Oversikt over. helsetilstand og. påvirkningsfaktorer. i Rana kommune. En oversiktsrapport om. folkehelseutfordringer i kommunen

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013 En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 3 2. INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK 4 3. STATISTIKK OG OVERSIKTER 5 3.1 Befolkningssammensetning 5 3.1.1. Innbyggere 5 3.1.2. Befolkningssammensetning 5 3.1.3. Befolkningsendring 6 3.1.4. Fødsler 7 3.1.5. Spesielle / utsatte grupper 7 3.1.6. Flyttemønster 9 3.2 Oppvekst og levekår 10 3.2.1 Inntekt, økonomi 10 3.2.2 Arbeid 11 3.2.3 Boligforhold 13 3.2.4 Barnehage 14 3.2.5 Grunnskole 15 3.2.6 Utdanning 17 3.3 Miljøfaktorer 20 3.3.1 Fysisk, kjemisk og biologisk miljø 20 3.3.2 Sosiale miljøfaktorer 22 3.3.3 Vold og kriminalitet 23 3.4 Levevaner 25 3.4.1 Fysisk aktivitet og friluftsliv 25 3.4.2 Kosthold og ernæring 27 3.4.3 Tobakk 28 3.4.4 Alkohol og andre rusmidler 29 3.4.5 Frisklivstilbud 31 3.5 Opplysninger om helsetilstand 31 3.5.1. Forventet levealder 32 3.5.2. Psykisk helse 32 3.5.3. Overvekt og fedme 33 3.5.4 Diabetes type 2 35 3.5.5 Hjerte-karsykdom 35 3.5.6 KOLS/lungesykdom 36 3.5.7 Kreft 37 3.5.8 Tannhelse 38 3.5.9 Skader og ulykker 41 3.6 Utfordringer for folkehelsearbeidet 42 4. IDENTIFISERING AV FOLKEHELSEUTFORDRINGER 43 5. OVERSIKTSARBEID I PRAKSIS 44 2

1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for bærekraftig utvikling. I praksis går det moderne folkehelsearbeidet mer og mer fra et levevaneperspektiv og over til et påvirkningsperspektiv med oppmerksomhet mot bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler levevaner og helse. Gjennom folkehelsearbeidet har kommunene en unik mulighet til å påvirke befolkningens helse i en mer rettferdig og positiv retning. Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid er et nødvendig verktøy for å realisere Samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid, og har som formål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. Kommunen skal fremme befolkningens helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. 5 i folkehelseloven pålegger kommunene å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal altså legge til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer. Forskrift av 28. juni 2012 om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5. Kommunens tiltaksplikt i folkehelseloven er direkte knyttet til oversikten med identifiserte folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, levevaner, skader og ulykker etc. Krav til kommunen etter folkehelseloven er bygget opp som en styringssirkel, tilpasset plan- og bygningsloven: Først oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, så identifisere folkehelseutfordringer, så vurdere hva dette innebærer av planbehov, så planlegging, iverksetting av tiltak og vurdering av tiltak, deretter ny oversikt basert på resultater og erfaringer i tillegg til nye oppdaterte data og vurderinger. Denne sirkelen følger kommunens plansyklus på 4 år. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller medhold av loven overholdes. Dette oversiktsdokumentet vil være en del av kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for det moderne folkehelsearbeidet i Rana kommune. Spesielt er kunnskap om påvirkningsfaktorer / årsaksforhold viktig som grunnlag for planstrategier og folkehelsetiltak. Oversikten skal gi det faglige grunnlaget for politiske beslutninger og prioriteringer. 3

2. INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK Folkehelseloven angir noen bestemte kilder til kunnskap som skal benyttes i oversikten: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt sender årlig ut folkehelseprofiler til alle kommunene. Folkehelseprofilene inneholder fortolket statistikk på kommunenivå, og skal inngå som en del av den lovpålagte oversikten. Profilene viser hovedtrekk i kommunens folkehelse, nøkkeltall for folkehelse sammenlignet med landsgjennomsnittet, og et kommunebarometer som peker på hovedutfordringer for kommunen. Folkehelseprofilen sier ikke noe konkret om landsgjennomsnittet, og det er heller ikke definert konkrete nasjonale mål for ønsket nivå på helseutfall knyttet til forebyggbare sykdommer eller påvirkningsfaktorer. På noen områder som folkehelseprofilen omtaler har landet som helhet store utfordringer og negativ utvikling. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Faktagrunnlaget består av ulike typer data, både kvantitative og kvalitative data. Opplysninger fra statlige helsemyndigheter vil i hovedsak bestå av kvantitative data, som er særlig egnet for å se på hovedtrekk, trender og utvikling over tid, og for sammenligninger. Informasjon i denne rapporten er i stor grad hentet fra SSB og Kommunehelsa statistikkbank. På alle tema er det tatt sikte på å beskrive status/utvikling basert på kommunenivå. Der dette mangler er teksten basert på kunnskap fra nasjonale undersøkelser eller Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT). Ung-HUNT er ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og omfatter unge i aldersgruppen 13-19 år tilsvarende ungdomsskolen og videregående skole. I tillegg til nevnte kilder er det gjennom møtevirksomhet og via epostkorrespondanse også innhentet noe erfaringsbasert kunnskap fra Rana kommune sin helse- og omsorgstjeneste. Kunnskap fra kommunale helse- og omsorgstjenester vil primært omfatte faglige, skjønnsmessige vurderinger fra tjenestene om forhold i kommunen som har innvirkning på de utfordringene som tjenestene møter i sin aktivitet. Over tid vil for eksempel fastlegene samlet sett komme i kontakt med de fleste innbyggerne, og vil kunne danne seg oppfatninger om ulike bakenforliggende faktorer og deres innvirkning på helse og sykdom, for eksempel om arbeidsforhold, psykososialt miljø, boforhold og sosiale relasjoner. Den samme rollen vil for eksempel helsesøstertjenesten og barneverntjenesten ha mot barn og familier. Videre vil både kultursektoren, skoler, barnehager og teknisk avdeling samlet sett ha en omfattende kunnskap om barn, familier, oppvekstforhold og nærmiljø, og om fysiske miljøfaktorer som arealdisponering, infrastruktur og bebyggelse. Også utenom kommunal forvaltning finnes viktige kilder til kunnskap, som frivillige organisasjoner og institusjoner som sykehus, politi, lokalt mattilsyn og næringsliv. Både offentlige og private organisasjoner og institusjoner er ikke bare viktige kilder til kunnskap, men også medaktører på tiltakssiden. 4

3. STATISTIKK OG OVERSIKTER 3.1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Boligpolitisk plan for Rana kommune 2012 2020 Befolkningens sammensetning og fordeling i forhold til alder, kjønn, befolkningsgrupper og bosetning vil blant annet danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenestebehov og hvilke hensyn som skal ivaretas. Eksempelvis vil en økning i barnefamilier kreve ny vurdering av kapasitet og struktur i barnehager og skoler, og helse- og omsorgssektor må ta hensyn til både språk- og kulturforskjeller i utvikling av sine tjenester og helsefremmende tiltak. 3.1.1. INNBYGGERE Etablering av Norsk Jernverk AS på 50-tallet sørget for rask befolkningsvekst og gjorde at Rana på et tidspunkt hadde landets yngste befolkning. Ved utgangen av 1964, etter at Mo, Sør-Rana, Nord-Rana og deler av Nesna kommuner ble slått sammen til Rana kommune, hadde Rana i overkant av 22 000 innbyggere. Folketallet økte raskt til 26 000 innbyggere på midten av 70-tallet, men gikk litt ned i perioden frem til 1990. De særegne historiske forholdene med stor tilflytting og store barnekull i kjølvannet av etableringen av Norsk Jernverk, gjør at Rana vil møte eldrebølgen på et noe tidligere tidspunkt enn andre kommuner. Økningen av eldre skjer parallelt med at andelen i yrkesaktiv alder avtar. Nedgang i aldersbæreevnen vil trolig bli en utfordring både når det gjelder personellsituasjonen innen helse- og omsorgssektoren, samt for øvrig verdiskapning og velferdsutvikling. Rana kommune har et betydelig innslag av samisk historie. Rana hadde i sin tid den største samiske befolkningskonsentrasjonen utenfor Finnmark. Det er både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk befolkning i Rana. På Moholmen var det en egen same-skole for snart 300 år siden. Åarjelhsaemien Teatere (Sydsamisk teater) ble stiftet i 1985 og er samlokalisert med Nordland teater i Mo i Rana. Rana er ikke et samisk språkforvaltningsområde og er dermed ikke underlagt krav i samisk språklov. Ved sametingsvalget i 2009 var det registrert 114 personer i samemanntallet. 3.1.2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Pr. 31.12.2012 hadde Rana kommune 25 794 innbyggere. Innbyggertallet har med noen svingninger lagt nokså stabilt rundt dette nivået de siste tiårene, og med en positiv tilvekst de senere årene. Spesielt har nettotilflyttingen vært positiv sammenlignet med tidligere år. Rana har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. 5

