Pensjonsreformen og AFP Seminar Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no
Agenda Pensjonsreformen og AFP 1. Trenger jeg som arbeidsgiver forberede meg? 2. Om pensjonsreformen 3. Opptjeningsmodell 4. Uttak av alderspensjon 5. AFP 6. Hvor finner jeg informasjon? 7. Pensjonsreformen og seniorer 8. Kort om Tjenestepensjon Uførepensjon i folketrygden 2
3
Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten av de spurte kjenner ikke til at 62-66 åringer kan benytte seg av fleksibelt uttak fra 1. januar Tre av fire mellom 62 og 66 år sier at de vil ta ut hel eller delvis alderspensjon hvis de har mulighet. 8 av 10 arbeidsgivere planlegger ikke å iverksette tiltak i forbindelse med nye regler for uttak av alderspensjon Av de som iverksetter tiltak, er de fleste i større bedrifter Halvparten regner ikke med at mange på arbeidsplassen vil benytte seg av muligheten til å kombinere arbeid og pensjon Nær 2 av 3 mener det vil være lett å imøtekomme ønske om redusert stilling Nær 8 av 10 arbeidsgivere er enige i at samfunnet er tjent med at personer som har muligheten til å ta ut pensjon jobber deltid Kilde: NAV 4
Lær mer på www.pensjon2011.no 5
Pensjonsreformen Ny folketrygd innføres 1.1.2011 Pensjonsreformen er den største og viktigste omlegging av det norske pensjonssystemet siden innføringen av folketrygden i 1967 Foto: Arbeidsdepartementet 6
Pensjonsreformen vil gjelde hele pensjonssystemet Folketrygden Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon AFP i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Offentlig tjenestepensjon og AFP Skatteregler Foto: Arbeidsdepartementet 7
Hovedelementer i pensjonsreformen - mye er fortsatt ikke klart Ny alderspensjon i folketrygden Pensjonsforlik 2005/2007 Lovendringer vedtatt 2009 Ny AFP i privat sektor Lønnsoppgjøret 2008 Lov vedtatt 2010 Tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Lønnsoppgjøret 2008/ Lønnsoppgjøret 2009 Stortingsproposisjon 2010 Tilpasning av privat tjenestepensjon Banklovkommisjon 2010 Ny uførestønad i folketrygden Uførepensjonsutvalget 2007 Stortingsproposisjon 2010 8
Ny alderspensjon i folketrygden Foto: Arbeidsdepartementet 9
Hvorfor ny folketrygd? Arbeidsdepartementet har beskrevet pensjonsreformens mål som: Et mer bærekraftig pensjonssystem Levealdersjustering Regulering Et mer fleksibelt pensjonssystem Når ønsker du å ta ut pensjon? Hvor stor pensjon ønsker du å ta ut? Vil du kombinere arbeid og pensjon? Et mer rettferdig pensjonssystem Opptjeningsregler Et hovedmål er å få oss til å stå lenger i jobb 10
Bærekraftig pensjonssystem hva er utfordringene? 11
Når bidrar vi til samfunnet? Yrkesdeltakelse 0 Barndom Ungdom Utdanning Lengre utdanning Tidligere pensjonering Høyere levealder Pensjon Helse Alderdom 12
Antall yrkesaktive pr. pensjonist Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet 13
Fremskriving 2010 til 2050 Arbeidsstyrken øker med ca 30 % (med forslag i ot.prp. 37 2008-2009) Antall alderspensjonister antas doblet Utgiftene til alderspensjon mer enn dobles selv med tiltakene i Pensjonsreformen 2050 : forslaget kutter 42 milliarder ifht dagens modell (fra 271 til 229 milliarder) Kilde: Figurer fra ot.prp. 37 (2008-2009) 14
Utgifter til alderspensjon som andel av Fastlands-BNP I dag 6% I 2050 : ny FT reduserer fra 15% til 12% Effekten skyldes: Flere i arbeid Færre pensjonister Lavere pensjoner Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet 15
