- langsiktig arealbruk - miljøutfordringer - sektorenes virksomhet - vurdering av kommunens planbehov i valgperioden

KOMMUNAL PLANSTRATEGI 31.10.2011. Status og utfordringsdokument for Stange kommune Den nye plan og bygningsloven slår fast at kommunene og fylkeskommunen skal utarbeide og vedta en planstrategi, innen ett år etter kommunevalget. Dette dokumentet er første steget i denne prosessen. Strategien skal avklare de viktigste planoppgavene kommunen skal arbeide med i den kommende perioden. Kommunal planstrategi er et verktøy og et hjelpemiddel for den ønskede samfunnsutviklingen i kommunen. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder: - langsiktig arealbruk - miljøutfordringer - sektorenes virksomhet - vurdering av kommunens planbehov i valgperioden Den kommunale planstrategien må også ta hensyn til regional planstrategi. Hedmark fylkeskommune er godt i gang med denne. I mai 2011 vedtok fylkestinget at utviklingsområdene infrastruktur, kompetanse og stedsutvikling/attraktivitet legges til grunn for det videre arbeidet med regional planstrategi. I tillegg skal den kommunale planstrategien ta hensyn til de nasjonale forventningene 1, som fordeler seg på følgende tema: Viktige utviklingstrekk Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, miljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Hensikten med kommunal planstrategi er at nytt kommunestyre skal gis mulighet til å prioritere de viktigste utfordringene som kommunen og lokalsamfunnet i Stange står ovenfor. I dette arbeidet vil det være behov for å utarbeide et status- og utfordringsdokument som 1 http://www.regjeringen.no/pages/16723462/nasjonale_forventninger_planlegging_240611.pdf Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 1

grunnlag, for å gi en helhetlig oversikt når kommunestyret skal ta stilling til videre planarbeid (henviser til saksnummer: 11/1732-1 Kommunal planstrategi revisjon av kommuneplan). Dette dokumentet vil fokusere på følgende spørsmål: Hvilke utviklingstrekk påvirker kommunen? Hvilke utfordringer står Stangesamfunnet overfor? Hva er viktig for Stange? Utfordringene må dernest stilles opp mot planstatus. Hva har Stange kommune av planer og i hvilken grad er disse oppdatert og svarer på utfordringene. Dette vil være neste steg i arbeidet med kommunal planstrategi. Figur 1 viser hvordan kommunal planstrategi forholder seg til det øvrige plansystemet i kommunen. Kommunal planstrategi er med andre ord ikke en plantype, men et verktøy og et hjelpemiddel for ønsket samfunnsutvikling. Før hadde vi 450 kommuneplanmål ( ). Hovedpoenget må være at planstrategien skal hjelpe oss å velge og å prioritere. Samtidig legger arbeidet med planstrategien til rette for at vi ser helheten og tenker langsiktig (Pål Thalmann, kommunaldirektør, Tønsberg kommune). Planstrategien gir oss anledning til å jobbe overordnet, før vi dukker ned i de konkrete fagområdene (Ingebjørg Trandum, Kommuneplanlegger, Kongsberg kommune). Figur 1 2 Hvordan kommunal planstrategi forholder seg til andre planer KOMMUNAL PLANSTRATEGI UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER BEHOV FOR PLANER KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL REGULERINGSPLAN HANDLINGSPROGRAM/ ØKONOMIPLAN IVERKSETTING 2 Basert på figur hentet fra Miljøverndepartementets veileder Planlegging etter plan og bygningsloven. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 2

Viktige utviklingstrekk 1.1 Befolkningsstruktur. Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 2004 var 84,7 % av befolkningen mellom 0-66 år. Tall for 2011, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av befolkningen er mellom 0-66 år. Sammenlikner vi befolkningsgrunnlaget i Stange kommune fra 2004 og fram til i dag, ser vi en prosentvis endring på 4,7 %, som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 0,67 %. Lik situasjonen fra 1998 til 2004 er det de i aldersgruppen 80+ som har hatt størst økning på hele 18 % (se tabell 1.1). Aldersgruppen 45-66 har økt med 13 %, og aldersgruppen 16-19 med 12 %. Resten er stort sett uendret. Tabell 1.1: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011 Aldersgruppe 0-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80+ Totalt 2004 1262 1713 763 882 5730 5158 1912 865 18288 2011 1214 1598 806 991 5778 5852 1893 1022 19154 (Kilde: SSB 2011) En ung befolkning er positivt i forhold til samfunnsutvikling, da det er denne gruppen som i stor grad driver utviklingen fremover gjennom å skape arbeidsplasser og dermed også næringsutvikling. Hvordan det står til med verdiskapningen og næringsutviklingen i Stange kommune, omtales mer i detalj under del 4. Verdiskapning og næringsutvikling. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 3

1.2 Befolkningsvekst og fremtidig utvikling Tall fra SSB viser at for Stange har befolkningsveksten vært svak positiv i perioden 1990-1999, og positiv for perioden 2000-2010. I kommuneplanen for Stange kommune, vedtatt 17.11.2004, står det skrevet: for å trygge og utvikle våre lokalsamfunn vil Stange kommune arbeide for en befolkningsvekst på 0,5-0,6 % årlig, tilsvarende ca. 19 000 innbyggere i 2015. Dette målet ble allerede nådd i 2011 og gir uttrykk for at Stange kommune er i vekst. De siste tre årene har Stange hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,8 %, (NHO, 2011) noe som er nest høyest for fylket. Elverum ligger på topp med 1 %, mens Hamar har hatt en gjennomsnittlig vekst på 0,6 % de siste tre årene. Ser vi på utsiktene for de neste fire årene vil befolkningsstrukturen i Stange være følgende legger vi middels nasjonal vekst (MMMM 3 ) til grunn: Tabell 1.2: Forventet befolkningsstruktur 2012-2025 i Stange kommune Aldersgruppe 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år eller eldre Total folkemengde 2012 1240 1590 789 988 5819 5894 1964 1020 19304 2013 1255 1584 776 1014 5820 5933 2060 1017 19459 2014 1261 1599 735 1067 5838 5941 2156 1015 19612 2015 1293 1579 742 1076 5841 5954 2273 1003 19761 2025 1421 1718 755 980 6116 6051 2973 1161 21175 (Kilde SSB 2011) Legger vi disse tallene til grunn vil den største veksten de neste fire årene ligge i aldersgruppen 67-79 (15 % økning fra 2012-2015). Aldersgruppen 16-19 vil oppleve en økning på 8,9 %, mens de i aldersgruppen 45-66 vil øke med knappe 1 %. Befolkningsendringen fra 2012 til 2015 ligger på 2,3 % og tilsvarer en årlig befolkningsvekst på 0,5 %. På lang sikt ser vi at i 2025 vil aldersgruppen 67-79 øke med 30 %, og sier noe om hvor presset kommer til å ligge de neste 10 årene. På lang sikt må en også se denne veksten i sammenheng med kommunens arealer. Utfordringen blir å kombinere jordbruket med en bærekraftig samfunnsutvikling, i en kommune der kampen om arealene er tøffe. Hvordan statusen er i forhold til den langsiktig arealbruken i Stange, omtales mer i detalj i del 6. Langsiktig arealbruk. 3 MMMM estimatet står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levelader, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 4