Figur 1. Befolkningssammensetning 2013. Kilde SSB/Kostra 3.1.3. BEFOLKNINGSENDRING Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan særlig danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenestebehov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Det vil alltid bli avvik mellom framskrevne og registrerte folketall. Den viktigste årsaken til dette er at den framtidige utviklingen nøyaktig for komponentene fruktbarhet, dødelighet og flyttinger ikke kan forutsies. Avvikene er vanligvis størst for små kommuner. Befolkningsframskriving for utvalgte år frem til 2040, med utgangspunkt i folketallet per 1.1.2011 viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i nevnte kriterier. Befolkningsframskriving viser at Rana får en nedgang i aldersgruppen 0-64 år frem mot 2040, og en økning i aldersgruppen 65 år og oppover. Årstall Geografi Rana Alder 2011 2015 2020 2025 2030 2040 alle aldre 25 499 26 063 26 580 27 023 27 273 27 178 0-14 4 690 4 600 4 742 4 850 4 887 4 559 15-24 3 418 3 576 3 340 3 166 3 172 3 252 25-44 6 183 5 974 5 995 5 290 6 240 5 853 45-64 6 574 7 142 7 265 6 913 6 609 6 252 65-74 2 281 2 651 2 867 2 951 3 191 3 320 75-79 774 835 1 023 1 258 1 246 1 459 80+ 1 279 1 282 1 348 1 565 1 928 2 443 Tabell 1. Befolkningsframskriving etter aldersgrupper. Tall er hentet fra Kommunehelsa statistikkbank. 6

I Norge vil alle aldersgrupper øke frem mot 2040. Aldersgruppen 65 år og oppover vil øke mye i hele landet frem mot 2040, også i Rana kommune. Men aldersgruppa under 64 år i Rana vil minke frem mot 2040. 3.1.4. FØDSLER Antall fødte per 1000 innbygger er informasjon som kan være til nytte i for eksempel planlegging av helsetjenester eller barnehager. Rana ligger litt høyere enn gjennomsnittet for Nordland, men i perioden 2005 2010 er det sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland et lavere antall fødte per 1000 innbygger i Rana. Figur 2. Antall fødte per 1000 innbygger 2005 2010. Kilde Kommunehelsa statistikkbank 3.1.5. SPESIELLE / UTSATTE GRUPPER Grupper som flytter fra et land til et annet utgjør ofte en minoritet som skiller seg fra majoritetsbefolkningen både fysisk og kulturelt. Disse gruppene vil kunne møte sosiale og økonomiske utfordringer og vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjon. Mange mangler kunnskaper og ressurser, språklige og kulturelle koder og annet som den etniske befolkningen tar for gitt. Som følge av dette har enkelte innvandrergrupper lavere sosial status, spesielt de første årene etter ankomst til nytt land. Det gjør dem spesielt sårbare, også når det gjelder helse. Den viktigste sosiale forklaringsfaktor synes å være manglende arbeid etter ankomst til Norge, og i mindre grad økonomiske problemer. Viktigste psykososiale forklaringsfaktor er manglende integrasjon i det norske samfunnet, opplevelse av diskriminering, blant annet på boligmarkedet, og en generell opplevelse av maktesløshet. Noen innvandrergrupper er lite fysisk aktive (St.meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). Antall og andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. 7

Figur 3. Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2011. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Rana kommune yter tjenester til personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». I følge miljøterapeutisk avdeling har denne gruppen i Rana utfordringer knyttet til livsstil, samtidig som det er blitt mindre varierte og fysiske aktivitetstilbud/kulturtilbud for denne gruppen nå enn tidligere. Selv om helsemessige gevinster av fysisk aktivitet er overbevisende så inviterer samfunnet generelt til fysisk inaktivitet, og mennesker med funksjonshemming / utviklingshemming har generelt lavere fysisk kapasitet, lavere utholdenhet, dårligere muskulær utholdenhet, høyere BMI og høyere forekomst av tidlig død som resultat av hjertesykdom og slag sammenlignet med normalbefolkningen. Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming som har dårlig motorikk og et negativt selvbilde finner ofte glede og suksess gjennom nettopp å mestre fysisk aktivitet. Gjennom fysisk trening og bedret fysisk form får utviklingshemmede også mer krefter til å klare dagens gjøremål. Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe, men for noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, viser analyser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. I Rana er det flere eneforsørgere enn landsgjennomsnittet. Men sammenlignet med Nordland og andre store kommuner i Nordland, ligger vi omtrent på samme nivå. Figur 4. Eneforsørgere under 45 år, andel (prosent). Kilde Kommunehelsa statistikkbank 8

Aleneboende kan også være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. I følge Kommunehelsa statistikkbank er andelen en-personhusholdninger i Rana (15.9 %) lavere enn i andelen i Nordland (17 %) og i landet (17,9 %). 3.1.6. FLYTTEMØNSTER Flere ulike faktorer påvirker flyttemønsteret inn og ut av kommunen. Bostedsvalg varierer med faktorer som alder, livssituasjon, mulighet for arbeid, boligtilbud, utdanningsmuligheter, kultur- og fritidstilbud, møteplasser, fritidsmuligheter, gode oppvekstmiljø for barn, gode nabolag, og service-, velferds- og tjenestetilbud. Lokal tilhørighet har ikke mistet sin betydning for unge sine bostedsønsker, men når ungdom flytter for å ta utdanning svekkes båndene til oppvekstkommunen. Samtidig knyttes bånd til studiestedet. Etablering av høgskolesenteret Campus Helgeland i Rana og evt. etablering av storflyplass forventes å gi en større nettoinnflytting til kommunen i årene som kommer. På åttitallet hadde Rana en høy utflytting som i stor grad kan knyttes til usikkerhet i lokalt arbeidsmarked og den påfølgende omstillingen i Rana. Også på nittitallet hadde Rana en negativ nettoinnflytting. Figur 5 viser nettoinnflytting i Rana i perioden 2000 2010. Negative tall viser at flere personer har flyttet ut enn inn i kommunen, og de siste tre-fire årene viser nettoinnflyttingen en positiv trend ved at flere har flyttet inn enn ut av kommunen (Kommunal planstrategi 2012-2016). Figur 5. Nettoinnflytting, Rana kommune 2000 2010 (SSB) Aktuelle spørsmål: - Fordelingsprofil sosial ulikhet? 9

3.2 OPPVEKST OG LEVEKÅR Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Ung-HUNT Boligpolitisk plan for Rana kommune 2012 2020 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Informasjon fra helsesøstertjenesten i Rana kommune RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune» SINTEFF sin rapport «Levekårsmessige forhold for hybelboere i videregående skoler i Nordland» Opplæringskontoret Nord-Helgeland, Opplæringskontoret for rørleggerfaget i Nord, Oppfølgingstjenesten for Nord-Helgeland Nordland fylkeskommune sitt kunnskapsgrunnlag for handlingsplan folkehelsearbeid «Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring» (Thomas Dahl og Heidi Jensberg) Levekår kan defineres som tilgang til ulike ressurser. Levekår påvirker dermed helse og hvordan helse fordeles i en befolkning. Barndommen er en fase for den enkeltes muligheter for et senere liv med god helse og for myndighetenes muligheter til å utjevne sosiale ulikheter i helse i befolkningen. En god oppvekst krever stimulering av fysisk, kognitiv, sosial og følelsesmessig utvikling. Psykososialt stress i følsomme barne- og ungdomsår, som manglende trygghet, mobbing og omsorgssvikt kan danne grunnlag for psykiske plager. På samme måte kan lite fysisk aktivitet og et usunt og lite allsidig kosthold føre til at helseproblemer oppstår og tiltar opp gjennom livet. Gode oppvekstmiljøer for barn, velferdsordninger og tjenester for å fange opp barn i risikogrupper, helsestasjons- og skolehelsetjenester, barnehager og skoler er avgjørende investeringer for å kunne skape en fremtidig god folkehelse og redusere de sosiale ulikhetene i helse. Men også et inkluderende arbeidsliv og sikker inntekt i den voksne befolkningen er viktig for barns oppvekstvillkår. 3.2.1 INNTEKT, ØKONOMI Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Medianinntekt i husholdninger (etter skatt) er det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere i Rana sammenlignet med både landsgjennomsnittet, tall for Nordland fylke og sammenlignbare kommuner i Nordland. Rana kommer altså godt ut. 10

