Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Asker mulighetenes kommune 1
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 2
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Visjon Asker mulighetenes kommune Verdier Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Hovedmål for Askersamfunnet Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn 3
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Rådmannens innledning Dagens og morgendagens Askersamfunn står overfor en rekke utfordringer. Ustabile finansmarkeder, spesielt i Asia og Kina, påvirker verdensøkonomien. Flere europeiske land står i en økonomisk krisesituasjon. I tillegg er det humanitære kriser like utenfor vår verdensdel som direkte påvirker Europa, Norge og Asker. Demografiske endringer, begrensede ressurser og økonomiske nedgangstider utfordrer velferdsstaten og tjenesteutviklingen på ulike måter. Evne til omstilling og nytenkning blir nødvendig i tiden fremover. Asker kommune vil gjennom sine prioriterte satsingsområder arbeide for å opprettholde og videreutvikle gode og trygge velferdstjenester til innbyggerne - til de som allerede er her, og til de som kommer. For å bygge en bærekraftig og effektiv kommuneorganisasjon, har Asker kommune gjennom flere år arbeidet systematisk på alle tjenesteområder for å oppnå resultater knyttet til fire definerte hovedutfordringer. Dette arbeidet fortsetter. Medborgerskap og samskaping er nye begreper som vil påvirke hvordan vi som kommune skal jobbe for å utvikle tjenestene og lokalsamfunnet. Rådmannen foreslår derfor følgende fem gjennomgående hovedutfordringer for den kommende handlingsprogramperioden: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse 4 Asker kommune skal gi god behandling og omsorg til de som trenger det. Samtidig arbeider vi målrettet for stadig å øke innsatsen på forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er særlig viktig for folkehelsen. Handlingsprogramm for 216 219 legger særlig vekt på tiltak overfor mennesker med behov for tjenester innen rus, psykisk helse eller behov for sosiale boliger. For å legge til rette for at flest mulig kan bo i eget hjem lengst mulig, ønsker rådmannen å styrke hjemmetjenesten. Videre skal utvikling og implementering av velferdsteknologi bidra til at den enkelte kan føle seg trygg i eget hjem. 4
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 I handlingsprogramperioden ligger også en stor satsing på eldreomsorgen gjennom etablering av nytt sykehjem på Nesbru med 72 sykehjemsplasser. Asker kommune er opptatt av barn og unges oppvekstvilkår. Å bekjempe utenforskap, bidra til inkludering og legge til rette for deltakelse i lokalsamfunnet, er et viktig arbeid fra kommunens side. Gjennom samarbeid mellom innbyggere, lag/foreninger og kommunens tjenester skal vi arbeide for å skape gode og åpne arenaer og aktiviteter for alle på fritiden. Rådmannen legger også opp til et digitalt løft i skolene, med økt bruk av nettbrett og PC blant elevene. Gjennom medborgerskap og samskaping ønsker vi å skape en mer åpen og inkluderende kommune. Vi skal legge til rette for nye former for samarbeid og samhandling mellom innbyggerne og kommunen, og i større grad finne måter å invitere innbyggerne inn i arbeidet for et stadig bedre lokalsamfunn. Samskaping betyr at flere aktører er sammen om å skape verdier og velferd på nye måter, noe som er avgjørende for vellykket innovasjonsarbeid. Dette utfordrer tradisjonelle roller og måter å løse oppgavene på, og krever samtidig ny kompetanse. Asker kommune har ambisjoner om å være en klimabevisst kommune, og handlingsprogrammet legger til rette for grønn utvikling gjennom mulighet for aktivt frilufts- og fritidsliv, gode sykkeltilbud og miljøvennlig samferdsels- og tettstedsutvikling. Ambisjonen for handlingsprogramperioden 216 219 er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som holder høy kvalitet og tilfredsstiller nødvendige behov innenfor de gitte økonomiske rammene. Asker