Fokus p å overvekt og fedme:



Like dokumenter
Vil du være med i en undersøkelse?

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

På topp i egen kropp. Gruppetilbud for personer med PUH og overvekt; Et pilotprosjekt HAVO Stavanger

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

5-åringer. Barn og vekt

Finnmark fylke Helseundersøkelsen

Tidlig psykose og levevaner

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Del Hjertesykdommer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Hva skjer med kroppen når du kutter ut sukker?

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

Hva er egentlig (god) helse?

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Forebyggende helsearbeid

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Kommunal ernæringspolitikk

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

BRUKERKURS KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

Matematikk 1P-Y. Helse- og oppvekstfag

Utfordringer med kiloene:

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra kg)

Matematikk 1P-Y. Helse- og oppvekstfag

Kosthold og ernæring

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Det gjelder livet. Lettlestversjon

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Tittel: Forebygging av livsstilssykdommer for innvandrerkvinner i Stavanger kommune Norge

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Nasjonale retningslinjer/råd

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Barn og unges helse i Norge

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Ny livsstil mat og trivsel

Gravides drikkevaner mer enn et spørsmål om alkohol. Marianne Skreden 29. okt.14

Oppfølging av overvektige gravide

Sunn og økologisk idrettsmat

Kosthold i svangerskapet

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

Hjertet Sirkulasjonssystemet. Del Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

HELSEFREMMENDE HJEMMEBESØK

Skolehverdag og psykisk helse ved Klinefelter syndrom

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Fagdag ernæring barn og unge Kildehuset Modum

Somatisk helse og levevaner hva blir ny praksis? Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017

Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom. Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Transkript:

Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger Sykehuset Telemark 04.10.12 HAVO KR 2012 1

HAVO har det siste året fått flere og flere henvisninger hvor overvektproblematikk er hovedårsak til henvisningen eller at det en av flere henvisningsårsaker. HAVO KR 2012 2

For tiden jobber jeg med 8-10 pasienter hvor fedme er hovedårsak eller som en del av henvisningen. HAVO KR 2012 3

Jeg vil komme inn på noen case hvor dette er aktuell problematikk. HAVO har ingen spesialkompetanse på området. Fått veldig god bistand fra HABU ved Hanne. HAVO KR 2012 4

Kvinne i 30 årene En av henvisningsårsakene var vektproblemer Veide 135,7 kg ca 160 høy BMI over 50 Lettere psykisk utviklingshemmet Psykiske problemer angst Fysiske problemer leddsmerter og utslett Redusert allmentilstand Bor i omsorgsbolig Bistand 24 timer i uka Støttekontakt 3 timer pr. uke HAVO KR 2012 5

Drakk 2-3 cola hver dag på jobb Drakk alkohol i helgene Mye sjokolade gotteri Uregelmessige måltider Lite fysisk aktivitet HAVO KR 2012 6

Hva har skjedd? Gikk ned 20 kg det første året. Økt fysisk aktivitet Kuttet ut brus Minsket alkoholforbruket helt slutt Endret kostvanene Gikk fortsatt ned i vekt 6-7 kg til. HAVO KR 2012 7

Stoppet så opp Kjæresteproblematikk Økt angst Ønsket(trengte) mer bistand vanskelig å få til. Ønsket å flytte nærmere personalbasen ikke mulig Økene angst økt vekt HAVO KR 2012 8

Kvinne 30 år Down syndrom Vekt 90 kg Høyde 152 cm BMI 39 Fedmegrad 2 Bor i omsorgbolig Nedsatt balanse/koordinasjon HAVO KR 2012 9

Tilnærmet normal vekt når hun flyttet i egen bolig Startet med Vineland Funksjonsnivå mellom 4 til 12 år Best på husstell og sosiale ferdigheter Ryddet opp i noen av dagliglivets situasjoner Engasjerte en ernæringsfysiolog HAVO KR 2012 10

