2012 ÅRSRAPPORT *
Innhold Spekters identitet 5 Styrets strategi 6 Arbeidslivspolitikken 8 Inntektspolitikken og overenskomstrevisjonen 2012 8 Arbeidstid 9 Pensjonsreformen 10 Fra IA til MOA 11 Arbeidsmiljøloven 12 Utdanning og kompetanse 12 Kvinners tilknytning til arbeidslivet 14 Integrering 14 Sektorpolitikken 15 Samferdselssektoren 15 Helsesektoren 16 Kultursektoren 17 Offentlig eierskap 18 Medieomtale 18 Medlemsaktiviteter 19 Driften av Spekter 20 Økonomi 20 God virksomhetsstyring 20 Ytre miljø 22 Arbeidsmiljø 22 Likestilling 22 Styrets sammensetning 24 Utsikter 26 Regnskap 2012 32 *Arbeidsgiverforeningen Spekter Telefon: (+47) 47 65 70 00 / E-post: post@spekter.no / www.spekter.no 3
Styrets strategi Spekters identitet Siden 1990-tallet er mange statlige monopoler oppløst, og nye markeder og virksomheter skapt. Denne utviklingen var bakgrunnen for etableringen av Spekter som en ny arbeidsgiverforening. Våre løsninger er formet i et omstillingsrom, og gjør oss til en nytenkende arbeidsgiverforening som tilbyr alternative arbeidsgiverløsninger basert på det beste i tradisjonene fra så vel privat som offentlig sektor. Spekter er arbeidsgiverforeningen for private og offentlige eide virksomheter. Våre medlemmer er virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Vi er domi nerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Spekter skaper skreddersømsløsninger. Våre tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner bygges opp rundt den enkelte virksomhets utfordringer og mulighetsrom. Vi er en ubyråkratisk og høyt kvalifisert organisasjon. Dette gjør oss kjappe på foten, slik at vi raskt kan agere og bistå våre medlemmer. Vi vet at høy grad av tilgjengelighet verdsettes og styrker medlemstilhørigheten. Vårt arbeidslivspolitiske engasjement tar utgangspunkt i en bærekraftig utvikling av næringslivet og velferdsstaten. Verdiskaping og konkurranseevne må sikres gjennom effektiv ressurs bruk og kontinuerlig utvikling av arbeidslivets rammebetingelser. Vårt sektorpolitiske engasjement handler om å utvikle den enkelte sektors ytre rammebetingelser, og å sikre optimalt samspill mellom de ulike aktørene i sektoren. Det er først når en samlet sektor lykkes, at det enkelte medlem lykkes. Vårt politiske arbeid er innrettet så vel mot samfunnsmessig som forretningsmessig utvikling. Våre løsninger skal bidra til suksess for våre medlemmer, og gi gevinster for det norske samfunnet. Spekters identitet bygges så vel internt som eksternt ved at vi er nysgjerrige, modige, utholdende og byggende. Vi føler et sterkt ansvar i forhold til vår rolle som forvalter av våre medlemmers interesser, og vi er stolte over vår rolle som offensiv bidragsyter i utviklingen av det moderne velferds samfunn og næringsliv. Spekter skiller seg fra andre arbeidsgiver foreninger ved at medlemmene er relativt få, men til gjengjeld store og mellomstore virksomheter. Til sammen er det ca. 200 000 ansatte i Spekters medlemsvirksomheter. 4 SPEKTER * Årsrapport 2012 5
Spekter skiller seg også fra andre arbeidsgiverforeninger ved at tariffavtaleløsningene i størst mulig utstrekning bygger på skreddersømsløsninger tilpasset det enkelte medlem, og et næringsengasjement knyttet til alle virksomheter som opererer innenfor en sektor, uavhengig av eierskap eller bransje. Spekter skal fremme fellesinteressene ved å sikre at aktørene i disse sektorene skaper verdier for virksomhetene og verdier for den sektoren de er en del av. Spekter er en aktiv aktør i utvikling av en arbeidslivspolitikk tilpasset dagens og morgendagens utfordringer. Det viktigste målet med arbeidslivspolitikken er å sikre Norge nok arbeidskraft i årene fremover. I inntektspolitikken arbeider Spekter for å sikre at lønnsveksten i Norge bidrar til at norsk næringsliv fremdeles skal være konkurransedyktig i forhold til våre utenlandske konkurrenter og for å sikre et riktig kostnadsnivå i offentlig sektor. Styrets strategi Styret har i 2012 fortsatt arbeidet med å utvikle og profilere Spekter som en alternativ arbeidsgiverforening, som tydelig skiller seg fra de andre arbeidsgiverforeningene. Strategien har gitt resultater både i form av synlighet og tydelighet på den offentlige arena og i form av økt interesse rundt foreningen. Det er etablert rekrutteringsstrategier innenfor sektorene samferdsel, helse og kultur, og dette har ført til at flere virksomheter har søkt medlemskap i Spekter. Antall ansatte i Spekters medlemsvirksomheter økte med 3 150 ansatte i 2012. Styret har vektlagt arbeidet med tiltak som kan bidra til å mobilisere arbeidskraft og å dempe lønnsutviklingen. Samtidig er det gjennom året vektlagt å styrke grunnlaget for Spekters sektorpolitiske engasjement. Det er opprettet to nye sektorråd som rådgivende organ for styret, henholdsvis for helse- og kultursektoren. Disse sektorrådene supplerer Spekters sektorråd samferdsel som ble opprettet i 2010. Styrets utgangspunkt for Spekters arbeid er at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Utfordringene fremover vil derfor være knyttet til hvordan vi sikrer et konkurransedyktig norsk næringsliv, og hvordan vi best kan videreutvikle en god og effektiv offentlig sektor innenfor rammen av den norske modellen. Når det gjelder lønnsdannelsen, har Spekter gjennom flere år pekt på at inntektspolitikken og de virkemidlene som anvendes ikke gir gode nok resultater. Siste gang mekanismene for lønnsdannelsen var gjenstand for en politisk analyse var i 2002. Gjennom deltakelsen i Regjeringens kontaktutvalg, jevnlige initiativ gjennom media og et godt samarbeid med Norsk Industri, lyktes det i 2012 å få Regjeringen til å nedsette et nytt utvalg (Holden III) for å diskutere lønnsveksten, inntekstpolitikken og frontfagets rolle. Arbeidet i Holden III vil bli gjennomført i 2013, og Spekter er representert i utvalget. De varige endringene i befolkningssammensetningen kommende tiår, vil sette velferdssamfunnet under betydelig press. Styret arbeider langsiktig og systematisk med å legge til rette for nødvendige endringer i arbeidslivspolitikken, og mener at evnen til å mobilisere arbeidskraft vil være avgjørende for at samfunnet fortsatt skal kunne kjennetegnes ved høy sysselsetting, lav ledighet og universelle velferdsgoder. På Spekterkonferansen 2012 viste vi hvordan et sektorpolitisk engasjement innenfor samferdsel kan forenes med arbeidslivspolitikken. Konferansen og dokumentasjonen som ble utviklet fikk stor medieoppmerksomhet, og anvendes i Spekters videre arbeid med å påvirke ambisjonene i Regjeringens arbeid med Nasjonal Transportplan. Styret tar utgangspunkt i arbeidslivspolitikkens mål og virkemidler, og i styrets diskusjoner står særlig spørsmålet om arbeidstidsordningene sentralt. Spekter har de senere årene markert seg når det gjelder å dokumentere hvordan endret praktisering av arbeidstidsbestemmelsene kan føre til både utløsing av mer arbeidskraft, mer hensiktsmessig drift for virksomhetene og, ikke minst, større mulighet for det enkelte individ til å øke sitt arbeidstilbud. Spekter deltar i Banklovkommisjonens arbeid for å utvikle en ny lov om tjenestepensjon i privat sektor. Arbeidet ble avsluttet i desember 2012, og styret mener loven blir et godt alterna tiv til dagens ytelsespensjoner som må av vikles. Det er nå viktig at også offentlig tjenestepensjon settes på dagsorden igjen, slik at hele arbeid s- livet er omfattet av insentivene i pensjonsforliket fra 2005, og slik at dagens strukturelle hindringer for en ønsket og nødvendig mobilitet i arbeidsmarkedet kan fjernes. Selv om sysselsettingen er høy i den kvinnelige delen av befolkningen, arbeider fremdeles i underkant av 40 prosent av kvinnene deltid. Spekter har gjennom 2012 deltatt i en rekke offentlige diskusjoner om hvilke tiltak som må til for å utløse mer arbeidskraft hos kvinnene. Styrets strategi 6 SPEKTER * Årsrapport 2012 7