Positiv befolkningsvekst gir gode muligheter for både samfunnsutvikling og næringsutvikling som igjen påvirker attraktiviteten til kommunen. Netto tilflytting til kommunen kan gi en indikasjon på hvor attraktiv Stange kommune er. Netto innflytting hittil i år (1.7.2011) var på 59 stk for Stange kommune. Mellom 2007 og 2010 har netto innflytning variert fra 95 til -27. Tilsvarende tall for nabokommunene i 2011 var på 230 for Hamar, 150 for Ringsaker, og 50 for Løten. Hamarregionen sammenliknet med resten av fylket ser ut til å tiltrekke seg mer folk. Hamar, Stange, Ringsaker og Løten har en nettoinnflytting på 465 personer, mens for resten av fylket har det samlet sett vært en fraflytting (SSB, 2011). Dette bildet inkluderer også de øvrige bykommunene i Hedmark, Elverum og Kongsvinger. Elverum opplever en nedgang i folketallet på 29 og Kongsvinger en folketilvekst på kun 4 personer. Dette tyder på at regionen gjør noe riktig, mye tyder på at kommunene utfyller hverandre. I dag ser det ut til at regional utvikling er like viktig for Stange som kommunal, på denne måten kan Stange dra nytte av det som skjer i omlandet. Det generelle bildet i Stange er at det er de i aldersgruppen 20-35 som er den store utflyttergruppen, mens den store innflyttergruppen er de i aldersgruppen 35-45, og her er mobiliteten høy. Således kan det se ut til at dette er målgruppen kommunen bør satse på gjennom å være en attraktiv bokommune for denne gruppen. Den fremtidige befolkningsutviklingen vil si noe om den generelle samfunnsutviklingen i kommunen. Tall fra SSB viser at befolkningsutviklingen ventes å øke også i årene fremover. Befolkningsframskrivninger for Stange, med forventninger om midels nasjonal vekst (MMMM) viser at kommunen vil ha 21 762 innbyggere i 2030. Med forventninger om lav nasjonal vekst (LLML) vil kommunen ha 20 092 innbyggere i 2030, og 23 294 innbyggere hvis høy nasjonal vekst (HHMH) legges til grunn. Positiv befolkningsutvikling gir uttrykk for en sunn samfunnsutvikling. Figur 1.2.1 viser en grafisk fremstilling av de ulike estimatene for befolkningsutviklingen. Legger vi MMMM til grunn ser vi at veksten ikke er for sterk (ca.100 personer årlig). Dette gir kommunen økt handlingsrom i forhold til å planlegge den videre utviklingen av boliger, barnehager, sykehjem og skoler. Med HHMH vil presset være større (ca 200 personer årlig). Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 5

Figur 1.2.1 Befolkningsutvikling for Stange kommune 2015-2040 Befolkningsutvikling 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 Folkemengde 2035 2037 2039 Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) År (Kilde SSB 2011) Befolkningsutviklingen i Stange har vært langt sterkere enn SSB`s anbefalte prognose de siste fem årene, også sterkere enn alternativet som forutsetter høy mobilitet i befolkningen, der for har alternativet HHMH blitt tatt med, da vi mest sannsynlig ligger mellom disse to alternativene. Når dette er sagt er det viktig å presisere at Hedmark er likevel det fylket i landet som har lavest fruktbarhetstall for kvinner (1,8) etterfulgt av Vestfold (1,81), Buskerud (1,84) og Telemark (1,87). Figur 1.2.2 viser befolkningsutviklingen i Stange kommune uten netto innvandring (blå graf) og uten mobilitet (rosa graf). Figuren understreker at selv med middels fruktbarhet og middels levelader er ikke Stange i stand til å beholde en positiv befolkningsvekst på lang sikt. Kommunen er avhengig av en viss mobilitet i befolkningen for å sikre en god samfunnsutvikling. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 6

Figur 1.2.2. Befolkningsutvikling uten netto innvandring og mobilitet. Befolkningsutvikling uten innlands mobilitet og innvandring 19600 19400 19200 19000 18800 18600 18400 18200 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 Folkemengde 2035 2037 2039 Ingen netto innvandring (Alternativ MMM0) Ingen flytting (Alternativ MM00) Tid (Kilde SSB 2011) Legger vi likevel middels nasjonal vekst til grunn, og samtidig deler opp befolkningsveksten innenfor ulike aldersgrupper kan vi få et bilde på hvor presset vil være størst i årene fremover. Figur 1.2.3. til 1.2.5 viser befolkningsutviklingen i Stange kommune fordelt på ulike aldersgrupper; 0-5 år, 6-15 år, 20-44 år og 80 år og eldre, etter SSBs forventninger om MMMM, LLML og HHMH fra 2011 til 2040. Disse aldersgruppene er valgt fordi det er disse gruppene som i stor grad vil bestemme utviklingen i tjenestetilbudet i årene fremover. Som i resten av landet, vil også Stange oppleve en stor vekst i andelen eldre (80 og over). I 2040 vil denne gruppen være dobbelt så mange som det de er i dag, mens økningen i 20-44 år forblir nesten uendret. Prognosene viser heller ingen tegn til økt press i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år, og tilsier ingen utbyggingspresset i forhold til skoler og barnehager. Selv med høy vekst (se figur 1.2.5.) vil veksten i aldersgruppen 80 og over overgå veksten i aldersgruppen 20-44. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 7

Figur 1.2.3 Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper, middels vekst Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper 7000 Folkemengde 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Totalt 0-5 år Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Totalt 6-12 år Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Totalt 20-44 år Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Totalt 80 år eller eldre Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 0 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 2032 2035 2038 Tid Figur 1.2.4 Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper, lav vekst Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper 7000 Folkemengde 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Totalt 0-5 år Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Totalt 6-15 år Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Totalt 20-44 år Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Totalt 80 år eller eldre Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) 0 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 2032 2035 2038 Tid Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 8

Figur 1.2.5 Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper, høy vekst Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper 8000 Folkemengde 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Totalt 0-5 år Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Totalt 6-15 år Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Totalt 20-44 år Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Totalt 80 år eller eldre Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 0 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 2032 2035 2038 Tid Den demografiske utviklingen vil sette betydelig press på kommuneøkonomien, samtidig som det øker behovet for flere ansatte i kommunesektoren, særlig innen helse- og omsorg. I 2030 er det anslått at vi vil ha et behov for rundt 130 000 flere ansatte. Flere ansatte betyr på sin side høyere lønnskostnader. Figur 1.2.6 viser hvordan kostnadene for kommunesektoren i Norge vil øke framover alene som følge av den demografiske utviklingen, gitt uendret standard og dekningsgrad. Merk at figuren viser årlig økning i kostnadene. For å få fram den samlede økningen må vi summere søylene. Fram til 2030 gir dette en økning på 65 mrd kroner. Og veksten vil bare fortsette. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 9

Figur 1.2.6 Årlig økte utgifter i kommunesektoren p.g.a demografiske endringer 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Årlig økte utgifter pga demografi, mrd 2009-kr Samme metode som TBU, befokningsfremskrivning altern. MMMM fra SSB Årlig merutgift (Kilde: KS- foredrag av Tor Magne Fredriksen, 12.09.2011) Fra 2030 gjennomsnitt pr år for 5 års intervaller 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 Tall fra KOSTRA (2010) viser at 42 % av kommunens totale netto driftsutgifter går til pleie- og omsorg (PLO) i Stange. Netto driftsutgifter per innbygger i kroner for PLO-tjenesten er 16 396 kr for Stange. Dette er etter at driftsinntektene som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelt andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter. Netto driftsutgifter til PLO per innbygger 80 år og over er på 307 929 kr. Denne indikatoren viser driftskostnadene til pleie og omsorg målt i kroner pr innbygger 80 år og over i kommunen etter at egenbetaling for tjenestene og øremerkete tilskudd fra staten og eventuelt andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Dette er noe høyere sammenliknet med andre mellomstore kommuner i fylket. Netto driftsutgifter per innbygger i kroner for PLO-tjenesten for Hedmark ligger på 15 931 kr, mens netto driftsutgifter til PLO per innbygger 80 år og over ligger på 267 854 kr. Med økt standard på tjenestene, og det vil vi forvente, vil kostnadsveksten blir enda sterkere. Samtidig som denne utviklingen finner sted, vil oljeinntektene i Norge begynne å minke. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 10

