TILSYNSRAPPORT LOKALT LÆREPLANARBEID OG SKOLEBASERT VURDERING GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE

TILSYNSRAPPORT LOKALT LÆREPLANARBEID OG SKOLEBASERT VURDERING GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE Trond Johnsen Birte Krøger Træthaug Anders Riis tilsynsleder Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: postmottak@fmop.no Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland

1. Tema for tilsynet 1.1 Innledning Tilsynsvirksomheten skal bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å forberede og organisere gjennomføringen av tilsyn med offentlig grunnopplæring i Norge. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller hos skoleledelsen. Tema for dette tilsynet er læreplanverket, nærmere bestemt det lokale arbeidet med læreplan og skolebasert vurdering. Temaet reguleres i opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61(oppll.) 2-2 om omfanget av grunnskoleopplæringen i tid, 2-3 om innhold og vurdering i opplæringen, 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringsloven av 23. juni 2006 nr. 724 1-1 Opplæringa i grunnskolen, 2-1 om skolebasert vurdering, 3-1 fjerde og femte ledd om rett til vurdering og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 1.2 Kommunen sitt ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen og det pedagogiske personalet for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, vil det være kommunen som har det overordnede ansvaret. Dette påpekes også ved at opplæringsloven 13-10 om forsvarlig system for oppfølging av lovkravene utgjør en del av de rettslige kravene som er gjenstand for gransking i tilsynet. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved de kontrollerte skolene etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenestene og aktivitetene som beskrives i loven. Selv om skolen har det daglige ansvaret for at lovkravene relatert til lokalt arbeid med læreplaner blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarlig for at eleves rettigheter blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring. 1.3 Overordnet formål med tilsynet Lovregulering er ett av statens virkemidler for å styre samfunnet i en ønsket retning. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller ved skolen. Læreplanen er det styringsdokumentet som kanskje har størst betydning for skolens praksis, og som henvender seg direkte mot kjernen i skolens oppgave, det vil si mot skolens mål og innhold. Et tilsyn med det lokale arbeidet med læreplanen er således et sentralt virkemiddel for å få innsyn i og kontrollere hvordan lokale instanser ivaretar sine oppgaver og plikter i arbeidet med å planlegge, organisere, undervise og evaluere ut i fra læreplanen som referanseramme, med en likeverdig opplæring for alle som siktemål. At det kan få alvorlige konsekvenser om det lokale arbeidet med læreplaner ikke skjøttes etter forventningene, påpekes for eksempel gjennom følgende formulering i St.meld. nr. 31 (2007-2008) 1 : 1 S. 69 2

Det er imidlertid utfordringer knyttet til måten Kunnskapsløftet er utformet på. Læreplanene i Kunnskapsløftet har klare mål, men overlater mye av arbeidet med å legge opp undervisningen i tråd med målene til det lokale nivået. Dette kan føre til store variasjoner mellom kommuner og skoler i kvaliteten på de lokale planene, og dermed også innholdet i opplæringen. Hovedformålet med tilsynet er å sikre at elevene får en likeverdig og tilfredsstillende opplæring i tråd med formålsparagrafens og læreplanens intensjoner uavhengig av hvor en bor i landet. Hovedformålet med tilsynet innbefatter følgende delmål: - at skoleeiere og skolene driver systematisk planleggingsarbeid som bygger på, videreutvikler og konkretiserer LK06 - at skolebasert vurdering kan virke som et grunnlag for utviklings- og planleggings- og undervisningsarbeid i skolen - at skoleeiere og skolene sørger for at elever med rett til spesialundervisning får planlagt og vurdert sin opplæring med utgangspunkt i en vurdering av og avveining mellom læreplanverkets mål og intensjoner og elevens forutsetninger 1.4 Lokalt arbeid med læreplanar Læreplanverket, som er hjemlet opplæringsloven med tilhørende forskrifter, utfyller skolens plikter til innholdet i undervisningen i det enkelte fag og på de ulike klassetrinn (kvalitet), samt hvor mange undervisningstimer de forskjellige fagene skal ha (kvantitet). Skolene skal drive undervisning i tråd med de nasjonale læreplaner. Læreplanen er således et sentralt virkemiddel for at elevene skal få en tilfredsstillende opplæring og nå målene i opplæringslovens formålsparagraf. Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er et regulerende og forpliktende dokument for skolen, er intensjonen at læreplanverket skal tilpasses, konkretiseres og anvendes skjønnsmessig. Skolen har derfor stor betydning for hvordan læreplaner blir omformet og videreutviklet lokalt. Læreplanen er ikke utformet som et ferdig dokument som kan implementeres i praksis, men må videreutvikles, omformes, operasjonaliseres og forankres lokalt. LK06 representerer en endring sammenliknet med tidligere læreplaner. Den legger færre betingelser for hvordan undervisningen skal gjennomføres. Den tradisjonelle beskrivelsen av hvilket lærestoff en skal arbeide med på de ulike trinnene i de ulike fagene, samt omtale av arbeidsmetoder, er i LK06 erstattet med kompetansemål for fagene som elevene skal ha nådd ved utgangen av hovedtrinnene. Sammenliknet med tidligere læreplaner styrer LK06 dermed ved å formulere forventninger til resultat og i mindre grad ved å foreskrive hvordan undervisningen skal utformes. Hensikten er at skolen i høyere grad skal kunne tilpasse innhold, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle hensyn, med høyere måloppnåelse som resultat. Dette uttrykkes slik i St.meld. nr. 31 (2007-2008): Intensjonene i Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer. (s. 71) 1.5 Skolebasert vurdering Hensikten med det lokale læreplanarbeidet er å gi læreplanen en lokal forankring gjennom videreutvikling og tilpasning. Dette krever at planleggingen kan gjøres på grunnlag av systematisk kunnskap om skolen. Det økte handlingsrommet i utformingen av undervisningen er derfor fulgt av et økt ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eget arbeid, skal skoleeier og skoler kunne stake ut kurs og finne strategier for videre planleggings- og 3

undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knyttes tett til skolens ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeiers ansvar for å se til at dette blir gjennomført, jf. opplæringsloven 2-1. 1.6 Individuelle opplæringsplaner I utgangspunktet gjelder læreplanene for de respektive skoleslagene også for spesialundervisning. Den individuelle opplæringsplanen skal bidra til å sikre at elever med spesialundervisning får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud (jf. 5-5). Samtidig er det et avgjørende prinsipp at det spesialpedagogiske tilbudet blir gjennomført som en integrert del av det årlige arbeidet som ellers pågår i skolen når det gjelder planlegging, iverksetting, gjennomføring og vurdering av opplæringstilbudet til den enkelte. 1.7 Avgrensning av tilsynet Tilsynsrapporten gir ikke en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler bare resultat fra tilsynet på det temaet som her er valgt og gjennomført. Tilsynsmetoden er ikke designet for å vurdere den totale kvaliteten på dette området. Tilsynet avgrenser seg derfor til å vurdere regeletterlevelsen på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme hvordan opplæringen skal utformes, så lenge det er innenfor rammen av lov og forskrift. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av opplæringsloven. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for dette tilsynet. 2.2 Tilsynsmetoden Tilsynet består av to hovedaktiviteter: i) Undersøkelse av praksis (hos tilsynsobjektene), og ii) Pålegg om korreksjon av lovstridige forhold. Fylkesmannen utarbeider en tilsynsrapport for hver skole som er gjenstand for undersøkelser i tilsynet. Tilsynet har vært gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger. Fylkesmannens konklusjoner kan være omtalt som lovbrudd som bli fulgt opp av varsel om pålegg. I tillegg opererer fylkesmannen med anbefalinger. 4

2.3 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon datert 25. juli 2012 Mottak av dokumentasjon og utredning fra kommunen og skolene 3. september 2012 Åpningsmøte og intervju i kommunens lokaler 18. september 2012 Sluttmøte i kommunens lokaler 19. oktober 2012 5

3. Hva er kontrollert i tilsynet 3.1 Skoleeiers plikter i forbindelse med læreplanarbeidet Kommunen skal, etter oppll. 13-10 andre ledd, etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene 2 legges følgende føringer for skoleeiers system: Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. Systemet skal sikre at det blir satt i verk adekvate tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. Skoleeierne står fritt til å utforme deres egne system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til det lokale arbeidet med læreplanene. Dette innebærer at: det lokale arbeidet med læreplaner skal kvalitetssikres skolebasert vurdering blir jevnlig gjennomført den planlagte fag- og timefordelingen kvalitetssikres. Innholdet i minimumskravene blir beskrevet nedenfor. 3.1.1 Skoleeiers system for å sikre forsvarlige lokale læreplaner Skoleeier har ansvar for at skolene lager og jobber etter lokale planer som ivaretar LK06. Skoleeier må derfor ha et system som sikrer at det utvikles lokale planer for opplæringen og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06 3, jf. oppll. 13-10 annet ledd, smh. 2-3 og forskriften 1-1. Videre må skoleeier påse at de lokale planene ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering, jf. forskriften 3-1 fjerde og femte ledd 4. Skoleeier skal kunne dokumentere et system som sikrer at skolene utvikler eller har tilgang til lokale læreplaner for opplæringen som ivaretar mål og prinsipp i LK06. 2 Ot.prp.nr. 55 (2003-2004) 3 Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. 4 Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. 6

Skoleeier skal innhente dokumentasjon fra skolen som gjør skoleeier i stand til å bedømme om de lokale læreplanene tilfredsstiller kravene i læreplanverket og forskriften 3-1, samt at skolene anvender planene i praksis. Gausdal kommune gjennomførte i 2006-2008 et stort og omfattende arbeid med å utarbeide lokale læreplaner for alle fag og alle trinn Kunnskapsløftet i Gausdalsskolen. Alle skoler og alle lærere deltok. (eget vedlegg) Gjennom dette arbeidet utviklet skolene og lærerne god kjennskap til - og innsikt i LK06 og i læreplanarbeid. Det viste seg imidlertid at disse planene ikke var funksjonelle som læreplaner for hele kommunen. Bl. a. fordi målformuleringene var for upresise og lite målbare. (Intervju og tilstandsvurdering fra skoleeier) Skolene forholder seg nå til kompetansemålene i LK06 etter 2., 4., 7. og 10. trinn i kombinasjon med de lærebøker de velger å benytte. Skoleeier har ikke gitt noen føringer for valg av læreverk. Halvårsplaner og periodeplaner som blir utarbeidet ved den enkelte skole legges ut på skolens område på intranettet dig3 og på læringsplattformen It s learning. Skoleeier har ikke rutiner for å innhente denne dokumentasjonen for å kvalitetssikre arbeidet, og kontrollere at planene er i tråd med krav i lov og forskrift. Det er Fylkesmannens vurdering at Gausdal kommune i en periode fra innføringen av kunnskapsløftet viet stor oppmerksomhet til arbeidet med lokale læreplaner. Prosjektet Kunnskapsløftet i Gausdalsskolen framstår som et omfattende og grundig arbeid, og har sannsynligvis bidratt med kompetanse til skolene i læreplanarbeidet. Men dette arbeidet er lagt til side, og man baserer seg nå i stor grad på at ulike lærebøker sikrer at opplæringen ivaretar mål og prinsipp i LK06. Ut over at det stilles krav til at skolene utarbeider halvårsplaner for fag, har ikke skoleeier bestemte føringer for innholdet i disse planene. På tidspunktet for tilsynet framstår det for Fylkesmannen som om Gausdal kommune som skoleeier ikke har rutiner for å sikre at de lokale læreplanene er forsvarlige og at de er i tråd med myndighetskravene, eller kontrollere at skolene anvender læreplanene i praksis. Gausdal kommune kan ikke dokumentere et system som sikrer at skolene har tilgang til lokale læreplaner som ivaretar mål og prinsipp i LK06 og forskrift til opplæringslova 3-1 fjerde og femte ledd. 3.1.2 Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført Skoleeier skal påse at skolene vurderer måloppnåelse i henhold til læreplanverket. Skoleeier er ansvarlig for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i LK06, jf. oppll. 13-10 annet ledd, smh. forskrift til oppll. 2-1 5. 1. Kommunen skal ha en skriftlig systembeskrivelse hvor følgende rutiner for gjennomføring av skolebasert vurdering inngår: 5 Forskrift 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 7

