Fylkesmannen i Aust-Agder Utdannings- og justisavdelingen Rapport til Utdanningsdirektoratet EVALUERING AV TILSYN MED OPPLÆRING I SVØMMING Våren 0 Vår referanse: 03/569 KONTAKTPERSON I UDIR: Susanne Sollie FYLKESMANNENS EVALUERINGSGRUPPE: Seniorrådgiver Roger Kransvik Rådgiver Tone Sandnesaunet
Innholdsfortegnelse. Innledning... 3. Oppsummering av lovbrudd... 3 3. Generell evaluering av tilsynssatsningen... 6. Den tematiske sammensetningen treffer tilsynet?... 6 5. Kontrollspørsmålene hvordan har disse fungert?... 6 6. Beviskravkolonnen erfaringer grenseoppgang lovlig/ulovlig?... 7 7. Intervju med elever erfaringer fra dette?... 7 8. Tilsynsrapportene erfaringer med en rapport per skole med felles del om 3-0?... 7 9. Andre forhold som bør evalueres?... 7 9. Avslutning... 8
. Innledning Fylkesmannen i Aust-Agder utarbeidet våren 03, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, et nasjonalt tilsyn med svømmeopplæringen. Tilsynet ble så gjennomført i til sammen 9 kommuner og 9 skoler fordelt på fylkene Nordland, Møre og Romsdal, Buskerud og Aust- Agder. Som et ledd i oppdraget skulle Fylkesmannen i Aust-Agder også sørge for en oppsummering av tilsynet. Denne rapporten inneholder de funn og momenter som kom fram etter vår gjennomgang av samtlige foreløpige- og endelige tilsynsrapporter og en samling med de andre embetene og direktoratet i april 0. Det overordnede tema for tilsynet var opplæringen i svømming. Under denne overskriften har Fylkesmannen kontrollert følgende undertemaer: Om kommunen har et forsvarlig system knyttet til svømmeopplæringen. Om opplæringen i svømming er i samsvar med læreplanen i kroppsøving. Om opplæringen i svømming er forsvarlig. Tilsynet har vært avgrenset til barnetrinnet og innendørs svømmeopplæring. Tilsynet er videre avgrenset til ikke å omfatte den delen av kompetansemålet i. trinn som omhandler «å kunne ferdast på og ved vatn og gjere greie for farane».. Oppsummering av lovbrudd Oppsummeringen tar utgangspunkt i foreløpige- og endelige tilsynsrapporter fra 9 kommuner og 9 skoler fordelt på fylker. Som oversikten fremstilt i tabellene nedenfor viser, er det avdekket mange lovbrudd gjennom tilsynet: Urovekkende store mangler på kommunenivå i forhold til 3-0 (ca. 90 % avvik) Relativt store mangler på rektornivå (ca. 30 % avvik) Relativt store mangler i forhold til vurdering av tilfredsstillende utbytte (ca. 5 % avvik) Noen færre mangler i forhold til forsvarlig svømmeopplæring, men med store sprik mellom de ulike kontrollspørsmålene (fra 0 % til ca. 50 % avvik) Vi har i evalueringen valgt å legge mest vekt på de pålegg som ble gitt i de foreløpige rapportene, da disse er nærmest til å gjenspeile den faktiske situasjonen knyttet til svømmeopplæringen. Vi vet at flere kommuner og skoler rettet avvik i perioden mellom foreløpig- og endelig rapport. Noen lovbrudd ble også rettet i perioden mellom formøtene og tilsynet, slik at den faktiske situasjonen er noe dårligere enn tallene tilsier. Vi gjør oppmerksom på at prosenttallene er avrundet og dermed ikke gjengir det nøyaktige matematiske avviket. Når antall pålegg til kontrollspørsmål er angitt til 9, betyr det at samtlige kommuner i tilsynet fikk pålegg om retting i forhold til dette kontrollspørsmålet. Når antall pålegg til kontrollspørsmål 5 er angitt til, betyr det at av 9 skoler i tilsynet fikk pålegg om retting i forhold til dette kontrollspørsmålet. Hvert kontrollspørsmål gav grunnlag for pålegg om retting dersom lovkravet ikke var oppfylt. 3
SKOLEEIERS ANSVAR Opplæringsloven 3-0 første og andre ledd KONTROLLSPØRSMÅL. Har skoleeier et system for å vurdere om ressurstildelingen, herunder timer i basseng, er tilstrekkelig for at kompetansemålene kan nås? FOREL. 9 (00 %) ENDELIG 5. Stiller skoleeier ytterligere midler til disposisjon dersom de avdekker at ressurstildelingen ikke er tilstrekkelig? 7 (80 %) 3. Har skoleeier et system for å vurdere om kravene i opplæringsloven blir oppfylt når det gjelder a) Plikten til å gi elevene svømmeopplæring? b) Kravet til forsvarlig svømmeopplæring? 8 (90 %) 5. Har skoleeier et system for å følge opp eventuelle avvik som avdekkes fra de overnevnte kravene? 8 (90 %) 5 SKOLENS ANSVAR - OPPLÆRING I SVØMMING Rektors ansvar Opplæringsloven -3 () KONTROLLSPØRSMÅL FOREL. 5. Sikrer rektor at undervisningspersonalet tar utgangspunkt i de nasjonalt fastsatte kompetansemålene som mål for svømmeopplæring? (0 %) ENDELIG 0 Forskrift til opplæringsloven 3- jf. 3-6. Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter innhold i svømmeopplæring til kompetansemålene? 7 (0 %) 3 7. Sikrer rektor at svømmeopplæringen samlet dekker alle kompetansemålene etter. årssteget og 7. årssteget? 9 (50 %) Vurdering av tilfredsstillende utbytte Forskrift til opplæringsloven 3- (), jf. Opplæringsloven -3 jf. 5- og 5-. Gjennomføring av opplæringen Opplæringsloven -3 og - (jf. forskrift til opplæringsloven -). 8. Foreligger det implementerte rutiner for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av svømmeopplæring? 9. Sikrer rutinene at det for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av svømmeopplæring, gjennomføres vurdering av minimum: a) Arbeidsmåter? b) Vurderingspraksis? c) Læringsmiljøet? 0. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av svømmeopplæring?. Gis det svømmeopplæring til alle elever som har rett og plikt til slik opplæring? 8 (5 %) (0 %) (0 %) 3 0 0. Er svømmeopplæringen tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte eleven? 0 0
SKOLENS ANSVAR - FORSVARLIG SVØMMEOPPLÆRING Forskrift til opplæringsloven - a og b KONTROLLSPØRSMÅL 3. Finnes det klare krav og retningslinjer for skolens svømmeopplæring? FOREL. 7 (0 %) ENDELIG. Følges retningslinjer og krav for skolens svømmeopplæring? 5. Finnes det en alarmplan knyttet til svømmeopplæringen? 9 (50 %) (5 %) 6. Er alarmplanen gjort kjent blant de som har tilsyn? 0 0 7. Er alarmplanen plassert lett synlig? 0 0 0 8. Er det alltid minst tilsynsperson per 5 elever? 9. Er det alltid minst tilsynspersoner til stede ved begynneropplæring? 0. Foretas en forsvarlighetsvurdering i forhold til gruppestørrelse, sammensetning og fasilitetene ved svømmeopplæringen?. Vurderes det om det foreligger forhold som tilsier at antall tilsynspersoner bør økes utover minimumskravet for hver elevgruppe? (0 %) (0 %) 6 (35 %) 6 (35 %) 0 0. Økes antall tilsynspersoner (inkl. assistenter) der det vurderes at det er behov for det? 0 0 3. Tilfredsstiller de som underviser i og har tilsyn med svømmeopplæring, kvalifikasjonskravene for tilsyn (flinke til å svømme, dykke og kunne livredning)?. Sikres det at tilsynspersonenes ferdigheter i livredning vedlikeholdes? 6 (35 %) (0 %) Vi hadde forventet å finne avvik i forhold til kontrollspørsmål, da vi hadde en antakelse om at det var vanskelig å få med fremmedkulturelle i svømmeopplæringen. Det viste seg at så ikke var tilfelle, noe vi finner svært positivt. Vi har imidlertid fått signaler som tyder på at dette kan være et problem når man kommer til svømmeopplæringen i ungdomsskolen. Sikre at alarmplanen er oppdatert 5
3. Generell evaluering av tilsynssatsningen Det er enighet om at dette har vært et viktig tilsyn, selv om det er spesielt å ha tilsyn på enkeltstående kompetansemål i et fag. I den forbindelse ble det løftet frem at tilsynet ble smalt, og at det ble brukt mye ressurser på det. Det ble derfor reist spørsmål om man burde ha sett på hele kroppsøvingsfaget. Konklusjonen ble at det i dette tilfellet har vært bra med et smalt tilsyn, da man ellers ville mistet fokuset på kompetansemålene knyttet til svømmeopplæringen. Skolene gav også uttrykk for at spissede tilsyn på opplæringen er bra. Oppsummeringen viser at dette har vært et: Tilsyn på et område med store lokale forskjeller i omfanget av undervisningen. Tilsyn på et område elever, foresatte og storsamfunnet er opptatt av. Tilsyn på et område som kan være lett å bruke som salderingspost i skole- og kommunebudsjettene. Tilsyn på et område der det er mye god praksis, men til dels store svikt på systemnivå. Tilsynet har blitt positivt mottatt, selv om det har vært krevende for kommunene og skolene. Skoleeier mente at det var et viktig tilsyn, selv om alle kommunene var opptatt av sikkerheten i svømmeundervisninga. Vi ser behov for å utvide tilsynet til 0. trinn, da det ville gitt svar på om skolene har svømmeundervisning på ungdomstrinnet, og om kompetansemålene etter 0. trinn blir tatt med i sluttvurderingen. Det fremkom relativt tydelige signaler under flere av tilsynene på at vi ville avdekket flere lovbrudd om vi også hadde hatt tilsyn med ungdomstrinnet.. Den tematiske sammensetningen treffer tilsynet? Det er bred enighet om at innretningen på tilsynet har vært godt egnet til å avdekke de forhold som lå til grunn for oppdraget fra direktoratet: Om kommunen har et forsvarlig system knyttet til svømmeopplæringen. Om opplæringen i svømming er i samsvar med læreplanen i kroppsøving. Om opplæringen i svømming er forsvarlig. Som nevnt i forrige avsnitt ser vi i etterkant behov for å utvide tilsynet til også å omfatte 0. trinn. Ut over det ser vi ikke behov for å gjøre endringer i den tematiske sammensetningen. 