Status og veien videre Prosjekt: Skrevet av: Digitale planprosesser og arealplaner i 3D Tor Gunnar Øverli, Asplan Viak (innleid prosessleder) Dato 08.02.2017 Pilotering Bakgrunn: Prosjektet Digitale planprosesser og arealplaner i 3D har kommet fram til en del konkrete anbefalinger og resultater som nå er i ferd med å realiseres og operasjonaliseres gjennom ulike standarder og veiledere. Samtidig er det fortsatt åpne spørsmål og pågående prosesser for å avklare disse. Prosjektet ønsker å høste erfaringer fra konkret bruk og vil med dette notatet beskrive hva og hvordan digitale planprosesser og arealplaner i 3D kan tas i bruk i dag. Digitale planprosesser og arealplaner i 3D kan deler i tre deler; a) Digitaliserte reguleringsbestemmelser b) Romlige reguleringsplaner c) Volummodeller for tydeliggjøre mulig utnyttelse av et byggeområde Vi ønsker erfaringer fra alle tre deler. Alle tre delene er imidlertid selvstendige og kan håndteres uavhengig av hverandre.
Digitaliserte reguleringsbestemmelser Skrevet og forvaltet som tekstdokumenter. Skrevet og forvaltet som tekstdokumenter. Nasjonal mal og struktur Skrevet og forvaltet som informasjonsstruktur (XML) Skrevet og forvaltet som informasjonsstruktur (XML) Utgangspunkt i nasjonale eksempler Hver kommune sin mal og struktur Figuren over illustrerer stegvise ambisjoner for digitaliserte reguleringsbestemmelser. Tekstdokumenter; I dag skrives og forvaltes reguleringsbestemmelser som rene tekstdokumenter. Det er ingen direkte kobling mellom konkrete bestemmelser og hvor disse gjelder på en plan utenom at en i teksten bruker bokstavkoder som samsvarer med områdenavn i kartet. Kommunene har egne maler og krav til struktur. Nasjonal mal og struktur; KMD har utarbeidet og hatt på høring nasjonal mal for reguleringsbestemmelser. Denne er ferdigstilt og i ferd med å bli publisert og forankret i informasjonsmateriell / veiledere. Det er sterkt ønskelig at alle kommuner tar i bruk denne malen for nye reguleringsplaner idet den både vil sikre mer gjenkjennelige og enhetlige reguleringsplaner i Norge og være grunnlaget for å håndtere bestemmelser som en informasjonsstruktur. Malen er klar til å ta i bruk og er tilgjengelig fra KMD. Malen er også blitt brukt på noen få eksisterende reguleringsplaner. Vi ser det kan være mulig å konvertere eldre planer sine bestemmelser til denne malen men understreker at det kan være vanskelig å få med seg alle detaljer & nyanser i bestemmelsene. Konkrete erfaringer fra flere konverterte planer kan gi et bedre beslutningsgrunnlag i forhold hvordan håndtere eksisterende planer. Presentasjonsteknisk er det viktig å få påpekt at det er de vedtatte reguleringsbestemmelsene som gjelder formelt sett.
Informasjonsstruktur; Et viktig brukerbehov er å kunne finne alle reguleringsbestemmelser som gjelder for et konkret område / punkt. Dette brukerbehovet kan ikke løses ved hjelp av tekstdokumenter. KMD har derfor utarbeidet et første utkast til en informasjonsstruktur (datamodell) for planbestemmelser. Denne gir grunnlaget for levering, utveksling og forvaltning av planbestemmelser digitalt. Konkret ser en for seg en XML fil som utvekslingsformat, styrt av datamodellen. Datamodellen for planbestemmelser er utarbeidet med utgangspunkt i malen for reguleringsbestemmelser. Denne er foreløpig ikke oppdatert i forhold til malen slik den foreligger nå. En forventer imidlertid å ha en konkret datamodell (og dermed grunnlaget for en XML fil) ferdig i løpet av mars måned. Datamodellen må forankres i et rammeverk, antagelig SOSI standarden. Standardiseringsarbeid har sine egne prosesser mht arbeidsmetodikk, konsensus og dokumentasjon. En kan derfor forvente at formell forankring av datamodellen vil ta noe tid. Kommuner og plankonsulenter kan ta utkast til datamodell i bruk fra mars, under forbehold om at denne kan endres noe (men ikke mye idet den skal forankres i nasjonal mal for reguleringsbestemmelser). Planer som er strukturert i tråd med malen kan forholdsvis enkelt konverteres til informasjonsstrukturen. Det er pr i dag ingen systemleverandører som har utviklet software for utarbeidelse eller forvaltning av reguleringsbestemmelser basert på en informasjonsstruktur. Antagelig vil det være hensiktsmessig at plankonsulenter i stor grad arbeider i et tekst-dokument eller et grensesnitt som ivaretar tekstdokumentet sin frihet i selve planutformingsfasen. Sannsynligvis er det først ved ferdigstillelse for oversendelse til kommunen for førstegangs behandling det er aktuelt å gjøre planbestemmelsene strukturerte etter en datamodell. Men dette må det høstes mer erfaring med i samarbeid mellom plankonsulenter, kommuner og systemleverandører.