Det er også et faktum at sysselsettingen er lavere og ledigheten høyere for innvandrergruppene. Styret har derfor adressert denne utfordringen som en del av strategien for å mobilisere arbeidskraft. Styret har også arbeidet med at det må være et tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene slik at utdanningene er arbeids livsorienterte. Frafallet fra videregående skole er bekymringsfullt. Spekter deltar på flere arenaer innenfor trepartssamarbeidet for å sikre fremdrift i dette arbeidet. Styrets strategier og mål er av langsiktig karakter. Spekter bygger systematisk opp faktabasert dokumentasjon med kvalitet og tyngde som presenteres gjennom media, gjennom aktivitetene i trepartssamarbeidet, tariffavtalerevisjoner og annet aktivt påvirkningsarbeid. Fornøyde medlemmer som slutter opp om Spekter, er foreningens viktigste suksesskriterium. Styret har lagt vekt på at Spekter skal kjennetegnes av nærhet til medlemsbedriftene, rask respons, høy faglighet og skreddersøm. Gjennom medlemstilfredshetsundersøkelser har styret kunnet konstatere at disse kjennetegnene er konsolidert og utviklet. Arbeidslivspolitikken Inntektspolitikken og overenskomstrevisjonen 2012 I perioden 2000 til 2010 har gjennomsnittslønnen i Norge økt med nær 60 %, mens tilsvarende vekst i eurosonen er 20 % og i Tyskland 7 %. Utviklingen har fortsatt i det samme sporet inn dette tiåret. Reallønnsøkningen har de siste årene vist en økende tendens, og har de siste fem årene vært på over 2,5 % årlig. I 2012 var prisveksten svært lav, og reallønnsveksten i Norge anslås å bli på ca. 3,5 %. Den høye lønnsveksten og den gode produktivitetsutviklingen kan sees som effekten av en økende innfasing av oljepenger i norsk økonomi. Innen industrien har arbeidsplasser gått over fra bedrifter med lav verdiskaping til oljerelatert industri med en langt høyere verdiskaping. Gjennom finans krisen i 2008/2009 holdt ledigheten seg lav først og fremst som følge av økende sysselsetting i offentlig sektor. Manglende resultater i inntektspolitikken utfordrer norsk økonomi og arbeidsplassene i konkurranseutsatte bedrifter. Spekter deltar i Regjeringens kontaktutvalg, og har der argumentert for at virkemidlene i inntektspolitikken bør gjennomgås og forsterkes. Hovedoppgjøret 2012 ble imidlertid et nytt lønnsoppgjør hvor gapet mellom lønnskostnadene i Norge og de land vi konkurrerer med, økte. Oppgjørene i 2012 viste også at forventningene til lønnsutvikling er så høye at det skaper for stor uro under forhandlingene og for mange konflikter. Streikene i offent lig sektor dokumenterte at forventningene var for høye, og bidro til at Regjeringen høsten 2012 nedsatte et nytt utvalg Holden III. Frontfagets aktører kommuniserte ingen tydelig veiledende norm for lønns oppgjørene i 2012. Dette innebar at det i stor grad var partene i de etterfølgende oppgjørene som måtte definere hva de antok var frontfagets totale ramme. Spesielt i offentlig sektor var det uenighet om rammeforståelsen, noe som utløste omfattende streiker i så vel staten som kommunene. Statens oppgjør endte på om lag 4 %, og partene i KS på om lag 4 %. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår at den nasjonale lønnsveksten også vil ligge på dette nivået. Lønnsveksten for arbeidere i industrien i NHO anslås til om lag 4 % og industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) anslås til om lag 4 %. Lønnsveksten i helseforetakene anslås av SSB å være 3,7 % og lønnsveksten i øvrige Spekter-virk somheter 4,2 %. Resultatene av forhandlingene i overenskomstrevisjonen er for høye, og bidrar til å svekke Norges konkurransekraft. Seks av oppgjørene i Spekter gikk til mekling, men det var ingen streiker i 2012. Forhandlingene med Norsk Flygelederforening i Avinor ble krevende. Store avvik i punktlighet og regularitet i flytrafikken ledet til en større arbeidsrettssak etter en avsluttet mekling. Saken dreide seg om å få fjernet en tillitsvalgt som oppfordret til ulovlige aksjoner i Avinor. Spekter vant saken enstemmig i Arbeidsretten. Spekters Hovedavtale ble revidert i 2012 uten at det ble gjennomført vesentlige endringer. Arbeidstid Spekter har over flere år satt arbeidstid på dagsorden og oppnådd betydelig politisk oppmerksomhet i de saker som har vært fremmet. Særlig har det vært fokusert på arbeidstidsbestemmelsene som instrument for å mobilisere mer arbeidskraft. Diskusjonene om deltid og den betydning arbeidstidsordningene har for deltidsbruk, har vært sentrale debatter Spekter har initiert og markert seg i. Det har også vært vektlagt å synliggjøre de problemer virksomhetene har med å etablere arbeidsplaner tilpasset driftsbehovene, på grunn av de lite egnede forhandlingsarenaer som enkelte av dagens medvirkningssystemer skaper. Arb.livspolitikken 8 SPEKTER * Årsrapport 2012 9
Spekter har i 2012 videreført samarbeidet med Fagforbundet om arbeidskraftsutfordringene i helsesektoren. Arbeidet har overføringsverdi til de fleste av Spekters medlemsvirksomheter. Et viktig element i arbeidet har vært å etablere et nytt system for godtgjøring av ulemper med helgearbeid. Dette ble gjort i forbindelse med overenskomstrevisjonen i 2012. Partene har også utviklet et inspirasjonshefte med prosessveiledning til bruk i virksomhetene for å redusere deltid. I tillegg jobbes det aktivt med ulike kompetanse- og utdanningstiltak som kan bidra til at flere får hele stillinger. For å sikre at vi også i fremtiden har tilstrekkelig med arbeidskraft, har Spekter de senere år pekt på at deltidsarbeid generelt bør reduseres, ikke bare den ufrivillige deltiden som ble satt på dagsorden av fagbevegelsen og Regjeringen. Den ufrivillige deltiden utgjør nasjonalt kun ca, 10 % av det samlede deltidsarbeidet. Spekter har tidligere dokumentert at nær halv parten av de deltidsansatte kvinnene ville jobbet mer, dersom arbeidstiden var mer tilpasset deres livssituasjon. Dette er bekreftet gjennom et systematisk arbeid med å tilby flest mulig hele, faste stillinger i løpet av 2012. På tross av overbevisende fakta om behovet for større fleksibilitet når det gjelder tilpassing av arbeidstidsordninger, nøler myndighetene med å sette problemstillingen på dagsorden. For å lykkes i dette arbeidet er det helt nødvendig med langsiktighet og utholdenhet. Det er også sentralt at Spekter evner å reise kontroversielle saker i den offentlige debatt. Styret vil derfor styrke og intensivere innsatsen på dette området. Pensjonsreformen Spekter har de siste årene arbeidet aktivt for at pensjonsreformen også må gjennomføres fullt ut i offentlig sektor, og i de deler av privat sektor som fortsatt har ytelsesordninger. Heller ikke under årets forhandlinger ble endringer i pensjonsordningene tema i forhandlingene for staten og kommunene. Det er heller ikke åpnet for at dette skal kunne tas opp i mellom oppgjøret. Endringer i offentlig tjenestepensjon vil derfor tidligst kunne bli forhandlingstema i 2014. Banklovkommisjonen kom i januar 2013 med forslag til ny tjenestepensjonsordning for privat sektor, såkalte hybride pensjonsordninger. Disse ordningene er ment å avløse dagens foretakspensjon (ytelsespensjon for private virksomheter). Spekter har støttet disse konklusjonene, da det gir pensjonsordninger som er tilpasset prinsippene i ny folketrygd et betydelig handlingsrom for arbeidsgiver til å finne pensjonsordninger som er bedre tilpasset virksomhetens behov for økonomisk forutsigbarhet og økonomiske forutsetninger. Det er forventet at Stortinget vil behandle forslaget til nye pensjonsordninger høsten 2013. Stortinget har vedtatt ny uføretrygd i Folketrygden. Uførepensjonsordningen i offentlig sektor vil bli tilpasset i 2013. Fra IA til MOA Spekter har siden IA-avtalen ble inngått, arbeidet systematisk med å følge opp avtalen, både i partsrelasjonen og mot medlemmene. På sentralt nivå er Spekter fast medlem i oppfølgingsgruppen under ledelse av Arbeidsdepartementet. I tillegg er Spekter representert i flere undergrupper; informasjonsnettverket, beregningsgruppen, rapporteringsgruppen og arrangementsgruppen for den årlige IA-konferansen som Arbeidsdepartementet er vertskap for. I det arbeidet som gjøres sentralt, er Spekter opptatt av at aktørene følger opp konklusjonene fra Almlidutvalget i 2010 om kjønnsforskjellene i sykefravær. På nasjonalt nivå arbeider Spekter via de ulike gruppene med å påse at man på systemsiden sikrer at det iverksettes tiltak, som