Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino kommune Kautokeino barneskole 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Kautokeino kommune Kautokeino barneskole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 3. Generell saksbehandlingsregler for enkeltvedtak... 5 3.1 Rettslig krav... 6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger... 7 3.3 Fylkesmannens konklusjon... 8 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning... 9 4.1 Rettslig krav... 9 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger...10 4.3 Fylkesmannens konklusjon...12 5. Frist for retting av lovbrudd...12 6. Kommunens frist til å rette...14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...15 2

Sammendrag Temaet for tilsynet er rettet mot skolens forvaltningskompetanse. Skolens rutiner ved enkeltvedtak om spesialundervisning, punktskriftopplæring, særskilt språk opplæring og tegnspråk opplæring. Tilsynet med Kautokeino kommune ble åpnet gjennom brev 23.09.2014. Dokumentasjon ble mottatt 10.11.2014. Foreløpig rapport ble sendt ut 07.01.2015. Fylkesmannen mottok tilbakemeldinger på den foreløpige rapporten 25.01.2015. Fylkesmannens vurdering og konklusjon er basert på skriftlig dokumentasjon. Kautokeino kommune har sendt inn uttalelser om pålegg og retting av lovbrudd på bakgrunn av den foreløpige rapporten. I denne endelige rapporten er uttalelsene vurdert av Fylkesmannen. Kapittelet om undersøkelser og vurderinger er slått sammen og konklusjonen fremstilles på en litt annen måte. Endelig rapport vil derfor fremstå som noe endret fra foreløpig rapport. Det er avdekket tilsammen 3 lovbrudd med 7 korreksjonspunkter (jf. kap.5) ved Kautokeino barneskole i Kautokeino kommune. Kautokeino kommune har fått fristdato 06.04.2015 til å rette opp de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. 3

1. Innledning Fylkesmannen åpnet 23.09.2014 tilsyn med forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging ved Kautokeino barneskole i Kautokeino kommune. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 06.04.2015 Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Kautokeino kommune Kautokeino barneskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven. Hovedpunkter i tilsynet vil være: - Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning Tilsynet tar ikke stilling til: - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Grunnen til dette er at Kautokeino barneskole ikke har elever med slike vedtak. Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen sikrer elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foreldre i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud følger reglene for innhold i enkeltvedtak sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen 4

Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder tegnspråkopplæring, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet. Et av temaene for det felles nasjonale tilsynet er forvaltningskompetanse som avgjør om særskilt tilrettelegging. Temaet er valgt for å innrette tilsynet mot skolens kjerneområde og på denne måten bidra til at alle elever får et forsvarlig utbytte av opplæringa i samsvar med kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Skolens avgjørelser om tilrettelegging for elevene, er enkeltvedtak. Reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven skal sikre at saksbehandlingen skjer på en korrekt måte som ivaretar de hensyn som loven angir og sikrer elevens rettssikkerhet. Skolen må sikre elevens og eventuelt foreldres rettsikkerhet gjennom å involvere dem i vurderingene før skolen tar avgjørelser om særskilt tilrettelegging. I tillegg er det viktig at elevens behov blir vurdert og kartlagt på en faglig forsvarlig måte. Dette skal både bidra til at alle viktige behov og hensyn kommer frem og at eleven og foreldre er innforstått med og ser verdien av tilretteleggingen. Både involvering og sakkyndig vurdering er viktige forutsetninger for at skolen kan fatte et vedtak som gir gode føringer for skolens tilrettelegging. Skolens tilrettelegging skal sikre at eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Elever med særskilt behov har etter opplæringslova rett til enkeltvedtak som skal sikre at elevene får det opplæringstilbudet de har behov for. Som en del av tilsynet vil vi kontrollere at skolen har forvaltningskompetanse gjennom å undersøke om skolen gjør vedtak for elever med særskilte behov, og om disse vedtakene er i tråd med reglene i forvaltningsloven. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet. Manglende etterlevelse av regelverket for enkeltvedtak kan medføre at eleven ikke får ivaretatt sine rettigheter og dermed kan få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Kautokeino kommune ble åpnet gjennom brev 23.09.2014. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Kautokeino kommune har sendt inn uttalelser om pålegg og retting av lovbrudd på bakgrunn av den foreløpige rapporten. I denne endelige rapporten er uttalelsene vurdert av Fylkesmannen. Kapittelet om undersøkelser og vurderinger er slått sammen og konklusjonen fremstilles på en litt annen måte. Endelig rapport vil derfor fremstå som noe endret fra foreløpig rapport. 3. Generell saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 5