Fortellingen om eldrebølgen som skyller over oss og truer økonomien er bare en del av bildet, men ikke hele. Selv om de demografiske endringene representerer store utfordringer for kommune-norge, representerer de også muligheter. Eldrebølgen er en stor innovasjonsmulighet. Folk er friskere og lever lengre i dag enn før, de er mer aktive og etterspør flere tjenester. Vi skal være glade for at levealderen øker og at flere lever lengre etter de har blitt pensjonister. I så henseende skaper eldrebølgen en ny gruppe konsumenter med masse fritid. Fritid som må fylles opp av ulike aktiviteter, det være seg skrivekurs, dansekurs eller datakurs. Samtidig setter eldrebølgen press på at vi må satse på teknologi og bruke de ansattes arbeidstid og kompetanse smartere. Verken kommune, stat eller teknologibedrifter er innovative nok alene. Innovasjon krever åpenhet overfor nye ideer og annerledes tenkning. Vi trenger nye arenaer for å kunne utnytte de mulighetene som ligger i eldrebølgen. Teknologirådet 4 har utarbeidet tre fremtidsscenarioer med hensyn på hvilke utfordringer og muligheter som ligger i eldrebølgen: Scenario 1 Statlig hestekur tar utgangspunkt i mangel på arbeidskraft i fremtiden, og beskriver en storstilt nasjonal satsning på teknologi for å gjøre folk mer selvhjulpne. Scenario 2 Fritt valg? tar utgangspunkt i eldre som kompetente forbrukere med god økonomi, og beskriver et samfunn der man kan kjøpe pleie- og omsorgstjenester fra et åpent marked, med stor variasjon av tjenester der teknologi inngår. Scenario 3 Eldredugnad tar utgangspunkt i eldre som ressurs for samfunnet og for hverandre. Teknologi spiller her en rolle for ulike typer praktiske og sosiale fellesskap. Kommunens rolle er å mobilisere den eldre befolkningen til å bidra for hverandre. 4 www.teknologiradet.no/klar_for_eldrebolgen_nett_ivk2w.pdf.file Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 11

2. By og tettstedsutvikling 2.1 Sentralisering Stange kommune har et areal på 724 km 2 og fordeler seg på 482 km 2 er skog, 106km 2 er dyrket mark og 83 km 2 er ferskvann (Statens kartverk, 2004, se også figur 1.2.1). På begynnelsen av 2010 hadde Stange 19 104 innbyggere. Det innebærer en befolkningstetthet på 26 personer per km 2 som er godt over landsgjennomsnittet på ca 15 personer. Nærhet til markeder, kompetansemiljøer og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft gjør at byene får en stadig viktigere rolle i næringsutvikling og verdiskapning. Attraktive byer og tettsteder med et godt fysisk miljø, et velfungerende transportsystem og et variert kultur- og fritidstilbud, tiltrekker seg ny næringsaktivitet og skaper økonomisk vekst. I følge tall fra SSB bor det totalt 11 537 i tettbygde strøk (60 %) mens 7 595 (40 %) i spredtbygde strøk. Figur 2.1.1 viser utviklingen i Stange de siste 20 årene. I likhet med resten av landet ser vi tendenser til økt sentralisering. Figur 2.1.1 Befolkning fordelt på tettbygd og spredtbygde strøk Sentralisering 14000 12000 10000 Folkemengde 8000 6000 4000 Tettbygd Spredtbygd 2000 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2011 År (Kilde: SSB 2011) Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 12

Figur 2.1.2 viser befolkningsutviklingen i de åtte tettstedene i Stange kommune. Figur 2.1.2. Befolkningsutvikling i ulike tettsteder i Stange kommune 2000-2010 Befolkningsutvikling, tettsteder 7000 Befolkning 6000 5000 4000 3000 2000 1000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 Tang. Stange Starh. Ilseng Gata Rom. Åsb. Ottes. Tettsted (Kilde: SSB 2011) Fra figur 2.1.2 ser vi en positiv befolkningsøkning i tettstedene Stange og Ottestad, og som i resten av landet ser det ut til at folk flytter til mer sentrumsnære tettsteder. Tabell 2.1 viser befolkningsutviklingen fordelt på skolekretsene i Stange. Tabell 2.1.1 Befolkningsutvikling Stange kommune, kretsvis 2000-2009 Arstad Hoberg Stange Tangen Stenby Br.blikk Solvin Åsbygda Vallset 2000 2230 4071 3507 1318 580 1505 1714 1026 1974 2005 2321 4281 3737 1345 572 1518 1659 1020 1968 2009 2462 4580 3683 1333 548 1529 1785 1007 1889 Årlig vekst 2000-2009 1,2 1,1 0,6 0,1-0,6 0,2 0,5-0,2-0,5 (Kilde: Panda, Hedmark fylkeskommune) Fra tabell 2.1.1 ser vi at den største veksten har vært i Arstad og Hoberg med til sammen en årlig vekst på 2,3 %. I likhet med figur 2.1 ser vi at det er Stange som opplever nest størst vekst på 0,6 %. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 13

Det vil være viktig å lokalisere forretninger, kontorer og boliger sentralt eller i kort avstand til kollektivknutepunkt, således reduseres transportbehovet og avhengigheten av bil. Hvordan byene utvikler seg har stor betydning for muligheten til å redusere klimautslippene. Dette gjelder både transportløsninger, arealbruk, energi og avfallshåndtering. Tabell 2.1.2 viser utviklingen i boligbyggingen i Stange kommune i tidsperioden 1998-2007. Fra tabellen ser vi at boligbyggingen har variert fra år til år, fra minste antall i 2000 på 68 boliger til størst antall i 2006 på 202 boliger. Gjennomsnittet for hele perioden er på 99 boliger per år. Tabell 2.1.2 Boligbygging i Stange kommune 1998-2010 SKOLEKRETS 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 I PR.ÅR ALT ARSTAD 5 29 7 8 11 4 24 28 40 30 31 34 18 269 20 HOBERG 7 34 25 76 19 24 23 40 72 42 39 16 5 422 32 STANGE 41 16 21 54 18 15 27 13 27 17 20 18 16 303 23 TANGEN 0 1 9 9 4 3 13 3 2 0 1 1 4 50 4 STENBY 2 1 0 0 3 0 1 1 3 1 0 0 0 12 1 BREIDABLIKK 11 8 2 1 1 6 2 2 7 11 4 6 4 65 5 SOLVIN 3 1 3 4 9 14 19 15 44 19 18 3 2 155 13 ÅSBYGDA 2 0 0 1 1 1 0 1 1 1 2 0 1 11 1 VALLSET 2 0 1 14 7 4 3 3 6 7 7 7 1 62 4 KOMMUNEN 73 90 68 167 73 71 112 106 202 129 122 85 21 1349 103 (Kilde: Matrikkelen) Foruten høy aktivitet i Ottestad og Stange, var det en merkbar økning på Tangen i 2004, men som har avtatt frem til i dag. Solvin hadde også en merkbar økning fra 2003 til 2006. Figur 2.1.3 gir en grafisk fremstilling av boligbyggingen i Stange. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 14

Figur 2.1.3 Grafisk fremstilling av boligbygging i Stange fordelt på skolekretser 1998-2010 Boligbygging i Stange 80 70 60 1998 1999 Antall boliger 50 40 30 20 10 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 0 2007 ARSTAD HOBERG STANGE TANGEN STENBY BREIDABLIKK SOLVIN ÅSBYGDA VALLSET 2008 2009 2010 Skolekrets (Kilde: Matrikkelen) Boligbyggingsstatistikken fordelt på skolekretser understreker den utviklingen som vi har sett til nå. Befolkningsveksten varierer betraktelig mellom de ulike tettstedene og viser at utfordrings- samt mulighetsbildet er ulikt for tettstedene i Stange. Hvilken samfunnsutvikling ønsker vi her? Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 15

2.2 Stange en boplass for pendlere? Stange kommune ligger strategisk til når det kommer til sentrale transportårer i Innlandet, og som vi allerede har sett skaper dette muligheter for vekst. Når dette er sagt kan en slik plassering også være en utfordring knyttet til at kommunen blir en gjennomfartskommune. Tabell 2.2.1 Pendlermatrise 2010 2010 Arbeidsstedskommune Stange Hamar Ringsaker Oslo Stange 4201 2979 553 448 233 173 43 67 56 97 16 46 7 Hamar 1197 9146 1275 865 376 177 145 154 28 79 19 81 16 2010 Ringsaker 423 2782 9634 602 123 46 1114 543 20 41 15 56 22 Bosted- Oslo 49 229 67 265728 126 11 146 135 175 2889 4314 17932 3824 kommune Elverum 128 715 152 361 7486 103 59 22 8 25 17 38 13 Løten 372 1021 242 141 438 1160 34 25 1 23 5 14 7 Lillehammer 27 251 433 605 25 1 10682 331 6 19 14 77 12 Gjøvik 27 244 422 510 19 0 642 10003 5 26 9 77 7 Eidsvoll 26 50 14 1892 9 0 7 20 4789 2115 234 125 23 Ullensaker 9 22 8 4802 8 0 13 17 360 7726 500 252 40 Lørenskog 2 15 9 8043 13 0 11 20 32 268 5535 496 93 Bærum 9 20 10 22245 9 1 28 22 18 477 198 28229 2818 Aker 1 24 2 8229 6 1 12 9 4 284 89 5711 10859 (Kilde: SSB 2010) Elverum Løten Lillehammer Gjøvik Eidsvoll Ullensaker Lørenskog Bærum Asker Sett under ett ser vi av tabell 2.2.1 at er det flere som pendler ut (4718) enn inn (2270) i Stange. Likevel bor og arbeider majoriteten av de sysselsatte i Stange i Stange, men nesten like mange pendler til Hamar. Deretter Ringsaker, Oslo, Løten og Elverum. Som tabellen viser forblir mesteparten av arbeidskraften i Hamarregionen, dette er positivt, og underbygger antagelsen om at kommunene oppfatter Hamarregionen som et felles bo - og arbeidsmarked. Figur 2.2.1 gir en grafisk fremstilling av pendlingsstrømmene fra Stange. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 16