gir kunnskap om kvinners sykefravær. Dette omfatter både arbeid i faggruppen med statistikk og faktagrunnlag, og oppfølgingsgruppen med tiltak knyttet til forskning og ny kunnskap. IA-avtalen skal reforhandles i 2013. I den forbindelse tok styret høsten 2012 initiativ til å lansere ideen om at IAavtalen må fornyes, og videreutvikles til en avtale for mobilisering av arbeidskraft (fra IA til MOA) i overensstemmelse med den strategien Spekter arbeider etter. Initiativet fikk bred omtale i pressen, og statsråden i Arbeidsdepartementet uttalte seg positivt om forslaget. I medlemsrelasjonen har Spekter gjennomført flere konferanser og kurs med ulike temaer tilknyttet IA-avtalen. Spekter har i tillegg utviklet et inspirasjons-, og arbeidshefte for IA-arbeidet i Spektervirksomheter og etablert et prosjekt med mål om å ansette flere med redusert funksjonsevne i Spektervirksomheter. Begge deler er et sam arbeid mellom partene i Spekters tariffområde, som en del av forpliktelsene i IA-avtalen fra 2010. Sykefraværstallene fra SSB viser fortsatt nedgang i sykefraværet. Siden 2001, året for den første IA-avtalen, har sykefraværet gått ned med ca. 15 prosent. Målet er imidlertid en reduksjon på 20 prosent. Utfordringene er derfor fortsatt store, og Spekter vil fortsatt bidra til at medlemmene prioriterer dette arbeidet høyt. Arb.livspolitikken 10 SPEKTER * Årsrapport 2012 11
Arbeidsmiljøloven I forbindelse med Regjeringens stortingsmelding om arbeidslivet, som ble fremlagt i august 2011 og behandlet av Stortinget våren 2012, utarbeidet Spekter et eget innspill til stortingsmeldingen som fikk navnet «Kapittelet som mangler Arbeidstid: Utfor d- ringer og tiltak». Spekter foreslo også at det burde nedsettes en egen arbeidstidskommisjon. Spekters forslag og innspill ga betydelig medieomtale, og initierte i løpet av året innspill og debatter fra flere politiske aktører. 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Q4-00 Q2-01 Q4-01 Q2-02 Spekter har gitt uttrykk for synspunkter på hva som er de største utford ringene i dagens arbeidsliv ved å oppsøke alle de store partiene på Stortinget. Det er oppløftende å observere at Spekters argumenter og dokumentasjon kan gjenkjennes i flere av programmene. Utdanning og kompetanse I erkjennelsen av de arbeidskraftutfordringer Norge har i årene fremover, er utdanning og kompetanse et viktig innsatsområde for Spekter. Det er en viktig oppgave for samfunnet å Legemeldt sykefravær pr. kvartal t.o.m. Q3 2012 Q4-02 Q2-03 Q4-03 Q2-04 Q4-04 Q2-05 Q4-05 Q2-06 Q4-06 Q2-07 Q4-07 Q2-08 Q4-08 Q2-09 Q4-09 Q2-10 Q4-10 Q2-11 Q4-11 Norge Spekter ekskl. helse Spekter Helse Kilde: Nav og SSB Q2-12 redusere frafallet på forskjellige nivåer i utdanningssystemet, å stimulere til yrkes- og utdanningsvalg til områder der etterspørselen etter arbeidskraft vil være størst, og bidra til at utdanningene rettes inn mot de kompetanseut for d- ringer arbeidslivet vil stå overfor i årene framover. Det blir økt behov både for arbeidstakere med fagbrev og for arbeidstakere med høyere utdanning. Samtidig reduseres behovet for ufaglærte. Det høye frafallet fra videregående opplæring er særlig bekymringsfullt. Det er også et altfor høyt frafall fra høyere utdanning. Frafall i utdanning innebærer en høy kostnad for arbeidslivet, samfunnet og den enkelte som ikke gjennomfører utdanningen, samtidig som det reduserer tilgangen på etterspurt faglært arbeidskraft. Det viser seg at mulighetene innenfor yrkesfag ikke formidles godt nok til ungdom og at bare halvparten av ungdommene i ungdomsskolen har fått mulighet til samtale med rådgiver. Å kjenne til hvilke jobbmuligheter og yrker som de forskjellige utdanningsløp representerer er selvfølgelig viktig for å redusere feilvalg og frafall. Unge mennesker er forskjellige, og har ulike forutsetninger. Utdanningssystemet må i større grad reflektere dette, og gjøre det mulig med ulike løp, spesielt fram til fag- og yrkeskompetanse. Det må også utvikles bedre muligheter for overgang til høyere utdanning. Videre må voksnes mulig heter for å fullføre eller ta videregående opplæring styrkes, bl.a. gjennom mindre rigide opplæringsløp. Voksne bør også få økte muligheter til å omsette tidlig ere kompe tanse i nytt fagbrev eller tilsvarende fag-/yrkeskompetanse. Spekter har deltatt aktivt i Kunnskapsdepartementets arbeid for å bedre tilgangen på antall læreplasser. Arbeidet har vært konsentrert rundt den såkalte fornyete samfunnskontrakten, der partene i arbeidslivet og myndighetene sammen legger opp til en rekke målrettede tiltak for å øke tilgangen på læreplasser og utvikle fag- og yrkesopplæringen. Spekter har påpekt at det er viktig at arbeidslivet får økt innflytelse på hvordan utdanningene utvikles og de prioriteringer som gjøres med hensyn til utviklingsarbeid og ressursbruk i utdanningssystemet. Spekter har i denne forbindelse spilt en aktiv rolle i arbeidet med oppfølging av stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» som omhandler utdanningene som er relevante for helse- og velferds sektoren. Dette vil danne grunnlag for videreutviklingen av disse utdanningene i årene framover. Videre har Spekter rettet oppmerksomheten mot en Arb.livspolitikken 12 SPEKTER * Årsrapport 2012 13
styrking av rådgivningstjenesten når det gjelder yrkes- og utdanningsvalg for å bedre de utdanningssøkendes kjennskap til jobbmulighetene knyttet til forskjellige utdanningsløp. Spekter har også reist spørsmål om utdanningssystemet skal levere hva ungdom ønsker, eller om det trengs mer aktiv styring for at utdanningssystemet i sterkere grad skal reflektere hva samfunnet og virksomhetene trenger. Tiden er inne for å reise denne debatten for å stimulere til en hensiktsmessig balanse mellom utdanningstilbud og arbeidsmarkedets behov. Kvinners tilknytning til arbeidslivet Spekter har initiert en offentlig debatt om hvordan kvinners tilknytning til arbeidslivet kan styrkes og pekt på arbeidslivs- og familiepolitiske tiltak som bidrar til at kvinnenes tilknytning til arbeidslivet styrkes. Sammenlignet med andre land har Norge en svært høy andel kvinner som er i arbeid. Bare på Island er andelen kvinner i arbeidslivet høyere, og sammenlignet med gjennomsnittet i OECD er 30 % flere kvinner sysselsatt i Norge. Imidlertid arbeider flere kvinner deltid i Norge enn i andre land. I Norge arbeider ca. 39 % av kvinnene og ca. 14 % av mennene deltid. Virksomhetenes arbeid med å redusere deltid er etter Spekters syn det viktigste tiltaket for å sikre likestilling mellom kjønnene i årene fremover, fremfor ytterligere reguleringer. Flere av Spekters medlemsvirksomheter er i spissen for dette arbeidet. Gjennom 2012 har det vært en svak økning i andelen kvinner som er sysselsatt i heltidsstilling. Viktig er det også å observere at virkningen av satsingen på full barnehagedekning har ledet til at småbarnmødrenes arbeidstilbud har økt. Integrering Spekter jobber tett med medlemsvirksomhetene for å styrke innvandrernes tilknytning til arbeidslivet. Flere av Spekters medlemmer har blitt tildelt priser for å ha lyktes godt i sitt systematiske integreringsarbeid. Spekter dokumenterer erfaringene fra utvalgte virksomheter for videre spredning og erfaringsutveksling. Dette er et eksempel på langsiktig arbeid som handler om å formidle kunnskap og endre holdninger. Det er derfor viktig å ha en god «motor» og en utholdenhet i arbeidet, hvor resultater makro i liten grad er synlige fra år til år. Spekter vil derfor fortsette med å vise fram de resultatene våre medlemmer oppnår i mikro. Sektorpolitikken Spekters sektorpolitiske engasjement dreier seg om å bistå medlemmene og å ivareta deres interesser innenfor andre områder enn arbeidslivsområdet, og samtidig vise sammenhengen mellom de næringspolitiske ramme vilkårene og rammevilkårene i arbeidslivspolitikken. Primært dreier det sektorpolitiske engasjementet seg om å påvirke samfunnsutvikling og rammebetingelser til beste for det enkelte medlem og for sektoren samlet. Sekundært dreier det sektorpolitiske engasjementet seg også om direkte bistand til våre medlemmer i form av nettverk- og arenatilgang, rådgiving, presentasjoner, informasjon