Arbeid skal lønne seg! Levealderjustering Pensjonen justeres etter årskullets forventede levealder Når vi lever lenger må vi jobbe lenger for å opprettholde pensjonsnivået Fleksibel pensjonsalder fra 62 til 75 år det skal lønne seg å jobbe for de som er over 62 år man skal kunne ta ut pensjon og jobbe videre parallelt uten avkorting pensjonen kan tas ut gradert (20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent) Nøytralt uttak Ny opptjeningsmodell Alle år teller like mye (13 75 år) 16
Hva vil gjelde og for hvem? - en oversikt Fødselsår Dagens opptjeningsmodell Ny opptjeningsmodell Fleksibel pensjon fra 62 75 år t.o.m 1942 1943 1953 1954 1962 X X delvis delvis f.o.m 1963 X X X X Levealdersjustering X X X Fri kombinasjon av arbeid og pensjon (X) X X X Ny regulering X X X X Kilde: Arbeidsdepartementet 17
Innfasing av nye opptjeningsregler 100% 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ny opptjeningsmodell Dagens opptjeningsmodell 1948 1951 1954 1957 1960 1963 Årskull 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1963-kullet bare nytt system 1953-kullet bare dagens system Innfasing årskullene 1954 til 1962 Kilde: Arbeidsdepartementet 18
Opptjeningsmodell Pensjon tjenes opp med 18,1 pst. av inntekt opp til 7,1 G per år Alle år skal telle like mye Pensjon tjenes opp mellom 13 og 75 år Rettighetene bygges opp til en pensjonsbeholdning Opptjente rettigheter reguleres med lønnsveksten Dagens folketrygd: Pensjonspoeng - 40 opptjeningsår - besteårsregel (20 beste år) Pensjonsalder 67 år 19
Opptjening av pensjon - II Garantipensjon Sikrer et minstenivå for alle, tilsvarende dagens minstepensjon Pensjonsopptjening fra første krone Reduseres med 80 % av opptjent inntektspensjon Inntektsavhengig tilleggspensjon Arbeidsinntekt opptil 7,1 G gir opptjening Ulønnet omsorgsarbeid økes fra 4 til 4,5 G som gir opptjening For barn: til barnet er 6 år. Tilbakevirkende i nytt system For pleie av eldre, syke og funksjonshemmede Førstegangstjeneste 2,5 G pr år hvis minst 6 måneder gir opptjening Arbeidsledighet - dagpenger Fra utbetalte dagpenger til tidligere inntekt (maks 7,1 G) G = 72 881 kr (dvs 7,1 G = 517 455 kr per 01.05.09) 20
Oppbygging av pensjonsbeholdning Regulering Opptjente rettigheter Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet 21
Regulering Opptjente rettigheter lønnsvekst Inntektspensjon under utbetaling Reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent Garantipensjonen skal ikke reguleres svakere enn pensjon under utbetaling reguleres med lønnsvekst justert for utvikling i levealder 22
Opptjeningsgrunnlag profil eksempel 7,1 Kilde: Arbeidsdepartementet 23
Ny alderspensjon Enslig pensjonist med jevn inntekt i 43 år gitt forventet levealder i 2010. Inntekt og pensjon i G. Kilde: Arbeidsdepartementet 24
Så flott! Alle får mer, eller Husk det er lagt til grunn: 43 års opptjening Levealdersjustering er ikke tatt med Jevn inntekt 20 beste år skjermer ikke lenger de med: lønnsutvikling deltidsarbeid / år med omsorg for barn Hvorvidt du kommer bedre ut med ny modell eller ikke vil avhenge av bl.a. Fødselsår Hvor mange år du jobber Lønnsnivå Lønnsutvikling Deltid / omsorg 25
Uttak av alderspensjon 26
Pensjonsbeholdning Oppbygging av pensjonsbeholdning: Opptjeningsprosent 18,1 % av pensjonsgivende inntekt* + Regulering = Pensjonsbeholdning Årlig pensjonsutbetaling: Pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som uttrykker forventet antall leveår som pensjonist * Årets inntekt oppad begrenset av 7,1 G 27