kommune har historisk sett hatt en god og bærekraftig økonomi. For å kunne opprettholde et godt økonomisk handlingsrom er det i dette handlingsprogrammet lagt opp til et netto driftsresultat på minimum 3 prosent de første årene, økende til minimum 4 prosent i slutten av perioden. For å få til dette er det behov for en omstilling og effektvisering på 2 millioner kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Dette innebærer å benytte ressursene mest mulig effektivt og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Behovet for mer helhet og samhandling vil kunne medføre endring i arbeidsprosesser og rutiner, og bidra til samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. Rådmannen har gjennom forslag til Handlingsprogram 216 219 gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for fireårsperioden. Ved behandlingen av rådmannens forslag den 8. desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden. Lars Bjerke Rådmann 5 5
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Innhold 1 Forslag til vedtak... 8 1.1 Handlingsprogram 216 219...8 1.2 Årsbudsjett 216 og økonomiplan 217 219...8 1.3 Låneopptak...8 1.4 Garantier...8 1.5 Utliknet skatt...8 1.6 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger...8 1.7 Ordførers lønn...9 1.8 Budsjettfullmaktene...9 4 Fokusområde Samfunn... 32 4.1 Innledning... 32 4.2 Mål for fokusområdet... 33 4.3 Vekst og utvikling... 34 4.4 Areal og transport... 35 4.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet... 36 4.6 Folkehelse... 37 4.7 Tettsteder og knutepunkter... 37 5 2 Organisering og styring... 1 2.1 Politisk struktur... 1 2.2 Administrativ struktur... 11 2.2 Plan- og styringssystemet... 12 Fokusområde Medvirkning...4 5.1 Innledning... 4 5.2 Mål for fokusområdet... 4 5.3 Status og utfordringer... 41 5.4 Satsningsområder... 42 3 6 Fokusområde Økonomi... 14 3.1 Innledning... 14 3.2 Mål for fokusområdet... 15 3.3 Status og utfordringer... 15 3.4 Satsningsområder... 18 3.5 Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan... 2 3.6 Driftsbudsjettet... 22 3.7 Investeringsbudsjettet... 27 3.8 Balanse... 3 6 Fokusområde Brukere...44 6.1 Innledning... 44 6.2 Mål for fokusområdet... 44 6.3 Status og utfordringer... 45 6.4 Satsningsområder... 46 7 Fokusområde Medarbeidere...48 7.1 Innledning... 48 7.2 Mål for fokusområdet... 48 7.3 Status og utfordringer... 49 7.4 Satsningsområder... 53 6
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 8 Fokusområde Læring og fornyelse...56 8.1 Innledning... 56 8.2 Mål for fokusområdet... 56 8.3 Status og utfordringer... 57 8.4 Satsningsområder... 57 9 Tjenesteområdene...6 9.1 Felles gjennomgående utfordringer... 6 9.2 Strategiske prosjekter... 62 9.3 Tverrgående strategier... 63 9.4 Fordeling av driftsutgiftene... 64 1 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse... 66 1.1 Innledning... 66 1.2 Nøkkeltall... 66 1.3 Status og utfordringer... 68 1.4 Satsningsområder... 68 1.5 Driftsbudsjettet... 7 1.6 Investeringsbudsjettet... 71 11 Tjenesteområde Oppvekst... 72 11.1 Innledning... 72 11.2 Mål for tjenesteområdet... 73 11.3 Nøkkeltall... 76 12.4 Status og utfordringer... 81 11.5 Satsningsområder... 82 11.6 Driftsbudsjettet... 88 12 Tjenesteområde Helse og omsorg... 92 12.1 Innledning... 92 13.2 Mål for tjenesteområdet... 93 12.3 Nøkkeltall... 95 12.4 Status og utfordringer... 98 12.5 Satsningsområder...1 12.6 Driftsbudsjettet...14 12.7 Investeringsbudsjettet...16 13 Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid...18 13.1 Innledning...18 13.2 Mål for tjenesteområdet...19 13.3 Nøkkeltall...111 13.4 Status og utfordringer...114 13.5 Satsningsområder...114 13.6 Driftsbudsjettet...117 13.7 Investeringsbudsjettet...119 14 Tjenesteområde Teknikk og miljø...122 14.1 Innledning...122 14.2 Mål for tjenesteområdet...123 14.3 Nøkkeltall...125 14.4 Status og utfordringer...129 14.5 Satsningsområder...13 14.6 Driftsbudsjettet...134 14.7 Investeringsbudsjettet...136 15 Tjenesteområde