Figur 6. Lavinntekt (husholdninger) EU60. Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Figur 7 er et bilde på inntektsulikheter i Rana sammenlignet med Norge, Nordland, Bodø, Narvik og Vefsn. Gini-koeffisienten som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at en person eier all inntekt eller formue i kommunen. Dess større denne koeffisienten er, dess større er også inntektsulikhetene. Selv om Gini-koeffisienten må tolkes med varsomhet, ser vi at Rana kommer godt ut. Figur 7. Inntektsulikhet Gini-koeffisient 2010. Kilde Kommunehelsa statistikkbank 3.2.2 ARBEID Å ha et arbeid er for de fleste et gode som bidrar til økt livskvalitet. Gjennom arbeid får vi brukt våre ressurser, vi inngår i et sosialt fellesskap og vi er i stand til å forsørge oss selv. Det å være i arbeid er altså bra for helsen i seg selv. Når det gjelder arbeidsplassen som helsefremmende arena finnes det lite statistisk materiale på fylkes- og kommunenivå. Men arbeidsplassen er en viktig arena for å nå den 11

yrkesaktive delen av befolkningen. I tillegg til godt arbeidsmiljø og et fungerende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid så vil systematiske tiltak for å fremme gode levevaner være viktige elementer. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Figur 8 viser at Rana har noe lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Nordland. Figur 8. Arbeidsledighet andel (prosent). Kilde Kommunehelsa statistikkbank. Gruppen uføretrygdede kan være en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. I Rana har vi en høyere andel uføretrygdede i aldersgruppen 45-66 år sammenlignet med Norge, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland (untatt Narvik), mens vi i aldersgruppen 18-44 år ligger litt lavere enn landsgjennomsnittet. 12

Figur 9. Uføretrygdede 45-66 år kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank. Figur 10. Uføretrygdede 18-44 år kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 3.2.3 BOLIGFORHOLD Å ha en bolig eller et hjem er en grunnleggende forutsetning for god helse, velferd og samfunnsdeltakelse. Men sammenheng mellom bolig, boligmiljø og helse er et lite utforsket område i Norge. Både fysiske forhold som inneklima og utemiljø, og sosiale faktorer knyttet til boligstandard, levekår og fattigdom, eierforhold og størrelse på bolig, samt boligmiljø og geografi utgjør faktorer som kan bidra til bedre eller dårligere helse. 13

Selv om de fleste i Norge har et sted å bo, viser rapporten Bolig, helse og sosial ulikhet (Hdir) at enkelte grupper har vanskeligheter med å skaffe bolig. Dette er sosialt skjevfordelt, både mellom ulike inntektsgrupper og mellom generasjoner. Man ser at det er spesielt vanskelig for unge og vanskeligstilte mennesker å skaffe seg bolig. Samtidig har den sterke prisveksten i seg selv gjort det vanskelig å etablere seg på boligmarkedet. Vi ser på bolig som en rettighet som skal tildeles etter behov, men nesten hele fordelingen av boliger er markedsstyrt. I Rana var det ved utgangen av 2011 til sammen 11 707 bebodde og ubebodde boliger. Antall boliger pr. 1000 innbyggere er vesentlig lavere i Rana enn i øvrige nordnorske bykommuner og i kommunegruppe 13. I seg selv er ikke dette en indikasjon på at vi mangler boliger bl.a. vil dette være avhengig av husstandenes sammensetning og størrelse. Sammensetning av ulike boligtyper har vært stabil de siste årene, med en svak økning i andelen leiligheter i blokk og svak nedgang i eneboliger som andel av den totale boligmassen. Rana har en markant høyere andel eneboliger (59 %) enn for eksempel Narvik og Bodø, som har henholdsvis 44 % og 39 % eneboliger. Se figur 11. For Rana er det hevdet at andelen eneboliger har sammenheng med skiftarbeiderens etterspørsel etter en fredelig og rolig bosituasjon, samt tidligere planmyndigheters vilje til å regulere for slik bygging. Figur 11. Boliger i Rana etter bygningstype. Kilde Boligpolitisk plan Rana kommune 2012 2020. 3.2.4 BARNEHAGE I et folkehelseperspektiv er barnehagene en viktig arena for integrering/inkludering, språklæring og forberedelse til skolegang. Her møter vi barn i en viktig fase i livet. Full barnehagedekning, redusere sosiale forskjeller i barnehagebruk og sørge for at alle barn kan møte til skolestart med tilfredsstillende språkferdigheter er viktige folkehelsemål. Gode barnehager kan i mange tilfeller kompensere for mangelfull stimulering i hjemmet, og kan bidra til sosial utjevning gjennom blant annet sosialisering, tilhørighet, læring, mestring, fysisk aktivitet og kosthold. I 2009 fikk vi lovfestet rett til barnehage, og i Rana jobber alle barnehagene målrettet for å være helsefremmende barnehager med underliggende kriterier og fokus på sunne levevaner og mestring. Integrering av innvandrere er et av de viktigste tiltakene for å redusere helseforskjeller, og det må derfor være et mål å redusere sosiale forskjeller i barnehagebruk. Full barnehagedekning og lav pris kan være viktige virkemidler for å gi alle barnefamilier mulighet til å benytte seg av barnehager. Figur 13 viser at Rana ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage, men når vi sammenligner oss med sammenlignbare kommuner i Nordland, så ligger vi noe lavere. 14

Figur 13. Andel barn og minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage. Kilde: SSB I Rana kommune drives også Åpen barnehage, et gratis barnehagetilbud for barn i alderen 0 6 år i følge med en voksen (foreldre/foresatte, dagmamma etc.). Åpen barnehage er et møtested for barn og deres foreldre/foresatte, med mulighet for å bli kjent med andre barn og voksne og delta i ulike aktiviteter sammen. Det er også et møtested der foreldre kan rådføre seg om spørsmål knyttet til omsorg og oppdragelse. 3.2.5 GRUNNSKOLE Norsk grunnskole er kanskje den viktigste arenaen i folkehelsearbeidet fordi der vi møter hele befolkningen i en viktig fase av livet. Veien fra nasjonale styringsdokumenter til praksis i klasserommet kan være lang, men det viktigste målet er at «Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv». Skolene har ansvar for å legge til rette for rutiner som fremmer god læring og god helse. Det er fortsatt store utfordringer i arbeidet med å redusere helseforskjellene, og skolen er kanskje det viktigste bidraget til utjevning av sosiale ulikheter i helse gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. Frafall i videregående skole er en stor utfordring i Norge, og årsakene til høye tall er sammensatte. For mange er manglende opplevelse av mestring i grunnskolen er en av grunnene. God språkutvikling og mestring fra barnehage og tidlig skolealder vil forplante seg videre i skoleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende ferdigheter forplante problemer for videre læring gjennom hele skolegangen. Grunnleggende ferdigheter i grunnskolen i dag vurderes etter mestringsnivå i lesing og matematikk. Norsk skole har i dag en akademisk vinkling, og vil i mindre grad ivareta elever som ikke er teoretisk 15