3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig. Varslet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven 16. Varslet må derfor inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslende vedtaket vil innebære for eleven, hvilke type avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om og hvilke forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven 27-32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven 15-2. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne 6

retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven 18 og 19. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen tolker den innsendte dokumentasjonen dit hen at det er Kautokeino kommune ved skolefaglig rådgiver som har fått delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak. Det er Kautokeino kommune som har besvart tidligere innsendt egenvurderingsskjema. Kautokeino kommune har sendt inn uttalelser om pålegg og retting av lovbrudd på bakgrunn av den foreløpige rapporten. I tillegg fremlegger Kautokeino kommune dokumenter som innebærer «Rutiner saksgang for generell enkeltvedtak» og «Rutiner saksbehandling for spesialundervisning» Forhåndsvarsel Det er et lovkrav at elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det at «i tilfeller hvor opplæringstilbudet avviker fra det ordinære opplæringstilbudet er det foreldrene som søker spesialundervisning. Da er det ingen krav om forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven 16.» Fylkesmannen vurderer at uttalelsen om forhåndsvarsling og det at foreldrene søker spesialundervisning stemmer delvis. Kautokeino kommune har rett i at dersom det er foreldrene ved eleven selv som vil ha spesialundervisning da trengs ingen forhåndsvarsling. Men dersom skolen oppdager at det er en elev som trenger spesialundervisning så må skolen selv ta en avgjørelse. Skolen har en handlingsplikt til å påse at eleven får den oppfølgingen han eller hun trenger. Når dette inntreffer må skolen sende et forhåndsvarsel til foreldrene. Forhåndsvarsel må være skriftlig. I et forhåndsvarsel må det fremkomme hva det er varsel om, hva saken gjelder og hvilke bestemmelser i loven som vedtaket bygger på og hvilke faktiske forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. I rutinene som kommunen utarbeider må det fremkomme hvem som er ansvarlig for gjennomføringen og når. I innsendte dokument «Rutiner saksgang for generell enkeltvedtak» fremkommer det at skolen skal varsle eleven/foreldrene skriftlig. Fylkesmannen har ikke mottatt dokument som viser dette. Fylkesmannen vurderer at Kautokeino kommune har skriftlig rutiner for dette. Likevel kan ikke Fylkesmannen kan ikke se at Kautokeino kommune gjennomfører dette i praksis. Fylkesmannen vurderer derfor at Kautokeino kommune ikke varsler foreldrene og eleven skriftlig før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Det er et lovkrav at forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det ingen kommentar om dette annet at det ikke foreligger forhåndsvarsel i spesialundervisningssaker. I innsendte dokument «Rutiner for saksgang for generell enkeltvedtak» fremkommer det at forhåndsvarslet skal varsle om hva saken gjelder og hvilken bestemmelse vedtaket bygger på. I tillegg fremkommer det at elev og foreldre har mulighet til å uttale seg om sakens innhold. Fylkesmannen har ikke mottatt noe eksempel på et forhåndsvarsel. 7

