Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved

Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth

1.1 Fagbeskrivelse Formålet med faget er å utvikle og formidle til studenter og samfunn grunnleggende kunnskap om eiendomsretten og andre rettigheter i fast eiendom, herunder om begrunnelser for disse rettsreglene og kriterier for vurdering av deres utforming etter gjeldende rett. 2

Læringskravene Det kreves god forståelse av følgende emner: - Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser knyttet til eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentligrettslige interesser. - Rettighetenes konstitusjonelle vern etter Grunnloven og semikonstitusjonelle vern etter menneskerettsloven. 3

- Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder fast eiendoms inndeling og utstrekning. Hovedspørsmålene her er identifikasjon av eiendommer (gårds- og bruksnummer m.v) og opprettelse av nye enheter, samt spørsmål som vedrører eiendommers fysiske utstrekning, herunder grensespørsmål mot naboer. - Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning). 4

- Naborett. Det sentrale tema er her nabolovens regler om de skranker hensynet til naboene setter for eierens utnyttelse av egen grunn. - Servitutter. Det er viktig å være fortrolig med variasjonen i disse rettsforhold og den nærmere regulering i servituttloven. - Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven. - Sameie, først og fremst slik dette forhold er regulert i sameieloven. 5

Det kreves kjennskap til følgende emner: - Hovedtrekkene i den offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse. - Ulike former for total bruksrett, særlig tomtefeste. - Allemannsrett. - Allmenningsrett. 6

1.3 Pensumdekning Innføringslitteratur: - Fast eiendoms rettsforhold i Knophs oversikt over Norges rett, 13. utg, 2009, s. 206-217. - Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge: Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 7

Hovedlitteratur: Thor Falkanger: Fast eiendoms rettsforhold, 3. utgave, 2005 Støttelitteratur: Sjur Brækhus og Axel Hærem: Norsk tingsrett (1964) 8

1.4 Oversikt over forelesningsrekken 1. FAGBESKRIVELSE, LÆRINGSKRAV OG PENSUMDEKNING... 2. NÆRMERE OM FAGET FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD... 3. EIENDOMSRETTEN UTGANGSPUNKTET OM EKSKLUSIV OG TOTAL RÅDIGHET... 4. VANLIGE OPPFATNINGER AV EIENDOMSRETTEN I NORSK RETT... 9

5. FAST EIENDOM SOM RETTIGHETSOBJEKT HVA ER DET EIEREN EIER?... 6. REGISTRERING AV EIENDOMSRETT OG BEGRENSEDE RETTIGHETER I FAST EIENDOM... 7. NÆRMERE OM EIENDOMSRETTEN: BEGRENSNINGER OG EIE- FORMER... 8. HEVD OG ALDERS TIDS BRUK... Deretter følger forelesningsrekkens del II ved Endre Stavang. Temaer der: sameie, naborett, servitutter og tomtefeste 10

3.1.1 Nærmere om besittelsesbeskyttelse Med besittelsesbeskyttelse sikter vi altså til den beskyttelse et rettssamfunn gir en eier mot at andre tar eiendommen fra ham, eller elles råder over den uten eierens samtykke. 11

3.1.2 Nærmere om utnyttelsesfrihet Med utnyttelsesfrihet sikter vi til den frihet et rettssamfunn gir eieren til å utnytte sin egen eiendom som han selv vil. 12

3.1.3 Grunnloven 105 besittelsesbeskyttelse Fordrer Statens Tarv, at Nogen maae afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentligt Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen. 13

3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possession. 14

4.1 Eiendomsretten som et negativ avgrenset begrep Thor Falkanger: Fast eiendoms rettsforhold, 3. utgave, 2005: Eiendomsretten er negativt avgrenset; eieren har alle de beføyelser som ikke på et eller annet grunnlag er unntatt. 15

4.4 Eiendomsretten som et kjernebegrep Se figuren. A B C A: Rettsbeskyttelse som menneskerett B: Rettsbeskyttelse i konstitusjonen C: Rettsbeskyttelse mot andre private parter uten avkall for offentlig reguleringsmyndighet 16

4.5.1.4 Gjeldende norsk løsning Thor og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 2007: Domstolene har fulgt Scheel: Det er én som oppfattes som eier med negativt avgrensede beføyelser, mens den eller de øvrige betraktes som rettighetshavere med positivt avgrenset rådighet. 17