anlagt, men som heller vil oppleve mestring gjennom praktiske fag eller å uttrykke seg gjennom kunst og kulturelle opplevelser. Det antydes at neste skolereform vil løfte kulturelle fag inn i grunnskolen. Trivsel på skolen er en av mange faktorer som påvirker elevene sin motivasjon for å lære, og slik også evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Det kan ha betydning for barns psykisk helse. På lenger sikt kan det ha betydning for gjennomføring av videregående skole. Mobbing kan være en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser. Barn og unge som blir mobbet, har også flere kroppslige helseplager enn andre barn (Folkehelseinstituttet, 2012). Folkehelseprofilen 2013 for Rana (utarbeidet av Folkehelseinstituttet) peker på følgende utfordringer knyttet til grunnskole: - kommunen har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen - kommunen har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. Se figur 14. I følge PP-tjenesten gir forskjeller i resultater på nasjonale prøver, mobbeundersøkelser og trivsel på skolene også utslag i antall henvisninger til PP-tjenesten fra de enkelte skolene. Figur 14. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (Kilde: SSB) Skoleavdelingen i Rana kommune er i positiv utvikling. Det er igangsatt utviklingsarbeid der det satses på programmer som Leselos og Respekt, for å heve kvaliteten på undervisningen og for å bidra til utvikling av gode læringsmiljø i skolene. En del barneskoler bruker også programmet Zippis venner. Budsjett 2013 / økonomiplan 2013 2016 peker imidlertid på flere utfordringer i skoleavdelingen som i årene fremover kan gå på bekostning av kvaliteten i skolen. Det koster mer å få en elev gjennom grunnskolen i Rana enn i sammenlignbare kommuner. Årsakene er flere, blant annet at vi har færre elever pr. skole og at vi har en høyere andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. I følge budsjett 2013 / økonomiplan 2013 2016 vil en ytterligere nedgang i elevtallet i skolen med påfølgende reduserte rammer sannsynligvis gå på bekostning av kvaliteten på opplæringen. 16

I Rana har også skolene startet opp et målrettet arbeid for å være helsefremmende skoler med underliggende kriterier, men i motsetning til barnehagene så er skolene i startfasen med dette arbeidet. Det er ikke gjennomførende lagt til rette for en time daglig fysisk aktivitet i grunnskolene i Rana. Det er heller ikke foretatt en formell vurdering av matservering ved SFO og kantiner i grunnskoler med henblikk på riktig kosthold. Rapporten «Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læringsutbytte» konkluderer blant annet med at tiltak som å gi tilgang til sunn mat og hindre tilgang til usunn mat kan bidra til endring av kostholdsmønsteret hos skolebarn. I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å normalisere sunne kostholdsvaner inn i skolebarn sin hverdag. En videreføring av det helsefremmende kostholdet som barnehagene tilbyr inn i skolehverdagen er et viktig tiltak. Den samme rapporten viser at det ikke finnes godt nok forskningsbelegg for å kunne si hva effekten av et sunnere kosthold betyr i forhold til læring. Men skolemåltidet kan ha andre formål enn å oppnå direkte effekter i forhold til helse og læring. Skolemåltidet er en viktig arena for læring og gode sosiale samspill, samt en arena for praktisering av det man lærer i kostholdslære. Fra og med 2013 er skolefruktordningen prioritert bort i grunnskolen, og dette kan gi negative folkehelsekonsekvenser med tanke på muligheten til å redusere helseforskjeller gjennom kosthold. Reduserte økonomiske rammer gir også konsekvenser for uteområdene ved de kommunale barnehagene og skolene i kommunen. Uteområdene rundt de kommunale barnehagene og de 17 grunnskolene i Rana er blitt nedprioritert over år og innbyr i dag i liten grad til fysisk aktivitet. Dette vil gi en negativ effekt for barnehager og skoler som helsefremmende arenaer. Skolehelsetjenesten er en viktig del av den helsefremmende skolen. Skolehelsetjenesten gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner og kan, når det er behov for det, henvise videre til annet helsepersonell. Skolehelsetjenesten har også som oppgave å fremme et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene. Bemanningssituasjonen for skolehelsetjenesten i Rana har vært ustabil, og flere skoler har i perioder vært uten helsesøstertjenester. Dette er uheldig. Skoler og barnehager skal i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler være godkjent. Forskriften er hjemlet i Folkehelseloven og har som formål å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Videre er barnehagene og skolene pålagt å etablere et internkontrollsystem som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Alle barnehagene er godkjent, men bare 7 av de skolene som kommunen eier har status som godkjent høsten 2012. De videregående skolene er heller ikke godkjent. 3.2.6 UTDANNING Sammenhengene mellom folkehelse og utdanningsnivå i befolkningen er komplekse. Utdanning og mulighet til å mestre og utvikle sine evner vil gi ungdom kunnskap, tilhørighet, styrket selvbilde, samt større evne til å mobilisere ressurser til å håndtere utfordringer. Forenklet kan man si at læring gir mestring, og mestring gir helse. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Reduksjon av frafall i videregående skole er et av de viktigste tiltak i norsk folkehelsepolitikk. I Rana har vi hatt et jevnt høyt frafall i videregående skole siden 2005. Folkehelseprofilen 2013 for Rana viser at Rana har et høyere frafall i videregående skole (28,8 %) enn landsgjennomsnittet (25,4 %). Frafallet inkluderer personer som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. 17

Figur 15. Frafall i videregående skole, 2009-2011, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank I Nordland hadde 47,3 % av de som begynte i videregående opplæring i 2006 fullført utdanningen på normert tid (landsgjennomsnitt 56,2 %). Hele 23,5 % av de som begynte på videregående opplæring i 2006 i Nordland sluttet underveis, sammenlignet med 17,7 % på landsbasis (SSB). I Nordland er det flere elever på allmenne fag som fullfører på normert tid enn på yrkesfag. Frafallet på yrkesfag er høyere enn på allmenne fag, og det er forskjeller mellom kjønnene på gjennomføringsgrad. Figur 16. Gjennomstrømming i videregående opplæring i Nordland etter kjønn og studieretning. Figuren viser status for elever som startet i grunnkurs første gang i 2006. Kilde SSB I tillegg til forskjeller i frafall mellom kjønn og fagretninger, så syns frafall å henge sammen med foreldrenes utdanningsnivå. De som har foreldre med kort utdanning, har større frafall en de som har foreldre med lang utdanning. Se figur 17. 18

Figur 17. Elever som har sluttet underveis i videregående opplæring i Nordland etter foreldrenes utdanningsbakgrunn (Kilde: SSB). En undersøkelse (Levekårsmessige forhold for hybelboere i videregående skoler i Nordland, SINTEF) fra 2010 viste at de fleste elever som bor på hybel i Nordland trives som hybelboere. Men det er til dels store forskjeller mellom elever på allmennfaglige studieretninger og elever på yrkesfaglige linjer. Elever på yrkesfag, og spesielt de som bor på hybel bør få økt oppmerksomhet i folkehelsearbeidet. I følge Nordland fylkeskommune sin kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler har det vært en positiv utvikling i kantinetilbudet i de videregående skolene i fylket som har kantine, med en generell dreining mot sunnere tilbud. Det serveres mer frukt/grønt, vann og grovt brød, og mindre brus, saft og iste i 2011 sammenlignet med 2009. I Rana er det flere muligheter for ungdom som ikke velger ordinær videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten for Nord-Helgeland er et tilbud til ungdom i alderen 15 til 21 år som har rett til videregående opplæring men som ikke søker videregående skole eller læreplass, som ikke tar i mot videregående skole eller læreplass, eller som slutter på skolen eller som lærling/lærekandidat. I Rana er det i tillegg to opplæringskontor, Opplæringskontoret Nord-Helgeland og Opplæringskontoret for rørleggerfaget i Nord. Opplæringskontorene tegner kontrakt med lærlingen/lærekandidaten, plasserer vedkommende i en eller flere medlemsbedrifter som lærling og har kvalitetssikret oppfølging av lærlinger. Helsestasjon for ungdom og Helsesøstertjenesten i videregående skole er organisert under Familiesenteret. Bemanningssituasjonen kan svinge, men anses nå som tilfredsstillende. 19

