Temanotat 2002/1: EU OG UTDANNING LISBOA-PROSESSEN Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning 1. Bakgrunn I mars 2000 var statsministrene i EU samlet til toppmøte i Lisboa. På dette møtet ble det vedtatt at Europa fram til 2010 skal bli the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world, capable of sustainable growth with more and better jobs and greater social cohesion. For å nå disse overordnede målsettingene, ble det satt opp 65 tiltak fordelt på 10 områder. Utdanning og opplæring er tiltenkt en sentral rolle. Vedtakene på toppmøtet og oppfølgingen av disse går vanligvis under betegnelsen Lisboa-prosessen. Lisboa-prosessen er forholdsvis lite kjent i Norge. Prosessen er eksempelvis så godt som ikke drøftet i norske medier. Hensikten med dette temaarket er å gjøre rede for innholdet i prosessen. Hvilke tiltak dreier det seg om? Er Norge med i hele eller deler av prosessen? 2. Innhold 2.1 Generelt Lisboa-toppmøtet markerer på mange måter noe nytt i EU, ved at en prøver å få til konvergens på sentrale politikkområder. Det gjelder også i høyeste grad utdanningsområdet. Samtidig understrekes behovet for en sterkere koordinering mellom politikkområdene og samarbeid på tvers av ulike sektorer. Det er medlemslandenes ansvar å følge opp prosessen nasjonalt. De enkelte medlemslandene vil også i større grad sammenlignes ved at det fastsettes overordnede mål og ved at det utarbeides felles indikatorer og referansepunkter. Stikkordene er open method of coordination, indicators, benchmarking, best practice og systematic reporting. Dette innebærer i korte trekk følgende: Ministrene i Rådet fastsetter overordnede politiske målsettinger, medlemsstatene avgjør hvordan politikken skal gjennomføres, Kommisjonen utvikler indikatorer ved utstrakt bruk av ekspertgrupper, og medlemsstatene bes rapportere i forhold til de opptrukne indikatorene og referansene. Medlemslandene i EU har gitt Lisboa-prosessen høy prioritet. Det ble besluttet at det skal avholdes regelmessige toppmøter hver vårsesjon for å drøfte oppfølgingen. Til nå er det avholdt to slike toppmøter, i Stockholm i mars 2001 og i Barcelona i mars i år. 2.2 Utdanning og opplæring Ett av de ti områdene som ble vedtatt i mars 2000 har fått overskriften utdanning og opplæring og omfatter åtte tiltak: økte investeringer i menneskelige ressurser halvering av antall 18-24-åringer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning utvikle skoler og opplæringsinstitusjoner til brede, lokale læringssentre
identifisere ny basiskompetanse utvikle et europeisk bevis på basiskompetanse innenfor IKT mobilitet utarbeide en europeisk CV felles framtidige målsettinger for utdannings- og opplæringssystemene. Utdanning og opplæring er vurdert som viktige bidragsytere i en felles strategi for økt sysselsetting. I tillegg er utdanning og opplæring sentralt når det gjelder IKT, til det som betegnes e-læring. I den forbindelse er det laget en egen handlingsplan for e-læring. 2.2 Framtidige mål for utdannings- og opplæringssystemene Kanskje størst oppmerksomhet har blitt viet de felles mål for utdanningspolitikken. Da statsministrene i EU var samlet i Stockholm, var det utarbeidet en rapport med konkrete prioriteringer for utdanningspolitikken. Det var første gang en slik rapport var laget. 2.2.1 Hovedmål I rapporten var det satt opp tre hovedmål for utdannings- og opplæringssystemene fram til 2010. bedre kvaliteten i utdannings- og opplæringssystemene bedre tilgang til utdanning og opplæring for alle åpne utdannings- og opplæringssystemet for omverden. Til toppmøtet i Barcelona hadde Kommisjonen arbeidet videre med mer konkrete forslag til mål og hvordan målene kan nås. Disse forslagene ble i februar gjennomgått av utdanningsministrene. Statsministrene ble forelagt en rapport med utgangspunkt i de tre hovedmålene, 13 strategiske mål, 42 hovedsaker, en rekke indikatorer i forhold til målsetningene, forslag til temaer som kan brukes til erfaringsutveksling og planer om konkret framdrift. 2.2.2 Strategiske mål Når det gjelder det første hovedmålet, om å bedre kvaliteten i utdannings- og opplæringssystemene er det utarbeidet fem strategiske mål: forbedre grunnutdanning samt etter- og videreutdanning for lærere og instruktører utvikle kompetanse for kunnskapssamfunnet sikre tilgang til IKT for alle øke rekrutteringen til naturvitenskapelige og teknologiske studier sikre effektiv bruk av ressurser. Med hensyn til det andre hovedmålet, om å få bedre tilgang til utdanning og opplæring for alle er det laget tre strategiske mål: utvikle åpne læringsmiljøer gjøre det mer attraktivt å lære utvikle aktivt medborgerskap, like muligheter og sosialt sammenhold. Side 2 av 6