4.6.1 Eiendomsretten som en sum av funksjoner Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold, 2005: Juristen sier at rådighet består av en rekke beføyelser, og at det er disse beføyelser som samlet blir eiendomsrettens innhold. 18

5.1.3 Matrikkelloven av 17. juni 2005 nr. 101 4. Matrikkelen Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utby gging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon. Matrikkelen skal innehalde opplysningar om pålegg som gjeld bruk av grunn eller bygningar på vedkommande matrikkeleining. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innhald i matrikkelen. 19

5. Matrikkeleiningar Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar: a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar, 20

b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom, 21

c) eigarseksjon, d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane, og e) festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til. 22

5.1.8 Matrikkelforskriften av 26. juni 2009 nr. 864 7. Matrikkelnummer (1) Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av gårdsnummer og bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret. (2) Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie. (3) Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligger på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom, eller festegrunn. 23

(4) Grunneiendom skal få samme gårdsnummer som eiendommen blir utskilt fra. Anleggseiendom og jordsameie skal få samme gårdsnummer som tilliggende grunneiendom. Dersom særlige grunner foreligger, kan enheten få annet gårdsnummer. Ved oppretting av nytt gårdsnummer eller andre større endringer i gårdsnummerseriene, skal det innhentes godkjenning fra Statens kartverk. (5) Matrikkelnummer som har vært brukt før, men som går ut ved sammenslåing, omnummerering, reseksjonering og lignende, skal ikke brukes på nytt. (6) Matrikkelnummeret skal være tilknyttet et kommunenummer eller liknende kjennemerke, for entydig identifikasjon gjennom hele matrikkelen. 24

Vis figurene 8 A, 8 B og 8 C fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 25

5.1.9 Fradeling av fast eiendom oppmålingsforretning 3. Innhold i matrikkelen (1) Matrikkelen omfatter opplysninger om a) matrikkelenheter, herunder - matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, samlet fast eiendom - hjemmelsforhold, som registrert eiers og registrert festers navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer, kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer - areal, grenselinjer, grensepunkt - kulturminner - forurensninger i grunnen - historikk, bl.a. opplysninger om tidligere oppmålingsforretninger - referanser til private avtaler om eksisterende grense - avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane - framsatt krav om sak for jordskifteretten 26

b) bygninger, herunder - bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal - antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis - bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger - vannforsyning, avløp - energikilder og oppvarming - kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer 27

c) bruksenheter i bygning, herunder - bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal - antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang d) pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger e) adresser til matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, herunder opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted, postnummer og poststedsnavn. 28

(2) Matrikkelen skal også omfatte stedfesting av opplysningene med koordinater, arkivreferanser og opplysninger om sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger. (3) Matrikkelen kan i egen tilleggsdel inneholde tilsvarende opplysninger om matrikkelenhet, adresse og bygning til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon, herunder opplysninger om renovasjon, privat vannforsyning, avløpsrensing, septiktank, nedgravd brenselstank og bygningsmaterialer samt referanse til sak eller arkiv. (4) Matrikkelen kan i tillegg inneholde andre opplysninger om matrikkelenhet, adresse, bygning og bruksenhet som er nødvendig for ordning, drift og føring av matrikkelen. 29

5.1.11.2 Matrikkelloven selv henviser til alminnelige tingsrettslige regler når eiendomsenhetene skal identifiseres a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar 30

5.2.2.3 Elv eller bekk som grenseskille djupålen vassdragsloven 1940 2 2. Når elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i vassfaret, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel. Djupålen betyr den dypeste rennen i elven eller bekken Vis figur 2 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 31

5.2.2.4 Innsjø som grenseskille vassdragsloven 1940 3 3. Hvor eiendommer som ligger på hver sin side av en innsjø støter til hverandre under vatnet, skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av. Vis figur 3 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 32

5.2.2.5 Fritt midtstykke vannressursloven av 24. november 2000 nr. 82 17 17. (rådigheten over midtstykket i innsjøer) Staten rår over det som er fritt midtstykke i større innsjøer. Ligger innsjøen til statsallmenning,inngår midtstykket i allmenningen. Private har den rett til bruk av midtstykket som følger av lov eller annet rettsgrunnlag. 33

5.2.2.6 Grenser i vann mellom eiendommer på samme side vassdragsloven 1940 4 4. Mellom eiendommer på samme side av et vassdrag skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vass-stand ligger nærmest. Vis figurene 4 og 5 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 34

