RIS VEL Trafikkvurdering Ris/ Midtstuen OPPDRAGSNUMMER 14918001 TRAFFIKKAVDELINGEN DESIGN OG UTREDNING SIGNE MOLAND
Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 1 1.1 Planområdet 1 2 Dagens situasjon 3 2.1 Biltrafikk 3 2.1.1 Parkering 4 2.2 Kollektivtrafikk 4 2.3 Gang- og sykkeltrafikk 5 2.4 Trafikksikkerhet 6 3 Generelle retningslinjer og løsningsprinsipper 10 3.1 Utforming av veier 10 3.1.1 Atkomstveier i boligområder, fartsgrense 30 km/t 10 3.1.2 Siktkrav 11 3.2 Fartsreduserende tiltak 11 3.3 Humper 11 3.4 Parkering 12 3.5 Sykkelparkering 12 3.6 Snarveier 13 4 Trafikale vurderinger 14 4.1 Generelle utfordringer og tiltak 14 4.1.1 Utfordringer 14 4.1.2 Forslag til tiltak 16 4.2 Tennisveien 17 4.3 Jegerveien 19 4.4 Trosterudveien 20 4.5 Ekornveien 20 4.6 Gråkamveien 20 4.7 Gulleråsveien 22 4.8 Skogryggveien/Huldreveien 22 4.9 Andre vurderte tiltak 23 5 Oppsummering og videre arbeid: 24 5.1 Tiltaksliste 24 5.2 Videre arbeid 25 repo001.docx 2012-03-29
1 Bakgrunn Sweco har fått i oppdrag av Ris Vel å se på trafikksituasjonen på veiene mellom T-banen (Linje 1 Frognerseterbanen) og Marka fra Ris til Midtstuen. Oppdraget skal legge spesielt stor vekt på trafikksikkerheten for barn og ungdom på skolevei. 1.1 Planområdet Slik figuren nedenfor viser, strekker planområdet seg fra T-banen i vest til grensa mot Marka i øst. I sør grenser området til Slemdalsveien som forøvrig ikke er vurdert spesielt i dette oppdraget. Området er preget av villa-bebyggelse og smale boliggater. Figur 1: Planområdet Planområdet er delt mellom to skolekretser: Svendstuen og Slemdal. Skolekretsene vises i figur 2. Svendstuen skole har om lag 400 elever i 1.-7. trinn. Slemdal skole har ca. 650 elever i 1. 7. trinn. Midtstuen ungdomsskole får elever fra hele området og har i dag ca. 450 elever. I tillegg til de kommunale skolene, ligger privatskolen Oslo Montessoriskole (1-10. trinn) i Huldreveien. Se figur 2. 1 (25)
Figur 2: Skolegrenser tilhørende Svendstuen skole, Midtstuen skole og Slemdal skole 2 (25) repo001.docx 2012-03-29
2 Dagens situasjon For å beskrive dagens trafikksituasjon i planområdet er det innhentet data fra Norges vegdatabank (NVDB), samt gjennomført en befaring. Befaringen ble gjort onsdag 21. april 2015 mellom kl. 07.30 og 08.30. Befaringen ble gjort på sykkel med kameraer festet til hjelmen for å dokumentere forholdene underveis. Hensikten var å få et inntrykk av dagens situasjon og å identifisere eventuelle problempunkter i vegnettet. 2.1 Biltrafikk Området er preget av villa-bebyggelse og smale veier med fartsgrense 30 km/t. De fleste veiene har årsdøgntrafikk (ÅDT) på mellom 300 og 500. Unntaket er samleveiene Trosterudveien med ÅDT på 1500-3000 og Gulleråsveien med ÅDT på om lag 1500. Tallene er hentet fra Norsk vegdatabank (NVDB) og er heftet med usikkerhet. Andelen tungtrafikk varierer fra 3-5 %. Figur 3: ÅDT på veinettet, tall hentet fra NVDB 3 (25)
2.1.1 Parkering Det er tillatt å parkere langs de fleste veiene i området. Parkeringen er gratis og det er i liten grad regulert hvor en kan parkere. Det er ingen kommunale parkeringsplasser i gatene. Det er noe parkering forbudt i deler av Gulleråsveien og Trosterudveien. 2.2 Kollektivtrafikk Planområdet grenser til T-bane 1 Frognerseterbanen i vest. Linje 1 har avgang hvert 15. minutt og området har 6 aktuelle T-banestopp: Skådalen, Vettakollen, Gulleråsen, Gråkammen, Slemdal og Ris. Figur 4: T-bane linje 1 med stasjoner Kryssing av T-banesporet skjer i plan for både bil- og g/s-trafikk på strekningen. Kryssingen reguleres ved lys og bom. 4 (25) repo001.docx 2012-03-29