Fylkesmannen vurderer at Kautokeino kommune i følge sine skriftlige rutiner redegjør for hva saken gjelder og hvilke bestemmelse vedtaket bygger på. Fylkesmannen kan ikke se at Kautokeino kommune gjennomfører dette i praksis da vi ikke har mottatt forhåndsvarsel. Enkeltvedtak Det er et lovkrav at enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det ingen uttalelser om at enkeltvedtaket skal inneholde hjemmel, faktiske forhold og hensyn. I innsendt dokument, «Rutiner for saksgang for generell enkeltvedtak», fremkommer det i fase 3 at enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen. Det fremkommer ikke av den skriftlige rutinen at de faktiske forhold og hensyn som er vektlagt skal være en del av enkeltvedtaket. Fylkesmannen vurderer at enkeltvedtakene ikke inneholder informasjon om de faktiske forhold eller hvilke hensyn som er lagt til grunn. Det er et lovkrav at enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det ingen uttalelser om forvaltningslovens klageregler. Hovedgrunnen til dette er at Fylkesmannen i den foreløpige rapporten uttalte at «informasjon om forvaltningslovens klageregler var gode nok». I innsendt dokument, «Rutiner for saksgang for generell enkeltvedtak», fremkommer det ingen rutine for dette. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av innsendt rutinebeskrivelse at Kautokeino kommune må utarbeide bedre skriftlig rutiner for hva som skal stå om dette i et enkeltvedtak. Det må stå hvor lang klagefristen er, hvor klagen skal sendes og hvem som er klageinstans. Likevel ser Fylkesmannen ut fra tidligere innsendte enkeltvedtak at Kautokeino kommune opplyser om dette i selve vedtakene. Det er et lovkrav at enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det ingen uttalelser om innsynsretten. I innsendt dokument, «Rutiner for saksgang for generell enkeltvedtak», fremkommer det ingen rutine for dette. Fylkesmannen vurderer derfor at Kautokeino kommune ikke har rutiner for å informerer om retten til å se sakens dokumenter. Fylkesmannen anbefaler at dette implementeres i den skriftlige rutinebeskrivelsen og i kommunens mal for enkeltvedtak. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Kautokeino kommune varsler ikke elever og foreldre som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Kautokeino kommune redegjør ikke i forhåndsvarslet for hva saken gjelder. Forhåndsvarslet inneholder heller ikke opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. 8

Enkeltvedtaket kautokeino kommune fatter inneholder begrunnelse hvor det vises til hjemmel for enkeltvedtaket. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen opplyser om de faktiske forhold og hvilke hensyn som er vektlagt. Enkeltvedtak Kautokeino kommune fatter inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage. Enkeltvedtaket Kautokeino kommune inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18 og 19 til å se sakens dokumenter. 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4. Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres (forutsatt at de er samtykkekompetente). Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefalte spesialundervisning og når de ikke anbefalte dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. 9

Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen tolker den innsendte dokumentasjonen dit hen at det er Kautokeino kommune ved skolefaglig rådgiver som har fått delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak. Det er Kautokeino kommune som har besvart tidligere innsendt egenvurderingsskjema. Kautokeino kommune har sendt inn uttalelser om pålegg og retting av lovbrudd på bakgrunn av den foreløpige rapporten. I tillegg fremlegger Kautokeino kommune dokumenter som innebærer «Rutiner saksgang for generell enkeltvedtak» og «Rutiner saksbehandling for spesialundervisning» Det er et lovkrav at foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det at dersom skolen henviser barn til utredning da innhenter skolen samtykke fra foreldrene. Dette gjøres skriftlig. Kautokeino kommune uttaler videre at i tilfeller hvor opplæringstilbudet avviker fra ordinære opplæringstilbudet er det foreldre som søker spesialundervisning. Kautokeino kommune uttaler også at etter at foreldre søker spesialundervisning så lager skolen en foreløpig IOP, med innhold av arbeidsmåter, tiltak, kompetansekrav, organisering i gruppe, enetimer eller klasseundervisning, omfang (årstimer/klokketimer). Søknaden og den foreløpige IOP sendes PPT. I innsendt dokument, «Rutiner saksbehandling for spesialundervisning» fremkommer det at innhenting av samtykke fra foreldre skjer skriftlig. Fylkesmannen har ikke mottatt dokumenter som henter inn samtykke fra foreldrene. I mottatt brev «Uttalelse til tilsyn 2014» fremkommer det at innhenting av samtykke fra foreldre eller elev på over 15 år skjer skriftlig. Det er ikke et lovkrav om at samtykke må foreligge skriftlig, jf. opplæringsloven 5-4. Dersom samtykke skjer muntlig, så anbefaler Fylkesmannen at dette dokumenteres skriftlig i et møtereferat eller en signert henvisning til PPT. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke å gi samtykke til en sakkyndig vurdering. Samtykke vil da ligge implisitt i søknaden. Fylkesmannen vurderer at Kautokeino kommune ser til at skolen innhenter opplysninger fra foreldrene eller elever over 15 år før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning. Det er et lovkrav at foreldre/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Skolen skal ha en skriftlig rutine som sikrer at dette skjer. Fylkesmannen informerer om at «mulighet til å uttale seg» menes at elev og foreldre gis tilstrekkelig informasjon om innholdet i sakkyndig vurdering og tilstrekkelig tid til at de kan uttale seg, typisk at de har mottatt kopi av sakkyndig vurdering. Bevis for å kunne dokumentere dette vil være for eksempel møtereferat, mottatt uttalelse eller omtale i enkeltvedtak. 10