a. Skoleeier skal innhente skriftlig dokumentasjon fra skolen for å bedømme om vurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i regelverket. b. Kommunen skal ha rutiner for oppfølging av arbeidet med skolebasert vurdering, det vil si sette i verk nødvendige tiltak 2. Skoleeier skal påse at vurderingen gjennomføres jevnlig, i det minste årlig. Gausdal kommunes system for å påse at det blir gjennomført skolebasert vurdering ved skolene er styringssystemet «Balansert målstyring». Det utarbeides årlig et styringskort for planområdet skole, og et styringskort for den enkelte skole. Måltall for planområdet blir satt ut fra drøftinger i ledernettverket for skolelederne der skoleansvarlig i kommunen deltar. Rektorene rapporterer på styringskortet skriftlig hvert tertial. Skolene måles på resultater i fag ut fra data fra nasjonale prøver og eksamen, på læringsmiljøet ut fra resultater i elevundersøkelsen, og på arbeidsmiljø ut fra medarbeiderundersøkelser. Mål og måloppnåelse angis i desimaltall. (vedlegg 1, 2 og 3 og intervju) I ledernettverket skjer det en vurdering og drøfting av skolenes resultater og ev. tiltak/endringer blir også drøftet. Skoleeier har en forventning til at rektorene sørger for at det foregår evaluering av egne resultater på den enkelte skole, og at skolene bruker dette til å justere retningen og evt. setter inn tiltak for å bli bedre. Skoleeier har ikke rutiner eller prosedyrer for dette arbeidet, og det er ikke stilt krav til tilbakemelding eller rapportering om dette. (intervju) Tilstandsrapport for Gausdalsskolen legges fram for kommunestyret årlig. Dette er en gjennomgang av satsingsområder i sektoren og en beskrivelse av status på læringsmiljø, faglige resultater, spesialundervisning, SFO, gratis leksehjelp og fysisk aktivitet. (vedlegg 5) For å utvikle og styrke det lokale vurderingsarbeidet/internkontroll, vil Gausdal kommune gjennomføre kommunalt tilsyn/dialog med sine grunnskoler. Det arbeides med planer for dette. Det er også satt i gang et arbeid med å utvikle et kvalitetssystem i kommunen der det vil bli utarbeidet prosedyrebeskrivelser for å sikre oppfølging og kontroll. I dette arbeidet vil kommunen ta i bruk programmet «1313.no» fra Moava. (skoleeiers tilstandsvurdering) Under tilsynsbesøket la skoleeier fram eksempler på prosedyrebeskrivelser når det gjelder avviksrapportering fra skolene til skoleeier og for saksgang i forbindelse med vedtak om spesialundervisning Gjennom styringssystemet «Balansert målstyring» har Gausdal kommune et skriftliggjort system for skolenes rapportering til skoleeier. Her rapporteres det på elevenes resultater opp mot mål satt i «Styringskortet». Denne rapporteringen framstilles samlet for hele planområdet, dvs. alle skolene. Det er Fylkesmannens vurdering at dette ikke er tilstrekkelig for å kunne sikre at den enkelte skole gjennomfører skolebasert vurdering som innholdsmessig tilfredsstiller kravene i regelverket. En slik rapportering er etter Fylkesmannens oppfatning, heller ikke egnet til å avdekke ev. forskjeller mellom skolene. Det framkommer ingen analyser av skolenes opplæringsarbeid sett i sammenheng med måloppnåelse, systemet involverer ikke skolens lærere eller elever/foreldre, og det framkommer gjennom intervju at det er lite kjent i organisasjonen. Refleksjon og drøfting rundt måloppnåelse sett i sammenheng med organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan skje i ledernettverket. Men selv om det er en uttrykt forventning fra skoleeier at rektorene sørger for slike prosesser ved den enkelte skole, er det ikke lagt klare føringer eller krav til dette. Skoleeier vet ikke hvordan den skolebaserte vurderingen gjennomføres på skolene, og det er ikke lagt fra dokumentasjon på at skoleeiers forventning følges opp. Dette innebærer videre at det blir vanskelig for skoleeier å sørge for at det blir iverksatt tiltak der dette skulle være nødvendig. Fylkesmannen merker seg at Gausdal kommune har igangsatt et arbeid for å utvikle kvalitetssystemet på skoleområdet, og at de vil styrke internkontrollen gjennom tilsyn og dialog med den enkelte skole. 8

