Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Like dokumenter
Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Administrasjonen anbefalte at første levekårsundersøkelse skulle tas til orientering. Enstemmig vedtak i bystyret:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Levekår i Stavanger. Geografisk fordeling - Rapport nr. 5

FNs utviklingsprogram: Human Development Report

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

Folkehelsearbeidet en nøkkel til det folkevennlige samfunnet. v/ folkehelserådgiver Hanne N. Vatnaland

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: STATUS I ARBEIDET MED LEVEKÅRSLØFT PÅ STORHAUG

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Formannskapet, kommunalutvalget og kommunalstyret for finans

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Gode liv i Stavanger Stavangers folkehelseplan

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Områdesatsing i Bergen. Hvordan samarbeider de ulike byrådsavdelingene for å få redusert levekårsutfordringene i bydelene?

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Fagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare

Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft. Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Helsekonsekvensvurdering

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Levekårsprosjektet. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Underveisevaluering av Fjell 2020

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim sammenfatning v/programleder Hilde Våbenø Markussen.

Regional folkehelsesamling mars 2016

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Regionalplan for folkehelse

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Medvirkning i partnerskapskommunen Asker ressursmobilisering og samskaping

Kristiansund kommune

Bydelsutvikling i Bergen: Levekårsundersøking og konkrete plangrep Bergen kommune v/ Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Inkludering.

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Folkehelsekonferansen 2014

Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre

Handlingsprogram

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Regional folkehelsesamling mars 2016

Oppsummering Den fysiske skolesekken 26.januar 2012 Trondheim spektrum

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Nesna Kommune. Planprogram for Nesna kommunes. Samfunnsdel. av kommuneplan

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Politikk og administrasjon i stavanger

Helse i alt vi gjør!

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST

Rus og folkehelse - samfunnsmedisinsk perspektiv Kompetansesentersamling Parallell F kl Kommuneoverlege Hege Raastad Basmo

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Konferanse for ordførere og rådmenn Holmsbu 21. mai Seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad Fylkesmannen i Buskerud

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Fjell Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Helseledersamling 9. og 10 juni 2016

Områderettet arbeid i levekårsutsatte områder i Bergen kommune. v/pål Hafstad Thorsen (Ap) Byråd for barnehage, skole og idrett

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Transkript:

Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-12/3648-1 16180/12 26.03.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for / Kommunalstyret for oppvekst / Kommunalstyret for / Kommunalstyret for kultur og idrett / Kommunalstyret for miljø og / Stavanger bystyre / Eldrerådet / Funksjonshemmedes råd / Innvandrerrådet / Eiganes og Våland bydelsutvalg / Hillevåg bydelsutvalg / Hinna bydelsutvalg / Hundvåg bydelsutvalg / Madla bydelsutvalg / Storhaug bydelsutvalg / Tasta bydelsutvalg / DEN FEMTE LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN OG TILTAK I UTSATTE LEVEKÅRSOMRÅDER Forslag til vedtak: 1. Den femte sundersøkelsen tas til orientering. 2. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn i all kommunal planlegging. 3. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige, og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. 4. På bakgrunn av sutfordringer iverksettes et forprosjekt der hensikten er å gi i utvalgte soner i Storhaug bydel et sløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft. 1