Samlet alt personale i bolig og dagsenter, familie, andre nærpersoner og støttekontakter Gjennomgang av funksjonsnivået Hvilke utfordringer/farer vekten medfører - risiko for hjerteinfarkt -hjerneslag - kreft - diabetes 2 -muskel og leddplager HAVO KR 2012 11

Alle ble presentert for noen grunnprinsipper: Vi skal gjøre livet lettere ikke mer vanskelig. Forandringer skal forhåpentligvis være enkle. Målet er best mulig virkning med minst mulig forandring i hennes etablerte rutine HAVO KR 2012 12

Det er lettere om alle i hennes miljø følger samme kosthold. Det er lettere å gjennomføre om alle har det samme grunnprinsipp, rutine og kosthold. Vi spiser det som er foran oss. Da er det viktig at alt som er foran oss er sunt. Noe som gjør det lettere å velge sunt. Tid å ta en gjennomgang av skapene og kjøleskap. Husk å sette inn mange friskende sunne valg. HAVO KR 2012 13

Husk at alt som er sunt ikke nødvendigvis er kalorifri. Vi må vite hvor mye vi faktisk spiser og hvor mange kalori det innholder. Lørdagsgodt og snop skal kjøpes inn samme dag og bare i små mengder for en kosestund, ellers bør kafé/hjemme besøk inkludere grove bagetter, frukt og grønt. Økt bevegelse er nøkkelen til sunnere vekt og helse. Minst 8 timers søvn om dagen HAVO KR 2012 14

Legen sjekket: Blodtrykk- for å utlukke at hjertekarsykdommen ikke allerede er i gang Kolesterol- for å utlukke at hjertekarsykdommen ikke allerede er i gang Blodsukker- for å utlukke at diabetes ikke allerede er i gang Hormoner HAVO KR 2012 15

En del motstand usikkerhet i gruppa til å begynne med. Det ble satt et mål om vektreduksjon på 12 kg i løpet av ett år. Registerte inntaket av mat og drikke 14 dager. Opplæring av personalet i forhold til kosthold Kaptein Sabeltann Brød. Mindre glass mindre tallerken Registrerte kos. Mye diskusjon om kos i forkant av registreringen HAVO KR 2012 16

Kos registreringen viste over 6000 kalorier pr. uke. Behovet lå rundt1400 pr. dag. Brukte tid på alternativer til kos. Fysisk aktivitet skritteller - registrering HAVO KR 2012 17

Gikk ned 12 kg det første året. Personalet var fornøyd med resultatet. Satt mål om 12 nye kg for det neste året. Diskusjon om dette Status: Gått ned 17-18 Går saktere nå med vektreduksjonen Bedret kondisjon Ny garderobe Mye mindre fare for somatiske sykdommer HAVO KR 2012 18

Oppsummering: Kognitiv status Legesjekk Nettverket må engasjeres Kunnskap om ernæring Bruke konkreter Synliggjøre framgang både i forhold til vekt og fysisk aktivitet Vil aldri(sjelden) greie dette sjøl Være kreative og oppfinnsomme Ramme betingelser HAVO KR 2012 19

Prosjekt: Frambu har startet et prosjekt hvor søkelyset er satt på: Helse, ernæring og bomiljø ved Downs syndrom, Prader-Willis syndrom og Williams syndrom Aldersgruppen 16 40 år. HAVO KR 2012 20

Deltakerne vil bli invitert til Frambu Målt blodtrykk, vekt, høyde og omkrets rundt mage og hofter. Blodprøver Seks minutters gangtest Skritteller i sju dager hjemme HAVO KR 2012 21

Setter fokus på blant annet: Ernæring Fysisk aktivitet Hvor mye praktisk hjelp den enkelte får Ferdig mat HAVO KR 2012 22

Ledige plasser Til nå påmeldt 78 skal ha 105 To plasser ledig i uke 47 Flere plasser ledige i uke 4-2013 Kontakperson: Marianne Nordstøm tlf. 64856047 e-post: mal@frambu.no HAVO KR 2012 23