Aktuelle spørsmål: - Er det åpenbare arbeidsmiljøproblemer? Eksempler på virksomme arbeidsmiljøtiltak? - Hvilke bedrifter har et særlig samfunnsengasjement? - Er det arbeid / lærlingplasser til unge arbeidssøkere? - Er det mange arbeidsledige under 30 år? - Er det mange som pendler? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? - Har vi områder med dårlig boligstandard? - Hvordan er skolestrukturen (antall, geografisk, spredning) elevantall? - Hvordan er barnehagedekningen? 3.3 MILJØFAKTORER Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Helgeland politidistrikt sin rapport «Analyse av voldssituasjonen i Mo i Rana» fra 2011 Luftkvalitet.info RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune» Både fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale faktorer virker inn på helse og trivsel. Kunnskap om miljøets betydning for helsen har utviklet seg enormt, og stadig nye miljøfaktorer viser seg å kunne påvirke helsa i befolkningen, enten positiv eller negativt. Fysiske miljøfaktorer er for eksempel vann, lyd (støy hvis lyden er uønsket), vibrasjoner og stråling. Kjemiske miljøfaktorer representeres av alle typer kjemiske stoffer i mat og drikkevann, i produkter og i utslipp til luft, jord og vann. Biologiske miljøfaktorer er for eksempel bakterier, virus eller skadedyr. De fysiske og kjemiske og biologiske miljøfaktorene lar seg som regel telle eller måle på en eller annen måte. Sosiale miljøfaktorer derimot er vanskelig å måle, men kan være mobbing, trivsel, tilgang til møteplasser og kulturtilbud eller sosialt nettverk, Enkelte påvirkningsfaktorer kan klassifiseres under flere tema. 3.3.1 FYSISK, KJEMISK OG BIOLOGISK MILJØ Faktorer i det fysiske, biologiske og kjemiske miljøet kan få helsemessige konsekvenser. Drikkevann er et eksempel på slike fysiske miljøfaktorer. Rana ligger høyere enn gjennomsnittet for landet og Nordland når det gjelder tilførsel av tilfredsstillende vannkvalitet. I 2011 fikk 90,3 % av befolkningen i Rana tilførsel av tilfredsstillende vannkvalitet mht. tarmbakterien E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk. 20

Figur 18. Drikkevannskvalitet, tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Kvaliteten på luften vi ånder inn, har betydning for helsa vår. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. I 2007 utførte Molab utvidede analyser av svevestøvet i Rana. Dataene bekreftet at industriparken var hovedkilden til svevestøvet, og metallinnholdet i svevestøvet var høyere enn i Oslo. Folkehelseinstituttet, som i 2007 bidro med vurdering av helserisiko konkluderte med at svevestøvnivåene måtte reduseres for å redusere fare for helseskadelig påvirkning. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra 2006 2011 (jvf. Figur 19), og det er fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 100 Antall overskridelser av luftkvalitetsgrensen for døgn 90 80 70 60 50 40 Antall overskridelser av luftkvalitetsgrensen for døgn 30 20 10 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 19. Antall døgnoverskridelser av svevestøv i Rana 2011 (Kilde luftkvalitet.info) Befolkningsundersøkelsen om helsetilstand og miljøforhold som ble gjort i Rana i 2008 (HEPRO) viser at ca. 50 % av deltakerne fra Rana oppgir å ha en opplevelse av dårlig luftkvalitet. Dette er langt høyere enn i de andre befolkningene som er undersøkt. Til sammenligning er det ca. 13 % i Vefsn og 21

3-4 % i Brønnøy som opplever luftkvaliteten som dårlig. Når det gjelder luftforurensing, er det 40 % av de spurte som opplever å være middels plaget eller mer av luftforurensing, men det er tydelige forskjeller mellom områdene i kommunen. Mo sentrum og Gruben har størst andel, og Selfors og Ytteren (og annet sted) ligger lavere. Mønsteret er omtrent det samme for bekymring for å bli syk av luftforurensing. I gjennomsnitt rapporterer ca. 10 % at de vurderer å flytte fra kommunen på grunn av luftforurensingen, men andelen er absolutt høyest i Mo sentrum, der hele 18 % har vurdert å flytte. Støy defineres som uønsket lyd, og virker negativt på helse og trivsel. Kommunehelseprofilen for Rana 2008 (HEPRO) rapporterer at om lag en av tre menn opplever forstyrrende støy i nærmiljøet i Rana. Dette er høyere enn alle HEPRO-partnerne. Også kvinner i Rana ligger langt over HEPROgjennomsnittet på støy i nærmiljøet. Blant de yrkesaktive er over dobbelt så mange menn som kvinner utsatt for støy på arbeidsplassen (34 % vs. 15 %). Rana kommer dårlig ut sammenlignet med HEPROpartnerne. Andelen som er utsatt for støy avtar med økende utdanning. 3.3.2 SOSIALE MILJØFAKTORER Begrepet sosiale miljøfaktorer må tolkes bredt og omfatter blant annet sosiale levekår og sosial kapital, bomiljø, arbeidsmiljø, samt skole- og utdanningsmiljø. Sosial isolasjon, manglende sosial deltakelse og støtte, dårlig fungerende familieliv, overgrep og vold er risikofaktorer som synes å være av særlig betydning. På samme måte brukes begreper som tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. Møteplasser, et godt kulturtilbud og mulighet for deltakelse og fritidsaktiviteter vil være positive påvirkningsfaktorer for folkehelsa. Rana har over tid utviklet et kulturtilbud med stort mangfold og variert innhold, og mulighetene for deltakelse i ulike idretter, friluftsopplevelser og naturopplevelser er store. HUNT-undersøkelsen viser at det finnes klare sammenhenger mellom kultur og helse. Det starter med en god oppvekst for barn og unge, og fortsetter med gode rammer for egenaktivitet og utvikling resten av livet. Vi vet at kultursektoren bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler for opplevelse av deltakelse og mestring. Både menn og kvinner mener de har et godt kulturtilbud i Rana sammenlignet med HEPRO. Dette vises også i figur 20, der Rana kommer godt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. Men, andelen som er fornøyd med kulturtilbudet stiger med utdanningsnivået. Figur 20. Netto driftsutgifter kultursektoren (også idrett og friluftsliv) i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. SSB 22

72 % av menn og 80 % av kvinner oppfatter at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter i deres nærområde. Spesielt for kvinner kommer Rana godt ut sammenlignet med HEPRO i 2008. Andelen er lavest for den eldste aldersgruppen, og den avtar med lavere utdanningsnivå. Figur 21 viser at Rana kommune også vektlegger aktivitetstilbud til barn og unge. Figur 21. Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge. SSB Vi trenger å møtes og vi trenger steder å møtes. 28 % av menn og 32 % kvinner av deltakere i Ranaundersøkelsen rapporterte om å være alene uten å ville det, av og til eller ofte. Rana kommer dårlig ut sammenlignet med HEPRO, spesielt for kvinner. Barnehage og skole er møteplass for de fleste barn og deres foreldre. Frivillige organisasjoner har spilt en sentral rolle i norsk kultur- og samfunnsliv gjennom generasjoner. Videre er offentlige institusjoner og tiltak som bibliotek, museer, kulturskoler, kulturhus, kino, kulturdager, markedsdager med mer viktige møteplasser. Når det gjelder tilbud av møteplasser i nærområdet kommer Rana dårlig ut sammenlignet med HEPRO, spesielt gjelder dette kvinner. 35 % av kvinner i Rana mener at nærområdet har godt tilbud av møteplasser. Til sammenligning er HEPRO-gjennomsnittet 47 %, og 59 % av kvinner i Vefsn mener at nærområdet har godt tilbud av møteplasser. Andelen som mener tilbudet er godt øker med urbaniseringsgrad. Det er forsket lite på økning i bruk av sosiale medier, bruk av mobiltelefon, nettspill og PC. Vil disse samfunnsendringene gå ut over kommende generasjoner sin sosiale intelligens, kunnskap om samspillet mellom mennesker, evnen til mer abstrakt tenkning og evnen til å se ting i en sammenheng og over tid? Og vil utviklingen øke de sosiale helseforskjellene? Det er viktig at kommunene følger med i utviklingen og gjør tiltak hvis utviklingen viser å ha negative helsekonsekvenser på sikt. 3.3.3 VOLD OG KRIMINALITET Vold og kriminalitet truer vår trygghet, og dermed livskvaliteten til enkeltmennesker. Vold og kriminalitet kan føre til skader, utrygghet og frykt for å ferdes ute. Dette er også et stort samfunnsproblem som medfører utgifter til blant annet behandling og sykefravær. 23