I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det at PPT lager en sakkyndig vurdering og sender den til eleven/foreldre for å gi mulighet til å uttale seg om sakens innhold. I innsendt dokument «Rutiner saksbehandling for spesialundervisning» punkt 3.5 fremkommer det at PPT lager en sakkyndig vurdering og sender den til eleven/foreldre for å gi mulighet til å uttale seg om sakens innhold. Fylkesmannen vurderer at Kautokeino kommunen gir elever/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes. Dette gjøres ved at PPT lager en sakkyndig vurdering og sender den til eleven/foreldrene for å gi mulighet til å uttale seg om sakens innhold. Loven sier at elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning skal ha et enkeltvedtak. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det ingen uttalelse om dette da Fylkesmannen i den foreløpige rapporten kom frem til at Kautokeino kommune fatter enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. I innsendt dokument «Rutiner saksbehandling for spesialundervisning» informerer Kautokeino kommune at utredningen av behovet blir gjort av skolen i samråd med PPT eller andre faginstanser. Enkeltvedtaket blir skrevet på bakgrunn av det PPT kommer frem til i den sakkyndige vurderingen. Fylkesmannen vurderer at Kautokeino kommune fatter enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering. Loven sier videre at avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtak. Fylkesmannen opplyser om at dersom Kautokeino kommune ikke følger det PPT tilrår i den sakkyndige vurderingen, må kommunen begrunne hvorfor man mener at eleven likevel skal få et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det at dersom enkeltvedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen må dette begrunnes i enkeltvedtaket. I innsendt dokument «Rutiner saksbehandling for spesialundervisning» fremkommer det i punkt 3.6 at kommunen fatter enkeltvedtak. Dersom enkeltvedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, må dette begrunnes i enkeltvedtaket. Fylkesmannen vurderer at Kautokeino kommune har skriftlig rutiner for dette, men Fylkesmannen kan ikke se at dette i praksis blir gjennomført i enkeltvedtaket. Det er et lovkrav at enkeltvedtak skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og et kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. I brevet «Uttalelse til tilsyn 2014» fra Kautokeino barneskole fremkommer det at enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om innhold av arbeidsmåter, tiltak, kompetansekrav, organisering i gruppe, enetimer eller klasseundervisning, omfang (årstimer/klokketimer). I innsendt dokument «Rutiner saksbehandling for spesialundervisning» punkt. 3.6 fremkommer det at enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om innhold av arbeidsmåter, tiltak, kompetansekrav, organisering i gruppe, enetimer eller klasseundervisning, omfang (årstimer/klokketimer). Fylkesmannen opplyser om at sist 11