DEN FEMTE LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN OPPFØLGING Hva saken gjelder Den første sundersøkelsen for Stavanger ble lagt frem i 2004 etter vedtak i kommunalutvalget. Nye utgaver ble lagt fram i 2006, 2008 og 2010. I sak 27/08 og 9/11 Levekår i Stavanger geografisk fordeling fattet bystyret et enstemmig vedtak om at det skal legges frem en egen sak som drøfter mulige tiltak som kan bedre ssituasjonen i utvalgte områder med mange negative indikatorer. I sak 127/10 ba kommunalstyret for oppvekst om at det ble vurdert å etablere et geografisk avgrenset satsingsområde i Stavanger, jf. Groruddalssatsingen i Oslo og Årstadsatsingen i Bergen. Rådmannen la i den forbindelse frem en foreløpig orientering om oppfølging av sundersøkelsen for bystyret i sak 75/11. I denne saken presenterer rådmannen den femte sundersøkelsen. I tillegg redegjøres det for status for arbeidet med mulige tiltak i utsatte sområder. Om undersøkelsen Formålet med sundersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for opphoping av sproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstvilkår for barn. Ved hjelp av 18 indikatorer utarbeides det informasjon om fem skomponenter: Befolkningssammensetning Utdanning Inntekt Sosiale og helsemessige forhold Flyttinger På bakgrunn av denne oversikten kan tiltak iverksettes med den hensikt å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Levekårsundersøkelsen deler byen inn i 69 soner. Alle soner domineres av mennesker uten sproblemer, men noen soner har større sannsynlighet for konsentrasjon av grupper med dårlige. Slike soner er ofte fargerike og for mange bedre å bo i enn andre områder. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige boområder. Den femte sundersøkelsen resultater Den femte sundersøkelsen kartlegger situasjonen i 2010. Resultatene viser at ssituasjonen i Stavanger er stabil til tross for stor utskiftning av innbyggere i mange soner. Denne stabiliteten innebærer at personene som flytter inn i disse sonene, har tilsvarende ressurser som de som flytter ut. Siden forrige undersøkelse har de ni sonene med størst utfordringer i stor grad beholdt samme plassering som ved forrige undersøkelse. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest-skille. Stavanger har en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av. Hovedfunnene fra tidligere undersøkelser ligger dermed fast. I den fjerde sundersøkelsen, basert på data fra 2006 til 2008, var spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer redusert. I den femte sundersøkelsen, basert på data fra 2008 til 2010, har imidlertid spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer økt. Dette innebærer at ulikhetene i mellom disse sonene har økt. Undersøkelsen slår fast at det er negativ utvikling og sutfordringer i nordøstre del av Storhaug, Bjergsted og soner i bydelene Tasta, Madla og Hundvåg. 2

Fem av syv ssoner i Storhaug bydel er blant de syv ssonene med høyest indeks. i Disse fem sonene ligger i nordre og østre del av bydelen. Levekårssoner med særlig høy indeks finnes også i bydelene Hillevåg, Eiganes, Våland, Hundvåg, Tasta og Madla. Levekårssonene i de sentrumsnære byområdene kommer mest gunstig ut. Fire av ti ssoner i Madla bydel er blant de ti ssonene med lavest indeks. Levekårssoner i bydelene Eiganes og Våland, Hinna og Tasta har også særlig lav indeks. Nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller har som mål å bedre ene for de vanskeligst stilte. Dette innebærer blant annet å redusere sforskjeller mellom geografiske områder. Stortingsmeldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i. Fysiske, psykiske og sosiale bidrar til å hemme og/eller fremme god helse i befolkningen. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi den muliggjør målretting av tiltak uten å stigmatisere. For å kunne forebygge, har vi behov for mest mulig kunnskap om tendenser og utviklingstrekk. Kunnskap forplikter i forebyggingsarbeidet. Levekårsundersøkelsen viser endringer over tid, og denne kunnskapen danner grunnlaget for hvordan kommunen kan sette inn tiltak for å snu en uønsket utvikling. Resultatene av undersøkelsen skal ligge til grunn for planarbeid, fordelingen av ressurser og utviklingen av tjenestetilbudet i Stavanger kommune. 1.1.2012 trådte ny folkehelselov i kraft. Loven representerer ett av virkemidlene for å nå samhandlingsreformens mål om mer helsefremmende og forebyggende arbeid. Det følger av folkehelseloven at kommunen skal ha oversikt over befolkningens helse og de faktorer som virker inn på denne. I den forbindelse er sundersøkelsen et svært godt utgangspunkt for Stavanger kommune, og det nye lovverket understreker betydningen av undersøkelsen ytterligere. God oversikt over ene er en forutsetning for å kunne iverksette målrettede og målbare tiltak. Folkehelsearbeidet er ikke lenger et ansvar for kommunehelsetjenesten alene, men et felles ansvar for alle sektorer i kommunen. Faktorer som påvirker helsen etableres og vedlikeholdes i stor grad utenfor helsetjenesten. Samhandling på tvers av fag og sektorer er derfor nødvendig. Stavanger kommune skal legge til rette for et tverrsektorielt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Målsetningen er å arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker befolkningens helse. Bruk av sundersøkelsen Rådmannen jobber kontinuerlig med å påse at sundersøkelsen blir lagt til grunn i alt kommunalt planarbeid, fordelingen av ressurser og utviklingen av tjenestetilbudet. Nedenfor følger en rekke eksempler på hvordan resultatene fra sundersøkelsen blir tatt i bruk innenfor de ulike tjenesteområdene i kommunen. Eksempel på bruk av sundersøkelsen Ca. 5 prosent av totalrammen på skolebudsjettet blir fordelt etter skriterier. Dette betyr en litt skjev fordeling av budsjettmidlene til skolene Fordeling av kompetansemidler i barnehager til prosjekter som Språkløftet og Rett hjelp tidlig Kvello Resultatene i sundersøkelsen legges til grunn i barnevernets strategiske plandokument og som referanse i politiske saker Tjenesteområde i For hver indikator er de 69 ssonene rangert fra 1 til 69. Verdien 1 innebærer at ssonen kommer gunstig ut, mens verdien 69 betyr at ssonen kommer minst gunstig ut. 3