2.3 Gang- og sykkeltrafikk Tilbudet til gående og syklende er i hovedsak blandet trafikk. Enkelte strekninger har fortau, slik figuren nedenfor viser. Figur 5: Oversikt over strekninger med fortau (grønne linjer) På befaringen ble det observert en del gang- og sykkeltrafikk (g/s-trafikk), spesielt i tilknytning til skoler og T-banestasjoner. Fordi det ikke er talt trafikk eller kartlagt 5 (25)
reisemønstre i denne studien, gjøres det noen antagelser om gang- og sykkelstrømmene basert på observasjoner på befaring. Figuren nedenfor viser dette mønsteret i grove trekk. Figur 6: Hovedtyngden av gang- og sykkeltrafikk i området I den nordlige delen av området er det Huldreveien, Skådalsveien og Skogryggveien som har antatt mest g/s-trafikk. Denne trafikken er i stor grad knyttet til Svendstuen skole og Oslo Montessoriskole. I den sørlige delen antas Tennisveien å ha stor g/s-trafikk, sammen med Ekornveien og Gråkamveien. Mange går over Hemingbanen for å komme til Slemdal skole. Det antas at Trosterudveien brukes i større grad av syklister som skal mot sentrum og fotgjengere mot Ris T-banestasjon. 2.4 Trafikksikkerhet repo001.docx 2012-03-29 6 (25) Figuren nedenfor viser registrerte trafikkulykker i området de siste 8 årene (2007-2014). Dette er politirapporterte ulykker med personskader som er hentet fra NVDB. Slik figuren
viser er det registrert to ulykker i planområdet, og flere i tilknytning til planområdet, i perioden: Trosterudveien X Risbekkveien: sykkelulykke med lettere skader. Enslig syklist veltet i kjørebanen. Trosterudveien ved nr. 2: sykkelulykke med lettere skader. Uhell med uklart forløp ved kryssende kjøreretninger. Figur 7: Trafikkulykker 2007-2014 7 (25)
Det er også registrert en fotgjengerulykke med alvorlige skader ved Gulleråsveien 14. Uhellet har uklart forløp der fotgjenger gikk i langs eller oppholdt seg i kjørebanen Ulykken skjedde i mars måned på tørr og bar vei. I tillegg til ulykkene innenfor planområdet ser vi at det er registrert en rekke ulykker i Slemdalsveien. Flere av disse er ulykker med fotgjengere og syklister involvert. Det er flest ulykker knyttet til kryss. Krysset Slemdalsveien X Risalléen og Trosterudveien X Slemdalsveien ser ut til å være spesielt utsatt. Fire av ulykkene i krysset Slemdalsveien/Tennisveien X Risalléen skjedde ved at fotgjenger krysset kjørebanen og ble påkjørt. En av disse endte med alvorlige skader. Det er også registrert en sykkelulykke med lettere skader som skyldes at møtende sykkel og bil kolliderte. Figur 8: Registrerte trafikkulykker i krysset Slemdalsveien X Risalléen To av ulykkene i krysset Slemdalsveien X Trosterudveien er sykkelulykker med lettere skader. 8 (25) repo001.docx 2012-03-29
