Føring av bygning Innhold. Plan- og bygningsloven Sakstyper

Transkript

1 Føring av bygning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Innhold Sakstyper i plan- og bygningsloven Bygningspunkt Bygningstyper Næringsgrupper Arealdefinisjoner Etasje / Antall rom Energikilder og oppvarming Boenheter / Bruksenheter / Bruksenhetstyper Adressering Bygningsendring Riving av bygning Etterregistrering av gamle bygninger Rapporter fra matrikkelen OPPGAVER Plan- og bygningsloven Sakstyper SØKNAD Med ansvarsrett Uten ansvarlige foretak ( 20-4) FRITAK Unntak ANNET REGELVERK Tiltak som behandles tilstrekkelig etter annet regelverk ( 20-6) 1

2 Hva skal matrikkelføres? Alle søknadspliktige tiltak som: Bygning Tilbygg Påbygg Underbygning Riving Bruksendring Tap eller hendelse som endrer bygning (forskriften 60) Eldre bygninger som tidligere er uteglemt fra registrering. Bestående bygninger skal registreres selv om de ikke er godkjente (ulovlige). Unntatt søknadsplikt, men skal registreres i matrikkelen PBL 20-5: Frittliggende bygninger inntil 50 kvm Tilbygg inntil 15 kvm Unntatt søknadsplikt under visse forutsetninger, men skal registreres i matrikkelen Men, flere kriterier som må være oppfylt før forholdet er unntatt søknadsplikt: Dette kan du bygge uten å søke Garasje eller annet uthus inntil 50 kvm på allerede bebygd tomt Minimum 1,0 m til nabogrensen, eller annen bygning Bygget kan bare ha en etasje og ikke ha kjeller Maksimal mønehøyde er 4,0 meter Maksimal gesimshøyde er 3,0 meter Kan ikke benyttes til beboelse Tilbygg inntil 15 kvm (BRA og BYA) Kan ikke inneholde rom til varig opphold eller beboelse Må plasseres minst 4,0 m fra nabogrense Eks. på tilbygg som er unntatt søknadsplikt er veranda, terrasse og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod. 2

3 Rapportering til matrikkelen Innen 5 dager Rammetillatelse Igangsettings- - tillatelse Midlertidig Brukstillatelse brukstillatelse Ferdigattest Ett-trinns søknad Matrikkelforskrift 60 Etterslepstall Oppdaterte tabeller på vår hjemmeside: Matrikkelforskriften angir 5 dagers frist for føring i matrikkelen. 62% av sakene på landsbasis føres innen fristen (3. kvartal 2014). Bygningsopplysninger i matrikkelen Bygningsnummer (tildeles det enkelte bygg) Bygningstype/Næringsgruppe Bebygd areal/bruksareal og Bruttoareal Antall etasjer Heis Bygningsstatus/historiske opplysninger Vannforsyning/avløp Energikilder og oppvarming Kontaktperson Bruksenheter og type, bruksareal Antall rom, bad, WC og kjøkkentilgang Bruksenhetsnummer Kommunal tilleggsdel Matrikkelforsk. 3 b / 3 c 3

4 Bygningsnummer / Representasjonspunkt Alle bygninger får et unikt bygningsnummer, som genereres automatisk. Et representasjonspunkt for bygningen plasseres innenfor bygningens grunnmur. Representasjonspunkt - Bygg Representasjonspunkt- Adresse Bygningsnummer Tildeling av bygningsnummer (1) Hovedregel Frittstående bygningsenheter skal ha eget bygningsnummer Sammenbygde enheter kan ha eget bygningsnummer på hver enhet når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre Føringsinstruksen kap Tildeling av bygningsnummer (2) Rekkehus og kjedehus hvor hver boligenhet ligger på grunnen skal ha ett bygningsnummer for hver bolig. Vertikaldelt tomannsbolig der boenhetene er likeverdige skal tildeles ett bygningsnummer for hver enhet. 4

5 Tildeling av bygningsnummer (3) Bygningstype Bygningstypen fastsettes etter hva bygget skal brukes til Bygg som brukes til flere formål tildeles bygningstype etter den enheten som utgjør størst areal Føringsinstruksen kap Bygningstype defineres etter NS 3457 Vodafone bygning i Porto Bygningstype Eksempel på inndeling 100 Boligbygning (bygningshovedgruppe) 110 Enebolig (bygningsgruppe) Typen skal deles i: 111 Enebolig (bygningsundergruppe) 112 Enebolig med hybelleilighet, sokkelleilighet og lignende. 113 Våningshus 120 Tomannsbolig Typen skal deles i: 121 Tomannsbolig, vertikaldelt 122 Tomannsbolig, horisontaldelt 123 Våningshus tomannsbolig- vertikaldelt 124 Våningshus tomannsbolig- horisontaldelt 5

