Den norske bosettingmodellen grunnlag for integrering Nina Gran, Fagleder KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
850 000 innvandrere i Norge fra 223 land 16% av befolkningen Innvandring - årsaker Famillie 39 % Arbeid 33% Flyktninger 22% Utdanning 6%
Veier til Norge som flyktning 1) Overføringsflyktninger, - Godkjennes av FN - Direkte til kommunen 2) Asylsøkere. - Ankomstsenter (Råde) kartlegging, vaksinering - Transittmottak: intervju og legesjekk - vanlig asylmottak, forsterket eller eget for enslige mindreårige 3) Relokalisering fra Italia og Hellas fra 2016 - Personer som er sikkerhetsklarert og kommer til asylmottak for behandling av sak, jfr asylsøker 1500 i 2016-17
Bosettingsmønsteret, innvandrere i Norge 12.06.2017 6
Den norske bosettingsmodellen fra 2001 Et samarbeid mellom KS og staten for å sikre rask og god bosetting KS er med å tar et ansvar for å dekke årlig bosettingsbehov Siste avtale april 2015- des 2017 Nasjonalt utvalg for asylmottak og bosetting FORUTSETNINGEN FOR KS ROLLE: - Frivillighet for kommunene - Gode rammebetingelser
Bosettingsmodellen Bosetting i flest mulig kommuner Hvor avhenger av: - størrelse på kommunene - arbeidsmarked - geografisk beliggenhet - erfaring med bosettingsarbeidet - Hvor man har familie/nettverk fra hjemlandet - må ha mulighet å tilrettelegge et introduksjonsprogram
PROSESSEN - bosettingsmodellen UDI lager prognoser for fremtidig bosettingsbehov Nasjonalt Utvalg for bosetting fastsetter mål for neste års behov - Antall som skal bosettes fastsetter til alle landets fylker IMDi lager forslag til fordeling til alle kommuner - IMDi og KS diskuterer fordelingen innen hvert fylke IMDi sender ut brev til kommunene med frist på høsten (i samarbeid med KS) Hvis kommunene vedtar færre/sier nei settes det i verk tiltak: - KS tar opp behovet på alle KS`arenaer, og enkeltvis - IMDi tar kontakt med kommuner Evaluering av arbeidet - Ved behov iverksettes nye tiltak for økt bosetting
FRA MOTTAK TIL KOMMUNE Kommunene vedtar antall plasser IMDi sender henvendelse til kommunen om personer Kommunene bekrefter om de kan bosette og ca når Personene flytter til kommunen når leilighet er klar Kommuner oppfordrer personer i mottak å finne bolig selv Personen gjør avtale med huseier - kontakter kommunen for godkjenning - kontakter IMDi for godkjenning - Flytter inn hvis de aksepterer Flytte på egenhånd - ikke krav på introduksjonsprogram - selvforsørget
Alternative modeller : Staten tildeler DANMARK: Staten tildeler et antall årlig De største kommunen bosetter ikke Alle andre får tildelt et årlig antall Kort frist for bosetting av de enkelte hvis ikke plasseres de på hotell KONSEKVENSER: Ingen kommunal medbestemmelse Liten forutsigbarhet Midlertidig boligplassering Store utgifter for hotellopphold Kommuner med godt kvalifiseringstilbud bosetter ikke
Alt. : Flyktninger kan velge kommune selv SVERIGE: Alle kan flytte ut til bekjente fra de søker asyl Rett til bosetting i kommunen hvis de får opphold Stor tilstrømning til de mest populære kommunene De øvrige i asylmottak, bosettes etter avtale. FRA 2016: Alle kommuner pålegges å bosette (som i Danmark) Konsekvenser Ingen kommunal medbestemmelse Liten forutsigbarhet Mange kommuner gjør ikke avtale med staten pga tilflytting Stor konsentrasjon, sosiale problemer, trangboddhet Staten har overtatt introduksjonsprogrammene
Alt 3: Kommunene fatter årlige vedtak NORGE: Kommunal medbestemmelse Forutsigbarhet Politisk forankring Planlegging Gode finansieringsordninger God integrering
Norske kommuner har bosatt fra 4-16000 i året 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Norge 2007-2016 35000 Asylsøkere 30000 25000 Flyktninger 20000 15000 10000 5000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Bosettingssituasjonen 8.5.17 ASYLANOMSTER: 1635 Enslige mindreårige 71 - herav 843 relokaliserte - 24 relokaliserte Bosatt pr 8.5: 4 366 232 Forventet behov 11 660 660
Enslige mindreårige asylsøkere siste år
HVORDAN LYKKES I INTEGRERINGSARBEIDET?