Delingstall for opptjening etter ny modell Delingstall uttrykker forventet antall leveår som pensjonist Hvert årskull får et sett med delingstall for uttak 62 til 75 år Fastsettes ved 61 år basert på observert dødelighet for eldre årskull Delingstall avhenger dermed av to hovedfaktorer: 1. Levealdersjustering: Hvor lenge forventes ditt årskull å leve? Ungt årskull lever lenger - høyere delingstall og lavere årlig pensjon 2. Tidspunkt for uttak av pensjon: Kan tas ut mellom 62 og 75 år Tidlig uttak utbetaling over flere år - høyere delingstall og lavere årlig pensjon Uttaksalder 62 63 64 65 66 67 68 69 70 75 1963 19,76 18,94 18,13 17,32 16,50 15,69 14,89 14,09 13,29 9,42 1973 20,77 19,96 19,14 18,32 17,51 16,69 15,88 15,07 14,26 10,30 Eksempel på delingstall (prognose) for årskullene 1963 og 1973 28
Hvor lenge ekstra må jeg jobbe? Er du født i 1973 må du jobbe nesten ett år lengre enn en som er født i 1963 for å få samme pensjon Kilde: Arbeidsdepartementet 29
Forholdstall for opptjening etter dagens modell For alderspensjon opptjent etter dagens modell kalles delingstallene for forholdstall Forholdstallene er i størrelse rundt 1 1943 er det første årskullet som får tildelt forholdstall Gradvis innføring av levealdersjustering for årskullene 1943-1962 (for opptjening på dagens modell). Følge av lønnsoppgjøret 2008 Forholdstall avhenger av to hovedfaktorer (som delingstallene): 1. Levealdersjustering 2. Tidspunkt for uttak av pensjon Hvert årskull får et sett med forholdstall fra 62 til 75 år. Fastsettes ved 61 år basert på observert dødelighet for eldre årskull (10 års observasjonsperiode) 30
Fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år - innføres fra 2011 Krav for uttak av alderspensjon før 67 år: Pensjonsbeholdningen (inkl. livsvarig del av AFP) må være stor nok til at pensjonen ved fylte 67 år tilsvarer full garantipensjon Pensjonen kan tas ut delvis Gradert pensjon (20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent) Pensjonsgraden kan endres Løpende pensjon kan stanses og gjøres om til pensjonsbeholdning (Delingstall på endringstidspunkt benyttes) Videre opptjening etter uttak For helt uttak: Økningen i pensjonsbeholdningen gjøres om til årlig ytelse ved hjelp av delingstallet ved omregningstidspunktet, og legges til inntektspensjonen For gradert uttak: Pensjonsopptjening tilføres pensjonsbeholdningen og omregnes til pensjon når uttaksgraden endres Kombinere arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen 31
Årlig pensjon øker med fortsatt arbeid og senere uttak (Født 1963 lønn 6G starter i jobb 22 år gammel) Kilde: Arbeidsdepartementet 32
Årlig pensjon øker med senere uttak (Født 1949 lønn 6G starter i jobb 22 år gammel) Kilde: Arbeidsdepartementet 34
En liten oppsummering Alderspensjon i dag Ny alderspensjon Besteårsregel (20 år) Maks 40 års opptjening Pensjonspoeng (opptjening av lønn inntil 12 G) Uttak fra 67 år Alleårsregel (mellom 13 og 75 år) Pensjonsbeholdning (18,1 % av lønn opp til 7,1 G) Fleksibelt uttak fra 62 år Hel pensjon Avkorting mot arbeidsinntekt (gradvis faset ut) Hel eller gradert pensjon (20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent) Ingen avkorting Levealdersjustering 35
AFP Avtalefestet pensjon privat sektor Lovforslag 36
AFP privat sektor Lønnsoppgjøret 2008 hadde AFP (privat sektor) som hovedsak Lov vedtatt februar 2010. Vedtektene ventes våren 2010 Hovedendringer: 1. AFP fra tidligpensjonsordning til å bli en livsvarig tilleggspensjon 2. Kan kombinere uttak av AFP og alderspensjon med videre arbeid Ingen avkorting Alle med rett til å ta ut AFP kan få AFP-pensjon NB! I offentlig sektor vil brutto tjenestepensjon videreføres, sammen med dagens modell for AFP (ref. lønnsoppgjør juni 2009) 37
Ny AFP ordningene samles Spekter NHO FA Ny Fellesordning 38
Dagens AFP modell Tidligpensjon - utbetaling 62-67 år Folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år Avkorting hvis man jobber ved siden av Lønn Tjenestepensjon* AFP Alderspensjon fra folketrygden 62 år 67 år 77 år livsvarig *) Evt. opphørende etter 10 år (vanlig for innskuddsordninger og OTP) 39
