STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE.

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. Steffen Myrseth, jurist og rådgiver i KMD, Planavdelingen, Kart- og planlovseksjonen 19. Januar 2016 Norefjell, GeoForum Oslo/Akershus og Buskerud

2 Lovforankring Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 1: "Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde". 4 første ledd: " Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon".

3 Lovforankring forts. Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 3 første ledd bokstav b), c) og d): "(1) Matrikkelen omfatter opplysninger om: b) bygninger, herunder - bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal - antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis - bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger - vannforsyning, avløp - energikilder og oppvarming - kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer c) bruksenheter i bygning, herunder - bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal - antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang d) pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger

4 Lovforankring forts. Matrikkelforskriften 60 om føring av bygningsopplysninger. 1) Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om søknadspliktige tiltak som gjelder oppføring av bygning, tilbygg, påbygg eller underbygning, riving, bruksendring, tap eller annen hendelse som endrer bygning, samtidig med at det gis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. (2) Er tiltaket unntatt ansvarsrett og kontroll og kan forestås av tiltakshaver, skal kommunen matrikkelføre opplysningene så snart kommunen kan legge til grunn at tiltaket er eller blir gjennomført. Det samme gjelder ved underretning om tiltak etter annet lovverk, eller når kommunen på annen måte kan legge til grunn at et tiltak eller en hendelse som gjelder bygning, er eller blir gjennomført eller har inntruffet. (3) Kommunen avgjør om bygning eller del av bygning med bebygd areal eller samlet bruksareal som er 15 m 2 eller mindre, skal registreres med eget bygningsnummer. (4) Kommunen kan i kommunal tilleggsdel, jf. 3 andre ledd, føre andre opplysninger om bygning og bruksenhet til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon. (5) Ved opprettelse eller endring av eierseksjon skal kommunen kontrollere matrikkelen og eventuelt føre inn nye opplysninger samtidig med seksjoneringsvedtaket og stadfeste opplysningene ved retur av tinglysingsdokumentene. Føringsinstruks for matrikkelen

5 "Strategi for bygningsdelen i matrikkelen"? På bakgrunn av TDB for 2014 satte Kartverket ned en arbeidsgruppe for å utarbeide en rapport som skulle gjennomgå matrikkelens bygningsdel. Arbeidsgruppe og styringsgruppe deltok. Rapporten ble avlevert KMD 30. april 2015 med tittelen "Strategi for bygningsdelen i matrikkelen". Rapporten kan leses i sin helhet på regjeringen.no

6 "Strategi for bygningsdelen i matrikkelen" KMD arbeider nå med et høringsnotat om bygningsdelen. Slik KMD leser rapporten er sentrale temaer følgende: - Økt kvalitet på opplysningene - Bedre samspill mellom byggesak og matrikkelføring - Kilder for matrikkelopplysninger - Diskusjonen om hvilke arealer registeret skal inneholde

7 Økt kvalitet på bygningsopplysninger? - Hva menes egentlig med "økt kvalitet"? - at registeret i høy grad er utfylt, - at registeret er i høy grad oppdatert og ajour samt - at opplysningene i høy grad er korrekt. - Utfyllingsgraden beskrives i rapporten. Noen felter peker seg særlig ut. BTA, BYA etc. - Ajourhold etter gjeldende system / lovverk: byggessak - Opplysningenes troverdighet: saksbehandlet = alltid troverdig?

8 Bedre samspill mellom byggesak og matrikkelføringen - Byggesaksblankettene mangler felter og gjeldende felter fylles ikke ut. De manglende opplysningene følges ikke opp. (F. eks BYA %). - Særlig viktig at feltene fremgår av digitalebyggesaksløsninger. - Fellesproblem for papirbasert og elektronisk byggesak: Betydningen av manglende utfylling av matrikkeldata i byggesøknad? Hvordan bedre utfyllingen?

9 Kilder for bygningsopplysninger Gjeldende primærkilde for nye matrikkelopplysninger: Byggesaksbehandling. Problemet (ett av dem i alle fall): Vil registeret noen gang bli tilfredsstillende komplett dersom dette er eneste kilde? Arbeidsrapporten nevner andre potensielle supplerende kilder for ulike bygningsopplysninger. - Felles for alternative kilder, er at det må fremgå hvor opplysningen kommer fra (kildehenvisning). - Private takstdatabaser, offentlige databaser (skattedata), privates egen føring.

10 Kilder for bygningsopplysninger: Skjematisk illustrasjon for tanken flere tenkelige kilder Kilder for bygningsinformasjon Byggesaksbehandlet og godkjent situasjon / bruk Matrikkelføring av faktisk situasjon / bruk Egenutfylte opplysninger fra matrikkelenhetseier via "MinSide" Uttrekk fra takstdatabaser Private / offentlige registre Innrapportering ved overdragelse av eiendom (selger, kjøper, eiendomsmeglers innrapportering etc.) Felter for data: BRA bruksenhet ////////////////////// BRA etasje P-ROM bruksenhet (føres ikke i dag) 102m2 100m2 98 m2 100m2 102 m2 WC Avløp offentlig Avløp privat Oppvarmin-skilde: oljefyr

11 Innholdet i bygningsdelen Arbeidsrapporten nevner enkeltfelter matrikkelen etterspør men ingen analyse av hvert enkelt felt matrikkelen etterspør. (Hva brukes hver enkelt opplysning til?) Men: Diskusjonen om arealbegreper. Dette har rapporten viet mye oppmerksomhet og temaet er sentralt.

12 Innholdet i bygningsdelen: Areal Arealopplysninger har betydning for mange oppgaver matrikkelen etter lovens formål skal betjene er det mulig å benytte færre? - Desto flere arealbegreper, desto mer ressurskrevende å føre og vedlikeholde? Standardiserte begreper, NS 3940 etc. BRA (Bruksareal) etasje og bruksenhet BYA (Bebygd areal) byggets fotavtrykk BTA (Bruttoareal) bruksareal + ytre vegger P-rom (primærrom)? Nærmere bestemte typer rom (soverom, stue, bad)

13 Innholdet i bygningsdelen: Areal forts. Hvem trenger hva av arealinformasjon om bygg? - KOSTRA og diverse statistikk, skatt og herunder eiendomsskatt (ideelt sett?), planlegging, kommunale avgifter, kommunal / statlig forvaltning og saksbehandling, eiendomsmegling og omsetning av eiendom flere til

14 Bygningsdelen i matrikkelen Veien videre. Hva skal innholdet i bygningsdelen være? (omfanget av bygningsopplysninger, hvilke opplysninger er sentrale, herunder kartlegging av bruksformål. Areal- diskusjonen) Hvordan få tilstrekkelig kvalitet på registeret? Kilder for bygningsopplysninger Høringsnotat ila. våren 2016 innspill ønskes velkommen

15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Takk for oppmerksomheten!...