Forvaltningsregime for reguleringsbestemmelser vil bli forankret i planregisteret. En vil søke å inkludere datamodellen for planbestemmelser i produktspesifikasjonen for planregister. Nasjonal eksempelsamling; Gode og kvalitetssikrede eksempler på planbestemmelser skal videreutvikles fra dagens samling i veilederen for reguleringsplaner. Noen kommuner har allerede egne samlinger med forslag til formuleringer. Dette arbeidet er ikke startet opp ennå og har ikke relevans for pilotering nå. Maskinlesbare (parametriserte) bestemmelser; Med maskinlesbare bestemmelser mener vi reguleringsbestemmelser som kan angis som en verdi. Det vil si enten som et numerisk tall (eks. utnyttelsesgrad) eller som et av flere valg i en gitt kodeliste (eks. områdetype). Erfaringene fra arbeidet så langt tilsier at de bestemmelser som kan maskinleses allerede er slikt tilpasset gjennom reguleringskartet (SOSI fila). Legger vi til «byggegrenser i 3D», nærmere beskrevet under Romlige reguleringsplaner, har en dekket det en anser som relevant å angi som maskinlesbare bestemmelser nå. Dette er derfor ikke tegnet inn på «stigen». Oppsummert hva kan gjøres nå; Ta i bruk nasjonal mal for reguleringsbestemmelser for nye planer. Vurdere / teste ut konvertering av eksisterende planer sine reguleringsbestemmelser til ny mal (med forbehold om hva som er gyldige bestemmelser). Teste ut reguleringsbestemmelser gitt som en informasjonsstruktur. Dette inkluderer å lage XML filer, forvalte disse og lage løsninger der en kan vise gjeldende bestemmelser for et område / punkt. Anvende digitale bestemmelser i en eller flere byggesaker. Romlige reguleringsplaner Prosjektet har arbeidet med hva forståelsen av en reguleringsplan i 3 dimensjoner egentlig er. Ofte kan det være nyttig å se på hva noe ikke er for å forstå hva det er. En reguleringsplan gir et juridisk handlingsrom for et mulig tiltak. Det betyr at det er et skille mellom hvordan «ting faktisk blir» og hva som er selve reguleringsplanen. Det betyr at
illustrasjoner som den til høyre ikke er en reguleringsplan i 3D. Vi har kommet fram til følgende for romlige reguleringsplaner; Romlig reguleringsplan (3D) = Reguleringsplan i 2D + Byggegrenser i 3D (mulighetsrom). Bestemmelsesområder, sikringssoner og hensynssoner kan gis som volum når det er hensiktsmessig. Regulert terreng (den terrengoverflaten reguleringsplanen forutsetter) 3D elementer forutsetter bruk av GML som utvekslingsformat framfor SOSI sitt prikkformat. Det pågår nå arbeid for å avklare om det er behov for å definere flere objekttyper som mulig 3-dimensjonale (eks. støyvoll). I GML standarden finnes det en rekke ulike 3D objekttyper. Det pågår et arbeid for konkretisere og innskrenke en norsk profil av standarden der aktuelle 3D objekttyper blir konkretisert til norske behov og muligheter. Det pågår også et arbeid med å forankre prinsippene over i SOSI standarden for reguleringsplan. Det vil medføre mer arbeid å utforme objekter i 3D i et planarbeid enn det er for rene 2D planer. Et viktig prinsipp blir derfor at 3D objekter kun brukes med et detaljeringsnivå der det fra et planfaglig perspektiv gir en verdi. Med andre ord bruk 3D til de planfaglige avgrensningene en ønsker å gjøre og ikke utover det. En reguleringsplan skal ikke lages for å illustrere hvordan virkeligheten kan tenkes å endres gjennom et planarbeid (til det brukes illustrasjonsskisser og -modeller). Det er byggegrenser i 3D som vil være det mest aktuelle og brukte 3D elementet i reguleringsplaner. Det er primært byggegrenser (horisontalt og vertikalt) for bygninger som har vært i fokus for arbeidet. Grensene kan også brukes for andre konstruksjoner, eksempelvis; anlegg under bakken (dvs. det fysiske volum eksempelvis en tunnel kan være basert på inkludert fjellsikringsbolter, støyvoller, anlegg i sjøen (oppdrettsanlegg), bruer, etc. Byggegrenser i 3D kan være detaljerte der reguleringsmyndighet ønsker å være veldig konkret og mer generaliserte i andre tilfeller.