Introduksjonslovutvalget 1999 Utvalget skal utrede og lage forslag til lovgivning om stønad for nyankomne innvandrere med behov for grunnleggende kvalifisering. Hensikten er å gi kommunene et bedre redskap i sitt integreringsarbeid, samtidig er det viktig at ny lovgivning på dette området ikke svekker det kommunale selvstyret. Arbeidsgrupper under departementet og UDI LOVEN vedtas 2002 - frivillig fra 2003 prøveprosjekter - obligatorisk fra 2004
2004: 1 Lovens formål : Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
INDIVIDUELLE PLANER INDIVIDUELT TILBUD
OPPLÆRING 37,5 t pr uke Norskopplæring m samfunnsfag. + Språktrening Hjemme lekser flyktningeguide datakurs Fagopplæring Helse praksis JOBB teorikurs grunnskolefag Temakurs sport
Rammer Fra halv dag til full dag innenfor samme økonomiske rammer
Resultater målet er overgang til arbeid eller utdanning Kommunene jobber godt. Stabilt gode resultater over tid MEN Det er for store resultatforskjeller mellom kommuner og regioner Kvinnene ligger etter Flyktninger har en svakere og mindre varig tilknytning til arbeidslivet enn majoritetsbefolkningen Hva med de som ikke lykkes med å få arbeid?
RAMMEBETINGELSER - e Integrerings- Tilskuddet 5år - tilskudd til norskopplæring, VO 3 år Tilskudd til funksjonshemmede 1-5 år Tilskudd til enslige mindreårige. Inntil 20 år Husbankens ordninger Tilskudd for kommuner med asylmottak - vertskommunetilskuddet - tilskudd til norskopplæring for asylsøkere - tilskudd til grunnskoleopplæring for barn av asylsøkere Barnehagetilskudd for nyankomne 1.år PROSJEKTER m.m 1 år søknad Eldre- Tilskudd 1.år
HVA ER INTEGRERINGSTILSKUDDET Motivasjon for at kommunene skal bosette. Fra 1990 Skal dekke alle utgifter i inntil 5 år som følge av bosetting - Administrasjon av flyktningarbeidet: Introduksjonsprogram, Sosial rådgivning og veiledning, Flyktningkontor, Barnevern, Støttekontakt, Bolig, Barnehage, Ekstratiltak i grunnskole, Kultur, Grunnskoleopplæring voksne. - Alle utbetalinger til personene: sosialhjelp, introduksjons- og kvalifiseringsstønad. - Helseutgifter.
INTEGRERINGSTILSKUDDET 2017 År enslige voksne: andre: 1 235 000 185 000 2 230 000 «3 167 000 «4 84 000 «5 70 500 «Totalt 786 500 736 500 over 5 år 2016: 767 400 717 400 UTBETALES i 4 terminer: 16. mars, 20. juni, 15. september og 25. november.
Utvikling av Integreringstilskuddet
Utbetaling av integreringtilskuddet Til alle som bosettes/ bosetter seg i en kommune - til familiegjenforente til personer med politisk asyl - (til familiegjenforente til personer med humanitært grunnlag: 3 år) - Personer som har fått opphold pga mishandling eller tvangsekteskap som ikke kan returnere Kommunen må kreve inn for personer første året. Hele tilskuddet gis første året, uansett bosettingsdato Fra år 2: Utbetales i 4 terminer ut fra registrering i det sentrale folkeregister 14. mars, 16.juni, 15.september, 28. november Mars: Kommunen mottar brev med liste over personer som ifølge folkeregisteret er bosatt i kommunen Tilbakemelding IMDi: Kommunen korrigerer for de som er flyttet ut av landet og døde (ikke v/flytting til andre kommuner)
Tilskudd knyttet til integreringstilskuddet. Satser 2017 Engangstilskudd: Bosetting av barn i barnehagealder:kr 25 100 Personer over 60 år: 164 200 Tilskudd til funksjonshemmede: - 1: inntil 186 000-2: inntil 1 157 000 i 5 år (som integreringstilskuddet) - For enslige mindreårige kan tilskuddet gjelde t.o.m. året de fyller 20 år (nytt fra 2017) Tilskuddet kan dekke: Helse, tilrettelegging i bolig, tilrettelegging ved atferdsproblemer, tilrettelegging av introduksjonsprogram Krav til dokumentasjon for begge tilskuddene Tilskuddet gis ikke til familiegjenforente. Engangstilskudd kr 500.000 for personer som bosettes direkte fra forsterket mottak eller institusjon