Figur 2.2.1 Grafisk fremstilling av pendling fra Stange kommune Bostedskommune Stange 4500 4000 3500 3000 Antall 2500 2000 pendlere 1500 1000 500 0 Stange Hamar Ringsaker Oslo Elverum Løten Lillehammer Gjøvik Eidsvoll Ullensaker Lørenskog Bærum Asker Arbeidsstedskommune (Kilde SSB 2010) Flere forhold kan forklare hvorfor yrkespendling finner sted. Det kan være underskudd på arbeidsplasser innenfor visse yrker eller at en rett og slett ønsker å arbeide et annet sted. På den andre siden er det ingen garanti for at begge parter får jobb i samme kommune, og noen ganger er det enklere å skifte jobb enn bolig. Avstand til arbeid og lokalisering av arbeid spiller også en rolle. Hvor mye arbeid det finnes i egen kommune er også en faktor. Ser vi egendekningen til kommunen, altså forholdet mellom antall sysselsatte med bosted i kommunen og antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen ser vi at egendekningen i Stange ligger på 72,1 % (se tabell 2.2.2). Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 17

Tabell 2.2.2 Egendekningen for de fire kommunene i Hamarregionen. 2010 Sysselsatte personer bosatt i kommunen Sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen Egendekning Stange 9314 6716 72,10 % Menn 4840 3278 67,72 % Kvinner 4474 3438 76,84 % Hamar 14141 18776 132,00 % Menn 7236 9593 132,00 % Kvinner 6905 9183 132,00 % Ringsaker 16117 13549 84,00 % Menn 8603 7462 86,70 % Kvinner 7514 6087 81,00 % Løten 3638 1716 47,00 % Menn 1915 766 40,00 % Kvinner 1723 950 55,00 % (Kilde: SSB) Som tabell 2.2.2 viser, er egendekningen høyere for kvinner (76,84 %) enn for menn (67,72), noe som er ganske vanlig. Ser vi egendekningen innenfor ulike sektorer viser tall fra SSB at det finnes et betydelig skille mellom de tradisjonelle mannsdominerte yrkene og kvinneyrkene. I bygg- og anleggsbransjen ligger egendekningen på 64 %, innen transport og lagring på 56 %, mens egendekningen innen varehandel og motorvognreparasjoner ligger på 47 %. Dette betyr at i disse sektorene er en nødt til å gå utenfor kommunen for jobb. Innenfor de tradisjonelle kvinneyrkene helse- og sosiale tjenester finner vi en dekningsgrad på 100 %. Dette kan også tyde på at kommunen er en stor arbeidsgiver, kontra det private. Videre finnes det lav dekningsgrad på finansiering og forsikring (19 %) og teknisk tjenesteyting (34 %). Ser vi på dekningsgraden til Hamar, finnes det flere jobb enn arbeidere, og gjør at Hamarregionen under ett ser ut til å utfylle hverandre på arbeidsmarkedet. Ringsaker har en større egendekning, og forholdet mellom kvinner og menn er ikke like stort som i Stange. I Løten er underskuddet stort, dermed er det heller ikke overraksende at 50 % av de som bor i kommunen pendler til nabokommunene (se tabell 2.2.1). Mangelen på egendekning kan dermed forklare noe av pendlingen mellom kommunene. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 18

3. Samferdsel og infrastruktur Stange kommune ligger særs strategisk til: Europavei 6, riksvei 3 og 24 krysser hverandre rett utenfor Stangebyen, mens fylkesvei 222 passerer kommunen i vest. I tillegg anløper Dovrebanen Stange og Tangen stasjon hver time. Dette gjør at avstandene både til Oslo og Lillehammer blir relativt korte. Samtidig ligger nabolandet Sverige drøye 2 timer fra Stange. Osloregionen ventes å øke folketallet med 400 000 innbyggere frem til 2030. Når utbyggingen av dobbeltsport på Dovrebanen står klar sammen med firefelts E6, skaper dette både muligheter og utfordringer for Stangesamfunnet. Det sies at det har ikke blitt flyttet så mye masse i Stange siden istiden. Det investeres for 8 milliarder kroner i kommunen samtidig som byggeperioden vil generere ca 1500 nye arbeidsplasser. I 2019, har Stange en infrastruktur de fleste kommuner bare kan drømme om. Dette øker sannsynligheten for at Stange kan ta del i den veksten som skjer i Oslo. Med en estimert reisetid til Oslo på 45 minutter vil Stange kunne representere en reel forstad til Oslo. Sannsynligheten for at folk vil flytte øker når avstanden minker, særlig i forhold til de som bor i Oslo og arbeider i Stange (49 stk i følge tabell 3.1). I Stange er boligprisene tre ganger lavere enn i Oslo. Mye tyder også på at Stange kommunes attraktivitet for næringslivet vil øke som følge av utbyggingen av transportårene. I følge prognoser vil også trafikken på Gardermoen dobles innen 2040. Her ligger det store muligheter, samtidig som avstanden til resten av verden blir mindre. Plasseringen av ny jernbanestasjon vil også skape muligheter for å videreutvikle tettbebyggelsen, enten den blir på Tangen eller i Stangebyn. Kanskje ligger det noe i kommunens visjon at Stange skal være vekstkommunen, der jord og himmel møtes! Utfordringene blir hvordan denne veksten kan kombineres med en bærekraftig samfunnsutvikling både i forhold til jordbruksarealer, men også i forhold til at Stange kan bli en gjennomfartskommune. Utfordringen blir blant annet å kunne holde på folk. Kommunen må utvikle strategier for å få folk til å bli, med andre ord være en attraktiv bokommune. Dette forutsetter gode tjenester til innbyggerne. I tillegg må kommunen i samarbeid med regionen sørge for at ikke all arbeidskraft går til Oslo, på lang sikt vil dette være en uheldig utvikling. Utvikling - og markedsføring av interessante arbeidsplasser i regionen bør være en prioritet. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 19

4. Verdiskapning og næringsutvikling 4.1 Næringsutvikling Som tidligere nevnt har Stange en relativt ung befolkning, der 84,7 % av befolkningen er mellom 0 og 66 år. En ung befolkning er positivt i forhold til samfunnsutvikling, da det er denne gruppen som i stor grad driver samfunnsutviklingen fremover gjennom å skape arbeidsplasser og dermed også næringsutvikling. Et dynamisk næringsliv som vokser og skaper verdier er en viktig faktor for å opprettholde attraktive lokalsamfunn med et godt utbygd tjenestetilbud. Flere faktorer kan gi et innblikk i hvordan næringsutviklingen i kommunen er, blant annet vil nyetableringer, vekst, lønnsomhet og størrelse kunne kaste lys over statusen i Stange. For å opprettholde og videreutvikle et variert næringsliv er det behov for at nye bedrifter etableres. Innovasjon og nyskapning skjer ofte i de små nyetablerte bedrifter. Hvordan ser nyetableringen ut i Stange? I NHOs kommunevelger 5 er nyetablering målt gjennom tre indikatorer: 1) Etableringsfrekvens: andel nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året. 2) Bransjejustert etableringsfrekvens: basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen, og 3) Vekst i antall foretak: etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak. For Stange kommune lå etableringsfrekvensen, i følge NHOs kommunevelger på 6,5 % i 2010, og gjør at Stange kommer på en andreplass i fylket etter Hamar (6,8 %). Ser vi landet under ett ligger Stange på en 59. plass og gir uttrykk for at det skjer mye i Stangesamfunnet. Når det kommer til vekst i antall foretak, lå Stange på 2,3 %, og er høyest for fylket. For Ringsaker lå denne på 1,5 % i 2010, mens Kongsvinger lå på 1,1 %. Figur 4.1.1 viser en mer detaljert oversikt over overlevelsestiden til nyetablerte foretak i Stange etter ett, to, tre og fire år. 5 Kommunevelgeren har til hensikt å undersøke hvor sunn og bærekraftig samfunnsutviklingen i kommune- Norge er, og rangerer kommunene alt etter hvor godt de skårer på indikatorene: økonomi, arbeidsmarked, demografi og kompetanse (samfunnsutvikling) og nyetablering, lønnsomhet, vekst og størrelse.(næringsutvikling). Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 20