Eiendom...14 15.1 Innledning...14 15.2 Mål for tjenesteområdet...141 15.3 Nøkkeltall...144 15.4 Status og utfordringer...148 15.5 Satsningsområder...148 15.6 Driftsbudsjettet...153 15.7 Investeringsbudsjettet...154 16 Vedlegg...156 16.1 Hovedoversikt drift...157 16.2 Endringer i driftsregnskapet per målgruppe...158 16.3 Eksisterende investeringsprosjekter...163 16.4 Nye investeringsprosjekter...165 16.5 Selvkostkalkyle...166 16.6 Spillemidler...168 16.7 Brukerbetalinger...17 16.8 Prioriterte planoppgaver...18 16.9 Strategier fra kommuneplanen...182 16.1 Kommunal rapport kommunebarometeret...187 7 7
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 1 Forslag til vedtak 1.1 Handlingsprogram 216 219 1.3 Låneopptak Handlingsprogram 216-219 vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 1. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 216 på 561,4 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 2. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 1 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 25 mill. kroner. 4. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 1.2 Årsbudsjett 216 og økonomiplan 217 219 1. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 1A og 1B. 2. Omstillingsplan for tjenesteområdene vedtas i henhold til tabell Innsparing 216 (Beløp i 1. kroner) Oppvekst Beløp 11 3 Helse og omsorg 2 4 Kultur, frivillighet og fritid 3 8 Teknikk og miljø Sum 2 5 1.4 Garantier 1. Kommunestyret godkjenner en garantiramme på inntil 5 mill. kroner knyttet til selvskyldnerkausjoner. 2. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne vilkår for garantier innenfor nevnte ramme. 1.5 Utliknet skatt 2 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B. 4. Investeringsbudsjettet fordeles på tjenesteområdene i henhold til Prosjektoversikt i vedlegg 16.3 Eksisterende investeringsprosjekter og vedlegg 16.4 Nye investeringsprosjekter. 5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 1.6 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som ikke blir fastsatt etter lov og forskrift, endres med kommunal deflator eller til samme nivå som tilsvarende gebyrer og brukerbetalinger i sammenlignbare kommuner. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til vedlegg 16.7 Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 1. januar 216 dersom ikke annet er fastsatt. 8 8
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 1.7 Ordførers lønn 1.8 Budsjettfullmaktene Ordførers lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret 2.11.212 gjøres gjeldende for årsbudsjettet 216. 9 9
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 2 Organisering og styring 2.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre, og behandler handlingsprogrammet og kommuneplanen. Formannskapet har følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) og Utvalg for plan, samferdsel og næring (PSN). Formannskapet og hovedtillitsvalgte utgjør sammen Partssammensatt utvalg. Asker kommune har tre kommunestyrekomiteer: Komité for helse og omsorg Komité for oppvekst Komité for teknikk, kultur og fritid Komiteene forbereder og innstiller saker som behandles av kommunestyret. Kommunen har etablert en saksordførerordning med eget reglement. Ordningen innebærer at komiteen velger en saksordfører til å følge opp saker av prinsipiell karakter, gjennom saksforberedelsen og til den er endelig behandlet av kommunestyret. 1 1