Beregningsutvalget. Skal sikre at tilskuddet dekker utgiftene 1. Undersøkelse for å beregne størrelsen på integreringstilskuddet Beregningsutvalget : Kartlegger alle utgifter kommunene har til flyktninger i de 5 første bosettingsårene. Grundig gjennomgang av 5 års «kull»i 20-22 kommuner årlig, alle administrative utgifter Utbetalinger: sosialhjelp, introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad helseutgifter (anslag) 2. Undersøkelse for å kartlegge utgifter til voksenopplæring
Beregningsutvalgets resultater : administrasjon av flyktninger år 1-5
PER CAPITATILSKUDDET 2017 TILSKUDDSÅR LAV SATS (3ÅR) HØY SATS (3 år) ÅR 1 (2015) 13 100 31 900 ÅR 2 (2014) 23 300 60 100 ÅR 3 (2013) 13 900 41 600 Tilsammen 50 100 133 600 Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. GRUNNTILSKUDD til kommuner med under 150 deltakere: høy sats: 4-150 personer i målgruppa kr 575 000. lav sats 1-3 personer: 185 000 Fastsetting av satser til kommunene bygger på personkretsen i NIR 15.1.2016 Rundskriv 16/2017 Norsktilskudd: Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og norskopplæring for asylsøkere i mottak 2017
Tilskudd knyttet til integreringstilskuddet. Satser 2017 Engangstilskudd: Bosetting av barn i barnehagealder:kr 25 100 Personer over 60 år: 164 200 Tilskudd til funksjonshemmede: - 1: inntil 186 000-2: inntil 1 157 000 i 5 år (som integreringstilskuddet) - For enslige mindreårige kan tilskuddet gjelde t.o.m. året de fyller 20 år (nytt fra 2017) Engangstilskudd kr 500.000 for personer som bosettes direkte fra forsterket mottak eller institusjon
Norskundervisning i asylmottak Tilskudd til asylsøkere: kr 13 000 utbetales ved ankomst asylmottak Har rett på 175 timer norskundervisning som asylsøker Etter innvilget oppholdstillatelse i mottak utløses per capita tilskudd. Har krav på vanlig norskundervisning. mindre per capita tilskudd til bosettingskommunen. Fra 2017: kommunene kan søke midler for å gi alle asylsøkere 50 t samfunnskunnskap. Kr 3700 pr person. Frivillig ordning
UTFORDRINGER, FINANSIERING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Tidligere : Refusjon for alle barnevernsutgifter over ca 200 000 Fra 2014: 80% refusjon for alle barnevernsutgifter over ca 200 000 Fra 2017: Ingen refusjon, kun ett tilskudd pr person, fordelt på inntil 16, over 16 år. Kommuner med 30-40% kostbare tiltak får dekket gjennomsnittsutgiftene Kommuner med stor andel i bofellesskap med heldøgnsbemanning får store utgifter. Kan være opptil 2mill pr barn
Tilskudd til arbeidet med enslige mindreårige Rundskriv IMDi 02/2017 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Utbetaling av tilskudd Tilskuddssatsen for 2017 differensieres: 1 198 000 kroner for yngre barn til og med året de fyller 16 år, 750 000 kroner fra og med fylte 17 år. Tilskuddet utbetales til og med året personen fyller 20 år. NB!: Ekstra tilskudd 100 000 pr bosatt enslig mindreårige i 2017
Utgifter til arbeidet med flyktninger 5år, fratrukket refusjoner og ekstra tilskudd ut over integreringstilskuddet 2016 VARIASJONER I UTVALGET 42 528 126 619 922 664 052 704 979 721 749 721 897 730 185 748 914 753 872 761 473 769 885 795 143 801 258 803 662 806 938 812 489 819 645 826 904 842 654 845 121 921 979 923 790 971 649 0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 Kroner
HVA PÅVIRKER RESULTATENE? Egenskaper ved personene Egenskaper ved programmet - veiledning viktig - språktrening - grunn og videregående opplæring - kontakt med arbeidslivet Egenskaper ved kommunen SSB:arbeidsmarkedet påvirker
Sysselsetting øker med botid Andel sysselsatte flyktninger med botid i Norge 4-6 år: 46 prosent sysselsatte 7-19 år: 50-53 prosent 20 år og mer: nærmere 60 prosent Kilde SSB
Takk for meg! Nina Gran Tlf 91526482 Nina.gran@ks.no