5.2.3.2 Hvor langt ut strekker eiendomsretten seg? Illustrasjon Rt. 2005 s. 1577 Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller, hvis slik ikke kan påvises, til 2 meters dybde ved middels lav vannstand. 35

5.2.3.3 Strandretten illustrasjon Rt. 1985 s. 1128 Strandretten er en rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen. De fordeler som er beskyttet på denne måten er blant annet adgangen til sjøverts adkomst - den såkalte tilflottsrett - og mulighetene for bading og friluftsliv. Også strandeierens rett til visse former for fiske, retten til utfylling ut i sjøen og et visst vern mot forurensing og ulemper av estetisk art, inngår som en del av strandretten. Vis figur 6 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 36

5.2.4.1 Grense mot undergrunnen: Illustrasjon Rt. 1959 s. 1198 Men når man skal vurdere eierinteressen, kan man etter min mening ikke bare bygge på det spesielle behov som Gundersen har for tunnelen eller de økonomiske muligheter som han har for å skaffe seg en atkomst til den. Det riktige vurderingsgrunnlag må etter min mening være hvilke muligheter en eier av overflateeiendommen generelt sett har når det gjelder bruken av tunnelen, og her må også kunne tas i betraktning de utnyttelsesmuligheter som sannsynligvis vil komme til å foreligge i rimelig fremtid. 37

5.2.4.2 Grunnvann vannressursloven 2000 44 Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten. 38

5.2.5.1 Grense i luftrommet: Illustrasjon RG 1984 s. 742 Vis figur 7 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 39

6.1.3.2 Tinglysingsregistreringen er basert på det samme gnr./ bnr.-systemet som matrikkelen. Vis figur 12 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 40

6.1.3.4 Hjemmelsopplysningsfeltet skjøte 14. Grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død. For at et dokument skal gi grunnbokshjemmel med hensyn til eiendomsretten, må det enten gi uttrykk for et ubetinget eiendomserhverv, eller det må være tinglyst bevis for eller være en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som erhvervet er gjort avhengig av, er opfylt. For grunnbokshjemmel med hensyn til andre rettigheter gjelder tilsvarende regler. 13. Gir dokumentet uttrykk for en rettshandel, kan det ikke anmerkes i grunnboken uten at utstederen har grunnbokshjemmel eller samtykke av hjemmelsinnehaveren. 41

6.1.3.6 Pengeheftelser og servitutter. Se fig. 12 ovenfor. Vis figur 12 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 42

6.1.3.7 Grunnboken som rettighetsregister 12. Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen. 43

6.2.1 Dobbeltsuksesjon. Se fig. 6.2. Vis figur 6.2 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 44

20. Når et dokument er innført i dagboken, går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere. Rettserhverv som er innført i dagboken samme dag, er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran annet rettserhverv. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran. 21. Et eldre rettserverv går uten hensyn til 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett. 45

6.2.2 Hjemmelsmannskonflikt 27. Overfor den som har tinglyst en rett han har ervervet ved avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen, og som var i god tro da innføringen i dagboken fant sted, kan den innsigelse at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende. Disse bestemmelser gjelder dog ikke når dokumentet er falsk eller forfalsket eller er ugyldig på grunn av mindreårighet eller er kommet i stand ved tvang som nevnt i avtaleloven av 31 mai 1918 28. 46

7.1.1 Den europeiske menneskerettskonvensjonens protokoll 1, artikkel 1 (EMK P1-1), samt artikkel 8 I den autentiske engelske versjonen lyder bestemmelsen: Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the conditions provided for by law and by the general principles of international law. The preceding provisions shall not, however, in any way impair the right of a State to enforce such laws as it deems necessary to control the use of property in accordance with the general interest or to secure the payment of taxes or other contributions or penalties. 47

I norsk oversettelse lyder den som følger: Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter. 48

7.1.2.5 Skillet mellom eiendomsavståelse og erstatningsfrie rådighetsinnskrenkninger Rt. 1918 s. 403 «Annerledes staar saken, hvor der ikke er tale om en avståelse og tilegnelse, men om saadanne bestemmelser, som av almene hensyn, i samfundets interesse sigter til at regulere eiendomsraadigheten, uten at der sker nogen overførelse til andre.» 49

7.2.2.5 De seks hovedformål for regulering 11-7. Arealformål i kommuneplanens arealdel - Bebyggelse og anlegg - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Grønnstruktur - Forsvaret - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 50