m.m. Samferdselssektoren Spekter organiserer virksomheter innenfor området samferdsel/transport/ logistikk, som sysselsetter mer enn 40 000 arbeidstakere. For å fremme disse medlemmenes interesser, har styret opprettet «Spekters sektorråd samferdsel». Sektorrådet har i perioden vært ledet av administrerende direktør Are Kjensli fra CargoNet AS, som også er styremedlem i Spekter. Arbeidet med revisjon av Nasjonal Transportplan (NTP) har i perioden vært overbygningen over Spekters samlede engasjement innen samferdselssektoren. Spekter har drevet aktiv påvirkning på grunnlaget for etatenes utarbeidelse av NTP 2014 2023, herunder som deltaker i referansegruppen for NTP-arbeidet. I februar 2012 presenterte samferdselsetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor) sitt forslag til NTP. Det er gledelig å konstatere at innholdet i NTP-forslaget svarer godt opp i forhold til Spekters ønsker og innspill, både hva angår strategier og prosjektportefølje. Spekter har med bakgrunn i prosesser i sektorrådet og bred involvering av medlemsvirksomhetene, gitt sin støtte til planforslagets strategier og prosjekter. Spekter har imidlertid i sin høringsuttalelse av juni 2012 pekt på en rekke nærmere gitte forutsetninger som den kommende Stortingsmeldingen må svare opp for å sikre de effekter og å nå de mål som trekkes opp i NTP 2014-2023. Grunnleggende er at det skapes rammebetingelser som muliggjør effektiv og forsert framdrift av de mest sentrale samferdselsprosjektene. Spekter har lagt særlig fokus på å forsere etableringen av jernbanens dobbeltsporede InterCitynett fra Oslo til omkringliggende region, der dagens planer tilsier ferdigstillelse i 2046. Spekterkonferansen 2012 satte utbyggingen av InterCitytrianglet «Halden- Lillehammer-Skien» og Ringeriksbanen på dagsorden med to innfallsvinkler. Den ene var å vise hva en kraftig forsering av denne utbyggingen kunne Sektorpolitikken 14 SPEKTER * Årsrapport 2012 15
bety for arbeidskraftsituasjonen og regionforstørringen i pressområdene rundt Oslo og mulighetene for å mobili sere mer arbeidskraft. Den andre var å vise den samfunnsøkonomiske gevinsten målt i kroner ved en forstert ferdigstillelse, og en alternativ måte å organisere utbyggingsprosjektene. Det ble utviklet god dokumentasjon som fikk omfattende oppslag i media, og som i stor grad er anvendt både av politiske partier og interesseorganisasjoner i etterkant av konferansen og inn mot arbeidet med Nasjonal Transportplan. Spekter har engasjert seg i utformingen av en samferdselssektor i Norge som er best mulig rustet til å møte fremtidens behov. Vi har i 2012 gjennomgått og studert de ulike utredninger om organisering og finansiering av samferdselsinfrastruktur som er utarbeidet de siste år (i regi av departement, samferdselsetatene m.fl.). Spekter har videre hatt møter med toppledelsen i Trafikverket i Sverige og Finland (Liikennevirasto), for å drøfte grunnlaget for deres løsninger og erfaringer med disse. Innenfor jernbanesektoren er det særlige utfordringer, spesielt relatert til sviktende infrastruktur og svak punktlighet. Både persontrafikk og godstransport lider under dette, og for godstrafikken er det særlig kritisk. Spekter har fremmet innspill om virkemidler til Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet. Vi har utdypet behovene i forbindelse med NTP-prosessen, og vi har ført dialog med både Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet når det gjelder manglende drifts- og vedlikeholdsinnsats i sporet, spesielt hva angår viktig maskinelt sporvedlikehold. Dette leder til at vedlikeholdsentreprenørene må legge ned virksomhet eller si opp deler av mannskapsstyrken fordi tjenestene ikke kjøpes. Saken er fortsatt høyst aktuell, og følges opp av Spekter. Også i 2012 har Spekter vært en drivende kraft i Jernbanealliansen, og innehar vervet som styreleder. Jernbane - alliansen er et mobiliseringsnettverk hvor de deltakende organisasjonene i enkelte saker kan få større gjennomslagskraft. Fram til 2012 kanaliserte Spekter mye av sitt jernbane politiske engasjement inn i alliansen. I løpet av 2012 har Spekter i langt større grad vektlagt egne samferds elspolitiske posisjoner. Dette vil fortsette inn i 2013. Helsesektoren Spekter organiserer alle landets helseforetak (HF) og regionale helseforetak (RHF) ved siden av ulike private og ideelle virksomheter innen helse og omsorg. Til sammen sysselsetter disse virksomhetene mer enn 120 000 arbeidstakere. Utfordringene innen helsesektoren i årene som kommer, vil kreve god utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser. Spekter har over noen år arbeidet med å etablere arenaer for å bringe offentlige og private aktører sammen. Temaene for dette arbeidet har vært de utfordringene helsevesenet står overfor både når det gjelder ressursknapphet og økt etterspørsel, offentlige anskaffelsesprosesser innen spesialisthelsetjenester og anvendelse av ny teknologi innenfor omsorgstjenester. I 2012 har det gjennom to seminarer vært samlet bred deltakelse fra helseforetakene og leverandørsiden med fokus på innkjøpsstrategier i de regionale helseforetakene. I 2012 opprettet styret «Spekters sektorråd helse». Sektorrådet har vært ledet av Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord RHF og nestleder i Spekters styre, og er etablert med representasjon fra toppledere for de ulike typer virksomheter i sektoren. Spekter arrangerte i 2012 en sykehuskonferanse hvor deler av sykehusreformen fra 2002 ble evaluert. Konferansen fikk meget stor oppslutning (650 deltakere). Den fremlagte dokumentasjonen og Spekters budskap fikk bred mediedekning. Hensikten med konferansen var ikke å foreslå endringer, men å sikre at de politiske prosessene som igangsettes fram mot valget 2013 i størst mulig grad også tar med seg resultatene som er skapt, sett i forhold til de ambisjonene og målene som var begrunnelsen for reformen. Spekter har en unik base med løpende oppdaterte lønnsdata for alle landets helseforetak. I 2012 er det etablert fakta grunnlag med sammenstilling av data fra denne databasen med andre åpne data fra spesialisthelsetjenesten. Faktagrunnlaget som ble presentert på sykehuskonferansen var resultater av dette arbeidet. I 2012 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og Spekter. Avtalen sikrer at virksomheter som driver barnehager, eller barnehager sammen med annen virksomhet, kan være medlemmer av Spekter for å ta del i arbeidsgiverprosessene og sektorengasjementene og samtidig være medlem av PBL for å kunne ta del i de tilbudene PBL har utviklet spesielt for barnehagevirksomheten. Samarbeidsavtalen åpnet veien for at Norlandia Care Group som både driver barnehager, eldreomsorg og pasienthoteller har besluttet å melde seg inn i Spekter. Selskapet har ca. 2 000 ansatte. Kultursektoren Spekter organiserer ulike aktører innen kulturområdet, bl.a. muséer, teatre, orkestre, opera og ballett, kringkasting, idrett, spill og underholdning. Sektorpolitikken 16 SPEKTER * Årsrapport 2012 17