Figur 4.1.1 Antall nyetablerte foretak etter overlevelse Overlevelseskurver for nyetablerte foretak i Stange 2004-2007 140 120 100 Antall foretak 80 60 40 2004 2005 2006 2007 20 0 Totalt 1 år 2 år 3 år 4 år Overlevelse etter år (Kilde: SSB 2011) Fra figur 4.1.1. ser vi at i 2007 ble det registrert 111 nyetablerte foretak i Stange. 1 år senere (2008) er 68 av disse fremdeles aktive. Det vil si de er registrert med omsetting eller sysselsetting, mens 43 av de nyetablerte foretakene var ikke aktive etter 1 år. I 2005 ble det registrert 117 nyetablerte foretak i Stange. 3 år senere (2008) var 52 av disse fremdeles aktive, mens 65 av de nyetablerte foretakene var ikke aktive etter 3 år. Og i 2004 ble det registret 105 nyetablerte foretak. 4 år senere (2008) var 38 fremdeles aktive, mens 67 ikke lenger var aktive. Dette understreker at selv om etableringsfrekvensen er stor, målt fra et år til et annet, viser figur 5.1 at etter 2 år er det mindre enn 50 % av de nyetablerte foretakene som overlever. God lønnsomhet er en betingelse for sunn næringsutvikling i følge NHO. En bedrift kan ha underskudd enkelte år, men må ha overskudd på lang sikt for å overleve. Kommuner med mange overskuddsbedrifter vil ha færre nedleggelser, mer egenkapital og større vekstkraft. Til tross for at overlevelsestiden til nyetablerte foretak ikke er så høy, er andelen foretak som har positive resultat før skatt på 69,1 % og gir uttrykk for at det finnes etablerte bedrifter i Stange som gjør det bra over tid. Stange rangerer som nummer to i fylket, kun forbikjørt av Sør-Odal på 70,1 %. Andelen forteak med positiv egenkapital ligger på 85,1 % i Stange, mens Hamar Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 21

ligger op 86,7 % og Ringsaker ligger på 86,1 %. Dette gir uttrykk for at det er lønnsomt å drive forretningsdrift i regionen. Hvor store er så bedriftene som etableres, hvor mange arbeidsplasser skaper de? Tall fra Hedmark fylkeskommune viser at majoriteten av bedriftene i Stange er enmannsforetak med ingen ansatte (se figur 4.1.2). Deretter er det de med 1-4 ansatte og de med 5-9 ansatte som det er flest av. Den samme trenden ser vi for flere av kommunene i Hedmark. Tallene er for 1.kvartal 2010. På grunn av målestokken kommer det ikke riktig godt fram hvor mange bedrifter Stange har med mange ansatte. For Stange så finnes det i alt 15 bedrifter med 50-99 ansatte, 5 bedrifter med 100-249 ansatte og 1 bedrift med 250 ansatte og over. Figur 4.1.2 Bedrifter fordelt på størrelse Bedrifter etter størrelse 3500 Antall bedrifter 3000 2500 2000 1500 1000 500 Totalt Ingen ansatte 1-4 ansatte 5-9 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50-99 ansatte 100-249 ansatte 250 og over 0 Kongsv. Hamar Ringsak. Løten Stange Elver. Åsnes Kommune (Kilde: Hedmark fylkeskommune). Arbeidsplasser i privat sektor er viktig for å opprettholde og videreutvikle et attraktivt lokalsamfunn. En viss andel privat verdiskapning er nødvendig for å skaffe befolkninger ressurser til forbruk og velferd. Antallet arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen ligger på 19,1 % for Stange, og gjør at Stange ligger på en 20. plass sett fylket Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 22

under ett. Dette kan også bidra til å forklare yrkespendlingen som finner sted i kommunen. Hamar har størst andel og ligger på 42,8 %. Ser vi bedriftene i figur 5.1 fordelt på sektor viser tall at det er flest bedrifter tilknyttet jordbruk og skogbruk, oppføring av bygninger, spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, omsetting og drift av fast eiendom, handel med reparasjon av motorvogner, agentur og engroshandel, detaljhandel, landtransport og rørtransport. Den mest utbredte organisasjonsformen er enkeltmannsforetak og aksjeselskap. 4.2 Landbruket og verdiskapning Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid har avviket mellom antall landbrukseiendommer med jordbruksareal og antall jordbruksbedrifter blitt større. Denne utviklingen har likevel ikke ført til at andelen jordbruksarealer i drift har blitt mindre. Å leie ut jordbruksarealer som tilleggsjord til gjenværende jordbruksbedrifter er mer vanlig i dag enn før. For Stange kommune er landbrukssektoren også viktig for sysselsetting og bosetting. Felleskjøpets kornmottak i Stange er et illustrerende bilde på kornproduksjonens status i Stangesamfunnet. De største typene er bygg, vårhvete og havre. Det produseres også grønnsaker, der potet, løk og gulrot dominerer, tett etterfulgt av jordbær. Mye av jordbruksarealet brukes også til beite og slått (grovforareal). Tall fra Hedmarken Landbrukskontor viser at de siste ti årene har arealet på beite og slått totalt økt med 20,5 % (gjennomsnittlig 2 % i året), mens arealet for korn har vært mer ustabilt. Arealet for kornproduksjon har totalt sett gått ned 9 % de siste ti årene. Arealet for grønnsaksproduksjonen har derimot vært mer stabil, og økt med 5, 3 % de siste ti årene. Skogen tar desidert det største arealet til kommunen. I 2009 hadde Stange 266 427 (dekar) produktiv skogsareal. Løten hadde 231 438 (dekar) mens Hamar hadde 142 156 (dekar). Ringsaker er også i skogssammenheng størst i regionen med 600 531 (dekar) produktiv skogsareal, nesten like mye som de tre kommunen til sammen. Avvirkning av skog i Stange i 2010 lå på 126 655 kubikkmeter. Gjennomsnittet for de fem siste årene har vært på 140 484 kubikkmeter. For Løten viser statistikken 49 084 kubikkmeter de siste fem årene. I tillegg til å skape arbeidsplasser er skogsarealene er også viktige for friluftsliv, opplevelse, naturmangfold og folkehelse og dermed en viktig ressurs for kommunen. Å sikre en bærekraftig utvikling vil være sentralt for den langsiktige utviklingen. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 23