Figur 9: Registrerte trafikkulykker i krysset Slemdalsveien X Trosterudveien For å kunne avgjøre om ulykkestallene er høyere eller lavere enn det som er forventet for tilsvarende kryss har vi gjort en beregning av ulykkesfrekvenser. Begge kryssene har en forventet ulykkesfrekvens ved god TS-standard på ca. 1 ulykke. Antall registrerte ulykker er 6 i krysset Krysset Slemdalsveien X Risalléen, og 4 i krysset Trosterudveien X Slemdalsveien. Det er altså et høyt antall ulykker i begge kryssene. Vi har brukt håndbok V723 for å kunne si noe om sannsynligheten for at det er tilfeldig at registrerte antall ulykker er større enn normalt. Sannsynligheten er liten eller svært liten. Det vil si at tallene er signifikante. Det er viktig å være klar over forskjellen på «risiko» og «trygghet». I denne rapporten vil vi bruke ordet «risiko» som betegnelse på faktisk ulykkesrisiko mens «trygghet» brukes om opplevd ulykkesrisko. Ofte er det slik at ulykkesrisikoen er lavest der hvor en føler seg mest utrygg, fordi en da er mer årvåken enn på steder hvor en føler seg trygg. 9 (25)
3 Generelle retningslinjer og løsningsprinsipper For å kunne vurdere trafikksituasjonen i planområdet og foreslå noen tiltak vil vi kort gjøre rede for hvilke retningslinjer og løsningsprinsipper som ligger til grunn for våre vurderinger. 3.1 Utforming av veier Krav og anbefalinger til utforming av veier er hentet fra Oslo kommunes normal Gate og veiutforming (2014). 3.1.1 Atkomstveier i boligområder, fartsgrense 30 km/t Dette er veier som gir atkomster til boliger. Atkomstveier i boligområder utformes på de myke trafikanters premisser. Kjørebanebredden varierer etter antall boenheter langs veien. For veier inntil 50 boenheter i blindvei, eller 80 boenheter i sløyfe, bør tverrprofil som vist i figuren nedenfor brukes. Figur 10: Utforming av veier i boligområde med 30 km/t, uten fortau Figur 11: Utforming av veier i boligområde med 30km/t, med fortau Det er ingen klare retningslinjer for hvor det bør etableres fortau. Vurderinger bør gjøres ut i fra hvor det er størst g/s-trafikk, skolevei og trafikksikkerheten. 10 (25) repo001.docx 2012-03-29
3.1.2 Siktkrav Stoppsikt: Stoppsikt er nødvendig sikt frem til et objekt for at bilføreren skal kunne oppdage objektet, vurdere om kan skal bremse og bremse kjøretøyet til full stopp. Sikten måles fra øyehøyde i en personbil til et objekt med en gitt høyde (vanligvis 0,3 meter). Kravet til stoppsikt på atkomstveier i boliggater med 30 km/t er 20 meter. Møtesikt: Møtesikt er sikt frem til et kjøretøy med nærmere angitt høyde som kjører i motsatt retning i samme kjørefelt. Sikten skal være lang nok til at begge kjøretøyene rekker å stanse. Sikten måles fra øyehøyde i en personbil til øyehøyde i møtende personbil. Kravet til møtesikt på atkomstveier i boliggater med 30 km/t er 50 meter. Avkjørsler: Siktkrav i avkjørsler bør sikres i henhold til figuren nedenfor. Figur 12: Siktkrav i avkjørsler for veier med 30 km/t 3.2 Fartsreduserende tiltak 3.3 Humper Retningslinjer om etablering av fartshumper er hentet fra Statens vegvesens håndbok V128. Den beskriver at erfaring har vist at humper i en eller annen form er det mest effektive og som regel det minst kostbare fysiske fartsdempende tiltaket. Det er naturlig å velge hump dersom det eneste målet er å redusere kjørefarten, og det ikke er spesielle forhold som vanskeliggjør bruk av dette tiltaket. Når det gjelder adkomstveger i boligområder, er fartsmålinger som regel ikke nødvendig for å etablere fartshump. Her har soneregulering 30 km/t i lang tid inngått i gjeldende normaler og retningslinjer og er i stor grad gjennomført en rekke steder. Det er et solid erfaringsgrunnlag for at skilting av fartsgrensen ikke er et tilstrekkelig tiltak alene. 11 (25)
