BERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland

Transkript

1 BERGEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: TVA-BBYR/02 Dommerfullmektig André Lamark Ueland Begjæring om tvangssalg Kjennelse med beslutning om medhjelpersalg Bergen kommune v/ordføreren Kemneren i Bergen mot Daranee Khadkham Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 KJENNELSE Bergen kommune v/ordførerenbegjærte 8. oktober 2015 tvangssalg av gnr. 166 bnr. 149 i Bergen kommune. Saksøkt etter begjæringen er Daranee Khadkham. Begjæringen er forelagt saksøkte ved forkynning, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 11-7, og meddelt andre myndige personer i saksøktes husstand som retten kjenner til, jf. tvangsfullbyrdelsesloven Retten mottok uttalelse 20. november 2015 fra saksøkte. Uttalelsen ble forelagt for saksøker, som fikk frist til 21. januar 2016 for bemerkninger. Retten mottok bemerkninger i brev 20. januar Saksøkte fremsatte ytterligere en uttalelse i brev 26. januar På bakgrunn av nevnte brev fant retten å vurdere muligheten for iverksettelse av nedbetalingsplan fremfor tvangssalg. Diverse relevant dokumentasjon ble etterspurt i brev 10. februar 2016 til saksøkte fra retten. I brev 29. februar 2016 kom saksøkte tilbake med dokumentasjon og forslag om nedbetalingsplan. Brevet ble forelagt saksøkte med frist til 9. mars 2016 for bemerkninger. Saksøker gav i e-post 9. mars 2016 uttrykk for å akseptere nedbetalingsplanen. Bergen tingrett fattet 17. mars 2016 beslutning med følgende slutning: "Gjennomføring av tvangssalget av gnr. 166 bnr. 149 i Bergen kommune utsettes i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven 5-12, betinget av at saksøkte fortsatt nedbetaler gjelden med månedlige avdrag på kroner den 1. i hver måned, fra og med 1. april 2016." Saksøker opplyste per telefon 26. august 2016 at saksøkte ikke har overholdt nedbetalingsplanen etter 17. mai 2016 og begjærte tvangssalg besluttet. Retten finner at saken er klar for avgjørelse. Saksøkte anfører i det vesentlige at tvangssalg ved krav i denne størrelsesordenen er ulovlig da det er i strid med EMK art 8 og art 13. Inngrepet er ikke proporsjonalt, da kommunen har alternative fremgangsmåter som for eksempel lønnstrekk, gjeldsordning og refinansiering av huslån. Kravet truer ikke nasjonal sikkerhet, jf. kravet i EMK art 8. Tvangssalg fremstår heller ikke nødvendig, da saksøker har sikkerhet for kravet. Saksøkte har for øvrig vist til EMK art 6 og påpekt at det ikke er avholdt muntlige forhandlinger uten at det eksplisitt er fremsatt krav om dette. Både i uttalelse 20. november 2015 og 26. januar 2016 opplyses at kravet vil gjøres opp for i løpet av kort tid. Saksøker anfører i det vesentlige at det ikke foreligger noe brudd på EMK art. 8. Inngrepet er i samsvar med lov, det er nødvendig og fremstår som proporsjonalt. Det vises til statens behov for effektiv inndrivelse og til EMK art. 1 til protokoll 1 som setter hensynet til TVA-BBYR/02