Ny AFP modell (uttak etter 1.1.2011) Lønn? Evt. heltid eller deltid AFP blir tilleggspensjon Livsvarig utbetaling. Nøytralt uttak og levealdersjustering Kronetillegg (19 200 kr) fra 62-67 Kompensasjonstillegg årskullene 1944-1962 Kan kombinere AFP og alderspensjon fra folketrygden med arbeid uten avkorting Lønn Tjenestepensjon? AFP Tjenestepensjon* AFP Alderspensjon fra folketrygden 62 år 67 år 77 år livsvarig *) Evt. opphørende etter 10 år (vanlig for innskuddsordninger og OTP) 40
Ny AFP eller dagens? Uttak før 1.1.2011 Dagens AFP Uttak etter 1.1.2011 Ny AFP 41
Hvem har rett til ny AFP? Må på uttakstidspunktet og i de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i bedrift som er med i AFP-ordningen Ved fylte 62 år må den ansatte ha vært med i ordningen i minst 7 av de siste 9 årene Overgangsregler for 1944-1954 I en eller flere bedrifter som er omfattet av avtale Minst 20 prosent av full stilling i samme periode På uttakstidspunktet ha en inntekt, samt inntekt foregående år, som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet Mer detaljer på www.nyafp.no 42
AFP overgangsregler I Opptjeningskrav - antall år Dagens regel 3 år Ny modell 7 av siste 9 år Antall år må oppnås før fylte 62 år Overgangsregel Født 1944-51 3 av siste 5 år 1952 4 av siste 6 år 1953 5 av siste 7 år 1954 6 av siste 8 år 1955 eller senere 7 av siste 9 år Foto: Jo Michael 43
AFP overgangsregler II Nivå på AFP Født før 1944: dagens AFP Født 1944-48 Uttak før 1.1.2011 dagens modell Uttak etter 1.1.2011 ny modell 1944 (67 år i 2011) 10 prosent 1945 20 prosent 1946 40 prosent 1947 60 prosent 1948 100 prosent Født 1949 eller senere: ny AFP Eksempel Født i 1945 fyller 66 år i 2011 Dagens AFP start uttak desember 2010 Vil få 1-2 år på dagens AFP Siden han har valgt å vente med uttak vil han ikke få fem år med AFP, men ett-to år Ny AFP start uttak januar 2011 Vil få 20 prosent av AFP-nivået Dette harmonerer med andelen han ville fått ved bruk dagens AFP og uttak det året han fyller 66 år Foto: Jo Michael 44
Ny AFP beregningsmodell Hvor stor blir AFP pensjonen? 0,314 prosent av årets inntekt opptil 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp Inntekt til og med kalenderåret man fyller 61 år teller med Ny modell hvis uttak etter 1.1.2011 Ingen overgangsregler AFP-pensjon er ikke en sikret rettighet i vanlig forstand Reguleres med lønnsveksten 45
Kronetillegg og kompensasjonstillegg Kronetillegg ved uttak av AFP før 67 år Fast kronetillegg 19.200 kr Ytes til måneden arbeidstaker fyller 67 år Reguleres ikke Utbetaling av kronetillegg bruker av potten til den livsvarige AFP pensjonen. Ved uttak av AFP etter 67 år vil man derfor ikke gå glipp av noe Kompensasjonstillegg Ytes til årskullene 1944 til 1962 Må tas ut sammen med pensjonen Fastsettes med utgangspunkt i et referansebeløp 10 000 kr for 1948. Økes med 400 kr hvert årskull i årene 1949 til 1953 Fra 1947 til 1944 reduseres beløpet gradvis Fra 1954 til 1962 reduseres beløpet gradvis (10 prosent av 1953) Kompensasjonstillegget tilsvarer referansebeløp delt på særskilte forholdstall (normert til 1 ved 62 år for hvert årskull) 46
Ny AFP uttak I AFP skal levealdersjusteres på samme måte som alderspensjonen i folketrygden Nøytralt uttak Forholdstall tilsvarende som alderspensjon i folketrygden Ved uttak etter 70 år legges forholdstall for 70 år til grunn Utsatt uttak gir høyere årlig pensjon (frem til 70 år) Yngre årskull med lang forventet levealder får lavere pensjon på grunn av levealdersjusteringen 47