I forhold til å åpne utdannings- og opplæringssystemet for omverden er det operasjonalisert fem strategiske mål: styrke båndene som utdannings- og opplæringsinstitusjoner har til arbeidsliv, forskning og samfunnet for øvrig utvikle entreprenørskap forbedre opplæringen i fremmedspråk øke mulighetene for mobilitet og utvekslinger styrke det europeiske samarbeidet. 2.2.3 Hovedsaker, indikatorer og framdrift Innenfor hvert av de strategiske målene er det formulert: hovedsaker ( key issues ) tidspunkt for når en skal starte opp indikatorer i forhold til måloppnåelse temaer som kan være gjenstand for analyse og sammenlikning. I dette notatet listes det ikke opp alle hovedsakene, alle indikatorene, alle temaene som er satt opp under hvert av de strategiske målene. Det vil kun bli gitt noen eksempler. Til målet om å forbedre grunnutdanning og etter- og videreutdanning av lærere og instruktører: Under dette strategiske målet er det formulert fire hovedsaker: identifisere den kompetanse lærere og instruktører skal ha, i tråd med den rollen de skal spille i kunnskapssamfunnet legge forholdene til rette slik at lærere og instruktører gjøres i stand til å møte utfordringene fra kunnskapssamfunnet sikre et tilfredsstillende nivå for opptak til læreryrket. Det omfatter alle fag og alle nivåer foruten på lengere sikt å gjøre det mer attraktivt å være lærer gjøre det mer attraktivt å rekruttere folk med annen yrkesbakgrunn til lærere og instruktører. Dette arbeidet skal påbegynnes i inneværende år. Indikatorene er her: mangel på eller overskudd av kvalifiserte lærere og instruktører på arbeidsmarkedet økning i antall søkere på lærerutdanningene prosentandel av lærere og instruktører som tar etter- og videreutdanning. Det foreslås så noen temaer som kan være gjenstand for sammenlikning og erfaringsutveksling: evaluering av rammeplaner for lærerutdanninger betingelser for å bli lærer og instruktør sett ut fra utdanningsnivå i hvilken grad følgende fag inngår i lærerutdanningene: IKT, fremmedspråk, den europeiske dimensjon og interkulturell undervisning utvikling av karrieresystemer for læreryrket bedre arbeidsvilkår for lærere. Til målet om å utvikle kompetanse for kunnskapssamfunnet: Side 3 av 6
Tre hovedsaker er satt opp: identifisere hva som inngår i ny basiskompetanse og hvordan dette går sammen med tradisjonell basiskompetanse gjøre det mulig å sette kunnskapsmål på basiskompetanse for alle grupper, inkludert de med funksjonshemninger, de med spesielle behov, de som faller ut av utdanningen og hos voksne styrke den offentlige verdsettingen av basiskompetanse, både i forhold til eksisterende utdanning og for å fremme sysselsettingsbarheten. Dette arbeidet startet opp i 2001. Indikatorene er: andel av elevmassen som fullfører grunnskolen etter- og videreutdanning av lærere i særskilte kompetanseområder leseferdighet og regneferdighet (bruke PISA-undersøkelsen) mål på læringskompetanse andel voksne som ikke har tatt eller fullført videregående opplæring som deltar i voksenopplæring Temaer som foreslås for utveksling av erfaringer: dyktighet og resultater i morsmål, fremmedspråk og matematikk opp til og med ungdomstrinnet utvikling av leseferdighet og regneferdighet for skoleelever og for voksne Til målet om å sikre tilgang til IKT for alle: To hovedsaker: skaffe tilgang til utstyr og pedagogisk programvare slik at IKT og e-læring best mulig kan anvendes i en utdannings- og opplæringssammenheng oppmuntre til best mulig innovativ pedagogisk bruk av IKT. Dette arbeidet startet opp i fjor høst. Indikatorer: prosentvis andel lærere som har fått opplæring i IKT prosentvis andel elever og studenter som anvender IKT i opplæringen prosentvis andel av timetallet der IKT er i bruk. Temaer for utveksling av erfaringer: maskinvare og programvare av høy pedagogisk kvalitet bruk av IKT i de enkelte fag bruk av IKT i ikke-formell opplæring kvalitetssikre pedagogisk bruk av IKT. Toppmøtet i Barcelona ga sin tilslutning til det detaljerte arbeidsprogrammet. Statslederne understreket at EUs utdannings- og opplæringssystemer skal være en kvalitetsreferanse på verdensplan innen 2010. Lederne ba om en rapport om to år med beskrivelse av hvordan tiltakene faktisk er gjennomført. Side 4 av 6