Fra årsrapporten fra Hedmarken Landbrukskontor gis følgende beskrivelse av utviklingen i landbruket: Primærlandbruket er presset på lav lønnsomhet. Spesielt bekrefter spørreundersøkelsen hos melkeprodusentene på Hedemarken at mange kan gå ut av produksjonen i løpet av få år. Saueholdet er stadig underkastet en rovdyrpolitikk som gjør driftsformen vanskelig og uforutsigbar. Situasjonen i kraftforkrevende produksjoner er mer og mer markedsstyrt. For tiden er det stopp i etablering innen fjørfe som skyldes markedssituasjon samtidig som en har fått nye krav til oppstalling. Det er lav interesse for økologisk kornproduksjon. Utfordringen videre vil være å snu denne utviklingen ved å legge til rette for økt verdiskapning og sysselsetting gjennom etablering av ny næringsvirksomhet i tilknytning til landbrukets ressurser. Landskap, kulturmiljøer og kulturminner utgjør et viktig grunnlag for verdiskapning og næringsutvikling. Disse kan bidra til å utvikle attraktive lokalsamfunn og reisemål, og utgjør konkurransefaktorer for etablering av virksomheter og valg av bosted. Og som de nasjonale forventningene presiserer: mulighetene som ligger i verdiskapning basert på natur- og kulturarven kan utnyttes i mye større grad enn i dag (s. 20). Stange kommune har aktivt gått inn for å tilrettelegge for næringsvirksomhet på Atlungstad golf og Brenneri. Kommunen har sett potensialet som ligger her, både med hensyn på næringsutvikling, men også i forhold til å bevare et viktig kulturminne. Når et ferdigstilt museum står klart vil dette kunne bety mye for Stangesamfunnet, både regionalt og nasjonalt. Samtidig har gårdsturisme som konsept sakte men sikkert inntatt Stange. På Fjetre gård kan en nyte landlige og rolige omgivelser, mens man nyter en bedre middag. Stange kommune deltar i Inn på Tunet Løftet et samarbeidsprosjekt for de tre kommunene Stange, Løten og Hamar. Hovedmålsettingen er at Inn på Tunet skal vøre en naturlig og integrert del av et variert og kvalitetssikret tjenestetilbud. Inn på Tunet berører således flere sektorer i kommunen som oppvekst/skole og helse- og omsorg. Andelen foretak med vekst i verdiskapning i Stange lå på 44,9 % i 2010 (NHOs kommunevelger). Best i fylket var Alvdal med 51 % vekst i verdiskapning, mens Hamarøy troner Norgestoppen med 73,8 %. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 24

5. Natur, kulturmiljø og landskap Norges natur- og kulturlandskap er en viktig ressurs for regional og lokal utvikling. Kommunene har hovedansvaret for å forvalte landskap, naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø. Planlegging etter plan og bygningsloven er viktig for å ta vare på og utvikle natur-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Å være bevisst utviklingen som finner sted i vårt nærmiljø er viktig med tanke på når nye områder settes ut til utviklingsformål. Arealendring er den viktigste årsaken til nedgangen i naturmangfoldet i Norge (nasjonale forventninger 2011: 23). 85 % av de truede eller nær truede artene er truet fordi artenes leveområder forsvinner eller endres (ibid). En bærekraftig arealpolitikk som tar hensyn til naturmangfoldet er en forutsetning for å snu utviklingen. Stange har et levende landbruk, og forvaltningen av jordbrukets ressurser er basert på en bærekraftig ressursbruk og arealforvaltning. I forhold til langsiktig arealbruk er det viktig for kommunen å ivareta fruktbare landbruksområder. Som arealdelen til Stange kommune presiserer, legges det opp til et utbyggingsmønster som tar vare på produksjonspotensialet i de store og sammenhengende landbruksarealene. For ytterligere utbyggingsområder tas det sikte på å prioritere mindre produktive jordbruksarealer. Naturmangfoldsloven ble innført i 2009 og har som formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern ( ). Stange kommune skal gjennom kunnskap om naturmangfoldet i kommunen hindre tap av arter og økosystemer. For alle beslutninger som tas av det offentlige skal prinsippene i naturmangfoldsloven være vurdert og vektlagt og fremgå av beslutningen. I tillegg har regjeringen vedtatt enkelte naturtyper og arter det skal tas ekstra vare på. For Hedmark fylke gjelder det til nå naturtypene slåttemark, slåttemyr, kalksjøer og hule eiker. Fugleartene dverggås og svarthalespove. Innsektsartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Dette krever inngående kunnskap om statusen for det biologiske mangfoldet i Stange. Mye har blitt gjort med hensyn på å kartlegge det biologiske mangfoldet i Stange gjennom utredningene Viltkartlegging, (1997), Stangeflora (2001), Biologisk mangfold i Stange (2000) og Gammel kulturmarksvegetasjon (1996). Utfordringen i dette perspektivet fremover vil være å oppdatere eksisterende databaser i kommunen samtidig som en sprer denne Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 25

kunnskapen, slik at en får naturmangfoldperspektivet med tidlig i utredningsfaser. For Stange kommune vil det være viktig at det utarbeides retningslinjer som sikrer nødvendig oppfølging av dette arbeidet. Utfordringen utover vil være å kombinere en slik naturmangfoldspolitikk med en sunn samfunnsutvikling. Dette er lettere sagt enn gjort, da miljø- og næringsinteresser ofte kommer i konflikt med hverandre. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 26

6. Langsiktig arealbruk Kommunal planstrategi legger opp til at en bør drøfte kommunenes strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling med hensyn på blant annet langsiktig arealbruk. I lovkommentaren står det: Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal inngå som del av strategien og danne basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealplan. Den langsiktige arealstrategien skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og angi langsiktige utviklingsretninger. Alle tema som til nå har blitt berørt vil på lang sikt få konsekvenser for den fremtidige arealpolitikken i Stange. Figur 6.1 viser dagens arealforbruk i kommunen. Figur 6.1 Arealforbruket i Stange kommune Stange 15 % 1 % 66 % 2 % 11 % 5 % Åpent område Innsjø Elv med tørrfall Myr Skog Dyrket mark By- og tett-bebyggelse Industri Annet (Kilde: Hedmarken Landbrukskontor, 2011) Figur 6.1 understreker samtidig hvilke utfordringer Stange vil ha på lang sikt når det kommer til arealbruk. Befolkningsframskrivningene for Stange viser at kommunen er i vekst. Samtidig vet vi hvilke verdier, både innen næringsutvikling og verdiskapning, landbruket har for Stangesamfunnet. I tillegg påpeker landbruks- og matministeren og miljøvernministeren Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 27

kommunens ansvar for jordvernet. Utfordringen på lang sikt vil være hvordan skal en kombinere en sunn samfunnsutvikling med en bærekraftig landbrukspolitikk. Fylkesdelplanen for samordnet miljø-, areal- og transportutviklingsplan (SMAT) for Hamarregionen ble vedtatt i 2009. Her har det blitt lagt noen viktige rammer for den langsiktige arealpolitikken i Hamarregionen. Blant annet ønsker en å legge til rette for en by - og tettstedsutvikling basert på minst mulig forbruk av produktiv jord, minst mulig transportbehov samt øke mulighetene for at transport kan skje til fots, med sykkel eller kollektivtransport. Det viktigste målet for SMAT-planen er at det skal gis mulighet for befolkningsvekst i Hamarregionen, minst på linje med landsgjennomsnittet. For fortsatt å oppnå befolkningsvekst forutsettes det en sterkere fortetning og utnytting av arealbruken. Hvilke faktorer som påvirker valg av bosted er mange, men mye avhenger av markedet. Skal Stange fortsette å ta del i sin vekst av Hamar må vi utnytte arealene bedre, og dette gjøres ved å bygge tett. Dette er særlig viktig i Ottestad der landbruksområdene er av høyproduktiv kvalitet. I Stange er ikke problematikken like stor da det finnes lavproduktive jordarealer en kan utrede for fremtidig utbygging. En må likevel være konsekvent i den linjen en velger, det være seg streng eller liberal. Befolkningsutviklingen viser også at det finnes andre tettsteder hvor boligbyggingspresset er langt mindre. Hvordan kan kommunen bidra til å styre markedsinteressene over til andre eksisterende tettsteder? Når firefelts E6 og dobbeltsport på Dovrebanen står klar vil Tangen stå fram som et tettsted med stort potensial. Allerede i 2009 vedtok Stange kommune sin klimaplan. Et av målene for 2013 var å minske klimagassene til 1995 nivå. Gjennom å bygge tett vil det på lang sikt bli enklere å få til et godt kollektivtilbud, som igjen er med på å redusere bilbruken og dermed også CO 2 utslipp. Selv om fortetning er viktig støtter Stange opp under bygdesamfunnet og vil fortsette å beholde grendestrukturen i kommunen. Når det kommer til næring og industriområder har kommunen på lang sikt lite å tilby bedrifter i form av arealer. Dette aktualiserer problemstillingen om hvem som skal styre denne utviklingen, det offentlige eller det private? Og hvilke konsekvenser kan dette få på lang sikt? Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 28