Gausdal kommune har ikke et vurderingssystem som legger til rette for og sikrer at skolebasert vurdering som gjennomføres ved kommunens skoler tilfredsstiller kravene i forskrift til opplæringslova 2-1. Gausdal kommune ivaretar ikke de krav som ligger til skoleeier i forskriftens 2-1, jf. oppll. 13-10 annet ledd. 3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen Skoleeier skal sikre at fag- og timefordelingen blir planlagt i henhold til forskriften. Dette kan gjøres enten ved at det utarbeides en fag- og timefordelingsplan på kommunenivå eller ved at skoleeier påser at dette gjennomføres som forutsatt på skolenivå gjennom jevnlig kontroll eller rapportering, for eksempel gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplaner, jf. oppll. 2-2 smh. forskriften 1-1 6. Skoleeier skal ha et system for å sikre at fag- og timetallsfordelingen blir iverksatt i tråd med regelverket, - ved oppdatering av obligatoriske fag- og timefordelingsplan på kommunenivå - gjennom jevnlig rapportering av skolens fag- og timefordelingsplaner Fag- og timefordelingsplanen er utarbeidet i ledernettverket, og er felles for alle barneskolene. Kommunen har kun en ungdomsskole. (skoleeiers tilstandsvurdering og intervju) Det foreligger ikke noe eget system for jevnlig rapportering til skoleeier på skolenes fag- og timefordelingsplaner. Det er ikke et system som gjør skoleeier i stand til å gjøre rede for skolenes fag- og timefordelingsplaner, og om disse er i tråd med Rundskriv Udir-01-2012, men ved gjennomgang av skolenes planer ser vi at de er i tråd med regelverket. Fylkesmannen anser dette som tilstrekkelig, men anbefaler at skoleeier også følger med på om planene gjennomføres i praksis. Gausdal kommune oppfyller kravene i opplæringslova med forskrifter gjennom at skolene dokumenterer planlagt timetall for fagene som oppfyller kravene i Udir-01-2012. 3.2 Skolens plikter i forbindelse med læreplanarbeidet Skolen er pålagt en rekke oppgaver i forbindelse med det lokale læreplanarbeidet. Skoleeier har et overordnet ansvar for at skolene utfører sine lovpålagte plikter, jf. oppll. 13-10 første ledd. 3.2.1 Planlagt fag- og timetallsfordeling Skolene skal ha planlagt undervisning i de fag og med det timetall som fremgår av LK06, jf. oppll. 2-2 og 2-3 og forskriften 1-1. 6 Forskrift til oppll. 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. 9

Det totale timetallet for hvert hovedtrinn skal samsvare med timetallet som er satt for hvert fag i læreplanen. Det er ikke tillat å flytte timer i norsk/engelsk/matematikk mellom hovedtrinnene. I Gausdal kommune foreligger det en felles fag- og timefordelingsplan, utarbeidet for ca fire-seks år siden. Det er ledernettverket bestående av rektorene ved skolene i kommunen gjennomførte arbeidet med kommunens plan for fag- og timefordeling, og planen er felles for alle barneskolene i kommunen. Follebu skoles plan for fag og timefordeling for 2012-2013 er forelagt tilsynet i vedlegg 8 side 26, og bygger på kommunenes felles plan. Det framkommer i intervjuene at kommunenes plan ble revidert i forbindelse med en endring i matematikkfaget for noen år side. Videre ble det også sagt i intervjuer at fag- og timefordelingsplanen vanligvis ikke revideres ved nytt skoleår og at rundskrivet «Udir 1-2012» ikke blir benyttet som referanse for skolens eller kommunens plan for fag- og timefordeling. Det framgår av den forelagte planen at det totale timetallet for hvert hovedtrinn i stor grad samsvarer med den som er satt for hvert fag i læreplanen. Fylkesmannen vurderer at Follebu skoles fag- og timefordeling har et totalt timetall for hvert hovedtrinn som i tilstrekkelig grad samsvarer med timetallet fastsatt i læreplanen. Timer til norsk, engelsk og matematikk er ikke flyttet mellom hovedtrinnene. Fylkesmannen anbefaler kommunen å revidere planen med fag- og timefordeling årlig i samsvar med Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir 1- i forkant av hvert nytt skoleår. Follebu skole dokumenterer et planlagt timetall for fagene som oppfyller kravene i opplæringslova med forskrifter. 3.2.2 Rektors organisering av det lokale planarbeidet Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd7. Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre skolens arbeid med læreplaner gjennom: - enten felles maler for årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner eller kontroll av årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner - å sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket, enten ved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året, eller ved at det samordnes mellom kolleger på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål. Follebu skole har utarbeidet halvårsplaner i alle fag på alle trinn. Rektor har satt en frist for ferdigstillelse av planene, og læreplaner i alle fag og på alle trinn skal være klare til høstens foreldremøter, som gjennomføres før høstferien. Det foreligger en mal for halvårsplanen, og planene 7 Se fotnote 24 10

lagres på skolens intranett, slik at de er tilgjengelig for rektor og alle lærerne. Rektor har tilgang til alle planene, men det framkommer i tilsynet at rektor ikke har rutiner for å kontrollere planene. Arbeidet med læreplanene er det i all hovedsak fagansvarlig på hvert trinn som har ansvar for. Det er ikke felles rutiner for hvordan arbeidet skal legges opp, og det er heller ikke satt av faste møtepunkt for lærere som utarbeider planer i samme fag eller på samme trinn. På høsten blir felles møtetid satt av til individuelt arbeid med halvårsplanene. Skoleleder stiller krav om at malen for halvårsplanen følges, men har utover dette ikke gitt føringer for lærernes planarbeid og hvordan de sikrer at kompetansemålene dekkes. Både rektor og lærerne har tillitt til at læreplanverket dekker kompetansemålene. Det er ved skolen foretatt en vurdering av hvilke læreplanverk som benyttes i forhold til hvordan kompetansemålene dekkes. Follebu barneskole benytter samme læreverk på alle trinn innen hvert fag. Dette gir lærerne en trygghet på at læreplanmålene dekkes over den perioden kompetansemålene er satt for. Fylkesmannen vurderer at det gjennom eksisterende praksis på skolen sikres at planer utarbeides på alle trinn og i alle fag. Skolen har utarbeidet en mal for læreplanene, og det er satt en frist for når læreplanene skal foreligge. Follebu skole har felles mal for halvårsplaner, planer på felles intranett og samme læreplanverk på alle trinn vurderes som tilstrekkelig organisering av lokalt læreplanarbeid ved skolen, til å tilfredsstille de rettslige kravene. Fylkesmannen vil anbefale skolen å jobbe mer med å sikre at alle læreplanmålene blir fulgt ved et systematisk arbeid mellom trinnene innen samme fag. Dette medfører at en ikke er like avhengig av lærebøkene og at en er mindre sårbar ved skifte av lærer i faget mellom årstrinn. Rektor ved Follebu skole har lagt til rette for skolens arbeid med lokale læreplaner gjennom maler og frister. Dette innebærer at skolen har rutiner for å sikre kvaliteten i det lokale læreplanararbeidet i tilstrekkelig grad til å oppfylle opplæringslovens krav på dette området. 3.2.3 Innholdet i lokale planer (årsplaner) Skolene skal utarbeide lokale læreplaner (årsplaner eller tilsvarende periodeplaner) som tilrettelegger for undervisning i henhold til prinsipper og mål i LK06, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd og forskriften 1-1 og 3-1 fjerde ledd 8. Kunnskapsløftet stiller store krav til det lokale læreplanarbeidet. Skolen har tradisjonelt både hatt frihet til å tolke og omforme planene etter lokale og individuelle hensyn. Regionalt og lokalt planleggings- og utviklingsarbeid er heller ikke noe nytt, på 1980-tallet ble lokalt planleggingsarbeid for alvor satt på dagsorden ved at innføringen av målstyring krevde nye desentraliseringsstrategier. Det arbeidet som Kunnskapsløftet pålegger lokale nivå er likevel langt mer omfattende og grunnleggende enn tidligere. Årsaken er at Kunnskapsløftet ikke angir betingelsene for undervisningen, men mål på elevenes kompetanse og ferdigheter. Kompetansemålene kan være generelle og vage, og må operasjonaliseres. Kompetansemålene gir mål for læring, ikke mål på læring. 9 Skolen skal lage den struktur for opplæringen som LK06 ikke gir. Denne strukturen skapes gjennom å knytte resultatmål til et innhold, det vil si hva skal en lære når. Målet med strukturen i undervisningen er å danne en progresjon, en rød tråd, i lærestoffet. Denne skal skolen selv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplaner. 8 2-3 fjerde ledd: Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Forskriften 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. Forskriften 3-1 fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd. 9 Sivesind, K. et.al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Utdanningsdirektoratet. 11