I 2012 etablerte styret «Spekters sektorråd kultur». Arbeidet i sektorrådet ble startet opp i slutten av 2012, og sektorrådet har vært ledet av Ellen Horn som er teatersjef ved Riksteatret og medlem i Spekters styre. Sektorrådet består for øvrig av toppledere som representerer bredden i Spekters medlemsvirksomheter innen kultur sektoren. Rådet har hatt ett møte i 2012 og har valgt som første oppgave å påvirke Kulturutredningen 2014 (NOU ledet av Anne Enger). Offentlig eierskap ECON Pöyry har på oppdrag fra Spekter gjennomført en studie av den tjenesteproduksjon som fortsatt er integrert i offentlig forvaltning, og potensial for mulig videre utskillelse av slik tjenesteproduksjon. Rapporten fra ECON Pöyry ble ferdigstilt tidlig i 2012, og styret har i behandlingen av rapporten initiert at Spekter skal vurdere relevante, konkrete områder for utskilling av tjenesteproduksjon innenfor våre prioriterte sektorer. Spekter vil gå videre i dette arbeidet ved å gjøre nærmere analyser av virksomhetene innenfor samferdselssektoren. Medieomtale Styret har i sin satsingsstrategi lagt vekt på at Spekter skal drive aktivt påvirkningsarbeid gjennom blant annet å delta i samfunnsdebatten om viktige saker for våre medlemmer. Målet med medieomtale og økt synlighet på den offentlige arena har vært å øke Spekters relevans som interesseorganisasjon, og dermed oppnå økt gjennomslag for våre synspunkter og forslag. Utgangspunktet for kommunikasjonsarbeidet er at Spekter skal representere et alterna tiv gjennom å utfordre, tenke nytt, presentere konkrete løsninger og ved å være tydelig. Antall medieoppslag om Spekter har økt betraktelig fra om lag 2 500 i 2011 til 4 200 i 2012. Omtalen av Spekter har økt i så vel etermediene som i aviser og på nettmedier. Omtalen av Spekter har også god geografisk spredning, og Spekter er omtalt i lokal- og regionalmedier i alle landets fylker. Spekter har i 2012 vært proaktiv i sitt mediearbeid, og har over 100 egengenererte mediesaker. Det har vært en markant økning i antall henvendelser fra media i 2012, og Spekter er oftere blitt omtalt og sitert i kommentarartikler og innlegg fra andre aktører. I 2011 lyktes Spekter med å sette prakti seringen av arbeidstidsbestemmelsene på dagsorden. Dette initiativet er fulgt opp i 2012 og er i ferd med å få god gjennomslagseffekt. Arbeidstid er blitt tema i valgkampen og det er all grunn til å tro at spørsmålet blir satt på den politiske dagsorden uavhengig av valgresultatet. Andre viktige temaer som ga Spekter omtale i mediene i 2011og 2012 har vært inntektspolitikk og lønnsoppgjør, pensjon, behovet for å mobilisere arbeidskraft, raskere utbygging av InterCity-nettet på Østlandet og dokumenterte faktabeskrivelser av norsk spesialisthelsetjeneste. Medlemsaktiviteter Spekter yter direkte bistand til medlemmene hver dag. Etter hvert som kompleksiteten i arbeidslivspolitikken og arbeidslivsreguleringene øker, øker også behovet for høyt kvalifisert bistand. Det nettbaserte veiledningsverktøyet Compendia anvendes av et flertall av Spekters medlemmer og får gode tilbakemeldinger, men det fjerner ikke behovet for hyppig kontakt mellom Spekter og medlemmene når kompleksiteten i lederutfordringene og omstillingsprosessene øker. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er den mest ressurskrevende aktiviteten i Spekter. Mange av Spekters me d- arbeidere bruker det mest av sin arbeidstid i ca. 3 måneder for å sikre god gjennomføring og tilfredsstillende resultater gjennom lønnsoppgjørsprosessene. Spekter er en medlemsorganisasjon og ikke et konsulentfirma. Grensen er ikke alltid like lett å trekke, og Spekter er involvert i mange tunge prosesser hos medlemmene. Aktører fra Spekter er også tungt inne i mange lederutviklingsprogrammer hos medlemmene. Antall rettslige prosesser øker både i omfang og kompleksitet. I 2011 ble det inngått en samarbeidsavtale med advokatfirmaet BAHR slik at BAHRs advokater skal prosedere Spekters saker. Spekters egne advokater bidrar og samarbeider med BAHR fram til selve rettssaken starter. Bakgrunnen for denne beslutningen er at sakene som behandles i rettsapparatet er av stor betydning for Spekters medlemmer, og det er behov for bred prosedyreerfaring for å være sikker på at medlemmene får den absolutt beste bistanden. Antall saker i Spekter er ikke av et slikt omfang at Spekters egne advokater får bred nok prosedyreerfaring. I 2012 var Spekter involvert i tre rettssaker. Spekter vant alle de tre rettssakene. Spekters ca. 45 medlemsarrangementer i 2012 omfattet alt fra store dagskonferanser og seminarer til faglige nettverk og frokostmøter, med en samlet oppslutning på i underkant av 2 200 deltakere (mot ca. 1 800 i 2011). De større arrangementene evalueres, og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode, både med hensyn til tema, aktualitet, gjennomføring av arrangementene og valg av foredragsholdere. Sektorpolitikken 18 SPEKTER * Årsrapport 2012 19
Spekter har videreført sin øvrige kursog konferanseaktivitet, og tilrettelagt for ulike faglige nettverk. Disse arrangementene har hatt god oppslutning gjennom hele året. Driften av Spekter Virksomheten i Spekter drives fra Oslo. Ved årsskiftet hadde Spekter en bemanning på 35 personer. I desember 2012 ansatte styret Anne- Kari Bratten som ny administrerende direktør etter Lars Haukaas, som fratrer stillingen 19. mars 2013. Spekter har fra februar 1999 hatt kontoradresse Kronprinsesse Märthas plass 1. Nåværende husleieavtale utløper 15. august 2013. Styret fattet i 2012 vedtak om at Spekters administrasjon flytter til Sørkedalsveien 6, fra juli 2013. Økonomi Spekter har en tilfredsstillende økonomi, med basis i en sunn egenkapitalbase. Som interesseorganisasjon er ikke formålet å maksimere driftsresultatet, men å sikre en produksjon og aktivitet overfor medlemmene som er i samsvar med de prioriteringene styret gjør og innenfor de til enhver tid disponible økonomiske ressurser. Foreningens driftsresultat for 2012 ble - kr 1.240.519. Korrigert for finansposter ble samlet årsresultat foreningsdrift kr 81 166. Styret foreslår at årsresultat foreningsdrift i sin helhet overføres til «annen egenkapital», og at årsresultat konfliktfond på kr 15 414 218 overføres til konfliktfond. Styret legger forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Kontantstrømmen fra driften er positiv, og Spekter har tilfredsstillende likviditet. Overskuddslikviditeten er plassert på høyrentekonto og i rentefond. Utover dette er foreningen ikke eksponert for finansiell risiko. På generalforsamlingen 2012 ble det vedtatt at konfliktfondet skal inngå i Spekters regnskaper og ikke skilles ut som eget regnskap. Informasjon om fondets størrelse, utgifter og inntekter fremgår av Spekters ordinære regnskap. God virksomhetsstyring Spekter er en medlemsstyrt forening, og god virksomhetsstyring defineres av styret som etterlevelse av de mål og overordnede prinsipper Spekter styres og kontrolleres etter, samt de strukturer som regulerer samspillet mellom Spekters administrasjon, styrende organer og Spekters rådgivende organer. Virksomhetsstyringen i Spekter er basert på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, Spekters vedtekter, styreinstruksen, instruks for valgkomiteen, instrukser for styrets underutvalg og råd og instruks for administrerende direktør. Spekter er et interessefellesskap, som er basert på at de beste løsningene tar utgangspunkt i medlemmenes behov Alle Spekters aktiviteter preges av åpenhet og høy grad av involvering av medlemmene. Generalforsamlingen består av én representant fra hver medlemsvirksomhet. Representantene har stemmer avhengig antall ansatte i den enkelte virksomhet. Det er også vedtektsfestet regler for stemmebegrensning. Styret leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og generalforsamlingens beslutninger. Styrets arbeidsoppgaver omfatter først og fremst strategi og overordnede organiseringsog kontrollspørsmål. Styret har etablert en prosedyre for egenevaluering, som gjennomføres en gang i året. På områder hvor grupper av medlemmer har særskilte interesser, er det lagt til rette for egne beslutningsprosesser ved at styret delegerer beslutningsmyndighet innenfor definerte områder. Styret har, i medhold av vedtektene, etablert et eget underutvalg for revisjon av overenskomstene/ gjennomføring av lønnsoppgjørene i helseforetakene. Underutvalg Spekter- Helse er gitt myndighet til å vedta retningslinjer og fullmakter i anledning forhandlinger om inngåelse og forståelse av landsomfattende, forbundsvise deler av overenskomstene og særavtaler på landsomfattende nivå innenfor virksomheter som omfattes av lov om helseforetak. Spekter-Helse har fire medlemmer med varamedlemmer. De fire medlemmene er de administrerende direktørene ved de fire regionale helseforetakene. Administrerende direktør har ansvar for den daglige drift og ledelse, og representerer foreningen utad i slike saker. Styret har fastsatt egen instruks for administrerende direktør. Spekter er avhengig av en nær dialog med medlemmene, både for å sikre god forankring av beslutninger knyttet til politiske posisjoner, og for inngåelse og revisjon av tariffavtaler. Dialogen sikres gjennom direkte medlemskontakt, møteplasser og rådgivende organer. Det er etablert et faglig råd som diskuterer helheten i Spekters arbeidslivspolitiske strategier. For helse foretakene er det etablert et eget strategi- og forhandlingsutvalg. I forbindelse med forhandlings- og meklingsaktiviteter nedsettes det forhandlingsutvalg med representanter fra medlemmene, som skal bistå Driften av Spekter 20 SPEKTER * Årsrapport 2012 21