6 Kategorisering i bygningstyper Bygg som brukes til mange formål skal tildeles en kode for bygningstype i henhold til hovedanvendelsen. Prinsipp for tildeling av bygningstype til et bygg som består av 30 % boliger, 30 % kontor, 20 % forretninger og 20 % garasjer. 6

7 Bygningstyper for boliger Bygningstyper som skal ha bruksareal til bolig Enebolig Tomannsbolig Rekke/kjedehus/Terrassehus Store boligbygg (5 eller flere) Bygning for bofellesskap Helårsbolig som benyttes som fritidsbolig Midlertidig ubebodde bygg Bygningstype for bolig skal beholdes. Næringsgruppe (1) Angir hvilke næring brukeren av bygget tilhører. Bygg som brukes til flere formål skal kodes etter næringen som opptar størst del av arealet. Unntak Bygg med kombinasjon av areal til bolig og areal til annet enn bolig, skal ikke ha næringsgruppe bolig selv om boligarealet er størst Næringsgruppe: L - Offentlig forvaltning Bygningstype: 822 Brannstasjon 7

8 Næringsgruppe (2) Boligblokk som inneholder butikklokale kodes med næringsgruppe for varehandel og reparasjonsvirksomhet selv om boligarealet er størst. Næringsgruppe Bolig brukes kun når bygget bare har areal til boligformål. Føringsinstruksen kap Arealbegreper i matrikkelen (1) BRA Bruksareal Bruksareal er areal beregnet innvendig av bruksenheten og fellesdelers omsluttende vegger for bygget. BYA Bebygd areal Bebygd areal er areal som bygningen eller bygningene opptar av terrenget (fotavtrykket). BTA Bruttoareal Bruttoareal er areal beregnet utvendig av bruksenhetens omsluttende vegger. Arealbegreper i matrikkelen (2) Alternativt areal og alternativt areal 2 Kommunal tilleggsdel Areal pr. etasje Valgfri registrering ingen beregningsregler Alternativt bebygd areal Kommunal tilleggsdel Valgfri registrering ingen beregningsregler 8

9 Måleverdighet NS 3940:2007 Pkt. 4.3 Målverdig areal har fri høyde minst 1,90 m og bredde minst 0,60 m. Det har ingen betydning om bygningsvolumet er tilgjengelig eller ikke. Måleverdig areal i en bygning Må oppfylle følgende krav (NS 3940) Fri høyde er minst 1,9 m med bredde minst 0,6 m. Ingen betydning om arealet er tilgjengelig eller ikke, om det mangler gulv, vinduer, varmeisolering mv. Delen med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,6 m utenfor høyden 1,9 m. Merk: Trappeåpninger, heissjakter, vertikale sjakter, og konstruksjoner er måleverdig pr plan selv om de ikke har gulv. Måleverdig betyr ikke at arealet er i henhold til forskriftenes krav til rom for varig opphold. Føringsinstruksen kap Bruksareal (BRA) pr. bruksenhet Bruksareal for en bruksenhet er alt som ligger innenfor omsluttende vegger av bruksenheten. Bruksareal måles fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Det gjøres ikke fratrekk for større piper og kanaler (jfr. NS 3940). Ved beregning av bruksareal er trappeåpninger, heissjakter, vertikale sjakter og konstruksjoner måleverdige pr. plan selv om de ikke har gulv. Dersom bruksenheten har boder, garasje eller annet eksklusivt areal beliggende annet sted regnes dette inn i bruksenhetens bruksareal. 9

10 Bruksareal (BRA) pr.etasje Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger. Bruksareal måles fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Det gjøres ikke fratrekk for større piper og kanaler (jfr. NS 3940). Ved beregning av bruksareal er trappeåpninger, heissjakter, vertikale sjakter og konstruksjoner måleverdige pr. plan selv om de ikke har gulv. En etasjes bruksareal deles i bruksareal til bolig og bruksareal til annet dersom begge formål finnes. Bruksareal (BRA) pr. bygg Bebygd areal (BYA) Registreres i henhold til Norsk Standard 3940 I bebygd areal inngår: Det areal som bygningen opptar av terrenget (fotavtrykket). 10