HEPRO-rapporten fra 2008 viser at 3 % av menn og 2 % av kvinner i løpet av det siste året har personlig vært offer for vold eller hærverk i lokalområdet. Sammenlignet med HEPRO kommer Rana gunstig ut, spesielt for menn. Rana kommer også veldig gunstig ut med hensyn på diskriminering i HEPRO-undersøkelsen. Helgeland politidistrikt sin analyse av vold på offentlig sted i nordregionen (Rana, Hemnes og Nesna) viser blant annet at politidistriktet har høy grad av vold pr. 1000 innbygger på landsbasis. Analysen viste at distriktet hadde en kraftig økning i 2011, spesielt vold på offentlig sted. Hovedkonklusjonen etter politiets kartlegging var: - De fleste voldstilfellene på offentlig sted skjer natt til lørdag og natt til søndag - I de fleste voldstilfellene på offentlig sted er både gjerningsperson og offer åpenbart beruset - I de fleste voldstilfeller på offentlig sted er gjerningsperson og offer menn mellom 14 og 34 år. - I de fleste voldstilfellene på offentlig sted i Rana skjer på Ramona, i umiddelbar nærhet av Ramona, eller gate i sentrum av Mo i Rana Nå drives ikke lenger utestedet Ramona og taxiholdeplassen ved Ramona eksisterer ikke. Det kan ha betydning for voldssituasjonen i sentrum, og det vil være viktig å følge med videre i utviklingen. I juni 2012 vedtok dessuten kommunestyret at skjenketiden fredag og lørdag skal reduseres med 30 minutter. Det ble også vedtatt at metoden ansvarlig vertskap skal benyttes som samarbeidsarena mellom kommunen, politi og næringen med sikte på å forebygge og unngå overskjenking, skjenking av mindreårige og rusrelatert vold. I Rana er ordningen med Natteravner godt etablert og forankret. Natteravnene er et frivillig tiltak drevet av forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner på tvers av alder, livssyn og yrke. Mål med ordningen er å skape tryggere oppvekstvillkår for barn og unge. I Rana modellen for natteravner er det et bredt samarbeid med blant annet SLT, skolesjef, rektorer, FAU og klassekontakter, PPT, helsesøstertjeneste, politi, ungdomsklubber, Ungdommens hus og næringslivet som sponsorer. I Rana har også det kriminalitetsforebyggende arbeidet gitt positive resultater. SLT-koordinator, politiet, utekontakten og barnevernet møtes ukentlig for å gjennomgå hendelser og bli enige om tiltak for å stoppe negativ utvikling. Politiet i Rana opplyser at de har måltall på nyregistrerte kriminelle i alderen 15-18 år, og etter at SLT ble etablert i Rana i 2003 har antall førstegangskriminelle blitt redusert med om lag 50 % (RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune»). Det er ikke gjort egne undersøkelser i Rana for å kartlegge unge sin oppvekstsituasjonen eller hvordan ungdom opplever tilværelsen generelt. Men studier som Ung-HUNT og Ungdata viser generelt at dagens ungdom er mindre involverte i ulike typer problematferd. Nedgangen i omfanget av problematferd gjelder både mindre alvorlige og mer alvorlige typer av problematferd. Dette kan være resultatet av endringer i fritidsmønstre. De unge tilbringer mer tid hjemme, og særlig foran datamaskinen. Funn fra Ung i Norge-studien viser at ungdom sier at skolen er viktig, flere sier at de trives på skolen, og flere mener det er viktig å prestere på skolen, og at valg de gjør nå, får konsekvenser for deres fremtidige karrieremuligheter. 24

Aktuelle spørsmål: - Kartlegging av støyområder? - Kartlegging av fuktproblematikk i bygninger? - Hva er status vedrørende universell utforming? - Hvilke områder er spesielt utsatt for støy eller annen forurensing? - Antall frivillige organisasjoner, medlemsforhold? - Antall barn som deltar i organisert og uorganisert fysisk aktivitet? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? - Sosiale risikomiljøer, rusmiljøer eller kriminalitet? - Mange ensomme eldre? - Konsekvenser av økt bruk sosiale medier 3.4 LEVEVANER Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Helsedirektoratet sin rapport «Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011» Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 2016 Rana kommune Rustjenesten i Rana kommune Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter, bruk av tobakk og bruk av rusmidler er eksempler på levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Vår moderne livsstil har siste tiår endret helsetilstanden i befolkningen, og folkehelsa i Norge er i overraskende stor endring. Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til helserelatert atferd. Denne oversikten tar utgangspunkt i de størst separate livsstilsfaktorene som påvirker helsa vår; fysisk aktivitet, kosthold/ernæring, overvekt og fedme, tobakk, alkohol og andre rusmidler. Når det gjelder levevaner er det markante forskjeller i de sosioøkonomiske gruppene. Andelen som er fysisk aktive øker med utdanningsnivå, av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 % som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning er 10 %. Det er store forskjeller også på kosthold. Grupper med lav inntekt og utdanning spiser mer energitett mat (mat med forholdsmessig mye fett og sukker og lite næringsstoffer) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Generelt er det lite kvantitative data på kommunenivå om levevaner. 3.4.1 FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Å etablere gode vaner for fysisk aktivitet i tidlig alder er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket for å hindre utvikling av kronisk sykdom og overvekt. Barnehager og skoler er kommunens viktigste arenaer. Gevinsten er stor både for den enkelte og for samfunnet. Anbefalingene for barn og unge er minst 60 minutters daglig variert fysisk aktivitet. For voksne og eldre er det minst 30 minutters daglig 25

moderat fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling og har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet forebygger og kan brukes i behandling av mer enn 30 ulike diagnoser og tilstander. Personer som i utgangspunktet er lite fysisk aktive, vil få store helsegevinster i form av redusert sykdomsrisiko og bedret livskvalitet. Statistikk fra SSB viser at stadig flere voksne trener eller mosjonerer på fritiden, men den største økningen i trening og mosjon har skjedd blant de mest aktive. Færre opplyser at de aldri trener eller mosjonerer. Den samme trenden ser man blant barn og unge. Men objektive målinger versus spørreundersøkelser viser store forskjeller vedrørende fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Ved bruk av spørreskjema vil nærmere 80 % av den voksne befolkningen oppgi at de oppfyller anbefalingene om 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Nasjonale undersøkelser av fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser imidlertid at bare 20 % av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene (se figur 22). Altså lever nærmere 80 % av den voksne befolkningen tilnærmet inaktive liv. Det er en kjent sammenheng mellom utdanningsnivå og fysisk aktivitetsnivå. Figur 22. Andel som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå etter alder og kjønn. Kilde Helsedirektoratet. I HEPRO-undersøkelsen oppgir 73 % av kvinner og 76 % av menn at de driver med lettere mosjon minst 4 timer eller mer i uken, og Rana kommer godt ut sammenlignet med HEPRO-partnerne, spesielt for menn. Også her er det markante forskjeller mellom utdanningsgruppene, andelen som aktive i fritiden øker med utdanningsnivået. I forbindelse med prosjektet «På tur i Rana» ble det sommeren 2012 foretatt en spørreundersøkelse for å samle mer kunnskap om brukerne av bymarker i Rana. Undersøkelsen viste at det er flere kvinner enn menn som er brukere av bymarkene i kommunen, og stort sett bruker innbyggere tursteder på sitt eget bosted. De fleste turgåere er i aldersgruppen 41-60 år, og 58 % av brukerne av bymarkene i Rana kommune har høyere utdanning. 26