Skolen skal ha årsplaner eller tilsvarende periodeplaner for fagene hvor: - kompetansemålene er brutt ned/operasjonalisert i læringsmål eller tilsvarende beskrivelser av hva elevene skal kunne eller mestre, det vil si mål for læring, - læringsmålene er knyttet til et undervisningsinnhold - kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse er beskrevet, det vil si mål på læring, ikke nødvendigvis for alle kompetansemål, men i alle fall for grupper av kompetansemål. Ved Follebu skole utarbeides det halvårsplaner ved skolestart og etter juleferien. Disse følger en mal der fagstoffet er fordelt på periode, formulert i form av emner og mål og med kommentarer til gjennomføringen. Det utarbeides planer på alle trinn og i alle fag, og planene legges tilgjengelig for alle på skolens intranett. Kommunen iverksatte et stort arbeid med å utarbeide lokale læreplaner da LK06 ble innført. Dette arbeidet resulterte i detaljerte læringsmål i fag for de ulike trinnene. Det framkom i tilsynet at læringsmålene var for omfattende og detaljert til å fungere som en lokal læreplan for hele kommunen, og hver skole har nå utviklet egne lokale halvårsplaner. I intervjuer framkommer det at halvårsplanene ved Follebu skole er i stor grad basert på læreverkene, og disse er også ofte utgangspunktet for formulering av læringsmål for periodene. Det framkommer også at arbeidet med felles kommunal læreplan har satt spor i form av å fungere som en hjelpebank i arbeidet med læreplaner og læringsmål. Med bakgrunn i halvårsplanene blir det utarbeidet periodeplaner som gjelder for to uker om gangen, med oversikt over lærestoffet i alle fag, samt hvilke læringsmål som er satt opp for perioden. Det framkommer i intervju at disse læringsmålene synliggjøres i klasserommene i form av laminerte plakater eller skrives på tavle ell.l. Det framkommer også i tilsynet at det på skolen jobbes med å formulere kjennetegn på måloppnåelse av ulik grad, men at dette arbeidet er kommet noe ulikt på de ulike fag og trinn. Fylkesmannen vurderer at Follebu skole har innarbeidede rutiner for å bryte ned kompetansemålene til læringsmål som angir hva elevene skal lære eller mestre i en angitt periode. I planverket for skolen er det også praksis å knytte læringsmålene til et undervisningsinnhold. Skolen har i tilsynsdokumentasjonen ikke framlagt konkrete eksempler på kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse for kompetansemål eller grupper av kompetansemål, slik loven krever. Det framkommer likevel at skolen har jobbet med å utarbeide kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse, og at dette er vektlagt i det videre arbeidet ved skolen. Follebu skole har halvårsplaner / periodeplaner i fagene som tilfredsstiller opplæringslovens krav til beskrivelse av mål for læring knyttet til undervisningens innhold og beskrivelse av ulik grad av måloppnåelse. 3.2.4 Skolebasert vurdering Skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. forskriften 2-1. - Det skal være en skriftlig vurdering. - Det skal gjennomføres jevnlige vurderinger, minimum hvert år. 12