Ny AFP uttak II Må kombineres med uttak av alderspensjon fra folketrygden Ved uttak før fylte 70 år må AFP tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden Må fylle krav til uttak før 67 år nivå garantipensjon. Livsvarig del av AFP regnes med Ikke gradert uttak av AFP kan bare ta ut 100 prosent Samtidig uttak av folketrygdens alderspensjon kan imidlertid være gradert Regulering av AFP-pensjon under utbetaling Reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent Kronetillegget reguleres ikke 48
Statens tilskudd - AFP Statens tilskudd skal utgjøre 1/3 av pensjonen Kompensasjonstillegget dekkes fullt ut av staten Foto: Arbeidsdepartementet 49
Eksempel Arild ny AFP Arild er født i 1949 Startet å jobbe da han var 22 år og har ved fylte 62 år jobbet i 40 år Lik årlig inntekt på 6 G (414 648 kr med gjennomsnitts G 2008) Hvis uttak ved 62 år Livsvarig del Årlig AFP (34 971 kr) + årlig kompensasjonstillegg (10 400 kr) Kronetillegg (utbetales kun mellom 62 og 67 år) Hvis uttak ved 67 år Livsvarig del 45 371 kroner 19 200 kroner 63 215 kroner Årlig AFP (50 563 kr) + årlig kompensasjonstillegg (12 652 kr) Forenklet fremstilling. Hovedsakelig 2008 kroner. Ikke korrigert for at kronetillegget og justeringsbeløpet (tonivåuttak) er nominelle størrelser. Eksempel hentet fra Ot.prp. nr. 111 (2008-2009), kapittel 5 Kilde: Ot.prp. nr 111 (2008-2009) Arbeidsdepartementet 50
Arild f. 1949 uttak AFP 62 og 67 år (forts.) 70000 60000 50000 Uttak 62 år 40000 30000 20000 10000 0 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 Livsvarig Kronetillegg Komp.tillegg AFP Livsvarig 70000 60000 50000 Uttak 67år 40000 30000 20000 10000 0 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 Livsvarig Kronetillegg Komp.tillegg AFP Livsvarig 51
62 år en liten oppsummering AFP-pensjon beregnes ut fra inntekt til og med kalenderåret man fyller 61 år Tidligste tidspunkt for utbetaling av AFP er måned etter fylte 62 år 62 år Bedriften betaler premie ut kalenderåret man fyller 61 år Ansiennitet (7 av siste 9 år) må være oppfylt før fylte 62 år 52
Pensjonsreformen - stort behov for råd og informasjon Hjelp! - hva skal vi velge? - hva lønner seg for oss? 53
Informasjonsbehov og pensjonsreformen Det pågår store utviklingsprosjekt i NAV Kritisk at disse er på plass når pensjonsreformen settes på luften slik at den enkelte får utbetaling til rett tid og i forkant har kunnet ta et informert valg NAV har utviklet Prognosemodeller Selvbetjeningsløsninger Samarbeid med Norsk Pensjon oversikt over pensjonsrettigheter i privat pensjon Det pågår også store utviklingsprosjekt i forsikringsbransjen 54
Stort informasjons- og saksbehandlingsbehov Fleksibilitet mange valg Stort antall saker Seks årskull kan i 2011 ta ut fleksibel pensjon Store etterkrigskull Man kan endre sin pensjon Kilde: NAV 55
Informasjon fra NAV Årsskifte 2009/2010 NAV lanserte Din pensjon med ny alderspensjonsberegning Mars 2010 NAV sender ut brev til årskull som kan starte pensjonsuttak i 2011 Mai 2010 Din Pensjon åpnes for søknadsmottak August 2010 Første søknadsfrist for pensjon på nytt regelverk for utbetaling fra januar 2011 56
Informasjonsmateriale fra NAV Hvis du ønsker å lese brevet og brosjyren som NAV sender ut til de som er mellom 62 og 66 år kan du lese dette på www.deterdinpensjon.no og se under informasjon til arbeidsgivere http://www.nav.no/kampanje/_binary?download=true&id=423188 (brev) http://www.nav.no/kampanje/_binary?download=true&id=423213 (brosjyre) 57
Pensjonsreformen og seniortiltak 58
Seniorer andre tiltak Avkorting av pensjon mot inntekt 1. januar 2008 opphevet for 67-åringer 1. januar 2009 opphevet for 68-åringer 1. januar 2010 opphevet for 69-åringer Med denne endringen vil all avkorting være fjernet for alderspensjonister innenfor dagens pensjonssystem. Regjeringen vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem. Neste år vil vi fjerne avkortingen av pensjon mot arbeidsinntekt for 69-åringer. (Statsminister Jens Stoltenberg under trontaledebatten i Stortinget 12. okt. 2009) 59