2.3 Livslang læring Kommisjonen la i november 2000 fram et memorandum om livslang læring. Hensikten er å få til en debatt slik at det kan utvikles en bred strategi for å realisere livslang læring på alle nivåer og alle sektorer i samfunnet. I memorandumet var det satt opp seks hovedområder som skal strukturere diskusjonen: ny basiskompetanse for alle økte investeringer i menneskelige ressurser innovasjon i undervisning og læring verdsetting av læring revurdering av veiledning og rådgivning føre opplæringstiltak nærmere de som tar opplæring. Etter at memorandumet har vært diskutert i de enkelte land, har så Kommisjonen laget en rapport om oppfølgingen. Det anbefales sammenhengende og omfattende strategier. Elementer i slike strategier er partnerskapsmodeller, understrekning av den lærendes behov, finansiering og fordeling av midler, lettere å få adgang, etablering av læringskultur, kvalitetssikring og evaluering. Innenfor de seks hovedområdene nevnt ovenfor er det forslag om konkrete tiltak. Her kan kun nevnes noen få: innen utgangen av 2003 utvikle en database om god praksis, informasjon og erfaringer vedrørende viktige sider ved livslang læring på alle nivåer utvikle et nettverk for lærerutdanning innen utgangen av 2002 starte med en systematisk utveksling av erfaringer og god praksis innen kartlegging og verdsetting av realkompetanse Kommisjonen, medlemsstatene og arbeidsmarkedets parter vil sammen undersøke hvordan frivillige minimumsstandarder for kvalitet i utdanning kan anvendes opprette et europeisk veiledningsforum evaluere forskjellige modeller av individuelle innvesteringsordninger for å vurdere deres effekt på investeringene, deltakelsen og resultatene av læringen. I dette arbeidet varsles det også bruk av indikatorer, både eksisterende og utviklingen av nye. Slike indikatorer omfatter strukturelle indikatorer knyttet til investeringer i utdanning, deltakelse og unge som dropper ut av skolen. Andre indikatorer vil prøve å fange opp bl.a. grunnleggende ferdigheter, innovativ pedagogikk, vurdering og anerkjennelse, veiledning og rådgivning samt læreres utdanning. Statsministrene var fornøyd med oppfølgingen av memorandumet om livslang læring. 2.4 Andre vedtak i Barcelona Av andre vedtak fra Barcelona var: det etableres ordninger som sikrer større gjennomsiktighet, både når det gjelder eksamens- og avgangsprøver samt utvikling av en europeisk CV det skal arbeides tettere med samarbeid innenfor rammen av det som er kalt Bologna-prosessen innen høyere utdanning i Europa det tas også til orde for en Bologna-prosess også på yrkesfagområdet. det bør undervises i minst to fremmedspråk på tidlige skoletrinn. Det skal fastsettes en indikator for språklige kvalifikasjoner innen 2003 det skal utvikles et datakort til elever som er i grunnutdanningen Side 5 av 6
Kommisjonen skal legge til rette for at man på ungdomstrinnet skal ha vennskapsskoler i andre land, basert på bruk av Internett. fremme den europeiske dimensjonen i undervisningen og integrering av denne i i elevenes grunnleggende ferdigheter senest i 2004. 3. Norsk deltakelse i Lisboa-prosesssen Store deler av Lisboa-prosessen faller utenfor EØS-avtalen. I den grad tiltak, særlig innenfor mobilitet, skjer i regi av utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci, har Norge rettigheter til deltakelse. Det innebærer at det ikke er foretatt noen samlet vurdering av hva Norge kan delta i av aktiviteter innenfor Lisboa-prosessen og også hva vi får lov til å være deltaker i. Til nå har slike vurderinger stort sett foregått ad-hoc. Norge har etter slike vurderinger deltatt i noen av aktivitetene: arbeidet med å utvikle en mal for en europeisk CV og et tilleggsdokument til denne konsultasjonsprosess knyttet til memorandumet for livslang læring ved deltakelse i en ekspertgruppe som skal utarbeide indikatorer for livslang læring ved deltakelse i et nystartet forum for kvalitet i yrkesopplæringen ved å være med i utviklingen av et europeisk rom for høyere utdanning (Bologna) ved å delta i aktiviteter knyttet til rådgivning. Kandidatlandene fra sentral og øst-europa samt EFTA-landene vil sannsynligvis bli invitert til å være med i prosessen med felles mål for utdannings- og opplæringssystemene. Det er rimelig grunn til å tro at norske myndigheter vil takke ja til en slik invitasjon. Norsk deltakelse vil innebære en aksept av hovedmål og strategiske mål. Norge vil også i langt større grad bli sammenlignet med andre europeiske land. Hva som skjer i Lisboa-prosessen innenfor EU vil således ha stor direkte betydning for norsk utdanningspolitikk. Side 6 av 6