7. Klima En av hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel er at kloden blir varmere og at menneskeskapte utslipp av klimagasser er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2011:10). Klimaendringene vil kunne få konsekvenser for alle de temaene som til nå har blitt berørt i dette dokumentet. På miljøsiden har Stange gått fra plan til handling, og vedtok i 2009 sin klimaplan, der ulike målsettinger for 2013 og 2030 fastslås. Fokuset er rettet mot klimagassreduksjon og energieffektivisering, og ikke like mye på klimatilpassning. Klimaendringene utfordrer arealbruken blant annet på grunn av stigende hav, økt flomfare og problemer med overvann i bebygde områder og landbruksområder. Sommerens regnvær har gitt Stangesamfunnet en forsmak på hva ekstremværet kan gjøre med jordbruket. I følge beregninger gjort fra Norges Bondelag kan den våte sommeren ha påført landbruket et tap på 600 millioner kroner. Av dette utgjør 200 millioner kroner økte tørkekostnader, mens kvalitetstap og volumtap står for 300 millioner kroner. Normalt kan 80 % av det norske kornet brukes til menneskemat. Flere steder på Østlandet er det kun 10 % som holder god nok kvalitet (Aftenposten, 20.09.2011, NRK 26.09.2011). Felleskjøpet regner med at 30-40 % av kornet på Østlandet fortsatt står ute. Mye av dette vil ikke bli høstet da bøndene ikke kommer ut på våte jorder med tunge maskiner. Den totale avlingen i år estimeres til å bli mindre enn en million tonn korn. Totalavlingen har ikke vært så lav siden 1975. Resultatet blir at vi må importere store mengder korn. Det er ikke bare kornproduksjonen som taper, også poteter, grønsaker, frukt og gress til dyrefor blir påvirket av nedbørsmengdene. Også infrastrukturen i kommunen har kjent slitasjen av regnværet. Dovrebanen var stengt i en uke, og E6 opplevde store mengder vann, samtidig som flere av de kommunale veiene ble stengt. Flere bygninger ble også skadet under sommerens regnvær. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at tomter og områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse ikke lenger innfrir kravene i plan - og bygningsloven. Hvilke effekter har klimaendringene på det biologiske mangfoldet i kommunen? Hvilke effekter har klimaendringene på skogbruket? Fører klimaendringene bare til utfordringer for kommunen eller finnes det effektivitetsmuligheter som følge av klimaendringene? Et sentralt tema i fremtiden blir dermed hvordan kan Stange kommune tilpasse seg disse klimaendringene. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 29

8. Folkehelse Som vi allerede har sett vil befolkningsutviklingen stille samfunnsplanleggingen overfor nye og store utfordringer. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av kommunens ansvar. Målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og redusere sosiale helseforskjeller. Det vil her gis et innblikk i hvordan det står til i Stange kommune på bakgrunn av tall hentet fra Kommunehelseprofil 6, Kommunebarometeret 7 og Livskraftige kommuner 8. For å kunne si noe om statusen i Stange vil det være hensiktsmessig å sammenlikne Stange med andre mellomstore kommuner, fylket og landet for øvrig. Tallene er fra 2008 og 2010 9, der det finnes oppdaterte tall står dette oppført... Figur 8.1: Utvalgte indikatorer for folkehelsen i Stange, Hedmark og landet 6 Kommunehelseprofil er et statistikkverktøy med folkehelsestatistikk, og kan gi en indikasjon på hvordan det står til i kommunen når det kommer til folkehelse. 7 Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt og lettfattelig bilde av noen utvalgte indikatorer og gjør det lett å sammenlikne egen kommune med andre kommuner/fylker og landet. 8 Livskraftige kommuner er et samarbeidsforum mellom KS og miljøverndepartementet. 9 Disse databasene baserer seg stort sett på tall fra Statitstisk sentralbyrå, og dette er de siste oppdaterte tallene. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 30

Figur 8.1 gir et grovt bilde over Statusen i Stange, sammenliknet med fylket og landet for øvrig. Figuren viser avvik (i prosent) mellom Stange og Hedmark, og det som er gjennomsnittet for Norge. Verdier som er innenfor den blå ringen er et tegn på bedre resultat enn ellers i landet. Ut fra disse indikatorene ser Stange ut til å ligge rundt landsgjennomsnittet når det kommer til folk med lav inntekt, andelen arbeidsledige i aldersgruppen 25-66, dødelighet blant menn og kvinner, dødelighet grunnet hjerte- og kar lidelser, kreftdødelighet, antall barn som har mottatt hjelpetiltak gjennom året (2006) og andelen fødte med lav fødselsvekt. Stange skiller seg derimot ut når det kommer til de i aldersgruppen 30-39 år som kun har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, arbeidsledige i aldersgruppen 16-24 år, sosialhjelpstilfeller, langtidssykemeldte og andelen hjemmeboere med høy timeinnsats hjemme. Utdanningsnivå og kompetanse Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse, bl.a. hyppighet av kreft og hjerte-/ kar- lidelser. Andelen personer med bare grunnskole 10 som høyeste utdanningsnivå ligger 27 % høyere i Stange enn i landet for øvrig (se figur 8.1). Variabelen her er defintert som andelen personer i aldersgruppen 30-39 år med grunnskolenivå som høyeste fulførte utdanning. Variabelen er valgt fordi denne gruppen stort sett vil ha nådd sitt høyeste utdanningsnivå og samtidig ha en lang karriere på arbeidsmarkedet (ev. utenfor) foran seg før pensjonering. Andelen personer (30-39 år) i Stange med grunnskolenivå som høyest fullførte utdanning lå på 19,5 % i 2009. I Hamar var andelen 15,2 %, mens Kongsvinger og Elverum lå på 21,4 % og 17,3 % respektivt. For hele Hedmark fylke lå andelen på 19,2 % og gir uttrykk for at dette kan være et trekk ved regionen og ikke bare Stange. Hedmark har lenge hatt rollen som råvareleverandør og kan tyde på at det å ta høyere utdanning ikke har vært en viktig faktor, da det har vært enklere å få arbeid uten høyere utdanning. Når dette er sagt, har denne andelen sunket i Stange fra 31,9 % i 2000. Samtidig har fylkeskommunen satt kompetanse som et av hovedområdene i regional planstrategi, der fokus på holdningsendring ved de videregående skolene er en prioritet. Å satse aktivt på videreutdanning for voksne i denne aldersgruppen kan være et mulig tiltak til å få ned denne andelen. 10 Grunnskolenivå som høyeste fullførte udanning omfatter grunnskoleutdanning, dvs. barne- og ungdomsskole og videregående skole til og med fullført 1-2-årig videregående utdanning. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 31

Videre viser tall fra 2009 at frafallet fra videregående skole lå på 25,5 % i Stange. For Hedmark fylke lå denne på 30 %, for Kongsvinger 29 % og Elverum 26 %. Gjennomsnittet på landsbasis var i 2009 på 24 %. Ser vi Hedmark under ett viser tall fra Hedmark fylkeskommune at 35 % oppnådde ikke studie eller yrkeskompetanse etter 5 år i videregående opplæring. 12 % fullførte på mer enn normert tid, mens 53 % fullførte på normert tid. Ser vi fullføringsgraden fordelt på skolekretsene Ottestad, Stange og Romedal ser vi at også her er utfordrings- og mulighetsbildet ulikt. Figur 8.2 viser andelen som har bestått første året på videregående skole etter avgiverskole. Figur. 8.2 Andel bestått Vg1 etter avgiverskole i Stange (både YF og SF) (Kilde: presentasjon på dialogmøte med kommunene i Hamarregionen) Andelen som har bestått første året på videregående fra Ottestad var 94,6 %, for skoleåret 09/10. For Romedal var andelen 70 %, og for Stange 68,3 %. Fullføringsgraden fordelt på kjønn er relativt lik, sett bort fra året 09/10 da fullførte 82,3 % av jentene mens bare 73,8 % av guttene fullførte første året på videregående. Til tross for at andelen som oppga grunnskole som høyeste utdanningsnivå mellom de i aldersgruppen 30-39 lå på 19,5 % i 2009, og at frafallet i videregående skole er forholdsvis høyt, kommer Stange relativt godt ut når det kommer til kompetanse i følge NHOs kommunevelger, når en sammenlikner Stange med andre mellomstore kommuner i Hedmark. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 32