Skoler som ligger i områder med lav skåre, får tildelt litt flere produksjoner fra Den kulturelle skolesekken Plan for fastlegetjenesten legger til grunn at kommunale legesentre skal etableres i bydeler der sundersøkelsen viser behov I forbindelse med planlegging av frisklivssentral i Stavanger kommune legges skriterier til grunn Pilot av lederkurset God praksis har prioritert virksomhetsledere i Hillevåg som har mange brukere med sammensatte problemstillinger Opprustning av kommunale boområder i Bekkefaret (Hjalmar Johansens gate) og på Tasta (Alstadkroken og Lindeveien) Prøveprosjekt for henting av grovavfall på Storhaug og Hundvåg Utvikling av bydelsguide for Storhaug Nytt idretts- og aktivitetssenter plasseres i nordøstre del av Storhaug Rivning av kommunale utleieboliger i Åkragata på Storhaug, om ny reguleringsplan for området i tråd med satsingen på fremtidsrettet byplanlegging, Framtidens byer Personal og organisasjon / / Mulighetsanalyse Emmaus friområde 52 hverdagsturer Utvikling av Badedammen til park A-standard (planlagt ikke finansiert enda) Utsikt og rehabilitering balløkke Varden Utvidelse Kyviksmarka Kjelvene ferdigstilling av aktivitetsområde Rehabilitering av Johannesparken (planlagt ikke finansiert enda) Rehabilitering Storhaug og Nylund skolegårder (under prosjektering) Skolehage Storhaug Ved kjøp, salg og bygging av kommunale boliger legges blant annet skriterier til grunn Det er opprettet en egen budsjettpost i forbindelse med fordeling av midler til idretten Integrering i idrett i Stavanger. Tildelingen skal ses i sammenheng med sundersøkelsen. Levekårshensyn inngår i kommuneplanens rammeverk for plan- og byggesaker Vurdering av inngår som et av de faste punktene i byplanavdelingen sin sjekkliste for plansaker til kommunalstyret Utbygging av småboliger i nordøstre del av Storhaug er redusert til fordel for større boliger 4