- en skal omhandle skolens arbeid når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning. - en skal omhandle hvorvidt skolens arbeid medvirker til å nå målene i LK06, det vil i det minste si en vurdering av måloppnåelse (nasjonale prøver/kartlegginger/eksamen o.l.), sett i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid. - Involverte parter ved skolen skal delta i analyse- og konklusjonsarbeidet, det vil si at ikke bare skoleledelsen, men også lærerne eller representanter for lærerne må delta gjennom å analysere resultater og utforme tiltak. - Alle konklusjoner skal skriftliggjøres og kommuniseres til involverte parter og til skoleeier som grunnlag for beslutninger om oppfølgings- og utviklingstiltak. Ved Follebu skole regnes som svært viktig å stille spørsmål ved egen aktivitet og stadig jobbe med forbedringer. Det er utarbeidet et årshjul for møter angående det faglige og sosialpedagogiske arbeidet ved skolen. Metoden det jobbes etter omtales som statusmøtemodell, som har som hovedhensikt å fange opp elever som vekker bekymring. Det framgår av tilsynet at rektor og lærerne har god dialog ved skolen og de trinnvise statusmøtene avholdes to ganger pr år. Det er kontaktlærer, rektor og inspektør som deltar på disse klassevise møtene. På statusmøtene skjer det også fordeling av ressurser og rektor setter inn ekstra tid og innsats der det trengs mest. Follebu skole har i sin oversikt over aktiviteter og kartleggingsvirksomhet («Follebu skole i praksis») fastsatt de jevnlige møtene. Tema for disse møtene varierer gjennom året og kan være relatert til oppstart av skoleåret, bruk av IKT eller introduksjon / opplæring i nye prosjekter, arbeidsmetoder eller rutiner. Det er ved skolen ukentlige møter på mandager for hele det pedagogiske personalet og på tirsdager i trinn/team. Tilsynet avdekker at Follebu skole har et system for kartlegging av elevenes ferdigheter, både med pålagte og frivillige kartleggingsprøver. Det framkommer også at det er iverksatt tiltak og endringer som følge av resultater som har framkommet i kartleggingsarbeidet. Eksempler på tiltak er innføring av en øvetime for alle elever som erstatning for leksehjelp, samt et matematikkprosjekt. Det er ved tilsyn ikke avdekket hvordan analyser av kartleggingsresultater er gjennomført og hvem ved skolen som har deltatt, konklusjoner er ikke dokumentert skriftlig. Skoleeiers krav til Follebu skoles vurdering av egen virksomhet er gjennom balansert målstyring og styringskort. Styringskortet har satt opp status, mål og tiltak, med utgangspunkt i resultater på nasjonale prøver. Skolens tiltak gjennomgås hvert år i januar. Det er utarbeidet et eget styringskort for Follebu skole, som drøftes i ledersamtaler mellom skoleeier og skoleleder. Rapportering på styringskortet skjer hvert tertial, og er en felles rapportering for hele planområdet, som består av alle de fem skolene i kommunen (fire barneskoler og en ungdomsskole). Skoleeier forventer at det på skolene foregår drøfting av resultater ved egen skole, som grunnlag for skoleleders drøfting i skoleledernettverket, der også skoleeier er til stede. Det er ikke krav om skriftlig rapportering av skolens egen vurdering. I tillegg til vurdering og revidering av tiltak på styringskortet har skolen et systematisk arbeid etter PALS systemet, som blant annet innebærer arbeid med elevatferd og innarbeiding av elevstandarder. Det framgår av dokumentasjonen at det utarbeides rapporter som gjennomgås i PALS- møtene, der også mulige tiltak og effekt av igangsatte tiltak vurderes. Ved Follebu skole gjennomføres det ikke jevnlig, systematisk og skriftlig vurdering av egen virksomhet. Det framkommer ikke i tilsynet at skolen har et system som sikrer at elevenes resultater jevnlig ses i sammenheng med skolens undervisningspraksis og organisering av opplæringstilbudet. Det framkommer ikke i intervju eller dokumentasjon i forbindelse med tilsyn at skolens organisering, 13

tilrettelegging og gjennomføring av undervisning systematisk ses opp mot læreplanmål i LK06. Bruk av kartleggingsverktøy som blant annet det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er en del av er det anbefalt å følge opp skolens resultater systematisk og med drøftinger med hele det pedagogiske personalet. Kartlegging av ferdigheter uten å vurdere resultatet opp mot egen undervisningspraksis og kravene i læreplanen kan være betenkelig. Det er ikke forelagt referater fra drøftinger rundt vurdering av egen praksis. Det framgår i intervjuer at det skrives referater fra de fleste trinn- og planmøter og fra planleggingsdager og PALS-møter. Det kan synes som om arbeidet med programmene PALS, Olweus og «det er ditt valg» opptar en stor del av skolens felles møtetid og at det må vurderes om noe av tiden kan benyttes til vurdering av undervisningspraksis og læringsresultater. Follebu skole gjennomfører ikke skolebasert vurdering i henhold til de krav som følger av forskrift til opplæringsloven 2-1. 3.3 Arbeid med individuelle opplæringsplaner 3.3.1 Kommunens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning, jf 5-1. Beslutningen om spesialundervisning skal fattes i enkeltvedtaks form, jf. oppll. 5-3 første ledd smh. fvl. 2 første ledd bokstav b. Enkeltvedtaket skal avgjøre om eleven har rett til spesialundervisning etter 5-1 første ledd. Dersom eleven innvilges spesialundervisning, skal enkeltvedtaket ta stilling til hva som er et forsvarlig tilbud for den aktuelle eleven, jf. 5-1 andre ledd. Enkeltvedtaket må for øvrig oppfylle de krav som stilles etter forvaltningsloven kap. III om saksbehandling ved enkeltvedtak. Enkeltvedtaket må være skriftlig og inneholde: - Begrunnelse for hvorfor eleven skal ha spesialundervisning - Hvilket omfang spesialundervisningen skal ha, i form av tid - Hvilket opplæringstilbud elevene skal ha, i form av prinsippene for innholdet i opplæringen (hvilke fag, om det åpnes for avvik fra LK06 i større eller mindre grad, mål), den organisatoriske gjennomføringen og eventuelle støttetiltak - Informasjon om klageadgang. en i tilsynet viser at Follebu skole utarbeider enkeltvedtak for alle elever som mottar spesialundervisning. Enkeltvedtakene følger en fastsatt mal som er felles for hele kommunen. Skolen fatter vedtak om spesialpedagogiske tiltak og ikke vedtak om spesialundervisning som er rettigheten etter 5-1. Vedtaket inneholder henvisning til datert sakkyndig vurdering fra PPT, og referer at PPT tilrår enkeltvedtak etter 5-1. Vedtaket viser videre til lovhjemler for vedtak og sakkyndig vurdering. Vedtakene fastslår hvilket omfang i form av timetall samt hvordan tilbudet skal organiseres. Det framgår også av vedtakene at det er klagerett, klagefrist og at klagen sendes til rektor ved Follebu skole. Det er imidlertid ikke oppgitt at det er Fylkesmannen som er klageinstans. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen fatter enkeltvedtak for alle elever med rett til spesialundervisning. Enkeltvedtakene viser til hvilke lovhjemler som regulerer denne retten, og at sakkyndig vurdering legges til grunn for vedtakene. Fylkesmannen påpeker at vedtak etter 14