7.4.2 Staten som grunneier Vis kart fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt, 2009. 51

Jeffrey E. Stake: The law of adverse possession raises a profoundly difficult issue: how can the law divest a rightful owner of his property and transfer it to a mere squatter? The normative nature of the issue explains the prominence of adverse possession in the law-school curriculum. 52

Carol Rose: Possession as the basis of property ownership seems to amount to something like yelling loudly enough to all who may be interested ; [og eieren må] keep on speaking, lest he lose his title by adverse possession (kursivering hos Rose). 53

8.2.1 Hva loven gjelder 1. Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er meint fast eigedom, lausøyre og rettsgilde verdepapir. Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap. 54

8.2.2 Eiendomshevd 2. Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett. For lausøyre og verdepapir er hevdstida 10 år. 3. Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng o g overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter 2 er ute. 55

4. Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva. Heller ikkje kan nokon hevda når verja eller ein annan som styrer med tingen for han, har kunnskap som nemnt eller ikkje er aktsam nok. 5. Den som har tingen til forvaring, leige, lån eller pant, kan ikkje hevda eigedomsrett. Det same gjeld den som har ein annan rett til å sitja med tingen. 56

6. Hevdinga stoggar når det vert reist søksmål mot hevdaren om retten til tingen, såframt det endar med at saksøkjaren får medhald. Det same gjeld når hevdaren misser tingen og ikkje får han att innan 2 år, eller ikkje innan same frist reiser søksmål om tingen eller krev tingen att frå den som sit med han i samsvar med lova om hittegods. Kjem tingen til rette eigar, stoggar hevdinga i alle tilfelle. 57

8.2.3 Brukshevd 7. Den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett. Dette gjeld og for særlege bruksrettar som vegrett og anna. Føresegnene i 2-6 gjeld tilsvarande. 8. For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Dette gjeld ikkje rett til naudsynt veg eller opplagsplass. Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins. 58

Fra Rt. 2001 s. 1229: For det andre hindrer det som nevnt ikke rettserverv ved alders tids bruk til fordel for en større gruppe personer at noen av dem ikke er i god tro. Og de 14 [i ond tro] utgjorde en beskjeden del av det totale antall oppsittere i Manndalen. Tall fra reinbeitekommisjonen viser således at det i 1914 var 77 selveiere og 11 husmenn i dalen. 59

8.2.4 Mothevd og frihevd 9. I den mon tingen er bruka i strid med ein særleg rett, fell den retten bort (mothevd). Dette gjeld og rettar som andre enn mothevdaren har heft på tingen etter at hevdinga tok til. 11. Føresegnene i 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd etter 9 til 10 b. 60

10. Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd eller når eigaren har site med tingen i hevdstid, endå om tingen ikkje er bruka i strid med retten (frihevd). Det same gjeld rett til utreisler og andre grunntyngsler. Retten fell ikkje bort når det er ei rettsleg hindring som er skuld i at han har vore unytta. 61

9.2.5 Ikraftsettelse 12. Denne lova tek til å gjelda den 1 januar 1967. Frå same tid held etternemnde føresegner opp å gjelda: - - Hevd etter føresegnene i lova her er ikkje i noko tilfelle fullførd før 1 januar 1972 utan hevda hadde vore fullførd før den tid etter reglane som galdt til dess lova her tok til å gjelda. 62

8.2.6 Litt om forholdet mellom hevd og rettsvern 21. Et eldre rettserverv går uten hensyn til 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett. For andre lovbestemte rettigheter enn pant har tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd. 63

Om alders tids bruk illustrert ved Rt. 2001 s. 769: Rettserverv ved alders tids bruk hviler på tre elementer: Det må foreligge en viss bruk, som må ha funnet sted i lang tid, og ha skjedd i god tro. Man har imidlertid ikke faste kriterier ved avgjørelsen om de enkelte vilkår er oppfylt. Brækhus/Hærem: Norsk Tingsrett side 610 fremhever at vilkårene ikke er uavhengige 64

«en kan for eksempel slappe noe på kravene til tiden, dersom bruksutøvelsen har vært mer markert og omvendt, og for det annet tas det også hensyn til andre momenter som for eksempel rettighetens art og kvalitet, hvor tyngende den er for den tjenende eiendom og hvor nødvendig den er for den eller dem som påstår å ha retten». Dette er etter min mening en dekkende beskrivelse. 65