3 innfordring av skatt og avgift svært høyt. Saksøkte forpliktet seg ved forlik 6. november 2014 til å innbetale kravet på begjæringstidspunktet ca kroner innen 10. januar 2015, og har ved flere anledninger deretter lovet å betale ned kravet uten at dette har skjedd. Det finnes per i dag ingen formuesgoder eller inntektskilder som er tjenlige til dekning annet enn eiendommen. At det muligens vil komme inntekter i fremtiden kan ikke stanse prosessen rundt tvangssalget. Dersom kravet i sin helhet betales vil begjæringen om tvangssalg trekkes. En motsetter seg ikke muntlige forhandlinger, men dette anses unødvendig. Rettens vurdering Saken gjelder begjæring om tvangssalg av fast eiendom. Det fremgår av begjæringen at kravet på begjæringstidspunktet totalt utgjorde ,86 kroner. Tvangssalg fordrer tvangskraftig tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 11-1 første ledd. I foreliggende sak har Kemneren i Bergen fremlagt bekreftet kopi av utlegg tinglyst 25. juni Det fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven 11-2 første ledd bokstav b jf. 4-1 siste ledd at registrert utlegg utgjør slik særlig tvangsgrunnlag som er grunnlag for tvangsdekning. Kemneren i Bergen har videre sendt skriftlig varsel om tvangssalg 6. juli 2015 og tvangsgrunnlaget er følgelig tvangskraftig, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 4-18 første ledd. Retten konstaterer etter dette at grunnvilkårene for saksøkers begjæring om tvangssalg av fast eiendom i utgangspunktet er oppfylt. Saksøkte har motsatt seg tvangssalg og det anføres at dette vil være i strid med EMK artikkel 6, 8, 13 og TP1 artikkel 1. Retten konstaterer at det enkelte tvangssalg må vurderes konkret og at avgjørelsen må være i tråd med relevante bestemmelser i EMK. EMK artikkel 6 fastsetter prinsippet om fair trial. Det følger av bestemmelsens første ledd at den gir rett til en rettferdig og offentlig rettergang i avgjørelsen av et individs borgerlige rettigheter og plikter. EMK artikkel 6 nr. 1 er følgelig relevant. Bestemmelsen innebærer ingen generell plikt til å avholde muntlige forhandlinger. Retten viser til at saksøkte har levert en fyldig uttalelse, etterfulgt av saksøkers relativt omfattende uttalelse og deretter igjen etterfulgt av uttalelse fra saksøkte. Saksøkte har også fått innvilget nedbetalingsplan, som ikke er overholdt. Retten finner at både hensynet til kontradiksjon og våpenlikhet er ivaretatt og på denne bakgrunn er det rettens syn at saken kan avgjøres uten muntlige forhandlinger. EMK artikkel 8 beskytter blant annet rett til respekt for sitt hjem og bestemmelsen fastsetter i annet ledd følgende: "There shall be no interference by a public authority with the exercise of this right except such as is in accordance with the law and is necessary in a democratic society TVA-BBYR/02

4 in the interests of national security, public safety or the economic well-being of the country, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others". I foreliggende sak er det rettens oppfatning at bestemmelsen må sees i sammenheng med EMK TP 1 artikkel 1 vedrørende beskyttelse av eiendom, hvor det fremgår: "Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the conditions provided for by law and by the general principles of international law. The preceding provisions shall not, however, in any way impair the right of a State to enforce such laws as it deems necessary to control the use of property in accordance with the general interest or to secure the payment of taxes or other contributions or penalties." EMK artikkel 8 legger ved eventuelle inngrep opp til en vurdering av om tre vilkår er oppfylt: Om inngrepet samsvarer med lov, om inngrepet er nødvendig og om inngrepet er proporsjonalt. Retten finner at inngrepet klart nok samsvarer med lov, nærmere bestemt tvangsfullbyrdelsesloven. Videre er det rettens syn at inngrepet er nødvendig. Ved nødvendighetsvurderingen er det nødvendigheten av selve lovverket som må vurderes. Det vises her til at det vil være nødvendig for kreditorer å kunne tvangsfullbyrde reelle krav sikret ved pant. Dette gjør seg særlig gjeldende for statens mulighet til å innkreve skatter og avgifter. Det er dessuten rettens oppfatning at inngrepet er egnet og nødvendig for å oppnå det legitime formålet og at inngrepet følgelig er forholdsmessig. Retten viser til at forlik ble inngått 6. november 2014 og at kravet følgelig har vært akseptert og kjent for saksøkte lenge uten at kravet er nedbetalt. Saksøker har opplyst at saksøkte hverken på begjæringstidspunktet eller i dag har formuesgoder eller inntektskilder som er tjenlige til dekning, annet enn eiendommen. Retten legger dette til grunn og påpeker for øvrig at eventuelle eiendeler saksøkte skulle være i besittelse av, under enhver omstendighet vil kunne selges privat av saksøkte til dekning av kravet. Retten bemerker i denne sammenheng at saksøkte i sine uttalelser 20. november 2015 og 26. januar 2016 gav uttrykk for at resterende krav ville innfris relativt snarlig noe som ble gjentatt i saksøktes brev 29. februar Dette skjedde ikke. Det er etter dette rettens oppfatning at det forestående tvangssalg av saksøktes faste eiendom ikke representerer et brudd på EMK artikkel 8 eller EMK TP 1 artikkel 1. Prosessen rundt tvangssalget er videre i overensstemmelse med EMK artikkel 6. Retten har TVA-BBYR/02

5 foretatt en vurdering av inngrepet og det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at prøvingsretten i EMK artikkel 13 er oppfylt. Vilkårene for tvangssalg foreligger, og retten beslutter formuesgodet tvangssolgt. Det antas at salg ved medhjelper vil gi størst utbytte, jf. tvangsfullbyrdelsesloven Avgjørelsen om tvangssalg blir å tinglyse på gnr. 166 bnr. 149 i Bergen kommune. SLUTNING 1. Retten tar begjæring om tvangssalg av gnr. 166 bnr. 149 i Bergen kommune til følge. 2. Tvangssalget gjennomføres som medhjelpersalg. **** André Lamark Ueland TVA-BBYR/02