Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Like dokumenter
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i kystvann

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Nye utfordringer i kystsonen

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Fiskeridirektoratets planforum. Kystplan Troms. Erfaringer fra Troms. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

Plankonferansen Kystplan Troms. Felles satsing på kystsoneplanlegging. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet. Bjørn Hersoug, NFH, UIT

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Mer plass eller bedre plass?

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Faglig strategi

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter?

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Kampen om plass på kysten

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Ny stortingsmelding for naturmangfold

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Fiskeridirektoratet region Nord. Temadag kystsoneplan Hva kan vi bidra med? - Veiledning - Kartdata - Verktøy. Tom Hansen Alta

Planlegging i sjø mellom kommunalt selvstyre og statlig styring

Oppstart marin verneplan

Arbeidsmøte IKPU. 17 november Skånland

Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det?

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Livet i havet vårt felles ansvar Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid

vannforskriften og naturmangfoldloven

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Land- og kystbasert aktivitet

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Kommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Ulstein kommune Møre og Romsdal - Svar på høring av kommuneplanens arealdel

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist?

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

Plassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

Stortingsmelding om naturmangfold

En kyst av muligheter

Temakart i kystsonen til planlegging og forvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø,

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Forholdet mellom plan og lokalitet

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Fiskernes behov forog bruk av sjøareal

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar Kystsonen, for hvem?

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Transkript:

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré

Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av naturmangfold Internasjonalt engasjement for ivaretakelse av naturmangfoldet Oppfølging av naturmangfoldloven Styrket vannforvaltning Klima

«Levende hav og kyst» De marine økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold skal opprettholdes Alt kystvann skal ha minst god økologisk status Bærekraftig høsting av de marine ressursene Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes Naturmangfoldlovens virkemidler for ivaretakelse av arter og naturtyper skal tas i bruk Reduksjon i tilførsel av næringssalter og forurensende stoffer Planlegging for å hindre nedbygging og for å sikre bærekraftig ressursutnyttelse Operasjonelle utslipp skal ikke bidra til miljøskade eller til økning i bakgrunnsnivåer av olje eller miljøskadelige stoffer

Internasjonale forpliktelser Biomangfoldkonvensjonen (CBD) Forhandlet fram som en av Rio-konvensjonene i 1992 Tre likeverdige mål Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser Folkerettslig forpliktende for 193 partsland

Marine delmål Mål 3:... fjerne og endre subsidier... Mål 5:... tapsraten av naturlige habitater minst halvert... Mål 6:... fiskerier forvaltes og høstes bærekraftig... Mål 7:... bærekraftig landbruk, oppdrett og skogbruk... Mål 8:... forurensing ikke ødeleggende Mål 9:... fremmede arter og deres spredningsveger... Mål 10:... minimere press korallrev og økosystemer... Mål 11:... Minst 17 % vern på land og 10 % til havs Mål 12:... utryddelse av kjente truede arter forhindret... Mål 14:... økosystemer som gir kritiske tjenester sikret... Mål 15:... økosystemer, klimagassutslipp og tilpasning...

Fakta Norge Folketall 4.920 mill Fastlandet 323.810 km 2 Svalbard 62.700 km 2 Kystlinje fastlandet Total kystlinje: Norges økon. sone: 21.000 km 83.000 km 968.700 km 2

God plass? Økende press på kystområdene Foto: Odd Kjærem Bebyggelse Mudring, dumping, forbygging Overfiske Næringsvirksomhet Rekreasjon Turisme Forurensning Klima Vindkraft Akvakultur

Ekspansjon i kystrelaterte næringer Økte ambisjoner i hver sektor Økt fokus på de beste lokalitetene Nytt: Endringstakten; flere må ha svar på kort varsel

Bit for bit utbygging Det er summen av alle tiltakene som anses som den store utfordringen Mange av disse tiltakene skjer i dag bit for bit uten noen helhetlig plan og uten noen samlet kunnskapsgrunnlag om konsekvensene inngrepene har

Planstatus i kystsonen 2005: 82 % av Norges kystkommuner hadde kystsoneplan 2008: 96 %!! Utviklingen i oppdrett har vært den viktigste drivkraften Tilrettelegge for næringen Avklare konflikter Et overordnet redskap for å styre bit for bit utbygging?

Utfordringer for forvaltningen Naturmangfoldet taper terreng Fragmentert planlegging Kunnskapsmangel Miljø må integreres i sektorene

Utfordringer i kommuneplansystemet Krav om økosystem-basert planlegging kompliserer vanskelig å drive slik planlegging innen gitte kommunegrenser Kystkommunene har verken kompetanse eller kapasitet til slik planlegging

Behov for samordnet kystsoneforvaltning

Behov for samordnet kystsoneforvaltning Mer kunnskaps- og økosystembasert forvaltning. Fokus fra lokalitet til områdets bæreevne og samlet belastning. Mange ulike myndigheter en samordningsutfordring.

Helhetlige planer Viktig verktøy for å få til helhetlig forvaltning. Forvaltningsplaner for havområdene. Forvaltningsplaner for ferskvann og kystvann (vannforskriften).

Helhetlige planer - forutsetter Sektorovergripende enighet om: kunnskapsgrunnlag tilstandsbeskrivelse påvirkninger og problembeskrivelse miljøtiltak samordnet innsats overvåke måloppnåelse oppdatere planene

Utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget Kunnskap om marint biologisk mangfold Kunnskap om påvirkning på biologisk mangfold Samla konsekvenser

Naturtypekartlegging-Så langt har vi kommet Oslofjorden - 2007 Aust- og Vest-Agder - 2007 Hordaland 2009 Trøndelag 2008 Troms 2008 Nordland 2011/2012 Rogaland Ålegras 2011 Rogaland 2012 Foto: Anne Britt Storeng

Samordning Naturtyper i Norge (NiN) Marin verneplan Vannforskriften Naturindeks Regionale prosjekter

Hva trenger vi videre? Trenger vi mer detaljer om BM? Detaljerte dybdedata Strømdata Kostnadseffektive metoder

www.havmiljø.no Viser miljøverdier i norske havområder «livshistorisk viktige områder», vektes opp for rødlista arter, eller arter/naturtyper med viktig økologisk funksjon, f eks sild, korallrev Hovedformålet er å styrke det forvaltningsmessige grunnlaget for beslutninger om all aktivitet i havområdene Referansepersoner fra Naturvårdsverket, Fiskeridirektoratet og Akvaplan-niva DNV konsulent for analysesystemet Flere deloppdrag. Bouvet asa har utviklet web-løsningen

Primært for havområdene, men likevel nyttig for fylkesmannen!? Utforsk kartet, klikk, test og spør oss! Vi ønsker oss tilbakemeldinger for videre utvikling av systemet Foto: Hallvard Strøm

Utfordringer for miljøforvaltningen Naturmangfoldet taper terreng Fragmentert planlegging Kunnskapsmangel Miljø må integreres i sektorene Takk for oppmerksomheten