Stedsutvikling Rapporten Bolig, helse og sosial ulikhet utgitt av Helsedirektoratet i 2011 peker på at bolig og boforhold har innvirkning på sosial ulikhet i helse. I tillegg til arbeid, utdanning og velferdsstatlige tjenester og ytelser er boligen av stor betydning for den enkeltes hverdag. En bolig dekker behovet for et fysisk tilholdssted, men boligbehovet handler også om å ha tilknytning til en familie og et nabolag. Attraktive steder er noe mer enn tjenester og arbeidsplasser. Det dreier seg også om kultur- og fritidstilbud, tilgang på møteplasser og et godt boligtilbud, i tillegg til attraktive og velholdte fysiske omgivelser. Boligens plassering med hensyn til nabolag og bomiljø er av grunnleggende betydning for identiteten og opplevelsen av tilhørighet for den enkelte beboer. Boligen anses derfor som en viktig forutsetning for våre materielle og for våre sosiale omgivelser. God stedsutvikling kan bidra til attraktive bydeler og ssoner. Stedsutvikling er en kontinuerlig prosess som retter oppmerksomheten mot tiltak i det fysiske og sosiale miljøet innenfor et geografisk avgrenset område. Deltakelse og medvirkning fra lokalsamfunnet er et viktig nøkkelbegrep. Groruddalen i Oslo, Årstad bydel i Bergen og Saupstad bydel i Trondheim har som følge av lokale initiativ fått tilført statlige midler til stedsutvikling basert på Husbankens metodikk for områdeløft. Innfallsvinkelen og omfanget av områdeløft har vært tilpasset sutfordringene i de respektive byene. Områdeløft er lokal samfunnsutvikling i områder med særlige sutfordringer. Gjennom områdeløft skal kommunen i samarbeid med lokale ressurser bidra til sosiale og miljømessige endringer over tid. Erfaringer og evalueringer fra andre land viser at områdeløft kan være et viktig bidrag i arbeidet med å stoppe negativ utvikling i et område. Områdeløft vil ikke avskaffe individuell fattigdom, men bidra til at beboernes fysiske omgivelser bedres, og at det stimuleres til sosial inkludering i nærmiljøet. Områdeløft i regi av Husbanken finansieres i et fellesskap mellom Husbanken og kommunen, samt staten ved Kommunal- og regionaldepartementet. Områdesatsing og sløft i Stavanger kommune I januar 2011 igangsatte rådmannen et utredningsarbeid med hensyn til å utarbeide forslag til tiltak i utsatte sområder. Stavanger kommune var i den forbindelse i dialog med Husbanken, og mulige prosjektforslag ble utredet i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft og erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Den femte sundersøkelsen slår fast at spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer har økt fra 2008 til 2010. Undersøkelsen viser en bekymringsfull utvikling i nordøstre del av Storhaug, og særlig i Badedammen ssone. Levekårssonen har blant annet den høyeste utflyttingshyppigheten, den største andelen med høy gjeldsbyrde og den største andelen som er involvert i kriminalitet. I tillegg har Badedammen den laveste barneandelen i kommunen, og bare to soner har lavere eldreandel. Områdesatsing kan være et hensiktsmessig tiltak for å snu en slik negativ utvikling. På bakgrunn av den femte sundersøkelsen foreslår rådmannen at det iverksettes et sløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft i hele eller deler av ssonene Badedammen, Bergeland, sentrum, Emmaus og Lervig i Storhaug bydel. Omfanget av områdeløft i Groruddalen er i en størrelsesorden som ikke vil være aktuelt for Stavanger kommune. Metodikken og erfaringene fra ulike prosjekter kan imidlertid være overførbar. Dette innebærer at Stavanger kommune tilpasser prosjektet til lokale utfordringer i utsatte sområder, på samme måte som man har gjort i Årstad bydel i Bergen og i Saupstad bydel i Trondheim. 5

Hensikten med et sløft i Storhaug bydel er å forbedre områdenes fysiske og sosiale miljø, i tillegg til å øke trivselen, tryggheten og livskvaliteten for innbyggerne i satsingsområdene. Lokalsamfunnet skal selv bidra med egne krefter og engasjement. De lokale ressursene skal bidra til at det jobbes aktivt med vitalisering av bomiljøer, utviklingen av infrastruktur og økt lokal deltakelse. Forutsetningene for langsiktig effekt av igangsatte tiltak er størst når de tar utgangspunkt i medvirkning og forankring i lokalsamfunnet. Fokus på utsatte sområder med påfølgende tiltak kan bidra til positiv utvikling i et nærområde. Levekårsløftet skal bidra til synlige forbedringer i ssonene ved å etablere: Uformelle møteplasser Fysiske og sosiale møteplasser for ulike brukergrupper Lokalt servicetilbud og arenaer for kulturvirksomhet og lokal deltakelse Økt trivsel, trygghet og livskvalitet for innbyggerne skal sikres ved: Økt aktivisering av personer, kulturelle grupper og organisasjoner til deltakelse i lokale prosjekter, tiltak, organisasjonsliv og kulturaktiviteter Økt samarbeid mellom beboerne, organisasjoner, borettslag og næringsliv i satsingsområdene Særskilt mobilisering av barn, ungdom og vanskeligstilte grupper, i tillegg til utviklingen av lokalt lederskap For at områdesatsingen skal bidra til varige endringer understreker rådmannen at satsingen må forankres i relevante planer og strategier, i tillegg til i handlings- og økonomiplanen. Dette innebærer blant annet økte investeringer i områder med sutfordringer. Allerede igangsatte prosjekter og tiltak i de utsatte ssonene, jf. tabellen med eksempler på tiltak, faller naturlig innunder et slikt sløft. Et sløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft er ressurskrevende, og det fordrer langsiktig satsing. Et vellykket prosjekt forutsetter en egen prosjektleder som sikrer ledelse, fremdrift, medvirkning og kontinuitet. Erfaringer og evalueringer fra områdeløft understreker betydningen av følgende punkter: Ledelse, styrings- og prosesskompetanse er helt nødvendig Langsiktig forpliktelse er en forutsetning fortrinnsvis mellom 5 og 7 år Synlige resultater må realiseres raskt Befolkningen og andre relevante aktører i området må involveres i medvirkningsprosesser Områdets ledelseskapasitet må økes ressurspersoner, foreninger og lag må få skolering Husbanken presiserer at et områdeløft uten disse ambisjonene ikke bør igangsettes. Prosjektinnretning og fremdrift Ett av de vedtatte prioriteringsområdene i Handlingsplan folkehelse 2012-2016 er gode bo- og nærmiljøer, jf. sak 295/11 i formannskapet. Et sløft i utsatte sområder inngår dermed i kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid. Rådmannen tar sikte på å ferdigstille Handlingsplan folkehelse 2012-2016 i løpet av høsten 2012. Et prosjekt i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft er også forankret i sentrale delmål og strategier i Kommuneplan 2010-2025. Det er hensiktsmessig å dele prosjektet inn i to faser. Den første fasen vil være et forprosjekt som definere omfanget og innholdet i et sløft i Stavanger kommune. Rådmannen legger til grunn at dialogen med Husbanken videreføres med den hensikt å utløse utviklingsmidler. Det er avtalt nye samtaler med Husbanken i juni 2012. Samarbeidet med Husbanken vil være et viktig utgangspunkt for det videre arbeidet, særlig med hensyn til økonomiske rammer. I tillegg er det behov for en nærmere klargjøring av hvilke tiltak som vil være aktuelle i de utsatte ssonene. Tiltakene kan blant annet knytte seg til: Opprustning av uteområder for eksempel beplantning, belysning og lekeplasser Innendørs møtesteder for eksempel utviklingen av nærmiljøsenter 6