Seniorer andre tiltak II Rett til redusert arbeidstid for arbeidstakere over 62 år gitt at dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten Arbeidsmiljøloven 10-2 (4) Arbeidsmiljøloven høring om aldersgrense 2009 Hvordan skal bedriftene møte pensjonsreformen? Behov for å vurdere seniorpolitikken? 60
Hva med deg som arbeidsgiver Et hovedelement i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Uttaksreglene er derfor gjort mer fleksible for den enkelte. Dette medfører at noen av seniorene i bedriften vil stå overfor nye valg. Kanskje de vil ønske en prat med deg som arbeidsgiver om dette? Er du forberedt? 61
Lær mer på www.pensjon2011.no 62
Hva hvis dine ansatte i større grad vil ha Ønske om å kombinere arbeid og pensjon Ønske om redusert stilling Ønske om å jobbe lenger Ønske om å gå av tidligere Kanskje lurt å skaffe seg en oversikt over hva seniorene i din bedrift tenker om dette? Kurset på www.pensjon2011.no vil belyse slike situasjoner 63
Husk Hvis det er ønsker om for eksempel endring av stillingsbrøk eller å jobbe lenger er dette noe som må avklares med arbeidsgiver på samme måte som tidligere Pensjonsreformen endrer ikke dette 64
Du er ikke din ansattes finansielle rådgiver Vi anbefaler at du som arbeidsgiver ikke fungerer som rådgiver for de ansatte i forhold til hva som er lurt å gjøre når det gjelder uttak av pensjon og AFP Vis heller til at den ansatte kan beregne alderspensjonen sin ved å gå inn på NAVs side www.deterdinpensjon.no og bruke nettjenesten Din pensjon til å simulere hvordan pensjonen blir for forskjellige valg av uttakstidspunkt og uttaksgrad Man kan også ringe NAVs kundesenter 21 07 40 00 65
Punkter som kan være aktuelle for bedrifter å tenke på fremover Hvordan vil tjenestepensjonsordningen bli tilpasset? Fleksibilitet som i folketrygden? Ytelsesordninger har større tilpasningsbehov enn innskuddsordninger Tilpasning risikodekninger? Vurdering av nivå på tjenestepensjonsordning? AFP har blitt livsvarig (men er ikke sikret) Har foretaket gavepensjonsordninger som bør endres? Husk at ny AFP kan tas ut parallelt med videre arbeid Sjekk regelverk rundt gavepensjoner og AFP nøye! Etc. 67
Tilpasning av tjenestepensjonene Banklovkommisjonen Utrede og foreslå endringer i tjenestepensjonslovene Følge opp hovedprinsippene i den vedtatte folketrygden Frist 30. april 2010 Kan fordeles på to utredninger Sikte på at nødvendige lovendringer kan settes i kraft 1. jan. 2011 fleksibel pensjonsalder og evt. gradert uttak krav til utbetalingsperiodens lengde nødvendige overgangsregler 68
Overgangsregler Tidsfrist Alleårsopptjening Sluttlønn Regulering løpende pensjoner Alderspensjonens varighet Tjenestepensjon Banklov skal vurdere: Delingstall/ Levealdersjustering Fleksibel pensjonsalder Hel/delvis uttak Ulike regler opptjening f/e 62 Hybrid Sparesatser innskuddspensjon Beregnet folketrygd 69
Videre arbeid med pensjonsreformen i folketrygden Uførepensjon Venter lovforslag i 2010 Etterlattepensjon Ikke signalisert når lovforslag vil foreligge 70
Hva med pensjonsreformen og uførepensjonen i folketrygden? NOU 2007:4 Uføreytelsen Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre NB! Lovforslag ikke kommet ventes i 2010 71
Ny beregningsmodell for uførestønad (forslag) Ikke lenger koblet mot alderspensjon Likner korttidsytelsene Beregnes som prosentandel av tidligere inntekt (66%) Tidligere inntekt beregnes som gjennomsnittet av inntekten i de beste 3 av de siste 5 årene før uførhet Tak på inntektsgrunnlaget 6G Skattlegges som lønn Avkorting proporsjonalt for arbeidsinntekt over minstenivå Flertall foreslår fribeløp på 0,2 G 72