11 Bebygd areal I bebygd areal medregnes: Åpent overbygget areal. Utkragede bygningsdeler med fri høyde over terreng mindre enn 5,0 m. Konstruksjoner og bygningsdeler som stikker mer enn 0,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt konstruksjonen/bygningsdelen. Bebygd areal medregnes ikke Bygningsdeler som ligger lavere enn 0,5 m over planert terreng som for eksempel lyssjakt, utvendig trapp, svømmebasseng, terrasse og gårdsplass over kjelleretasjer. Utstikk/utkragete bygningsdeler inntil 1,0 m ut fra fasaden. Utkragede bygningsdeler med fri høyde over terreng mer enn 5,0 m. Bruttoareal (BTA) Bruttoareal for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Planene kan være helt eller delvis under terreng, plan over terreng, loft, terrasse, eller teknisk plan. Bruttoareal for hvert plan beregnes utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utvendig kledning. En etasjes bruttoareal deles i bruttoareal til bolig og bruttoareal til annet dersom begge formål finnes. 11

12 Alternative arealer tilhører kommunal tilleggsdel Alternativt areal (feltet finnes under etasjedata) Alternativt areal 2 (feltet finnes under etasjedata) Feltene benyttes valgfritt av kommunene. Alternativt bebygd areal (feltet finnes under kommunal tilleggsdel fanen tilleggsdata) Her føres carport med BYA. Etasjer og etasjebetegnelser Definisjon av etasjer: Som hovedregel tildeles etasjenummer gjennomgående for hvert plan i hele bygget. Unntak kan gjøres for større bygg / boligblokker i skrånende terreng med hovedinnganger til forskjellige plan i bygget. Føringsinstruks kap Etasjeplan - Etasjenummer Etasjeplan K = Kjeller U = Underetasje H = Hovedetasje L = Loft Etasjenummer Består av to siffer som utgjør nummeret på etasjen innenfor hvert etasjeplan. Start med nummer 01 for hver ny bokstav for etasjeplan. 12

13 Gjennomsnittlig terrenghøyde Etasjeplan registreres i forhold til gjennomsnittlig terrenghøyde. Gjennomsnittlig terrenghøyde bestemmes ut fra fasadetegningene ved å måle hvert hushjørne over planert terreng og dele på antall hushjørner. Etasjeplan (1) Kjellerplan K Et plan der underkant dekke eller himling er høyst 0,75 m over planert terreng i gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Underetasje U Et plan der underkant dekke eller himling er høyere enn 0,75 m, men høyst 1,5 m over planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Etasjeplan (2) Hovedetasje H Et plan der underkant dekke er høyere enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen og den frie bredde i høyde 1.9 m må være minst 1.9 m. Loftsetasje L Et tilgjengelig rom over øverste alminnelige etasje som ikke oppfyller kravene til alminnelig etasje. Fri høyde må være større eller lik 1,9 m i en bredde på minst 0,6 m. 13

14 Registrere data for bruksenhet Definisjon av bruksenhet: Rom eller samling av rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av en bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver. Merknader til matrikkelforskriften 3 c. Energikilder og oppvarmingsformer kan føres på alle statustidspunkt Definisjon av bruksenhetsnummer Bruksenhetsnummeret består av bokstav (L, H, U eller K) og fire siffer. Eksempel H0101. Bokstaven angir kode for etasje: H = Hovedetasje L = Loft U = Underetasje K = Kjeller De to første sifrene angir etasjen for inngangsdøren til bruksenheten. De to siste sifrene angir bruksenhetens nummer i etasjen. Føringsinstruks kap

15 Etasjevise opplysninger Flerboligbygg - Nummerering Nummerering av bruksenheter i flerboligbygg Nummerering innen etasjen skal starte til venstre og følge klokken mot høyre. For bygninger med flere adkomster som leder til samme bruksenhet, knyttes bruksenheten til det som er utpekt som hovedadkomst for bruksenheten. 15