På hoved- og samleveger bør humper ikke brukes ved stigning brattere enn 7%. Ved stigning mellom 5 og 7% kan det være aktuelt å bruke humper beregnet for en fart 10 km/t over fartsgrensen. Det kan også være nødvendig å ta i bruk andre fartsdempende tiltak enn humper i stigninger over en viss lengde. I boligområder med soneregulering 30 km/t og på øvrige adkomstveger med begrenset trafikk, uten busstrafikk og ubetydelig annen tungtrafikk, kan anbefalingene om maksimal stigning eventuelt fravikes. 3.4 Parkering I boliggater med 30 km/t er det normalt ikke regulert egne plasser til parkering. Parkerte biler langs veien kan bidra til å redusere farten og derav gjøre det sikrere for fotgjengere å gå langs veien. Ulempen er at det kan føre til et uoversiktlig trafikkbilde og dårligere sikt ved avkjørsler og kryss. Regler om parkering med 5m avstand til kryss er gjeldende også i boliggater. Det samme gjelder for parkering ved gangfelt. Fjerning av parkering vil være en ulempe for de som har behov for denne parkeringen. Fjerning av parkering kan også i enkelte tilfeller bidra til å gjøre veier mer attraktive for gjennomkjøring. 3.5 Sykkelparkering Tilgjengelig sykkelparkering kan bidra til at flere lar bilen stå og velger sykkelen til daglige gjøremål. Det anbefales å tilrettelegge for sykkelparkering i tilknytning til hovednettet for syklende, i sentrumsområder og ved knutepunkt og større holdeplasser. Sykkelparkering bør være nær målpunkt og skal ikke hindre gående. Det må brukes gode stativ for å hindre at parkeringen spres utover og hindrer fotgjengere. Figur 13: Eksempel på enkel sykkelparkering 12 (25) repo001.docx 2012-03-29
Figur 14: Eksempel på sykkelstativ under tak 3.6 Snarveier Snarveier er viktige ferdselsårer i nærmiljøene, og bidrar til effektive og raske gangforbindelser med mange valgmuligheter. Snarveiene er ofte sårbare forbindelser, og det er lite som skal til før de blokkeres eller blir lite fremkommelige. Om kommunen eller andre ønsker å bedre kvaliteten på en snarvei, må ikke dette nødvendigvis skje etter kravene til universell utforming. Da er det i tilfelle viktig at det finnes alternative trasévalg med universell utforming i nærheten (Tiltakskatalog.no). Snarveier er ofte lite kjent blant planleggere og andre som ikke ferdes så ofte i området. Kartlegging av snarveier kan derfor være med på å synliggjøre de, både for potensielle brukere og for planleggere i kommunen. Kartleggingen kan gjøres blant annet ved digitale barnetråkk, kartlegging i felt og bruk av digitale karttjenester. 13 (25)
4 Trafikale vurderinger Vi vil bruke observasjoner fra befaring og det vi vet om dagens situasjon til å gjøre en vurdering av trafikksituasjonen i området. Vi vil også påpeke mulige avbøtende tiltak for å løse utfordringene. Vurderingen vil legge størst vekt på trafikksikkerheten, men også se på fremkommeligheten for gående og syklende. Først beskrives det noen generelle utfordringer og tiltak, før vi ser nærmere på følgende veier som er utpekt som spesielt utfordrende: Tennisveien Jegerveien Trosterudveien Ekornveien Gråkamveien Gulleråsveien Huldreveien og Skogryggveien nær Vettakollen T-banestasjon er også vurdert. 4.1 Generelle utfordringer og tiltak 4.1.1 Utfordringer Noen utfordringer er felles for flere av veiene. Disse beskrives her som generelle utfordringer og vil ikke gjentas for alle veiene. Biler som står parkert langs smale veier. Trangt for to biler å møte hverandre, spesielt gjelder dette for store kjøretøy. 14 (25) repo001.docx 2012-03-29