Det er ønskelig å høste erfaring med byggegrenser i 3D for både bygninger (som vist på figuren over) og andre konstruksjoner der komplekse anlegg under bakken har høyeste prioritet (se figuren under som viser byggegrensene for en tunell). Bestemmelsesområder, sikringssoner og hensynssoner som volum er tenkt brukt i de tilfellene der den geografiske avgrensningen av disse i tre dimensjoner er sentralt. På figuren over ser en et hensynsvolum utenfor byggegrensene for tunellen. I det volumet er det lagt på begrensninger, slik at andre anlegg ikke kan etableres, for å sikre tunellkonstruksjonen. Regulert terreng er primært tenkt brukt for arealplaner / områder der terrengendring er en vesentlig del av selve planen, eks. for et masseuttak. Objekttypen kan også brukes for andre anlegg, eks. en veg eller et byggefelt, der en ønsker å være konkret på hvordan terrenget skal bli seende ut.
3D elementene konstrueres ved planutforming. Det er flere systemleverandører som har gode verktøy til dette. Utvekslingsformat for 3D planer er GML. I piloteringsfasen oppfordrer en å koble leverandør av software for planutarbeidelse med leverandør av software for dataforvaltning i kommunen og be disse samarbeide om utveksling av informasjon (inntil standardiseringsarbeidet er gjennomført, er dette nødvendig). Det er svært ønskelig å høste erfaring på hvordan reguleringsplaner i 3D blir visualisert og kommunisert overfor både planleggere, politikere, saksbehandlere og publikum. Oppsummert hva kan gjøres nå; Inkludere konstruksjon av reguleringsplan i 3D for konkrete planprosjekter der romlig avgrensning vil være en viktig del av planen. Samarbeide i planutformingsfasen om å konstruere relevante 3D objekter (forslagsstiller og saksbehandlere). Drøfte underveis detaljeringsnivå, praktisk bruk, egenskaper og framstilling. Når en plan er ferdigstilt sende over til og laste planen inn i kommunens forvaltningsverktøy (enten reelt eller konseptuelt avhengig av hva disse har mulighet til). Teste bruken av 3D planer fra et forvaltningsperspektiv. Teste en byggesøknad (BIM modellen) mot planen i 3D (plassering og volum). Volummodeller I mange planprosesser er det viktig for beslutningstagere, saksbehandlere og publikum å forstå hva konsekvensene av et planforslag egentlig kan være, gitt at planens avgrensninger utnyttes maksimalt. I mange planprosesser utarbeider forslagsstiller illustrasjonsskisser og illustrasjonsmodeller. Disse egner seg til å illustrere en mulig realisering. Imidlertid har disse ofte karakter av å skulle «selge inn» et prosjekt og viser gjerne både arkitektur, utforming og mye «pynt». I en del tilfeller illustrerer heller ikke disse maksimal utnyttelse og blir derfor mindre dominerende enn hva planen egentlig tillater (og som oftest er det som faktisk bygges). Volummodeller er tenkt å være standardiserte enkle bygningstyper uten arkitektur eller utforming. Det skal ikke inneholde dører, vinduer, taksjekk eller andre elementer som sier noe om hvordan konstruksjonene faktisk blir. Et alternativt illustrativt navn kan eksempelvis være «gråmodeller». En kan tenke seg noen typer volummodeller eks. enebolig, rekkehus, lav blokk, etc. I en planprosess kan forslagsstiller legge inn volummodeller, gjerne i flere varianter der det er relevant, som alle skal være basert på maksimal utnyttelse av planen (byggegrenser og
utnyttelsesgrad). Eksempelvis kan en tenke seg at det lages en modell med maksimalt fotavtrykk og en med maksimal høydeutnyttelse. Før volummodeller kan tas i bruk er det identifisert behov for et bredere faktagrunnlag og det er satt i gang prosesser for å få i gang forskning knyttet til dette og mulighetene det kan gi. Men det er ønskelig at også operative prosjekter bruker prinsippet med volummodeller og høster erfaringer. Oppsummert hva kan gjøres nå; Prøve ut prinsippet med volummodeller i en konkret pågående planprosess. Drøfte med ulike aktører nytte og muligheter knyttet til dette. Se på mulig samordning/samarbeid med DiBK, de nevner tilsvarende behov på bygningssiden. Avslutning Notatet har oppsummert status og muligheter slik de foreligger for å ta i bruk romlige reguleringsplaner med digitaliserte bestemmelser i dag. Det er et stort behov for konkrete erfaringer og vi imøteser flere pilotprosjekter og pilotkommuner. Vi ønsker å delta aktivt i forhold til pilotprosjekter og bidra med konkrete råd og betraktninger knyttet til arbeidet. Vi tror piloter bør spesifisere arbeidet som stegvise utviklingsprosjekter der ikke alle detaljer er spesifisert på forhånd men at en høster erfaringer underveis og justerer i forhold til dette (smidig utviklingsmetodikk).