16 Nummerering av boliger i 1. etasje og 2. etasje. Figurene viser tildeling av bruksenhetsnr. i 1. og 2. etasje avhengig av hvordan du står når du kommer inn/opp i hver etasje. Hovedprinsipp ved nummerering dersom det finnes både heis og trapp: Ta utgangspunkt i trappen. Fellesareal i flerboligbygg I matrikkelen registreres ikke fellesareal på den enkelte bruksenhet. Areal til for eksempel trapp, heis, korridor, boder og garasjer som er til felles bruk for beboere, fordeles ikke på den enkelte bruksenhet. Areal til bod og garasje i et flerboligbygg som tilhører boligene eksklusivt, registreres på den enkelte bruksenhet. Fellesareal registreres pr etasje som areal til bolig sammen med resten av boligarealet i etasjen. Oppgaver Oppgave 1 Registrere nybygg med igangsettingstillatelse Oppgave 2 Registrere nybygg med rammetillatelse Oppgave 3 Søknad uten ansvarlig foretak 16

17 Bygningsendring (1) Felles begrep som omfatter følgende: Tilbygg: Utvidelse av bygningens grunnflate. Påbygg: Utvidelse av bygningens areal uten at bygningens grunnflate øker. Underbygg: Bygges under eksisterende bygning. Ombygging: Større endringer og endringer som medfører etablering av nye bruksenheter. Ombygging omfatter også bruksendring. Bygningsendring (2) Eget løpenummer i tillegg til bygningsnummeret i matrikkelen. Kommunen bestemmer selv om bygningen skal ha eget representasjonspunkt. Hovedbygg uten areal Eldre hovedbygg uten areal er merket med ufullstendig areal i matrikkelen. Når bygningsendringen får midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest overføres arealene automatisk til hovedbygget. 17

18 Riving av bygning Riving er søknadspliktig etter PBL 20-1 med unntak av mindre bygninger. Dato for godkjennelse av riving skal registreres. Bygningen får status Bygning godkjent for riving i matrikkelen. Når riving er utført registreres dette med brukstilfellet Riv bygning. Bygningen får status Bygning revet/brent og presenteres med grå ring i kartet. Når hytta brenner! Benyttes brukstilfellet «riv bygning» Etterregistrering av gamle bygg Eget brukstilfelle i matrikkelen. Benyttes bare i forbindelse med etterregistrering av bygninger som er bygget før Gjelder bygninger som kommunen glemte å registrere gjennom massivregistreringen av alle bygg. 18

19 Oppgaver Oppgave 4 Registrere bygningsendring (tilbygg) Oppgave 5 Registrere ny bygning på basis av eksisterende Oppgave 6 Registrere bygg som er godkjent for riving Oppgave 7 Bygging avlyst Oppgave 8 Etterregistrering av gammel bygning Oppgave 9 Ombygging Oppgave 10 Registrering av fritidsbolig Oppgave 11 Bruksendring Oppgave 12 Retting av areal i eksisterende bygning SEFRAK Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner Landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Ansvaret for registrering og vedlikehold av data hos ligger hos Riksantikvaren. Innholder opplysninger om ca bygninger. Fredet bygning Meldepliktig ved riving/ombygging Annen SEFRAK bygning Ruin eller fjernet bygning Bygningsrapporter Bygg: Rapport med en mengde utvalgskriterier. Boligbyggingsstatistikk: Viser antall bruksenheter som gjelder bolig med bygningsstatus i en gitt periode. Bygningstypestatistikk: Viser antall bygg pr bygningstype. Bygninger SOSI: Viser bygg for et valgtområde på SOSI-format. Bygninger FKB-SOSI: Forenklet rapport tilpasset FKB-Bygning. Sefrak SOSI: Rapporten er spesielt tilpasset Sefrak-objektene. Kontrollrapport Bygg med feil: Rapporten gir oversikt over diverse feil i en kommune. 19

20 Bygningsrapporter Bygg (1) Bygningsrapporter Bygg (2) Enebolig med ferdigattest Bygningsrapporter Tall for boligbygging 20

21 Bygningsrapporter - Bygg med feil Ekstraoppgaver Oppgave 13 Registrering av enebolig Oppgave 14 Registrering av enebolig med sokkelleilighet Oppgave 15 Registrering av fritidsbygg Oppgave 16 Registrering av vertikaldelt tomannsbolig Oppgave 17 Registrering av firemannsbolig med felles inngang Oppgave 18 Registrering av boligblokk med butikklokale Oppgave 19 Registrer tiltak unntatt fra byggesaksbehandlingen 21