administrerende direktør i de ulike aktivitetene. Det er etablert tre sektorråd i Spekter for henholdsvis samferdsel, kultur og helse. Sektorrådene har rådgivende status, og fremmer saker for styret, der Spekters politiske posisjoner skal vedtas. Samtidig følger sektorrådene opp Spekters engasjement innen de respektive politikkområdene. Sektor rådene ledes av et styremedlem i Spekter. Representanter fra toppledelsen fra et utvalg av Spekters medlemsvirksomheter innenfor de respektive fagområdene utgjør rådets øvrige medlemmer. Spekters sektorråd samferdsel ble etablert i 2010. Spekters sektorråd helse og Spekters sektorråd kultur, ble begge etablert i 2012. Ytre miljø Virksomheten påvirker i meget begrenset grad det ytre miljø. Spekter har avtale om gjenvinning av papir og utrangert datautstyr. I den grad det er mulig, benyttes telefonkonferanser fremfor reiseaktivitet. Arbeidsmiljø I 2012 ble det gitt tilbud om helseundersøkelse til de ansatte. Undersøkelsen er et element i Spekters systematiske HMS-arbeid, og viser at arbeidsmiljøet i Spekter er generelt godt. Spekter er tilknyttet bedriftshelsetjenesteordning. I 2010 og 2011 ble gjennomført vernerunder, som for begge år viste stor grad av trivsel. Det ble besluttet å ikke gjennomføre vernerunde i 2012, men avvente med ny undersøkelse til etter flyttingen til nye kontorlokaler i 2013. Spekter har interne varslingsrutiner for ansatte. Spekter har IA-avtale. Det er viktig å kunne tilpasse innsatsen til den enkelte medarbeiders individuelle behov i arbeidssituasjoner og ved sykefravær. I 2012 har det egenmeldte sykefraværet vært 0,49 %, og det legemeldte sykefraværet vært 0,93 %. Skader eller ulykker har ikke forekommet på arbeidsplassen i 2012. Likestilling Spekters styre er sammensatt av fire kvinner og fire menn. Spekters administrasjon består ved årsskiftet 2012/ 2013 av 16 kvinner og 19 menn. Rekrutterings-, personal- og lønnspolitikken er gjennomgått, og det konstateres at denne ikke virker diskriminerende i forhold til noe av lovens diskrimineringsgrunnlag. Det konstateres videre at gjennomførte kompetanseutviklingstiltak ikke har favorisert det ene kjønn. Ingen av Spekters nåværende ansatte har tilretteleggingsbehov knyttet til funksjonsnedsettelse. Driften av Spekter 22 SPEKTER * Årsrapport 2012 23
Styrets sammensetning For valgperioden 2012/2013 er styret i Spekter sammensatt som følger: STYRET Dag Mejdell, konsernsjef Posten Norge AS, styrets leder Ellen Horn, teatersjef Riksteatret, styremedlem Lars Vorland, administrerende direktør Helse Nord RHF, styrets nestleder Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, styremedlem Bess Margrethe Frøyshov, administrerende direktør Sykehuset i Telemark HF, styremedlem Bente Hagem, konserndirektør Statnett SF, styremedlem Kai G. Henriksen, administrerende direktør A/S Vinmonopolet, styremedlem Are Kjensli, administrerende direktør CargoNet AS, styremedlem Hans-Tore Bjerkaas, kringkastingssjef NRK AS, varamedlem Torbjørn Almlid, administrerende direktør Norsk Tipping AS, varamedlem Arne Flaat, administrerende direktør Helse Nord-Trøndelag HF, varamedlem Dag Mejdell Styreleder Kai G. Henriksen Styremedlem Lars Vorland Nestleder Ellen Horn Styremedlem Lisbeth Dyrberg Styremedlem Are Kjensli Styremedlem Bente Hagem Styremedlem Bess Margrethe Frøyshov Styremedlem Driften av Spekter Hans-Tore Bjerkaas Varamedlem Torbjørn Almlid Varamedlem Arne Flaat Varamedlem Lars Haukaas Administrerende direktør 24 SPEKTER * Årsrapport 2012 25
Utsikter Utviklingen i internasjonal økonomi har vist at det tar tid å få fart på økonomien igjen etter finanskrisen i 2008/ 2009. Spesielt har mange søreuropeiske land fortsatt store problemer med å håndtere sin statsgjeld. Euroen er fortsatt under hardt press, og veksten i europeisk økonomi er lav. Også i USA er det økende bekymring knyttet til høy statsgjeld, men mye tyder på at amerikansk økonomi vil ta seg raskere opp enn i Europa. En sterkere polarisering mellom demokrater og republikanere gir imidlertid usikkerhet m.h.t. om nødvendige politiske beslutninger blir tatt. Den økonomiske veksten i Kina synes fortsatt å være sterk og har vist en stigende tendens i andre halvår av 2012. En fortsatt sterk økonomisk vekst i de fremvoksende økonomier vil bidra positivt til utviklingen i internasjonal økonomi. Norsk økonomi har utviklet seg godt gjennom 2012. Dette skyldes fortsatt høy etterspørsel etter olje og fortsatt stor aktivitet innen oljeutvinning. Det er imidlertid også blitt svært tydelig at vi nå har en tre-deling av norsk næringsliv. Bedrifter som produserer tradisjonelle eksportvarer har store problemer med det norske kostnadsnivået og har også sviktende etterspørsel, mens bedrifter knyttet til petroleumssektoren ikke har de samme problemene. Det samme gjelder bedrifter som i hovedsak produserer for hjemmemarkedet. Det er fortsatt stor risiko knyttet til internasjonal økonomi, og styret er derfor av den oppfatning at hensynet til vår konkurranseevne tilsier at Spekter fortsatt må arbeide for å tydeliggjøre partenes ansvar i inntektspolitikken for å redusere lønnsutviklingstakten i Norge. Det blir en sentral oppgave for Spekter å sikre dokumentasjon og argumenter gjennom arbeidet i Holden-utvalget for å skape felles forståelse for at dette er nødvendig Videre må det settes fokus på at handlingsregelen, som begrenser uttaket fra oljefondet, må utvikles videre til også å sette rammer for hvor mye oljepenger det er fornuftig å bruke til h.h.v. offentlige investeringer og drift, i tråd med Stortingets forutsetninger da handlingsregelen ble vedtatt i 2001. I årene fremover vil vi i Norge ha et økende behov for å mobilisere arbeidskraft. Vi arbeider færre og færre timer per år. En norsk arbeidstaker arbeider 25 % færre timer i løpet av et år i forhold til gjennomsnittet i OECDlandene. Kvinner jobber færre timer enn menn, og det blir vanskeligere og vanskeligere å få dekket opp behovet for arbeidskraft på såkalte ubekvemme tidspunkt. Folks fritid får en stadig høyere verdi. For å lykkes med å mobilisere arbeidskraften, må det tenkes helt nytt i forhold til folks tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor nødvendig å møte utfordringen gjennom en større fleksibilitet i forhold til individenes ulike behov for å balansere arbeidsliv og familieliv i ulike perioder av livet. Spekter vil derfor fortsette arbeidet med å påvirke utviklingen av arbeidstidsreguleringene slik at de er bedre tilpasset virksomhetenes driftsbehov og de enkelte arbeidstakeres personlige prioriteringer. Det vil i løpet av 2013 foreligge en ny lov om tjenestepensjon i privat sektor. Etter 2017 vil det ikke være mulig å opprettholde ordninger med ytelsespensjon. Det vil derfor bli høy aktivitet i alle medlemsvirksomheter for å legge om eller eventuelt justere sine pensjonsordninger. LO varsler også at det i forbindelse med 2014-oppgjøret vil kreves at pensjonsrettigheter avtalefestes. Det er grunn til å tro at også den endelige tilpasningen av offentlige tjenestepensjonsordninger til ny folketrygd, vil bli tema ved overenskomstrevisjonen 2014. Dette betyr at alle særlover om pensjon og særaldersgrenser vil bli utfordret i tiden som kommer. Arbeidslivsreguleringer har de siste årene i for stor grad bygget på en fragmentarisk tilnærming. Dette svekker muligheten for en helhetlig tilnærming til nødvendige endringer, og trepartssamarbeidet blir skadelidende. Arbeidsgivers synspunkter har i de siste årene fått liten tyngde. Styret vil prioritere et samarbeid med de øvrige arbeidsgiverforeningene for å rette opp balansen i trepartssamarbeidet. Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å sikre et velfungerende arbeidsliv, og hindre det som beskrives som «sosial dumping». Spekter har i hovedsak gitt sin tilslutning til disse tiltakene, men har også påpekt at enkelte tiltak har gått for langt og tatt utgangspunkt i uheldige enkelttilfeller. De reguleringer som foretas for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår må ikke innrettes slik at de virker lønnsdrivende på norsk arbeidsliv. Også slike tiltak må innrettes slik at vi sikrer fortsatt norsk konkurranseevne, og spesielt praktiseringen av allmenngjørings loven må skje på en slik måte at den ikke virker lønnsdrivende. Det er også forventet at det vil komme en diskusjon om innføring av en nasjonal minstelønn. Spekter mener at virkemidlet vil ha en lønnsdrivende effekt. Utsikter 26 SPEKTER * Årsrapport 2012 27