Her er det viktig å merke seg at variabelen utdanning er målt som sysselsatte med grunnskole som høyeste utdannelse som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder. For Stange kommune ligger denne andelen på 13,5 %. Kongsvinger har en andel på 18,5 %, mens Elverum ligger på 19,1 %. Hamar har størst andel og ligger på 21,3 %. Stange kommune blir rangert av NHO som nummer fire i fylket og nummer 71 på landsbasis når det kommer til kompetanse. Sysselsatte med utdanning på universitet og høyskolenivå over fire år som andel av sysselsatte er på 4,5 % i Stange (NHO, 2011). Kongsvinger har en andel på 4,8 %, mens Elverum ligger på 6,4 %. Hamar er best i fylket og ligger på 7,6 %. En høyere utdannet befolkning er viktig da de nasjonale trekkene viser at hvert år skapes det ca 10-15 % nye arbeidsplasser, og nesten like mange forsvinner. De nye jobben er gjennomgående mer kunnskapsorienterte enn de som forsvinner. Tradisjonelle arbeidsintensive industribedrifter nedbemannes, mens nye arbeidsplasser forutsetter høyere utdanning (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2011:7). Arbeidslivet blir stadig mer kompetansekrevende både i kommunal og privat sektor. Hvilken kunnskap og kompetanse som finnes i lokalsamfunnet blir dermed en viktig faktor for kvaliteten i tjenestetilbudet og næringslivets konkurranseevne. Arbeidsledighet Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt og dermed antas å kunne virke negativt på helsetilstanden. I utgangen av juli måned lå arbeidsledigheten i stange kommune på 2,9 % (SSB 2011), og er under landsgjennomsnittet på 3,3 % i samme tidsperiode. Ser vi nærmere på arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i aldersgruppen 16-24 og registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen 25-66, har Stange relativt sett høyere ledighet blant de i aldersgruppen 16-24 ( fra figur 8.1. ser vi at denne er 59 % høyere enn landsgjennomsnittet) enn de i alderen 25-66 (fra figur 8.1 ser vi at denne er 15 % lavere enn landsgjennomsnittet på 2,6 %). Figur 8.3 illustrer forskjellen mellom Stange, Hedmark og landet sett under ett. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 33

Figur 8.3. Arbeidsledighet 16-24 år for Stange, Hedmark og hele landet For landet sett under ett ligger arbeidsledigheten i denne aldersgruppen på 3,4 %, mens andelen i Stange er på 5,4 %. Tilsvarende tall for Hamar er 3,3 %, mens Kongsvinger ligger på 5 %. Årsaken til denne ulikheten kan være mange, og kanskje henger det sammen med frafallet i videregående skole. Når dette er sagt er frafallet i videregående skoler relativt høyt i hele landet, noe som tilsier at det kan være noe annet som ligger bak. Arbeidsledigheten må også ses i sammenheng med arbeidsmarkedet. For aldersgruppen 25-66 lå arbeidsledigheten på 2,2 %, mens for landet for øvrig lå denne på 2,6 %. Sosialhjelp I 2010 mottok 2,6 % av befolkningen i Stange kommune økonomiske ytelser etter lov om sosiale tjenester i Nav. Tilsvarende tall for Hedmark fylke var 3,2 % og for landet 2,5 %. I 2010 mottok 45 % av mottakerne av økonomisk stønad fra Stange kommune ytelsen i 6 mnd eller mer. Tilsvarende tall for Hedmark fylke var 30 % og 28 % i landet for øvrig. I likhet med arbeidsledige er mottakere av sosialhjelp en utsatt gruppe både psykologisk og materielt. De har hyppigere helseproblemer enn totalbefolkningen, særlig psykiske. De har en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers, lavere utdanning og lavere bostandard. Ser vi Stange under ett ligger andelen som mottar sosialhjelp 12 % høyere enn landsgjennomsnittet. Videre kan denne gruppen deles inn i de som er korttidsmottakere (1-5 mnd) og de som er langtidsmottakere (6-12 mnd). Korttidsmottakere lå i 2009 på 2 %, mens langtidsmottakere lå på 1,7 %. Deler vi disse videre inn i aldersgrupper viser tallene for 2009 at aldersgruppen 18-24 var relativt høy, 10,3 % kontra landsgjennomsnittet på 6,5 %. Av disse var 5,6 % korttidsmottakere og 4,7 % langtidsmottakere. Disse tallene bør ses i Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 34

sammenheng med den høye arbeidsledighet i denne gruppen, som vist tidligere. For aldersgruppen 25-44 lå andelen sosialhjelpsmottakere på 5,5 %, for hele landet var andelen 4,7 % i 2009, mens for Hedmark fylke var andelen 6,4 %. Ser vi Stange i forhold til andre mellomstore kommuner i fylket viser tall fra Kongsvinger at andelen sosialhjelpsmottakere ligger 30 % høyere enn landsgjennomsnittet, mens Elverum ligger 27 % høyere. Også her er andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-24 år stor, 11,9 % for Kongsvinger og 10,2 % for Elverum. Igjen kan dette se ut til å være noe som preger hele fylket. Langtidssykemeldte Marginalisering i forhold til arbeidslivet er et velferds- og folkehelseproblem og en utfordring for offentlige myndigheter lokalt og sentralt. Hvorvidt folk går lang tid sykemeldt eller kort kan gi en pekepinn om forhold som virker i retning til slik marginalisering, med fare for avhengighet for slike ytelser. Som vist i figur 8.1 ligger andelen sykemeldte totalt 13 % over landsgjennomsnittet i 2009. Langtidssykemeldte er definert her som totalt antall sykepengetilfeller utover arbeidsgiverperioden (første 16 dager med sykelønn) per 1000 personer i arbeidsstyrken. Ser vi denne variabelen over tid ser vi at antallet har gått ned og tyder på at utviklingen går rett vei. Likevel er andelen ganske høy. Figur 8.4 viser tidsseriedata for denne variabelen. Figur 8.4. Antall langtidssykemeldte per 1000 personer i arbeidsstyrken (Kilde Kommunehelseprofiler) Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 35

Kreftdødelighet og hjerte- og kardødelighet Informasjon om for tidlig død (her definert som død før 75-årsalder) av gitte sykdomsgrupper gir viktig informasjon om hvor en bør sette inn forebyggende tiltak. Kreftdødelighet er definert som antall døde av kreft i aldersgruppen 0-74 år, per 100 000 innbygger per år. Fra figur 8.1 ser vi at for Stange kommune ligger kreftdødeligheten for menn 6 % høyere enn landsgjennomsnittet og 7 % høyere enn fylkesgjennomsnittet, for kvinner er det motsatt. Her ligger kreftdødeligheten 5 % lavere enn landsgjennomsnittet og 11 % lavere enn fylkesgjennomsnittet. Tidsseriedata på denne variabelen viser at mens kreftdødeligheten har sunket på lands- og fylkesbasis blant menn siden 1995, har den hatt en svak økning i Stange frem til i dag (se figur 8.5). For kvinner har utviklingen vært lik resten av landet. (se figur 8.6). Figur 8.5. Kreftdødelighet, Menn (Kilde Kommunehelseprofiler) Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 36

Figur 8.6. Kreftdødelighet, Kvinner (Kilde Kommunehelseprofiler) Videre viser tallene for hjerte- kardødelighet blant menn å være 7 % lavere enn landsgjennomsnittet, mens for kvinner er den 7 % høyere. Trenden er nedadgående for begge kjønn. I 1995 ble det registrert 285 dødsfall for menn, i 2008 113,4. For kvinner er tallene 112,9 og 52,1. Andelen hjerte- og kardødelighet blant menn i Kongsvinger er 40 % høyere enn landsgjennomsnittet, og 53 % høyere for kvinner. Andelen i Elverum ligger derimot 25 % lavere enn landsgjennomsnittet for menn, og 27 % lavere for kvinner. Kommunal planstrategi status og utfordringsdokument for Stange kommune 37