Arrangementer og aktiviteter for eksempel bydelsdager Kompetansebyggende tiltak for eksempel utredninger og stedsanalyser Husbankens metodikk for områdeløft understreker betydningen av at igangsatte tiltak skal ha sitt utspring i lokale initiativ og behov. I første omgang vil det derfor være nødvendig å etablere kontakt med beboere, organisasjoner, borettslag og næringsliv i satsingsområdene. Den lokale forankringen er en viktig forutsetning for legitimiteten og oppslutningen om prosjektet. Forprosjektet vil også legge vekt på å innhente erfaringer fra tilsvarende områdesatsinger i Groruddalen i Oslo, Årstad bydel i Bergen og Saupstad bydel i Trondheim. I Kommuneplan 2010-2025 legges det til grunn at nye boligprosjekter i sentrumsnære områder med opphoping av sproblemer bør inneholde et vesentlig innslag av større boliger. I slike områder skal deling av boliger som regel ikke tillates og sammenslåing av boliger stimuleres. Hensikten er å bidra til en balansert befolkningssammensetning. Dette prinsippet er en viktig forutsetning for et vellykket løft i utsatte ssoner. Forprosjektet etterfølges av fase to gjennomføringsfasen. I denne fasen skal prosjektet realiseres. Dette innebærer blant annet oppfølging av resultatmål og delmål. I tillegg vil det være behov for å evaluere prosjektet underveis. Fremdriften i prosjektet forutsetter at prosjektet innarbeides i handlings- og økonomiplanen og at Husbanken bidrar med utviklingsmidler. Oppsummering Den femte sundersøkelsen slår fast at ssituasjonen er stabil. Spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer har imidlertid økt fra 2008 til 2010. Økningen innebærer også et brudd med trenden fra 2006 til 2008 der utviklingen gikk i retning av mindre forskjeller. Undersøkelsen viser en bekymringsfull utvikling i nordøstre del av Storhaug og særlig i Badedammen ssone. For å møte disse utfordringene foreslår rådmannen at Stavanger kommune igangsetter et sløft basert på lokale utfordringer i Storhaug bydel. Prosjektet skal baseres på Husbankens metodikk for områdeløft. Et sløft i de utsatte ssonene forutsetter innarbeiding i handlings- og økonomiplanen, i tillegg til utviklingsmidler fra Husbanken. Inger Østensjø rådmann Per Haarr direktør Ingvild Hauge Byberg Einar Skjæveland Harald Bjørnestad Hanne Navdal Vatnaland saksbehandlere Vedlegg: Levekår i Stavanger, Rapport nr. 5 7