved (Høglimyra, Øvre Hammerlia, Nedre Hammerlia og Skavdalslia) og Sentrum (Flatvold). Det siste store boligprosjekt var i 1994. I 2001 ble det foretatt ombygginger ved Flatvold som ga 38 nye enheter. Universitetet opplever sterk vekst og det vil de neste 10 årene være behov for å etablere mellom 1000 1500 nye studentboliger. Disse bør fortrinnsvis etableres nært Campus. Studentsamskipnaden skal etablere et studentbolighotell på campus. Bygget er på totalt ca 3 000 m² hvorav ca 1 800 m² skal romme omlag 70 student hybler. Byggearbeidet er startet opp, og forventes å stå ferdig i desember 2013. Figur: Det nye studenthotellet ved siden av universitetet. Kantinetilbudet på Campus Bodø består av en hovedkantine og 3 mindre kantiner med ulike tilbud. Hovedkantina har totalt 296 sitteplasser. 1 barnehage med plass til totalt 80 barn fordelt på 5 avdelinger. Barnehagen er ny og åpnet til studiestart høsten 2010. Sosialrådgivningstjeneste som tilbyr rådgivning for enkeltpersoner og kurs til grupper av studentene. Tjenesten består også av studentprest som er finansiert av Sør-Hålogaland Bispedømme, utdanningsinstitusjonene og Studentsamskipnaden i Bodø. Rådgivningstjenesten tilbyr også psykologtimer og Helsestasjon for studenter. Helsekasse hvor studentene kan søke om dekning av helseutgifter. Det lille ekstra som gir tilbud om utleie av hytter og scooter, samt utlån av sykler, symaskiner, støvler, skiutstyr, telt m.m. Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 19
Studentbokhandel i samarbeid med Akademika AS. Idretts- og treningstilbud gjennom eierskap i Mørkvedhallen AL og Friskhuset Mørkved AS. SSiB eier bygget hvor Studentersamfunnet er lokalisert. Samfunnet er finansiert over semesteravgiften. Samfunnet ble i flere år drevet av studentene, men har siden sommeren 2010 vært drevet i et samarbeid mellom studentene, SSiB og en ekstern aktør. Det er en målsetting at studentene skal drive Samfunnet i fremtiden, men dette skal skje i et nært samarbeid med SSiB. En ny driftsmodell er avtalt for studieåret 2012/2013. Det har vært utfordrende å finne en god og attraktiv modell for drift av Samfunnet. Hovedaktiviteten studieåret 2011/ 2012 har vært quiz og noen enkeltstående konserter og arrangement. Det er tatt initiativ for et tettere samarbeid mellom Samfunnet og SINUS. Dette kan bidra til å løfte tilbudet både i byen og på Mørkved. Ut over aktivitet organisert gjennom SSIB har studentene tilgang til ulike tilbud lokalisert til Mørkved bydelssentrum. Dette gjelder serveringssteder, uteplasser, legetjenester, dagligvarebutikker, frisør mv. UiN er også lokalisert nært bymarka og mulighetene for friluftsliv og trening er gode både utendørs og innendørs. På ettermiddagen og i helger har campus kapasitet til mer aktivitet. For ansatte er det etablert ulike interne tiltak av sosial karakter. Disse er både institusjonsovergripende og avdelingsspesifikke, og går fra festlige tilstelninger til treningsmessige og kulturelle tilbud. I forhold til boliger til ansatte er det tilgjengelig 14 enheter gjennom institusjonens egen boligstiftelse. 2.4. STUDENTER / ANSATTE/ STUDIETILBUD / FAG Organisasjon og styring Universitet i Nordland har en tradisjonell universitetsorganisering, se figur under, med faglig virksomhet organisert i fire fakulteter som har ansvaret for ulike disiplinære og profesjonsrettede studieprogram, samt forskning og formidling som naturlig hører inn under respektive fakultets fagområder. De fire fakultetene har faglig ansvar for hvert sitt doktorgradsprogram. UiN har tilsatt rektor og tilsatte dekaner. Figur: Organisasjonskart UiN 20 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Styret for Universitet i Nordland har 11 medlemmer, bestående av 4 eksterne representanter, 5 interne representanter og 2 studenter. Fagprofil UiN tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phd-nivå. Universitetet har en faglig profil og innretning som på flere områder både er unik og komplementær i nasjonal sammenheng. De fire fagmiljøene som gir doktorgradsutdanning har både regional, nasjonal og internasjonal betydning, og universitetets faglige profil kjennetegnes av en relevant og attraktiv studieportefølje - både på lavere og høyere grad. Institusjonen er også kjent for å ha en nærhet til - og godt samarbeid med arbeids- og næringslivet. Det tas årlig opp studenter til mer enn 100 forskjellige studieprogram innenfor både profesjonsutdanning og teoretiske disiplinfag. Universitetet i Nordland har siden 1994 tatt opp og utdannet kandidater på mastergradsnivå, og tilbyr i 2012 mange mastergradsutdanninger. Institusjonen har siden år 2000 gitt doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi og har nå jevnlig opptak av PhD-studenter innenfor programmene; akvakultur, bedriftsøkonomi, profesjonspraksis og sosiologi. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjons-høgskolen Felles Sum Studenter 419 1807 1567 2388 0 6185 PhD-kandidater 17 28 37 31 0 113 Ansatte Bodø 65 75 71 139 128 478 Sum ansatte Bodø 82 103 108 170 128 591 Ansatte Mo 30 Ansatte Stokmarknes 8 Totalt ansatte UiN 629 Kilder: ansatte fra SAP og studenter fra DBH (studenter(total) høst semester). Tabell: UiN har i dag totalt ca 630 ansatte og ca 6200 studenter (derav ca 400 på Mo i Rana og ca 200 på Stokmarknes) fordelt på fire fakulteter. Arbeidsforhold, møteplasser og sosiale forhold Tradisjonelt har det vært vanlig å se på arbeidsplasser og møteplasser som adskilte faktorer. I dag er møteplasser viktige både for studenter og ansatte med hovedfokus på faglige forhold i og rundt læringsmiljøet. Dette er styrket i senere byggetrinn, blant annet gjennom at det er lokalisert et betydelig antall studentarbeidsplasser til biblioteket og en sterkere integrasjon av kantiner og vrimlearealer. Figur: Fra biblioteket ved UiN Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 21
UiN og Nordland som del av utdannings-norge UiN ble akkreditert som universitet med virkningsdato 11.1.2011, og har sterke fagmiljø på sine satsingsområder. UiN har en fagprofil med hovedvekt på profesjonsutdanninger innen sykepleie/ helsefag/sosialfag, lærerutdanning og kunst- og kulturfag, samt næringsrettede utdanninger innen biologi/akvakultur og økonomiske fag. Dessuten er det disiplinære utdanninger innen samfunnsfag. Nordland har et langt lavere utdanningsnivå enn landet som sådan. Over 6 prosentpoeng flere personer over 16 år har kun grunnskole i Nordland (36,1 %) enn i Norge som helhet, se figur nedenfor fra Nordlandsutvalgets rapport, 2008). Figur: Utdanningsnivået i Nordland sammenlignet med resten av landet Dagens forskningsaktivitet Universitetet i Nordland har forskningsmessig tydelige profiler på utvalgte fagområder, både nasjonalt og internasjonalt. De fire fagsøylene og phd-områdene; akvakultur, bedriftsøkonomi, profesjonspraksis og sosiologi er universitetets hovedsatsingsområder når det gjelder forskning. Fagmiljøet ved UiN ligger ennå noe bak de gamle universitetene når det gjelder publikasjonspoeng pr forsknings- og undervisningsstilling, men har også en betydelig svakere finansiering av denne aktiviteten enn de gamle universitetene. Fakultet for biovitenskap og akvakultur FBA er et av de ledende akademiske miljø innen akvakultur i Norge og bidrar med forskning, kunnskap og kompetanse til næringsliv og offentlig forvaltning gjennom utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. FBA tilbyr studier blant annet innen biologi, havbruksdrift, eksportmarkedsføring og veterinærstudier i samarbeid med et utenlandsk samarbeidsuniversitet. Fakultetet tilbyr PhD i akvakultur. Fakultet for samfunnsvitenskap FSV bidrar med kunnskap og kompetanse til næringsliv og offentlig forvaltning gjennom forskning og utdanning av kandidater fra årsstudier og på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. FSV tilbyr studier blant annet innen sosialfag, sosiolog, statsvitenskap og organisasjonsfag, historie, journalistikk og nordlige studier. Fakultetet tilbyr doktorgrad i sosiologi. Handelshøgskolen i Bodø HHB bidrar med kunnskap og kompetanse til næringsliv og offentlig forvaltning gjennom forskning og utdanning av kandidater fra årsstudier og på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. HHB tilbyr studier blant annet innen økonomi og ledelse, regnskap og revisjon, business og IT, eksportmarkedsføring og eiendomsmegling. HHB tilbyr MSc in business /siviløkonom og erfaringsbasert Master of Business Administration. Gjennom fellesgrader i samarbeid med russiske partnere gis masterutdanninger i Energy Management og Sustainable Management. Fakultetet tilbyr doktorgrad i bedriftsøkonomi. 22 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ
Profesjonshøgskolen PHS bidrar med kunnskap og kompetanse til næringsliv og offentlig forvaltning gjennom forskning og utdanning av kandidater fra årsstudier og på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. PHS tilbyr studier innen sykepleie og helsefag, lærer, førskolelærer, faglærer, idrettsfag og språk. Fakultetet tilbyr doktorgrad i profesjonspraksis. Akademisk status Institusjonen har siden år 2000 gitt tilbud om doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi, og har nå jevnlig opptak av phd-studenter innenfor programmene; akvakultur, bedriftsøkonomi, sosiologi og profesjonspraksis. Pr juni 2012 er antallet PhD studenter i overkant av 110. Laboratorier, fasiliteter og utstyr Universitet i Nordland har en normal utrustning med hensyn på laboratorier og utstyr når det gjelder IT, bibliotek, lærerutdanning og helsefag. UiN har også investert i svært ressurskrevende infrastruktur for forskning og undervisning innenfor naturvitenskap. UiN har blant annet en marin forskningsstasjon med ca. 1500 m2 laboratorier som har tilgang til sjøvann pumpet fra ulike dybder med muligheter for mange forskjellige vannkvaliteter. UiN har også egen kai og et forskningsfartøy til marin forskning innenskjærs. Det foreligger også en utredning om et kyst- og fjordgående forskningsfartøy. 2.5. UNIVERSITETET I NORDLANDSSAMFUNNET Oppbyggingen av Universitetet i Nordland har skapt en betydelig forsknings- og utdanningsarena i landsdelen. UiN har et nært og godt samspill med næringsliv, offentlig forvaltning, skoleverket, kulturliv og frivillige organisasjoner. Samarbeidet finner til dels sted gjennom etablerte, formelle samarbeids- og partnerskapsavtaler, eierskap i aksjeselskap mv men også uformelt gjennom nettverk og samhandlingsarenaer. Ved utarbeidelsen av søknad om akkreditering til universitet ble det formelle samarbeidet beskrevet og kartlagt. Konklusjonen av kartleggingen var at omfanget av samarbeid er betydelig. Universitetets samarbeidspartnere utgjør et viktig bidrag til den totale virksomheten ved institusjonen. UiNs strategiplan understreker at universitetet skal være en aktiv samarbeidspartner i arbeidet med å utvikle og tilby utdanning og forskning som er relevant for landsdelens kompetansebehov, og skal bidra aktivt i regionale nettverk av betydning for offentlig og privat virksomhet i regionen. Tilbakemeldinger tyder på at mulighetene for videreutvikling av samspillet med omgivelsene er gode. Arbeidsgruppen Næringsliv/randsone har kommet med flere forslag til tiltak for å sikre opplevelsen av et tilgjengelig og åpent universitet. Næringslivet og offentlig sektor er også opptatt av at fremtidig utdanning og forskning innrettes slik at muligheter og behov for arbeidskraft og kunnskap er tilpasset landsdelens behov. Eksempelvis har næringslivet særlig hatt fokus på utdanningsbehovene innenfor teknologiske fag. I videre arbeid med campusutviklingen er det viktig at det etablerte samspillet med omgivelsene videreutvikles. Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ 23
3. MORGENDAGENS CAMPUS I dette kapittelet beskrives potensial, mulighetsrom og foreløpige konklusjoner for morgendagens campus. 3.1 OVERORDNEDE/BYPLANMESSIGE FORHOLD Fremtidig utviklingspotensial for Universitetsområdet, med tilgrensende arealer og Mørkved bydelssenter Bodø kommune har med bakgrunn i gjeldende planrammer, vedtekter og dagens utbyggingsvolum foretatt en vurdering av potensial og muligheter for framtidig utbygging- og fortetting til universitetsformål og øvrige offentlige funksjoner innenfor fokusområdet, inkludert bygging av studentboliger. Vurderingen gir en beskrivelse av hvilke potensial og muligheter som ligger i arealene på og rundt campus, men må avklares nærmere gjennom plan- og reguleringsarbeid for å få det politisk forankret. Figur: De ulike utviklingsområdene på hovedcampus og i Mørkvedlia. Mulighetsstudie på Statsbyggs eiendom Statsbygg har bedt Arkitektstudio om å foreta en forenklet mulighetsstudie av utbyggings potensialet på Statsbyggs eiendom. Arbeidet har basert seg på noen gitte forutsetninger, men det er bare en framtidig reguleringsprosess som kan avklare og formalisere byggepotensialet på hovedcampus. Statsbygg vil ta initiativ til å starte opp en reguleringsplanprosess sammen med Bodø kommune så snart utviklingsplanen er behandlet i styret for UiN. Forutsetninger: I områdene for ny utbygging legges det opp til en høy utnyttingsgrad av tomtene, ved at det bygges høyere og tettere enn dagens bebyggelse på campus-området. Ny utbygging i området må ivareta hensynet til bakenforliggende boligområder med 24 Statsbygg UTVIKLINGSPLAN FOR CAMPUS BODØ