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Bygningsrådet behandler saker i henhold til Plan- og bygningsloven. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Reglementet definerer at formannskapet ved behov kan opprette ad hoc-utvalg. Dette gjelder saker som krever særskilt politisk oppmerksomhet eller koordinering med andre kommuner og/eller statlige myndigheter. Politisk struktur med reglement og fullmakter ble evaluert våren 215, og justert modell fremmes for politisk behandling høsten 215. Tabellen nedenfor viser antall saker behandlet i de ulike utvalgene i perioden 211-214. Fra 213 til 214 er det en økning i antall saker behandlet i kommunestyret, formannskapet og to av komiteene. Antall saker behandlet i Bygningsrådet er tilnærmet uendret. Det var vært en liten økning i antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret. Politiske saker 211 212 213 214 Antall saker behandlet i Kommunestyret 126 11 94 129 Antall saker behandlet i Formannskapet 217 217 163 213 Antall saker behandlet i Komitè Oppvekst 41 5 46 44 Antall saker behandlet i Komitè Helse og omsorg 31 33 26 36 Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid Antall saker behandlet i Bygningsrådet Antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret (noe usikre tall) 3 52 44 66 141 154 214 211 23 19 1 14 2.2 Administrativ struktur Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. 11 11
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, fem direktører, økonomisjef, HR-sjef og utviklingssjef. Virksomhetslederne er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er for tiden 55 virksomheter i Asker kommune. 2.2 Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet i Asker kommune er helhetlig, og skal ivareta både de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Plan- og styringssystemet omfatter en rekke plan- og styringsprosesser som fremgår av årshjulet. Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Asker kommune arbeider med en planstrategi som etter planen skal bli vedtatt vinteren/våren 216. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling. Rådmannen vil foreslå eventuelle justeringer i plansystemet i forbindelse med fremleggelse av planstrategien. Styringssystemet (virksomhetsstyringen) er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politisk vedtatte planer, og øvrige politiske vedtak, mål og prioriteringer. Virksomhetsstyringen skal sikre at kommunen løser oppgavene og når målene på en effektiv måte og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer. 12 12
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Modellen under illustrerer styringssystemet i Asker kommune. Dokumentet «Ledelse og styring i Asker kommune» gir en nærmere beskrivelse av plan- og styringssystemet i kommunen, og ligger tilgjengelig på kommunens nettsider. 13 13
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 3 Fokusområde Økonomi 3.1 Innledning Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. God økonomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen skal sikre en bærekraftig økonomi. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir god kvalitet i tjenestene, fornøyde ansatte, brukere og innbyggere. 14 14
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 God økonomistyring gir bærekraftig utvikling og gode tjenester 3.2 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Fokusmål Sentrale utfordringer God økonomistyring og godt økonomisk handlingsrom. Ø.1. Godt økonomisk handlingsrom. Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 3 % eller bedre 2,5-2,9 % Mindre enn 2,5 % 5,4 Ø.1.2. Prosentvis endring av netto lånegjeld sammenlignet med prosentvis endring av brutto driftsinntekter. Mindre enn 1 1-1,1 Mer enn 1,11 Ny indikator fra 215 Ø.1.3. Egenfinansiering av investeringer, i prosent av investeringer i anleggsmidler. > 4 % 3-39 % < 3 % Ny indikator fra 215 > 1 mill. kr. 5-99 mill. kr. < 5 mill. kr. Ny indikator fra 215 Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). % negativt avvik,1 -,75 % negativt avvik Mer enn,75 % negativt avvik,15 Ø.2.2. Avsetning til disposisjonsfond - avvik i forhold til budsjett. % negativt avvik,1 -,75 % negativt avvik Mer enn,75 % negativt avvik Ny indikator fra 215 71-1 % 5-7 % - 49 % Ny indikator fra 216 Ønsket resultat Måleindikatorer Ø.1.1. Netto driftsresultat. Ø.1.4. Disponible fond. Ø.2. God økonomistyring. Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon. Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) med bedre resultat enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Resultat 214 Rådmannen er godt fornøyd med målene som er oppnådd innenfor fokusområde Økonomi. Høyt netto driftsresultatet har bidratt til å opprettholde et godt økonomisk handlingsrom. Resultatet viser også at det har vært god økonomistyring i virksomhetene. For å kunne måle om vi oppfyller kravene i vedtatte handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning er det etablert nye måleindikatorer for dette i 215. I tillegg foreslår rådmannen å endre måleindikatoren for effektivitet i tjenesteproduksjonen fra 216. En sammenligning med gjennomsnittet for kommunene Bærum, Oppegård og Skedsmo vil gi mulighet for å bruke flere og bedre indikatorer enn det KOSTRA-gruppe 13 gir. Valget av sammenligningskommuner er beskrevet i kapittel 3.4. 3.3 Status og utfordringer For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom, er det etablert en økonomisk politikk som innebærer at kommunen styrer etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Asker kommune har et godt utgangspunkt med høye frie inntekter sammenlignet med andre kommuner. Flere år med positivt netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltningen og oppbygging av fondsreserver har bidratt til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom. 15 15
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Tabellen nedenfor viser finansielle nøkkeltall fra KOSTRA. Finansielle nøkkeltall Frie inntekter i kroner per innbygger Asker 213 Asker 214 Bærum 214 Skedsmo 214 Oppegård Kostragr. 13 214 214 49 77 5 769 52 842 45 542 48 85 46 497 Bto driftsresultat i pst av bto driftsinntekter 1,6 % 3, % 1,5 % 5,2 % 2,2 %,6 % Nto driftsresultat i pst av bto driftsinntekter 4,7 % 5,4 % 2,5 % 4,7 % 1,1 % 1, % Nto avdrag i pst av bto driftsinntekter 3,8 % 2,8 % 3,9 % 3,2 % 4,9 % 2,9 % 56 375 6 332 49 513 44 724 57 355 44 934 Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter 83 % 89 % 69 % 67 % 86 % 67 % Bruk av lån (netto), i pst av bto investeringsutg. 31 % 55 % 33 % 72 % 45 % 64 % Disposisjonsfond i pst av bto driftsinntekter 14 % 15 % 21 % 7% 1 % 6% Nto lånegjeld i kroner per innbygger Kilde:SSB pr. 15.6.215 Tabellen viser at Asker kommune har en robust økonomi. Kommunens netto driftsresultat er høyere enn Bærum og sammenlignbare kommuner. Askers hovedutfordring er ambisjonsnivået på investeringer og dermed utviklingen i lånegjeld. Asker har i 214 høyere lånegjeld per innbygger enn Bærum og andre sammenlignbare kommuner. Etter mange år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettanslagene, opplevde Asker kommune, i likhet med resten av kommunesektoren, en betydelig skattesvikt i 214. Det er stor usikkerhet rundt fremtidig utvikling av kommunenes skatteinntekter. Det samme gjelder utviklingen i kommunenes pensjonsutgifter, som har hatt en stor økning de siste årene. Kommunesektoren står også overfor store utfordringer med økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen: Økt tjenestebehov knyttet til økende antall eldre innbyggere. Økende lånegjeld, rente- og avdragskostnader som følge av økte realinvesteringer. Statlige reformer som ikke finansieres fullt ut. I budsjettet for 214 vedtok kommunestyret varige innsparinger på ca. 15 mill. kroner. Disse ble videreført i sin helhet i 215. Det vil også fremover være nødvendig tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Rådmannen legger derfor fram en effektiviserings- og omstillingsplan for perioden 216-219. Netto driftsresultat Asker kommune oppnådde i 214 et netto driftsresultat på 5,4 prosent, noe som er godt innenfor vedtatt ambisjonsnivå om minimum 3 prosent netto driftsresultat. Faktisk Netto driftsresultat Budsjett 211 212 213 214 215 216 217 218 219 2,6 % 4,5 % 4,7 % 5,4 % 2,8 % 3, % 3,2 % 3,8 % 4,4 % Avkastningen på energifondet har bidratt vesentlig til netto driftsresultat de siste årene. I 214 bidro også et positivt premieavvik til det gode resultatet. Driftsregnskapet viser for øvrig at brutto driftsutgifter