Spekter vil fremover ha fokus på arbeidslivets kompetanse og utdanningsbehov. Regjeringen la i 2012 fram stortingsmeldingen om «Utdanning for velferd samspill i praksis». Spekter har påpekt at meldingen er for lite konkret når det gjelder det forhold at den videre utvikling av utdanningene i større grad må skje på bakgrunn av virksomhetenes fremtidige behov for kompetanse. Spekter er av den oppfatning at det må etableres et fungerende trepartssamarbeid mellom myndig hetene og arbeidslivets parter på nasjonalt nivå, samt at det må utvikles bedre arenaer for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere på regionalt og lokalt nivå. Dagens IA-avtale utløper i 2013. Spekter har tatt til orde for å erstatte avtalen med en mobilseringsavtale for arbeidskraft, en såkalt MOA-avtale. Denne avtalen må favne videre enn dagens IA-avtale. Mange av Spekters medlemsvirksomheter har stilt spørsmål ved metodebruk ved offentlige tilsyn. Spesielt har tilsyn utført av Arbeidstilsynet vært på styrets dagsorden. Styret vil på en systematisk måte gå gjennom det erfarings materialet medlemmene har, og diskutere om det er hensiktmessig å ta initiativ til en offentlig diskusjon om tilsynspraksis, tilsynsmetoder og organisering av et stort antall tilsyn. Styret har også vært opptatt av utviklingen av norsk ledelseskultur innenfor rammen av den norske modellen. Gjørv-kommisjonens rapport om 22. juli 2011, har også reist et generelt spørsmål om det er drivkrefter i norsk ledelseskultur som bidrar til at det går for lang tid å få omsatt planer og resultater fra utredninger og analyser til beslutninger og gjennomføring. Styret har diskutert ulike samfunnstrekk som kan begrunne en slik utvikling og vil sette dette temaet på dagsorden på Spekterkonferansen 2013. Framdriften i de viktigste samferdselsutbyggingene i Norge er altfor lav, og må forseres i betydelig grad. Utbyggingen av et moderne dobbeltsporet InterCitynett for jernbane står i en helt spesiell stilling her, sammen med behovet for å etablere fullverdige løsninger i de store byene. Styret vil bidra til en forsering av de samferdselsprosjekter som har høyest samfunnsøkonomisk nytte. Statens ambisjon om å sikre en velfungerende samferdselsinfrastruktur er ikke høy nok. Regjeringens eksisterende «Nasjonale Transportplan» (NTP) er mer en statlig investeringsstrategi enn en plan for å møte de behov Norge har for en velfungerende transportsektor. Spekter vil arbeide for at Regjeringen i langt større grad tar utgangspunkt i markedets transportbehov, næringslivets behov for et utvidet arbeidsmarked og markedsaktørenes situasjon, enn tilfellet er i dagens plan. Spekter arbeider for at NTP skal ha konkrete politiske ambisjoner og forpliktelser, og med en helhetlig og forutsigbar finansiering av store infrastrukturprosjekter. I denne sammenhengen er det også nødvendig å stille nye krav til at godstransport på jernbane gis langt bedre rammebetingelser enn tilfellet er i dag. Diskusjonen om konkurranse om persontrafikken på jernbane vil komme. Sektorråd samferdsel og styret har diskutert denne problemstillingen, og Spekter vil være rede til å gå inn i denne diskusjonen når den blir satt på den politiske dagsorden. Spekter vil gå tyngre inn i diskusjonen om utviklingen av kollektivtransporten generelt og utviklingen rundt de store byene spesielt. Diskusjonen om en eventuell OL-søknad fra Oslo har allerede generert en debatt om by utvik ling og kollektivtilbud som i sin art er av generell karakter. Spekter vil fortsette med å dokumentere resultatene av sykehusreformen i 2002, og gi faktaorienterte innspill til den politiske debatten om organisering av spesialisthelsetjenesten. Den bærende idéen bak samhandlingsreformen er at pasientene skal få et best mulig tilbud fra det behandlingsnivået som er tilpasset den enkeltes behov. Reformen stiller store krav til at ulike profesjonsgrupper må jobbe sammen på andre måter enn i dag, og at helsearbeiderne må bli mer mobile. Teknologiutviklingen gir muligheter for behandling av pasientene uten at de bør flyttes på. Spekter vil fortsette sitt engasjement for å utvikle en helsesektor som er preget av effektivitet og kvalitet. For utviklingen av den norske velferdsstaten og for utviklingen i norsk økonomi, er det helt sentralt at de investeringsbeslutninger som tas innenfor denne sektoren bygger på de samme kravene til nyttevurderinger som stilles i andre sektorer, og at det gis nødvendige forutsetninger for investeringer og effektiv drift. Helsesektoren domineres av offentlige aktører. De private ideelle og de øvrige private aktørene utvider imidlertid sitt engasjement i sektoren. Utfordringer knyttet både til økt etterspørsel og ressursknapphet vil prege sektoren framover. Det vil derfor være et behov for å ha et mangfold av aktører som bidrar til å løse den store utfordringen denne sektoren representerer for velferdsstaten. Det må derfor utvikles velfungerende rammebetingelser for aktørene. Dette utfordrer anbuds- og konkurranseregimene i sektoren. Spekter er opptatt av å finne fram gode konkurranse-, samarbeids- og Utsikter 28 SPEKTER * Årsrapport 2012 29
allianse modeller slik at de pengene det offentlige satser i sektoren blir anvendt effektivt. Kultursektoren har til nå vært preget av en offensiv politisk satsing, men uten tydelige prioriteringer. Bevilgningene inn i denne sektoren går fra drift av store kulturinstitusjoner og signalbygg til finansiering av enkeltkunstnere og relativt avgrensede aktiviteter. Etter Spekters mening er det behov for å utvikle en mer helhetlig og langsiktig politisk plattform for satsing og ressursanvendelse i sektoren. Spekter vil derfor ta initiativ til å reise en slik debatt. Spekter vil også engasjere seg i det pågående NOU-arbeidet innen kulturfeltet, og de politiske prosessene i forlengelsen av dette. Det er fortsatt en betydelig tjenesteproduksjon integrert i offentlig forvaltning, både på statlig og kommunalt nivå. Spekter vil engasjere seg i å synlig gjøre potensial for effektivisering av offentlig sektor ved videreført utskillelse og selskapsdannelser på de områder der dette er relevant. Erfaringene med Spekters Sektorråd Samferdsel og de øvrige sektorrådene viser at sektortilnærmingen får fram saker som engasjerer medlemmene. Alle de tre sektorene representerer sentrale samfunnsområder, hvor det er viktig å få fram aktørperspektivet i utviklingen av politikken. Spekter vil derfor fortsette sitt engasjement med å bygge gode sektorpolitiske posisjoner i årene som kommer. Oslo, 31.12.2012/19.03.2013 Dag Mejdell Styreleder Lars Vorland Styrets nestleder Lisbeth Dyrberg Bente Hagem Ellen Horn Kai G. Henriksen Are Kjensli Bess Margrethe Frøyshov Utsikter Lars Haukaas Adm. direktør 30 SPEKTER * Årsrapport 2012 31