opplæringsloven 5-1 er vedtak om spesialundervisning. Begrepet spesialpedagogisk hjelp skal ikke benyttes her. Fylkesmannen vurderer at vedtak som er forelagt tilsynet kun fastslår omfang og organisering. Dette er ikke tilstrekkelig og det skal klart framgå av et vedtak om spesialundervisning hvilket opplæringstilbud eleven faktisk har rett til. Et vedtak skal altså fastslå hvilke fag eller fagområder eleven skal følge klassens plan og i hvilke fag eller hvilke deler av et fag hun/han skal ha egne mål. Det skal også framgå av vedtaket hvilke mål eleven skal jobbe mot og hvilke støttetiltak eleven skal ha. Vedtak fattet ved Follebu barneskole har alle mangler på disse områdene, samt at det ikke framgår av vedtaket om det er i tråd med sakkyndig vurdering med tanke på innhold, omfang og organisering. Vedtakene som er fattet ved Follebu skole tilfredsstiller ikke opplæringslovens krav til vedtak om spesialundervisning i opplæringslovens 5-3. 3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan Det skal utformes individuelle opplæringsplaner (IOP) for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1, jf. oppll. 5-5 første ledd. Det skal utarbeides en ny IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Det framkommer i tilsynet at det ved Follebu skole utarbeides ny IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen vurderer at Follebu skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Follebu skole innfrir retten til IOP for elever med vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5 første ledd. 3.3.3 Særlig om klassens plan IOP og vurderingen må ses i sammenheng med klassens plan, jf. forarbeidene til oppll. 5-5. For å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon, oppstilles krav om at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens årsplan/halvårsplan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning i, og i hvilke fag eller deler av et fag eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Dette innebærer en avveining mellom hensynet til individuell tilpasning og inkludering, det vil si å vurdere hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som kan gjøres integrert med klassen/basisgruppen, og når og hvor det er behov for større tilpasninger som ikke kan gjennomføres integrert i klassens innhold, aktiviteter og arbeidsmåter. Den individuelle opplæringsplanen skal være samordnet med klassens periodeplan. Det vil si at det i IOP må fremgå/spesifiseres: - I hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning - I hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. 15

Dette innebærer at det ikke er nok å spesifisere i IOP hvilke fag det skal gis spesialundervisning i. Jo større deler av den ordinære opplæringen i faget eleven kan inkluderes i, jo større vil behovet være for å spesifisere hvilke deler av faget det skal gis spesialundervisning i og i hvilke deler av faget eleven kan følge planen for den ordinære undervisningen. Dersom eleven skal ha all opplæring i et fag utenfor planen for den ordinære undervisningen, kan det være nok å spesifisere dette i IOP. I vedtak om spesialundervisning fattet ved Follebu skole går det ikke fram hvorvidt eleven skal følge den ordinære læreplanen eller om spesialundervisningen innebærer egne kompetansemål. Videre framgår det ikke hvilke fag eller deler av fag det skal gis spesialundervisning i for elever som skal ha spesialundervisning i form av avvik fra læreplanmålene. Det framgår av intervjuene at sakkyndig vurdering i stor grad benyttes som et godt utgangspunkt for skolens arbeid med å utarbeide elevens opplæringstilbud. IO- planene som utarbeides ved Follebu skole følger en mal som inneholder en oversikt over foresatte, ansvarlige for utarbeidelse av planene samt en kartlegging av elevens styrker, behov og fysiske tilretteleggingsbehov. Planenes hoveddel inneholder mål og tiltakskart for hvert fag/emneområde det er utarbeidet IOP i. Det er angitt et hovedmål som er brutt ned i delmål samt at tiltak/arbeidsmetoder og organisering/ materiell er beskrevet. Fag/ emneområdene er i følge intervjuer hentet fra sakkyndig vurdering som det opplyses benyttes som utgangspunkt ved utarbeiding av IOP. Tilsynet har ikke bedt om sakkyndig vurdering som en del av dokumentasjonen, men legger til grunn at de fag/fagområder som IOP dekker er hentet fra sakkyndig vurdering. Fylkesmannen vurderer, som tidligere påpekt, at det ikke framgår av enkeltvedtak om spesialundervisning hvilke fag eller deler av fag eleven skal ha spesialundervisning i. Vedtaket gir derfor heller ikke føringer for hva som skal tas med i IOP. IOP viser dermed heller ikke tilbake til enkeltvedtaket. IOP angir fag/emneområder som det er utarbeidet egne mål, delmål og tiltak for. Det framgår imidlertid ikke tydelig hvorvidt eleven i de øvrige fag og fagområdene skal følge klassens plan. IOP- arbeidet på Follebu skole må ses i sammenheng med hvordan vedtak om spesialundervisning fattes. Follebu skole har i sitt arbeid med IOP og sammenhengen med klassens plan for elever med spesialundervisning, ikke ivaretatt kravene i opplæringslovens 5-5 i tilstrekkelig grad. 3.3.4 Innholdet i de individuelle opplæringsplanene De individuelle opplæringsplanene skal utarbeides i samsvar med LK06, på lik linje med kravene til tilrettelegging av ordinært tilpasset opplæring, jf. 5-5. En IOP skal dermed for hvert fag som det etter vedtaket skal gis spesialundervisning i, angi mål og innhold for skoleåret og fordele innholdet utover året. Det fremgår av forarbeidene 10 at målene og innholdet skal være tydelig relatert til LK06. Målene og innholdet i undervisningen må derfor være tilstrekkelig konkretisert til å kunne vurderes i en halvårsrapport og tydeliggjøre avvik fra læreplanen. - IOP må være utformet på bakgrunn av mål og hjelpetiltak i enkeltvedtaket. Det er ikke adgang til å fastsette andre mål og hjelpetiltak i IOP enn det som kan utledes av enkeltvedtaket. Dersom kompetansemålene i den individuelle opplæringsplanen fraviker fra målene i LK06, må dette for eksempel være begrunnet i enkeltvedtak. - Den individuelle opplæringsplanen må omfatte samtlige fag det er vedtatt å gi spesialundervisning i. 10 Ot.prp. nr. 46 (1997-98) 16