5. Kontrollspørsmålene hvordan har disse fungert? Evalueringen viser at kontrollspørsmålene har vært gode i forhold til å kunne avdekke lovbrudd. Videre var det enighet om at kontrollskjemaet gav god veiledning på hva og hvordan vi skulle gå frem i tilsynet. Det kom frem at det var god informasjon i starten av skjemaet og avklarende med «lesehjelp» på s. i kontrollskjemaet. Vi ser også at det var svært nyttig med samlingen med de ulike embetene og Udir vi hadde i forbindelse med utviklingen av tilsynet, der vi gikk gjennom alle kontrollspørsmålene og lovgrunnlaget i fellesskap. Det la til rette for korrekt og lik regelforståelse for alle embetene. 6
6. Beviskravkolonnen erfaringer grenseoppgang lovlig/ulovlig? Beviskravkolonnen er en viktig del av skjemaet for kontrollspørsmål, og har fungert etter hensikten. Beviskravene bør så langt det er mulig spesifiseres og eksemplifiseres, selv om det for noen kontrollspørsmål ikke er mulig med en eksakt angivelse av hva som er «godt nok». Dette gjelder bl.a. i forhold til omfanget av svømmeopplæringen, da det må ses i forhold til hvordan den enkelte skole definerer svømmedyktighet og operasjonaliserer kompetansemålene. Det vil dermed være behov for å bruke en viss grad av skjønn når man skal konkludere i forhold til enkelte kontrollspørsmål. Vi ser at det også i forhold til bevisvurdering, var svært nyttig med samlingen vi hadde i forbindelse med utviklingen av tilsynet, der vi gikk gjennom alle kontrollspørsmålene og lovgrunnlaget i fellesskap. Det la til rette for korrekt og lik regelforståelse for alle embetene. 7. Intervju med elever erfaringer fra dette? Alle embetene kunne rapportere om positive erfaring med dette. Selv om det under disse intervjuene ikke kom frem ny informasjon, bekreftet det informasjonen som kom frem i intervju med de andre informantene. Vi mener videre at det har en egenverdi at elevene blir hørt, og vi anbefaler å videreføre dette i nye tilsyn. Det var ulik praksis i forhold til om elevene ble intervjuet først eller sist, men det kan se ut som om det er mest hensiktsmessig å starte med å intervjue elevene. Da kan man bruke informasjon fra disse intervjuene til å spisse intervjuene med de andre informantene. 8. Tilsynsrapportene erfaringer med en rapport per skole med felles del om 3-0? Utfordringen ved å ha en rapport per skole med felles del om 3-0, er knyttet til redigeringen underveis i skrivingen samt under endringen av teksten fra foreløpig- til endelig rapport. Da deler av teksten skal være likelydende i rapportene innad i kommunen, men samtidig skolespesifik, ble det gitt eksempler på at redigeringsfeil kunne oppstå. Av den grunn hadde det vært en fordel å kunne skille ut teksten som gjaldt kommunen fra teksten som gjaldt skolene. Vi ser imidlertid at dette i sum ville gitt noe mangelfulle rapporter, da teksten som omhandler kommunen er med å forklare og begrunne de vurderinger som gjøres i forhold til skolene. Udir er gjort kjent med noen konkrete forslag til revideringer i teksten i tilsynsrapporten som vil forenkle skrive- og redigeringsarbeidet noe. Vi anbefaler derfor å videreføre praksisen med en rapport per skole med felles del om 3-0. 9. Andre forhold som bør evalueres? Fylkesmannen i Aust-Agder brukte mye tid på regelgjennomgang og veiledning i formøter med kommunene, der skoleeier, rektorer og svømmelærere var til stede. Vi fikk gode tilbakemeldinger på dette og det ble avdekket et stort behov for regelgjennomgang på alle nivå av opplæringen. FMAA har videre fulgt opp svømmetilsynene med en 7
erfaringskonferanse der vi la til rette for utveksling av erfaringer, gode idéer og dokumenter/system på kommune-, rektor- og lærernivå. Det ble gitt svært gode tilbakemeldinger på dette, og mange var takknemlige for at Fylkesmannen la til rette for dette. Generelt viser evalueringen at kommunene og skolene har tatt tilsynet på alvor og jobbet godt med å rette lovbrudd. Det er en unison oppfatning om at tilsynet har blitt godt tatt i mot på alle nivå, støttet av utsagn som «det var bra at vi kom». 9. Avslutning Fylkesmannen i Aust-Agder vil avslutningsvis takke Utdanningsdirektoratet og de andre embetene som har vært med på dette tilsynet, for godt og konstruktivt samarbeid gjennom hele tilsynsprosessen. 8