Figur 15: Parkerte biler i Tennisveien For liten sikt/frisikt grunnet fjellskjæringer, murer, gjerder, hekker/trær. Figur 16: Eksempel på manglende sikt i kryss ved Heyerdahls vei 10 Manglende vedlikehold av veier, spesielt på vinterstid. Dette øker problematikken med parkerte biler og passering på allerede smale veier. 15 (25)
Figur 17: Eksempel på manglende vedlikehold av fortau på vinterstid Biltrafikk i forbindelse med t-banestopp og skoler. Biltrafikken til og fra t-bane og skole i rushperiodene er i seg selv med på å gjøre det mindre trygt og ferdes for gående og syklende. 4.1.2 Forslag til tiltak Parkerte biler langs veien kan bidra til å redusere farten og derav gjøre det sikrere for fotgjengere å gå langs veien. Ulempen er at det kan føre til et uoversiktlig trafikkbilde og dårligere sikt ved avkjørsler og kryss. Det anbefales ikke å iverksette generelle tiltak for å regulere parkering, men heller å erstatte parkeringsareal med fortau på strekninger med mye g/s-trafikk (se tiltak på spesifikke veier). Bedre sikt og frisikt ved å rydde vegetasjon, flytte gjerder, og om nødvendig fjerne fjellrabber som hindrer møtesikt/stoppsikt (Se siktkrav i kapittel 3.1.2). Bedre vintervedlikeholdet på veiene. Det er spesielt viktig å holde fortauene fri for is og snø slik at fotgjengere ikke velger å gå i veien der det er fortau. Sette opp sykkelparkering ved alle T-banestopp slik at flere velger å gå og sykle til T-banen. (Se eksempel på sykkelparkering i kapittel 0) Kartlegge og opparbeide stier/snarveier som kan fungere som gode alternativer til de trafikkerte veier (Beskrevet i kapittel 3.6). 16 (25) repo001.docx 2012-03-29
4.2 Tennisveien Tennisveien har fartsgrense 30 km/t og en ÅDT på 300-500 ifølge NVDB. Det er ikke registrert ulykker i veien i perioden 2007-2014. Veibredden varierer fra 3,5-5,5m. Trafikken er blandet med unntak av to korte strekninger med fortau. Det er mye gateparkering på strekningen. Problempunkter: Strekningen har flere bratte bakker og svinger med liten frisikt Dårlig sikt i krysset Tennisveien X Gråkamveien grunnet vegetasjon Figur 18: Krysset Tennisveien X Gråkamveien Uoversiktlige situasjoner oppstår når mange biler og skolebarn ferdes samtidig (rushperiode). Manglende vintervedlikehold er spesielt utfordrende i bakker og svinger Krysset Tennisveien X Slemdalsveien har en del parkerte biler i rushperioder som til dels bryter med trafikkreglene (parkering på fortau og for nært gangfeltet). Gangfeltet som krysser Tennisveien ved Slemdalsveien er uoversiktlig og mangler venteareal på den ene siden. Forslag til tiltak: Det foreslås å etablere fortau på strekningen Ekornveien Slemdal. Strekningen har mye gang- og sykkeltrafikk i forbindelse med Slemdal skole og T-banen. Den nederste delen mot Slemdal har allerede fortau i dag. Se kapittel 3.1.1 for utforming av veier med fortau. 17 (25)