- Den individuelle opplæringsplanen må inneholde: operasjonaliserte kompetansemål (læringsmål eller tilsvarende), innhold/lærestoff tilknyttet målene, kjenneteng på måloppnåelse (mål på læring) og plan for organisering. I dokumentasjonen ved tilsyn med Follebu skole framgår det at IOP ikke har elevens enkeltvedtak som utgangspunkt. Enkeltvedtaket om spesialundervisning ved skolen angir omfang av spesialundervisning i timer samt en angivelse av organisering som gir muligheter for fleksibilitet ved timeplanfastsettelse. Det framkommer i intervju at sakkyndig vurdering benyttes som utgangspunkt ved utarbeidelse av IOP. IOP ved Follebu skole inneholder i noen grad operasjonaliserte læringsmål, og innhold i stor grad er knyttet til målene. Det er ikke utarbeidet kjennetegn på måloppnåelse. Arbeidsmetoder, organisering og hjelpemidler knyttet til fagene står beskrevet i alle IOP-ene som er forelagt tilsynet. Det kommer ikke tydelig fram i IOP-ene om delmålene skal erstatte kompetansemål i LK06 eller om delmålene er en tilpasning av noen av disse. Kjennetegn på måloppnåelse / vurderingskriterier er i liten grad presisert i IOP. Fylkesmannen vurder at det for Follebu skole ikke er sammenheng mellom dokumentene som regulerer spesialundervisning, slik lovens forordning krever. Enkeltvedtak angir ikke hvilke fag eleven skal ha spesialundervisning i, og IOP kan dermed ikke ta utgangspunkt i enkeltvedtakene. IOP kan i større grad inneholde operasjonaliserte læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse, samt gi en klarhet i hvilke mål eleven skal jobbe mot. Fylkesmannen konkluderer med at de individuelle opplæringsplanene ved Follebu skole ikke utarbeides i samsvar med kravene til de ordinære læreplanmålene i LK06, jf. opplæringsloven 5-5. 3.3.5 Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering Skolen skal utarbeide halvårlige oversikter over opplæringen til elever med spesialundervisning, jf. oppll. 5-5. en skal foretas med bakgrunn i IOP. 11 IOP skal dermed være tilstrekkelig konkret til at den lar seg vurdere. - Det skal utarbeides en vurderingsrapport hvert halvår for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. - en skal henvise konkret til målene som er satt i opplæringsplanen og knyttes til de fastsatte kriteriene for måloppnåelse. - en skal gi retning til det videre arbeidet, det vil si gi konkrete innspill til hvilke tiltak en kan videreføre og hvilke som bør endres. Follebu skole har utarbeidet vurderingsrapport for elever som har vedtak om spesialundervisning og det er målene i IOP som vurderes. Det er i tilsynet ikke forelagt kriterier for måloppnåelse, men vurderingene inneholder i stor grad vurderinger som gir retning for det videre arbeidet. Det utarbeides halvårlige vurderingsrapporter og det er i stor grad de oppsatte målene som vurderes. I mange av planene er retningen for det videre arbeidet tatt med i vurderingen. 11 Ot.prp. nr. 46 (1997-98) merknad til 5-5 annet ledd 17

Sammenhengen mellom IOP og halvårsvurdering ved Follebu skole tilfredsstiller de rettslige kravene i opplæringsloven 5-5. 4. Varsel om pålegg om endring På bakgrunn av konklusjoner slik det går fram av kapittel 3 varsler Fylkesmannen følgende pålegg: Skoleeiers plikter i forbindelse med det lokale arbeidet med læreplanen Skoleeiers system for å sikre lovmessige lokale læreplaner 1. Gausdal kommune skal sikre at skolene lager eller jobber etter lokale planer som oppfyller LK06. Gausdal kommune skal i den forbindelse: a. Etablere et system som gjør skoleeier i stand til å bedømme om kommunens skoler har tilgang til læreplaner som tilfredsstiller kravene i læreplanverket (LK06) og forskrift til opplæringsloven 3-1, samt at skolene anvender planene i praksis. Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført 2. Gausdal kommune skal påse at skolene jevnlig vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa i forhold til måloppnåelsen fastsatt i LK06. Gausdal kommune skal i den forbindelse: a. Innhente skriftlig dokumentasjon fra skolene for å bedømme om den skolebaserte vurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i forskrift til opplæringsloven 2-1, og at slik vurdering gjennomføres jevnlig, i det minste årlig. Skolens plikter i forbindelse med det lokale arbeidet med læreplanen Skolebasert vurdering 3. Gausdal kommune skal sørge for at Follebu skole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen i forskriften 2-1 andre ledd. Gausdal kommune må i denne forbindelse se til at Follebu skole: a. Utarbeider rutiner for et systematisk skolevurderingsarbeid som omhandler hvorvidt organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen bidrar til å nå målene i LK06. jf. forskrift til opplæringsloven 2-1 Arbeid med individuelle opplæringsplaner Kommunens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning 4. Gausdal kommune skal sørge for at det fattes enkeltvedtak om rett til spesialundervisning i samsvar med forvaltningsloven. Gausdal kommune skal i denne forbindelse se til at disse vedtakene inneholder: a. Begrunnelse for hvorfor eleven skal ha spesialundervisning b. Hvilket omfang spesialundervisningen skal ha (tid) c. Tydelig beskrivelse av hvilket opplæringstilbud eleven skal ha, og om det åpnes for avvik fra LK06 i større eller mindre grad d. Informasjon om klageadgang Innholdet i de individuelle opplæringsplanene og forholdet til klassens plan 5. Gausdal kommune skal sørge for at Follebu skole samordner IOP med klassens periodeplan. Gausdal kommune skal i denne forbindelse se til at Follebu skole utarbeider individuelle opplæringsplaner hvor det fremgår i hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning og hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Planene må inneholde læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. 18