Rapporten «Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011» (Hdir) viser at blant 6-åringene så tilfredsstiller 87 % av jentene og 96 % av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet. Andelen synker med økende alder. 43 % av 15-årige jenter og 58 % av 15-årige gutter tilfredsstiller anbefalingene. Rapporten konkluderer med at det er urovekkende at antall timer med inaktivitet utgjør så stor andel av dagen samt at det er så kraftig økende inaktivitet fra 6-åringer til 15- åringer. Samme rapport viser også at 76 % av barn og unge med vestlig bakgrunn og 62 % av barn og unge med ikke-vestlig bakgrunn tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Grad av opplevd glede og følelse av mestring er faktorer som er positivt assosiert med fysisk aktivitet. Blant ungdomsskoleelever er det vanlig både blant gutter og jenter å trimme på egenhånd eller i et idrettslag. Selv om mange ungdommer trener på fritida så tilbringes også en stadig større del av døgnet i stillesittende aktivitet. HEVAS-undersøkelsen har kartlagt tid brukt til stillesittende aktivitet relatert til bruk av PC. Fra 1997 til 2005 har det blant begge kjønn vært en enorm økning i tidsbruk til stillesittende aktivitet blant både gutter og jenter. Potensialet for at flere kan bruke aktiv transport framfor å velge bilen som transportmiddel er stort. Derfor vil tilrettelegging for økt fysisk aktivitet være et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Økt fysisk aktivitet gir generelt bedre helse, økt velvære og overskudd, og vil forebygge utviklingen av livsstilssykdommer i befolkningen. God tilrettelegging av fysisk aktivitet i hverdagen vil bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene, og skole og barnehage er svært viktige arenaer. I Rana kommune har barnehager og skoler startet opp et arbeid for å bli helsefremmende institusjoner med underliggende kriterier, herunder 1 time daglig fysisk aktivitet. Barnehagene er kommet godt i gang, mens skolene generelt ligger etter. Rana kommune har turløyper og nærhet til natur og friluftsliv i alle boligområder. I Rana er det også et godt tilrettelagt sti- og løypenett for både sommer- og vinterbruk. Rana kommune har lenge lagt stor vekt på at det skal tilrettelegges for økt aktivitet i befolkningen, og turløyper i nærmiljøet er nå et viktig satsningsområde. HEPRO-rapporten viser at 72 % av menn og 80 % av kvinner i Rana oppfatter at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter i deres nærområde. Spesialt for kvinner kommer Rana godt ut sammenlignet med HEPRO-partnerne. 3.4.2 KOSTHOLD OG ERNÆRING Kostholdet påvirker helsa vår gjennom hele livet. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom får et variert og sunt kosthold, fordi de kostholdsvanene som barn får i barndommen vil legge grunnlag for kostvaner som voksen. Å sikre tilgang til sunn mat i barnehager, på skoler, på arbeidsplasser og blant eldre, samt styrke kunnskap om kosthold og ernæring er viktige tiltak for å bidra til at flere får gode kostvaner. De største ernæringsmessige utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukt og fisk og å redusere inntak av sukker, mettet fett og salt i alle grupper av befolkningen. Stadig flere spiser måltider utenfor hjemmet. Ut fra et folkehelseperspektiv er det helt sentralt at det er lett tilgang på sunn mat der folk er. Kommunene har et særlig ansvar for å sørge for sunn og helsefremmende mat i barnehager, skoler, på arbeidsplasser og på fritidsarenaer. Et serveringsmarked i stadig vekst setter rammer for våre matvalg, og har også et stort ansvar i forhold til hvor helsevennlige tilbud de gir. Fristende og helseriktige menyer og god markedsføring av disse er derfor viktig for å gjøre det lettere for kundene å velge sunt. 27

Grupper med lav inntekt og utdanning spiser mer energitett mat (fett og sukker) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Det finnes ikke kvantitative data om kosthold på kommunenivå i Rana, og kosthold er heller ikke tema i HEPRO-undersøkelsen. Kommunens arbeid med helsefremmende barnehager og skoler omhandler også kosthold. Også her er barnehagene kommet langt, og har i løpet av siste år tilegnet seg kunnskap om kosthold i tillegg til at barnehagene har vært flinke til å etablere gode kostholds- og måltidsvaner. Skolene ligger generelt etter på området. 3.4.3 TOBAKK I Norge røyker ca 30 % av den voksne befolkningen daglig eller av og til. Andelen røykere er på vei nedover. Blant ungdom har snus tatt over for røyking, særlig blant gutter. Røyking øker risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS. I tillegg er røyking forbundet med økt risiko for en rekke andre sykdommer (Folkehelseinstituttet 2012). De fleste voksne røykere ble avhengige av tobakk i ung alder. I Norge er ungdomsskolen en kritisk periode, når ungdommene er 13-15 år. I 13-årsalderen røyker 1-2 % daglig eller ukentlig. I 15- årsalderen har dette steget til 8-9 %. Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse blant skoleelever, gjennomført av HEMIL-senteret i Bergen. Rana har en høyere andel kvinner som røyker sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Figur 23. Røyking, kvinner 2001-2010, andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 28

HEPRO-undersøkelsen fra 2008 viser at 22 % av deltakere i undersøkelsen, både menn og kvinner i Rana er dagligrøykere. Rapporten viser også at Rana ligger noe over gjennomsnittet sammenlignet med HEPRO-partnerne. Samme rapport viste at 6 % av menn og 11 % av kvinner i Rana hadde ønske om å slutte å røyke. For menn er dette lavt, mens kvinner kommer godt ut sammenlignet med HEPRO. Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 % som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning kun er 10 %. Personer med kort utdanning starter dessuten tidligere å røyke, bruker mer skadelige tobakksprodukter, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengst utdanning gjør. De sosiale forskjellene i røykevaner bidrar til sosiale helseforskjeller blant voksne. Spesielt gjelder det for sykdommer som lungekreft, KOLS og hjerte- og karsykdommer. De sosioøkonomiske forskjellene som vi ser i voksnes røykevaner, gjelder også ungdom. Ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning og som har selvrapportert dårlig familieøkonomi, røyker for eksempel mer enn annen ungdom (Folkehelseinstituttet). 3.4.4 ALKOHOL OG ANDRE RUSMIDLER Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet både sosialt og helsemessig. Dette kan være akutte skader og ulykker som følge av beruselse, men rus rammer også i stor grad barn, familie og andre i omgivelsene. I tillegg kommer helseproblemene knyttet til alkoholavhengighet (HUNT 3). Tradisjonelt har det vært slik at menn drikker mer enn det dobbelte av hva kvinner gjør, men nyere undersøkelser tyder på at denne forskjellen kan ha blitt mindre. HUNT-rapportene viser at forbruket av alkohol mellom HUNT 2 og 3 har økt for begge kjønn, men at økningen avhenger av alder. Både blant kvinner og menn har økningen i forbruk vært størst blant middelaldrende og eldre (40 år og eldre). Disse endringene skyldes mange ting, ikke minst økt tilgjengelighet og en betydelig økning i folks kjøpekraft i denne perioden. Det er ikke bare alder og kjønn som forklarer forskjeller i forbruk. Det øker blant annet med inntekt, og til dels også med utdanning. Forbruket er høyere i byer enn på landet. Dette gjelder for øl og vin, mens det for hjemmebrent er omvendt. Menn og kvinner med høyest inntekt drikker altså mest alkohol. Forbruket av alkohol varierer fra landsdel til landsdel. En nasjonal studie fra 2003 viste at forbruket geografisk var høyest i Oslo og Akershus og lavest i Trøndelag og Nord-Norge. De siste 20 årene har forbruket av vin vært sterkt økende. Figur 24 og 25 viser hvilke typer alkoholholdig drikke menn og kvinner drikker og hvordan dette har endret seg fra HUNT 2 til HUNT 3. Forbruk er regnet som antall liter ren alkohol per år for øl, vin og eller sprit. Figur 24. Utvikling i alkoholforbruk blant kvinner. Kilde HUNT 3. 29