Figur 19: Forslag til nye strekninger med fortau Utbedre sikten ved å rydde vegetasjon, gjelder spesielt i kryss Etablere fartshumper på strekningen. Se kapittel 3.3 for anbefalinger om plassering av humper. Sette opp skilt nr. 516 Gangfelt ved gangfelt i krysset Tennisveien X Slemdalsveien og utbedre ventearealet på den ene siden. Sette opp gangfeltskilt Etablere tydeligere venteareal for gangfelt (sette kantstein) Figur 20: Gangfelt ved Slemdal T-bane Utvide venteareal ved fortau ved Slemdal T-bane 18 (25) repo001.docx 2012-03-29
Utvide fortau 4.3 Jegerveien Jegerveien har fartsgrense 30 km/t og en ÅDT på 300-500 ifølge NVDB. Det er ikke registrert ulykker i veien i perioden 2007-2014. Veibredden varierer fra 3,5-5,5m. Trafikken er blandet og det er gateparkering på begge sider av veien. Problempunkter: Uoversiktlige situasjoner oppstår grunnet parkerte biler, varetransport og på tidspunkter med mest trafikk (rushperiode). Figur 21: Varetransport til eiendom i Jegerveien Forslag til tiltak: Etablere fartshumper på strekningen. Se kapittel 3.3 for anbefalinger om plassering av humper. Tilrettelegge for snarveier, eksempelvis fra Jegerveien mot Heyerdahls vei. 19 (25)
4.4 Trosterudveien Trosterudveien har fartsgrense 30 km/t og en ÅDT på1500-3000 ifølge NVDB. Det er registrert to sykkelulykker i veien i perioden 2007-2014. Veibredden varierer fra 4,5-6,5m og det er ensidig fortau på hele strekningen nedenfor Gråkamveien. Problempunkter/hovedutfordringer: Det er trangt på strekningen på grunn av parkerte biler. To biler som møtes må vente på hverandre. Fotgjengerne er ivaretatt på fortauet, mens syklistene har de samme utfordringene som biltrafikken. Forslag til tiltak: Til tross for utfordringer med parkerte biler anbefales det ikke å iverksette generelle tiltak for å regulere parkeringen på strekningen. Det er allerede parkering forbudt på enkelte steder. Parkerte biler langs veien kan bidra til å redusere farten og derav gjøre det sikrere for g/s-trafikk. Ulempen er at det kan føre til et uoversiktlig trafikkbilde og dårligere sikt ved avkjørsler og kryss. En bør vurdere nærmere om sikten i kryss er ivaretatt. Vurdere å etablere fartshumper på strekningen for å få hastigheten ytterligere ned. Se kapittel 3.3 for anbefalinger om plassering av humper. 4.5 Ekornveien Ekornveien har fartsgrense 30 km/t og en ÅDT på 300-500 ifølge NVDB. Det er ikke registrert ulykker i veien i perioden 2007-2014. Veibredden varierer fra 3-4,5m og det er blandet trafikk på strekningen. Problempunkter/hovedutfordringer: Det er trangt på strekningen på grunn av parkerte biler. To biler som møtes må vente på hverandre. Noe uoversiktlig trafikksituasjon i perioder med mest trafikk. Forslag til tiltak: Til tross for utfordringer med parkerte biler anbefales det ikke å iverksette generelle tiltak for å regulere parkeringen på strekningen. Parkerte biler langs veien kan bidra til å redusere farten og derav gjøre det sikrere or g/s-trafikk. Ulempen er at det kan føre til et uoversiktlig trafikkbilde og dårligere sikt ved avkjørsler og kryss. En bør vurdere nærmere om sikten i kryss er ivaretatt. Vurdere å etablere fartshumper på strekningen for å få hastigheten ytterligere ned. Se kapittel 3.3 for anbefalinger om plassering av humper. 4.6 Gråkamveien Gråkamveien har fartsgrense 30 km/t og en ÅDT på ca. 300-500 ifølge NVDB. Det er ikke registrert ulykker på strekningen i perioden 2007-2014. Det er blandet trafikk på 20 (25) repo001.docx 2012-03-29