% av inntekt Stønad ved uførhet Har i dag to stønader ved uførhet: Uførepensjon: Beregnes som den alderspensjonen en ville fått ved fylte 67 år Tidsbegrenset uførestønad (korttidsytelse): 66 prosent av tidligere inntekt 70 60 50 40 Beregnet folketrygd Korttidsytelse 30 20 10 0 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Lønn i G Født år 1967 73
Opptjening av alderspensjon (forslag) Uføre kan tjene opp alderspensjon dels som yrkesaktive dels som mottakere av uførestønad Utvalget foreslår at uføre skal tjene opp til alderspensjon på samme måte som yrkesaktive Pensjonsgivende inntekt bør være tidligere inntekt (inntektsgrunnlaget for beregning av uførestønad) Tak på opptjeningen: 7,1 G 74
To hovedalternativer - overgang fra uføre til alderspensjon: Modell 62: Overgang til alderspensjon ved 62 år Uføretillegg til alderspensjonen Uføretillegget skal kompensere for tidlig uttak og manglende opptjening etter 62 år Modell 67: Overgang til alderspensjon ved 67 år Får opptjening til fylte 62 år 75
Uttak av alderspensjon Modell 67: Arbeid Opptjening alderspensjon Modell 62: Uførestønad Alderspensjon Arbeid Uførestønad Uføretillegg Alderspensjon Opptjening alderspensjon Uføretidspunkt 62 66 67 Alder Kilde: Arbeidsdepartementet 76
Hvor finner jeg mer informasjon? 77
Pensjonsreform.no Egen side under Arbeids- og inkluderingsdepartementet http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/kampanjer/pensjonsreform/no.html?id=447347 Se for eksempel: Historien om pensjonsreformen Dokumenter Ot.prp 37 (2008-2009) Kap. 2 gir hovedtrekk i pensjonsreformen og ny alderspensjon i folketrygden Spørsmål/svar A til Å http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/kampanjer/pensjonsreform/no/pressero m/historien-om-pensjonsreformen.html?id=486185# http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/kampanjer/pensjonsreform/no/dokume nter.html?id=86832 78
NAV Kundesenter telefon 21 07 40 00 Kampanjeside www.deterdinpensjon.no E-læringskurs http://elaring.nav.no/alderspensjon/ Forenklet pensjonskalkulator https://applikasjoner.nav.no/dinpensjon/pselv/pages/forenkletsimulering/forenkletsimulering.jsf?_flo wid=forenkletsimulering-flow Se også Detaljer Din pensjon http://www.nav.no/185427.cms for beregning på personlige data - pålogging med MinID (PIN-kode) Se din opptjening i folketrygden Beregne egen fremtidig alderspensjon (og evt. AFP) fra folketrygden Søke om alderspensjon fra folketrygden elektronisk Søke om AFP i privat sektor Se din opptjente tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene av tjenestepensjon, samt evt. individuelle ordninger 79
NHO lager i samarbeid med Næringslivets skole et kurs på nett rettet mot Arbeidsgivere Planlagt lansering mars 2010 Lær mer på www.pensjon2011.no 80
Privat AFP Felleskontoret LO / NHO ordningen www.nyafp.no http://www.lo-nho-ordningene.no se arkfane AFP eller Ny AFP Arbeids- og inkluderingsdepartementet- AFP tilskottsloven Ot.prp 111 (2008-2009) http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/pressesenter/pressemeldinger/2009/lovforslag-om-nyafp-i-privat-sektor-fra.html?id=575656 Prop. 17 L (2008-2009) http://www.regjeringen.no/pages/2248626/pdfs/prp200920100017000dddpdfs.pdf 81
Fellesside www.minpensjon.no Ny nettside der du kan sjekke din pensjon Samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Fellesordningen for AFP Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) Norsk Pensjon Pensjonskasseforeningen Statens Pensjonskasse (SPK) www.minpensjon.no. 82