nevnte skal, helt konkret, både nevne det totale antallet og det spesifiserte antallet av timer. I tidligere innsendt enkeltvedtak ser Fylkesmannen at det er opplyst omfang med beskrivelsen «inntil x-antall timer». Fylkesmannen opplyser om at enkeltvedtaket skal være så klart og fullstendig slik at det ikke foreligger noen tvil om hvordan opplæringstilbud eleven skal ha. Fylkesmannen vurderer derfor at Kautokeino kommune ikke er nøyaktige nok om omfanget. Fylkesmannen vurderer at Kautokeino kommune har skriftlig rutiner for dette, men Fylkesmannen kan ikke se at dette i praksis blir korrekt gjennomført i enkeltvedtaket. Øvrige opplysninger: Kautokeino kommune uttaler seg om saksgangen dersom foreldre søker om spesialundervisning eller dersom skolen anbefaler foreldrene å søke spesialundervisning. Kautokeino kommune uttaler at utredningen blir gjort av skolen. Dette blir gjennomført i samråd med PPT eller andre faginstanser. Skolen lager en foreløpig IOP. Søknaden og den foreløpig IOP sendes til PPT. Saksbehandlingen ved utredning av behovet blir gjort av skolen. Kautokeino kommune sin saksbehandling blir gjennomført slik: skolen lager en foreløpig IOP, med innhold av arbeidsmåter, tiltak, kompetansekrav, organisering i gruppe, enetimer eller klasseundervisning, omfang (årstimer/klokketimer). Søknaden og den foreløpige IOP sendes PPT. Fylkesmannen mener at denne saksgangen er feil. Korrekt fremgangsmåte er at man sender inn en sak til PPT, de tar en vurdering ut ifra sine undersøkelser, PPT skriver en sakkyndig vurdering, på bakgrunn av sine undersøkelser, denne sakkyndig vurderingen er utgangspunkt for både vedtak om spesialundervisning og IOP. Det er ikke slik at en IOP skal lages først før den sakkyndig vurderingen. Grunnen til dette er at det er PPT som har den faglige kompetansen og IOP skal derfor styres ut fra den sakkyndig vurdering, ikke omvendt. For øvrig informerer Fylkesmannen om at det er ingenting som heter «foreløpig-iop». 4.3 Fylkesmannens konklusjon Kautokeino kommune innhenter samtykke fra foreldrene eller elever over 15 år før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning. Kautokeino kommune gir eleven og foreldrene mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes. Kautokeino kommune fatter det enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Kautokeino kommune begrunner ikke enkeltvedtak om spesialundervisning dersom det foreligger avvik fra sakkyndig vurdering. Enkeltvedtak inneholder ikke informasjon om antall spesialundervisningstimer, fag (innhold), eventuelle avvik fra spesialundervisningens innhold, organiseringen av spesialundervisningen og kompetansekravene til de som skal gjennomføre spesialundervisningen innhold. 5. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 4 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Kautokeino kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. 12

Frist for retting er 20.03.2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 1. Kautokeino kommune må sørge for at saksbehandlingen ved Kautokeino barneskole oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven 16. Kautokeino kommune må i denne forbindelse se til at: a. Kautokeino barneskole varsler elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. b. Forhåndsvarslet redegjør for hva saken gjelder. c. Forhåndsvarslet inneholder opplysninger om hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. 2. Kautokeino kommune må sørge for at saksbehandlingen ved Kautokeino barneskole oppfyller forvaltningslovens krav til enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 24 og 27. a. Enkeltvedtaket inneholder begrunnelse hvor det vises til - Hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket - Hvilke hensyn som er vektlagt b. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Enkeltvedtak om spesialundervisning 3. Kautokeino kommune må sørge for at Kautokeino barneskole ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringsloven 5-3 og 5-4, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Kautokeino kommune må i denne forbindelse se til at: a. Enkeltvedtak om spesialundervisning begrunner ev. avvik fra den sakkyndige vurderingen. b. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om: - Omfang (antall timer spesialundervisning) - Innhold (hvilke fag/områder spesialundervisningen gjelder og om eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen) - Organisering av spesialundervisningen 13

- Kompetansekrav (hvilken kompetanse den som skal gjennomføre spesialundervisningen må ha) 6. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 5 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 06.04.2015. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. 14

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurdering av regelverksetterlevelse Forvaltningskompetanse Vedtak om spesialundervisning for skoleåret 2014/2015 Sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1 for skoleåret 2014-15 Tilbud om lese- og skrivekurs Underskriftsbrev til lese- og skrivekurs Svarbrev til foreldre om lese- og skrivekurs Underskriftsbrev til svarbrev til lese- og skrivekurs Intensiv matematikk kurs Underskriftbrev til svarbrev matematikk kurs Svar brev til foreldre om matematikk kurs Søknad om spesialundervisning for skoleåret Henvisning til PPT skjema Opplysninger fra foresatte - konfidensielt skjema Opplysninger om henvisende instans konfidensielt skjema Pedagogisk rapport Enkeltvedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø Individuell lærerplan Veiledning for når og for hvem de ulike skjemaene skal brukes, samt skjemaer over: Pedagogisk kartlegging, rammer, overordnet mål, fag og organisering, emner der eleven skal få spesialundervisning, evaluering, arbeidsplan, ansvarsfordeling og evaluering av spesialundervisningstilbudet, evaluering av IOP og forslag til videre oppfølging av eleven. Rutiner saksgang for generell enkeltvedtak Rutiner for saksbehandling for spesialundervisning Uttalelse til tilsyn 2014 fra Kautokeino barneskole 15