strekningen, med unntak av strekningen Tennisveien Gråkammen T-bane hvor det er fortau. Vegbredden varierer fra 4,5 til 7 meter. Problempunkter/Hovedutfordringer: Uoversiktlige situasjoner oppstår når mange biler og skolebarn ferdes samtidig (rushperiode). Krysset Gråkamveien X Trosterudveien er utflytende og uoversiktlig Figur 22: Krysset Gråkamveien X Trosterudveien Svinger med liten frisikt Figur 23: Liten frisikt ved Gråkamveien 15 Forslag til tiltak: Det foreslås å etablere fortau på strekningen Trosterudveien Tennisbanen. Strekningen har mye gang- og sykkeltrafikk i forbindelse med Slemdal skole og T-banen. Den nederste delen mot T-banen har allerede fortau i dag. Se kapittel 3.1.1 for utforming av veier med fortau. Etablering av fortau vil kreve inngrep på naboeiendommer i de tilfellene hvor det ikke er plass innenfor eksisterende veigrunn. 21 (25)
Figur 24: Etablering av nytt fortau i Gråkamveien Innsnevring/oppstramming av krysset Gråkamveien X Trosterudveien Siktrydding. Ved sving ved Gråkamveien 15 vil det være behov for fjerning av fjell for å oppnå god sikt. 4.7 Gulleråsveien Gulleråsveien har fartsgrense 30 km/t og en ÅDT på ca. 1500 ifølge NVDB. Det er registrert én fotgjengerulykke med alvorlige skader ved Gulleråsveien 14 i perioden 2007-2014. Veibredden varierer fra 4,5-5,5m. Det er blandet trafikk på strekningen Hulderveien Gråkamveien og fortau på strekningen Gråkamveien - Risalléen. Problempunkter/hovedutfordringer: Det er trangt på deler av strekningen og liten frisikt på grunn av bakker og svinger. Forslag til tiltak: Vurdere å etablere fartshumper på strekningen for å få hastigheten ytterligere ned. Se kapittel 3.3 for anbefalinger om plassering av humper, spesielt med tanke på stigningsforhold. 4.8 Skogryggveien/Huldreveien I området fra Vettakollen T-bane og nedover Skogryggveien mot Svendstuveien ble det på befaring observert mye g/s-trafikk og til dels stor biltrafikk i morgenrush. Krysset Skogryggveien X Skådalsveien var spesielt trafikkert og uoversiktlig. 22 (25) repo001.docx 2012-03-29
Figur 25: Stor g/s trafikk i morgenrush i krysset Skogryggveien X Skådalsveien Forslag til tiltak: Det foreslås å etablere fortau i Skogryggveien på strekningen Vettakollen T Svenstuveien. Strekningen har mye gang- og sykkeltrafikk i forbindelse med Svendstuen skole og Vettakollen T-bane stasjon. Huldreveien har allerede fortau i den nederste delen mot T-banen i dag. I Skogryggveien er det et smalt fortau som bør oppgraderes etter gjeldende standarder. Se kapittel 3.1.1 for utforming av veier med fortau. Figur 26: Forslag til nytt fortau i Skogryggveien 4.9 Andre vurderte tiltak I arbeidet er det vurdert flere andre tiltak som ikke er anbefalt. De nevnes kort nedenfor. Enveisregulering: Enveisregulering av veier er et virkemiddel for å regulere og sanere trafikk i enkelte veier. Ulempen med å enveisregulere er at man kan flytte problemene til andre områder, at det blir mer kjøring fordi folk må kjøre omveier og at hastigheten kan øke på grunn av økt fremkommelighet for biltrafikken. På bakgrunn av dette har vi valgt å ikke anbefale enveisregulering i dette området. 23 (25)