Figur 25. Utvikling i alkoholforbruk blant menn. I følge Rana kommune sin alkoholpolitiske handlingsplan 2012 2016 etterspørres det færre og færre ambulerende skjenkebevillinger (lukkede selskaper) mens det er flere som søker om skjenkebevilling for en enkelt anledning. Det kan være åpne arrangement som eksempelvis kunstutstillinger, korkonserter, pubkvelder og større arrangement som festivaler og martnaer. Det blir færre og færre arenaer igjen uten alkohol. All forskning viser at økt tilgang på alkohol gir økt omsetning. Dette har også vist seg i Rana. Det ble en vesentlig økning på omsetning av øl da dagligvarebutikker fikk anledning til å selge øl i 2001. I 2012 ble skjenketidene fredag og lørdag redusert med 30 minutt. HEPRO-rapporten viser at kvinner i Rana kommer gunstig ut sammenlignet med HEPRO-partnerne når det gjelder alkoholforbruk, mens menn ikke kommer gunstig ut. Når det gjelder ønske om å redusere alkoholinntak kommer kvinner i Rana best ut sammenlignet med HEPRO, mens menn kommer dårligst ut. Ung-HUNT viser at alkoholbruken blant ungdom i Nord-Trøndelag fremdeles er høy. Bruken øker med alderen og raskest mellom 14-15-årsalder. Flere undersøkelser viser at tidlig debut fører til økt bruk av alkohol senere. Tidligere Ung-HUNT-undersøkelser har vist at ungdom med tidlig debut oftere har både psykiske og subjektive helseplager enn de som ikke drikker tidlig. I alle land er det klar sammenheng mellom alkohol og voldsbruk. I de nordiske landene har man sett at rundt 70-80 % av voldstilfellene er alkoholrelaterte (Room & Rossow, 2001). I ungdomstiden settes også uønskede seksuelle handlinger sammen med alkoholbruk. Forebygging av tidlig og overdrevet alkoholbruk hos ungdom er viktig både for den enkelte og i et samfunnsperspektiv. Tall fra Ung-HUNT tyder på forbruket av alkohol blant ungdom varierer avhengig av i hvor stor grad alkohol er tilgjengelig der ungdommer bor eller oppholder seg. Rustjenesten i Rana kommune har ikke et statistisk grunnlag til å kunne si noe om russituasjonen i kommunen. Den subjektive vurderingen fra Rustjenesten i kommunen er at stadig yngre ruser seg på tyngre stoffer. Tendenser viser videre at yngre debuterer på tyngre stoffer enn tidligere, at bostedsløshet er et problem blant hele gruppa rusavhengig, og det er ei særdeles stor utfordring å få bosatt yngre brukere med utagerende rusing. Rustjenesten ser også økt vold blant de som ruser seg på kjemiske medikamenter, dårlig tannhelse i ung alder blant de som ruser seg, psykisk uhelse blant de aller fleste som sliter med rusproblematikk, samt en stor prosentandel (over 90 %) med Hepatitt. 30

3.4.5 FRISKLIVSTILBUD Helsetjenesten har mulighet til å fange opp personer med økt risiko for å utvikle sykdommer relatert til helseatferd, og veiledning/oppfølging i helsetjenesten kan være svært virkningsfullt. Fordi helseutfordringene i vår verden i stor grad er knyttet til forebyggbare livsstilssykdommer, så er det av stor betydning at Rana kommune har et frisklivstilbud. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene er og vil være et bidrag i arbeidet framover for å forebygge sykdom. På frisklivssentralene får deltakerne hjelp til endring av levevaner gjennom metoder som har dokumentert effekt. Frisklivssentralen i Rana kommune får flere og flere henvisninger og har nå lange ventelister, men det er bare knyttet 1,4 årsverk til drift av dette tilbudet. Aktuelle spørsmål: - Hvor mange går eller sykler til skolen? - Hvor mange barn er fysisk aktive minst 1 time hver dag? - Hvor mange voksne er fysisk aktive minimum 30 minutter hver dag? - Andel dagligrøykere? - Spiser elevene daglig frukt og grønt i skolen? - Hvilket mattilbud er det i barnehager og SFO? - Spiser elevene matpakke hver dag? - Røyking og rusmiddelbruk i u-skole og vgs? - Trender omkring ungdoms seksualatferd? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? 3.5 OPPLYSNINGER OM HELSETILSTAND Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Barnevekststudien 2010 Kommuneoverlege Mo tannklinikk, NFK Helgelandssykehuset Arbeidstilsynet Legevakt Vegvesen Bedriftsleger Indikatorer som levealder, selvopplevd helse, dødelighet, samt forekomsten av forebyggbare sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om helsetilstand og befolkningens tidligere levevaner. Selv om levealder fortsatt øker, skjuler gjennomsnittstallene at det fortsatt er betydelige forskjeller i levealder og helse mellom 31

sosioøkonomiske grupper i befolkningen, og mellom kvinner og menn. I HUNT 1 hadde 9 % av voksne kvinner i arbeidsfør alder høyere utdanning, i HUNT 3 hadde andelen økt til 31 %. Tilsvarende tall for menn var 14 % og 24 %. Vi ser at kvinner har økt sitt utdanningsnivå raskere enn menn. Det finnes generelt lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene. Legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer. 3.5.1. FORVENTET LEVEALDER Forventet levealder for begge kjønn i Rana ligger på landsgjennomsnittet. Kvinner i Rana har 5 år lenger forventet levealder (82 år) enn menn (77 år). Det er fortsatt forventet at levealder vil øke. I tillegg til at levealderen i Norge varierer mellom fylka, er det også variasjoner med utdanning og inntekt. Forventa levealder er lavest for de med grunnskoleutdanning og høyest for de med høgskole/universitetsutdanning. Menn med lang utdanning kan forvente å leve 7 år lenger enn menn med kort utdanning. For kvinner er forskjellen 5 år. Figur 26. Forventet levealder etter utdanningsnivå. Kilde Kommunehelsa statistikkbank 3.5.2. PSYKISK HELSE Helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men i like stor grad om psykisk og sosialt velvære. Selvopplevd helse er et mye brukt mål på helse og sykelighet. En persons vurdering av egen helse er en god indikator for å forutsi sykelighet og dødelighet. Det finnes ikke en entydig definisjon av hva det innebærer å ha god psykisk helse. Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Psykiske plager er lettere former for angst og depresjon, overdreven alkoholmisbruk og enkle fobier. Plagene er ikke så alvorlige at de kan karakteriseres som sykdom. Om lag 50 % av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Sosialt nettverk er viktig for god psykisk helse. Fra HUNT 2 til HUNT 3 var det en betydelig nedgang i rapportering av ensomhet for begge kjønn og alle aldersgrupper, så nær som for unge menn. 32

Helsebringende og helseskadelige forhold fordeler seg skjevt avhengig av yrkesklasse, utdanning, inntekt og bosted. Figur 27 viser andelen som opplever helsen som god eller svært god, i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 (2006-08). Figur 27. Prosentandel som har god eller svært god eller svært god, i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 (2006-08), menn (blått) og kvinner (rødt) I følge Kommunehelsa statistikkbank er det flere personer i Rana som bruker legemidler mot psykiske lidelser (blant annet angst og depresjon), sammenlignet med resten av landet. I HEPRO-rapporten fra 2008 kom menn middels ut sammenlignet med HEPRO-partnerne i spørsmål om selvopplevd helse, mens kvinner i Rana kom dårlig ut. Andelen som oppgir at de har ganske god eller svært god helse synker med stigende alder. De med høy utdanning vurderer egen helse som bedre enn de med videregående- eller grunnskoleutdanning. Til tross for at det forventes lite sykelighet blant ungdommer, viser forskning, også fra Ung-HUNT at en ganske stor del av ungdommene rapporterer ulike helseplager. Sykdom og helseplager behøver ikke bety dårlig livskvalitet. Livskvalitet handler mer om hvordan vi har det med oss selv og omgivelsene, og hvordan vi mestrer hverdagslivet og de utfordringer vi møter. I følge Ung-HUNT 3 er de fleste unge fornøyd med egen helse og med tilværelsen generelt. Allikevel rapporter relativt mange at de har ulike helseplager, at de føler ensomhet og føler seg presset i daglige gjøremål. Dette sammen med økende forekomst av hodepine, nakke- og leddsmerter kan tyde på et økende stressnivå blant ungdom som igjen kan ha konsekvenser for utvikling av både somatisk og psykisk sykdom. Jenter rapporterte mer plager enn gutter. 3.5.3. OVERVEKT OG FEDME Overvekt (KMI > 25) og fedme (KMI > 30) er i følge WHO en av verdens største fremtidige helsetrusler. Overvekt og fedme i et folkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet og uheldig kosthold. I følge Helsedirektoratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Norge, og gir økt risiko for en rekke sykdommer. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som 33