Regnskap 2012 Resultatregnskap pr 31.12 Note 2012 2011 Driftsinntekter: Medlemskontingent 81 731 842 76 195 424 Andre inntekter 8 690 000 690 000 Sum driftsinntekter 82 421 842 76 885 424 Driftskostnader: Personalkostnader 3, 4, 5 47 217 855 43 174 226 Kontorkostnader 5, 6 13 387 873 12 793 897 Informasjonskostnader 3 868 901 4 462 356 Samarbeidspartnere 10 176 939 10 177 847 Kurs og konferanser 6 624 178 3 893 727 Reise-/møtekostnader 779 488 774 378 Diverse kostnader 106 241 90 336 Avskrivninger 2 1 500 886 1 091 601 Sum driftskostnader 83 662 361 76 458 368 Driftsresultat: -1 240 519 427 056 Finansposter: Finansinntekter 1 323 051 1 662 570 Rentekostnader -1 366-2 461 Finansresultat foreningsdrift 1 321 685 1 660 109 Innbetalinger til konfliktfond 8 089 000 7 025 242 Utbetalt erstatning fra konfliktfond - - Avkastning konfliktfond 7 325 218 5 045 788 Resultat konfliktfond 9 15 414 218 12 071 030 Årsresultat 15 495 384 14 158 195 Herav foreningsdrift 81 166 2 087 165 Herav konfliktfond 15 414 218 12 071 030 Overføringer: Overført annen egenkapital 7 81 166 2 087 165 Overført konfliktfond 7 15 414 218 12 071 030 Sum overføringer 15 495 384 14 158 195 Balanse pr 31.12 Eiendeler Note 2012 2011 Anleggsmidler Maskiner, inventar 2 3 655 260 2 157 912 Finansielle anleggsmidler Plasseringer konfliktfond 9 166 521 163 151 106 944 Netto pensjonsmidler 3 65 601 Sum anleggsmidler 170 242 024 153 264 856 Omløpsmidler Fordringer 5 58 309 221 115 Kasse, bank 1 50 986 220 53 185 517 Sum omløpsmidler 51 044 529 53 406 632 Sum eiendeler 221 286 553 206 671 488 Gjeld og egenkapital Opptjent egenkapital Kompetansefond 2 000 000 2 000 000 Juridisk fond 2 000 000 2 000 000 Annen egenkapital 41 235 600 41 154 434 Sum egenkapital foreningsdrift 7 45 235 600 45 154 434 Egenkapital konfliktfond 9 166 521 163 151 106 944 Sum egenkapital 211 756 763 196 261 378 Påløpte pensjonsforpliktelser 3 612 665 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 2 017 108 2 668 414 Skyldig off. avg. 3 725 536 3 613 579 Annen kortsiktig gjeld 3 787 146 3 515 452 Sum kortsiktig gjeld 9 529 790 9 797 445 Sum gjeld og egenkapital 221 286 553 206 671 488 Dag Mejdell Styreleder Oslo, 31.12.2012/27.02.2013 Lars Vorland Styrets nestleder Lisbeth Dyrberg Bente Hagem Ellen Horn Kai G. Henriksen Are Kjensli Bess Margrethe Frøyshov Lars Haukaas 32 SPEKTER * Årsrapport 2012 Adm. direktør 33 Regnskap
Kontantstrømoppstilling 2012 2011 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A) Årsoverskudd foreningsdrift 81 166 2 087 165 Årsoverskudd konfliktfond 15 414 218 12 071 030 Endring i kortsiktige fordringer 162 806 594 126 Avskrivninger 1 500 886 1 091 601 Endring pensjonsforpliktelser -678 266-704 287 Endring kortsiktig gjeld 383 651 138 984 Endring i kreditorer -651 306 1 478 500 Avkastning/ innbetalinger konfliktfond -15 414 218-12 071 030 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 798 937 4 686 089 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) Investeringer i varige driftsmidler -2 998 234-248 930 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -2 998 234-248 930 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 Netto endring i likvider (A+B+C) -2 199 297 4 437 159 Likviditetsbeholdning 1.1 53 185 517 48 748 358 Likviditetsbeholdning 31.12 50 986 220 53 185 517 NOTER TIL REGNSKAPET 2012 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. a) Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. b) Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. c) Anleggsmidler/Langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. d) Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til laveste av pålydende og virkelig verdi. e) Pensjonsforpliktelser Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opp tjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie. 34 SPEKTER * Årsrapport 2012 35 Regnskap
f) Kontantstrømmer Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansiseringsvirksomhet. g) Inntekter Medlemskontingent inntektsføres det året den er opptjent, det vil si i året kontingenten gjelder for. h) Skatt Foreningen har ikke erverv til formål jfr. Sktl 2 32 og har dermed ikke skatteplikt. i) Konfliktfondet endring av regnskapsprinsipp fra 1. januar 2012 De medlemmene som er bundet av kollektive avtaler betaler inn bidrag til Spekters konfliktfond, med unntak av virksomheter som har sine inntekter basert på offentlige vedtak og bevilgninger. Fra og med regnskapsåret 2012 er konfliktfondet inkludert i Spekters årsregnskap. Sammenligningstallene for 2011 er omarbeidet. Konfliktfondet kan sammenlignes med en forsikringsordning. Der de av medlemmene som innbetaler til fondet, under visse vilkår er berettiget til erstatning fra konfliktfondet. Konfliktfondets midler er investert i bank og pengemarkedsfond, og fondet er vurdert til markedsverdi i regnskapet. Note 1 Bundne midler Bundne midler pr 31.12.2012 består av forskuddstrekk kr 1.840.493. Note 2 Varige driftsmidler Kunst, utsmykning EDB m.m. Kontormaskiner, inventar etc. SUM Anskaffelseskost 01.01 331 136 3 253 277 3 961 035 7 545 448 Tilgang 2 998 234-2 998 234 Avgang Anskaffelseskost 31.12 331 136 6 251 511 3 961 035 10 543 682 Akk. avskrivninger 01.01-2 792 011 2 595 526 5 387 536 Årets avskrivninger - 764 079 736 807 1 500 886 Akk. ordinære avskrivninger 31.12-3 556 089 3 332 333 6 888 422 Balanseverdi 31.12 331 136 2 695 421 628 702 3 655 260 Avskrivningssats 0,0 % 33,3 % 20,0 % Avskrivningsmetode lineær lineær Note 3 Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene pr 31.12.12 omfatter i alt 34 personer. I 2008 lukket Spekter sin ytelsesbaserte pensjonsordning. Nye ansatte får tilbud om innskuddsbasert ordning. Den ytelsesbaserte ordningen videreføres for de som har valgt denne ordningen tidligere. Den ytelsesbaserte ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Når det gjelder uforsikrede pensjoner over drift, er det inngått avtale med Storebrand Pensjonstjenester AS. Pensjonsordningene oppfyller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Forpliktelsene er dekket gjennom Storebrand Livsforsikring. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. De aktuarmessige beregninger er basert på standardiserte forutsetninger innen forsikring, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. 36 SPEKTER * Årsrapport 2012 37 Regnskap
Netto pensjonskostnad 2012 2011 Årets pensjonsopptjening 3 289 155 3 618 871 Rentekostnad 1 304 578 1 508 902 Forventet avkastning -1 333 779-1 655 522 Resultatført planendring/estimatavvik 0 7 029 Administrasjonskostnader 308 301 298 873 Netto pensjonskostnad * 3 568 255 3 778 153 *Herav arbeidsgiveravgift 441 036 466 888 Netto pensjonsforpliktelse 31.12.2012 31.12.2011 Opptjente pensjonsforpliktelser 31.12 30 564 886 36 042 896 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12 29 155 000 31 250 000 Ikke resultatført estimat- og planavvik -1 344 285-4 180 231 Balanseført pensjonsforpliktelse inkl AGA 31.12* -65 601 612 665 *Herav arbeidsgiveravgift 516 103 282 828 Ytelsene er basert på følgende økonomiske forutsetninger 2012 2011 Diskonteringsrente 4,20 % 3,80 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,50 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,00 % 4,10 % Årlig regulering av pensjoner 0,20 % 0,10 % Det er i kostnadsført kr 958.277 på innskuddsbasert pensjonsordning i 2012. Note 4 Personalkostnader 2012 2011 Lønn og styrehonorarer 33 673 860 31 460 298 Arbeidsgiveravgift 5 626 433 5 268 135 Pensjonskostnader 4 643 353 4 145 787 Leasing biler 986 277 1 017 234 Andre lønnsrelaterte ytelser 2 287 932 1 282 772 Sum 47 217 855 43 174 226 Antall årsverk i Spekter i 2012 var 35. Note 5 Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør, styremedlemmer og revisor samt lån til ansatte Den totale godtgjørelse til administrerende direktør består av lønn og lønnsrelaterte ytelser, og innbetalt pensjon. Dette utgjorde i 2012 henholdsvis kr 2.203.934 og kr 279.611. Pensjonsavtalen er ytelsesbasert på 66 % av lønn ved 65 år. Det forligger ingen avtaler om bonus, overskuddsdeling eller lignende. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Det er utbetalt kr 755.000 i godtgjørelse til medlemmer av Spekters styre. Videre har foreningens revisor mottatt honorarer på kr 150.875 inkl. mva. Dette fordeler seg med kr 135.625 for revisjon og kr 15.250 for rådgivning. Spekter hadde ved årsskiftet kr 63.890 utestående i lån til ansatte. Lånene er rentefrie, og skattefordelen av dette er innberettet som skattepliktig naturalytelse. Note 6 Leieforhold Foreningen har to kontrakter om leie av lokaler i Kronprinsesse Märthas plass 1. Begge utløper 15. august 2013. Betalt husleie og felleskostnader for 2012 utgjør kr 6.989.295. 38 SPEKTER * Årsrapport 2012 39 Regnskap