Stenging av veier: Ved stenging av veier kan man oppnå sterkt redusert trafikk og noen tilnærmet helt bilfri veier. En av ulempene med tiltaket er også her at trafikken øker i nærliggende veier. Dette medfører økt sannsynlighet for at det skal inntreffe ulykker og økte miljøbelastninger i form av støy og luftforurensning. Stenging av veier er derfor sjelden en god løsning dersom en ser et område som en helhet. Aktuelle steder å stenge bør være en lang strekning med lite biltrafikk i dag og mye fotgjengere. Vi ser ingen slike klare kandidater i området. 5 Oppsummering og videre arbeid: I denne rapporten er det sett på trafikksituasjonen på veiene mellom T-banen (Linje 1 Frognerseterbanen) og Marka fra Ris til Midtstuen. Ut i fra våre vurderinger har vi valgt å foreslå følgende tiltak: 5.1 Tiltaksliste Generelle tiltak: Parkerte biler langs veien kan bidra til å redusere farten og derav gjøre det sikrere for fotgjengere å gå langs veien. Ulempen er at det kan føre til et uoversiktlig trafikkbilde og dårligere sikt ved avkjørsler og kryss. Det anbefales ikke å iverksette generelle tiltak for å regulere parkering, men heller å erstatte parkeringsareal med fortau på strekninger med mye g/s-trafikk (se tiltak på spesifikke veier). Bedre sikt og frisikt ved å rydde vegetasjon, flytte gjerder, og om nødvendig fjerne fjellrabber som hindrer møtesikt/stoppsikt Bedre vintervedlikeholdet på veiene. Sette opp sykkelparkering ved alle T-banestopp slik at flere velger å gå og sykle til T-banen. Kartlegge og opparbeide stier/snarveier som kan fungere som gode alternativer til de trafikkerte veier. Tennisveien Det foreslås å etablere fortau på strekningen Ekornveien Slemdal. Utbedre sikten ved å rydde vegetasjon, gjelder spesielt i kryss. Etablere fartshumper på strekningen. Sette opp gangfeltskilt ved gangfelt i krysset Tennisveien X Slemdalsveien og utbedre ventearealet på østsiden av dette gangfeltet ved Blomsterboden. Utvide venteareal ved fortau ved Slemdal T-bane 24 (25) repo001.docx 2012-03-29
Jegerveien Etablere fartshumper på strekningen. Tilrettelegge for snarveier, eksempelvis fra Jegerveien mot Heyerdahls vei. Trosterudveien Vurdere å etablere fartshumper på strekningen for å få hastigheten ytterligere ned. Ekornveien Vurdere å etablere fartshumper på strekningen for å få hastigheten ytterligere ned. Gråkamveien Det foreslås å etablere fortau på strekningen Trosterudveien Tennisbanen. Innsnevring/oppstramming av krysset Gråkamveien X Trosterudveien Siktrydding. Gulleråsveien Vurdere å etablere fartshumper på strekningen for å få hastigheten ytterligere ned. Skogryggveien/Huldreveien Det foreslås å etablere fortau i Skogryggveien på strekningen Vettakollen T Svenstuveien. 5.2 Videre arbeid Det er ikke foretatt tellinger eller andre registreringer som del av denne studien. For å kunne konkretisere tiltakene ytterligere kan det være aktuelt å gjøre ytterligere observasjoner, registreringer eller kvalitative undersøkelser som for eksempel Barnetråkk for å få et bedre bilde av situasjonen. Barnetråkk innebærer at barn og unge er med på å stedfeste spesielt utfordrende strekninger og kryss, områder som oppleves som farlige osv. Barnetråkk vil også kunne brukes for å kartlegge stier og snarveier. 25 (25)