har økt mer enn brutto driftsinntekter både i 212, 213 og 214. Dette er en uheldig utvikling som rådmannen vil bremse gjennom å tilpasse utgiftene og tjenesteproduksjonen bedre til inntektsrammene. Avvik i forhold til budsjett I 214 ble det iverksatt omstillingstiltak for 15 mill. kroner for å få budsjettet i balanse. Stor oppmerksomhet på økonomistyring og budsjettoppfølging ga det ønskede resultatet. Med et samlet mindreforbruk på 4,5 mill. kroner, oppnådde tjenesteområdene resultatet for måleindikatoren økonomistyring der målet er prosent negativt avvik. Innenfor tjenesteområdene er det enkelte virksomheter med merforbruk, og disse følges opp spesielt. 16 16
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. I henhold til handlingsregelen skal ikke lånegjelden øke ut over veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. Faktisk Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter Budsjett 211 212 213 214 215 216 217 218 219 89 % 87 % 83 % 89 % 98 % 14 % 15 % 11 % 97 % Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Lånegjelden har ligget relativt stabil fra 211 til 214, men vil øke vesentlig og overstige 1 prosent av brutto driftsinntekter i handlingsprogramperioden. Egenfinansiering av investeringer Egenfinansieringen viser hvor stor andel av investeringene som er finansiert med egenkapital, salg av anleggsmidler, overføringer og tilskudd. Målet er en egenfinansiering på minimum 4 prosent av investeringskostnadene. Faktisk Egenfinansiering av investeringer Budsjett 211 212 213 214 215 216 217 218 219 4, % 34,7 % 69,2 % 45,2 % 61,8 % 4,3 % 37,7 % 75, % 59,8 % Disponible fond Disponible fond viser hvilke frie reserver kommunen har. For å ha en buffer for det uforutsette anbefaler rådmannen at disponible fond bør være på ca. 1 mill. kroner. Faktisk Tall i 1. kr Disponible fond Budsjett 211 212 213 214 215 216 217 218 219 229 513 229 496 121 782 12 313 18 264 14 41 11 883 135 727 214 46 Energifond I tillegg til disponible fond har kommunen energifond med tilhørende realverdifond og bufferfond på til sammen 1,3 mrd. kroner. Det er forutsatt at realverdifondet øker med prisstigningen og at bufferfondet holdes på 214-nivå. Faktisk Tall i 1. kr 211 212 Budsjett 213 214 215 216 217 218 219 Energifond inkl. realverdifond og bufferfond 1 148 779 1 179 65 1 194 191 1 254 992 1 274 95 1 275 34 1 275 71 1 276 124 1 276 547 17 17
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Avsetning til disposisjonsfond Avsetningen til disposisjonsfond ble som budsjettert i 214. Asker kommune har totalt sett store reserver i fondene. Hvor store fondene skal være og hva de skal benyttes til er i stor grad styrt gjennom etablerte handlingsregler. Rådmannen vil vurdere disse på nytt i 216. Faktisk Tall i 1. kr Budsjett 211 212 213 214 215 216 217 218 219 Avsetning til disp.fond 99 318 12 636 98 294 211 447 196 395 136 458 138 191 174 976 22 288 Avsetning til disp.fond avvik ift budsjett -65 248 - - - - - - - Befolkningsvekst Befolkningsveksten i Asker har de fire siste årene variert fra 1,6 prosent til 2,1 prosent. I tråd med prognosene i kommuneplanen, er det i handlingsprogramperioden forutsatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent årlig i tiden fremover. Faktisk Befolkningsvekst Budsjett 211 212 213 214 215 216 217 218 219 2,1 % 1,7 % 1,6 % 2,1 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Tjenesteproduksjon Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon måles ved hjelp av 15 utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA. Disse indikatorene måler enhetskostnader og ikke kvalitet. Tidligere har Asker kommune sammenlignet seg med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Da mange av måleindikatorene ikke utarbeides på kommunegruppenivå, har vi valgt å endre dette til å sammenligne oss med kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård. Måleindikator Ø.3.1 er endret i samsvar med dette. Målet er at minimum 7 prosent av produktivitetsindikatorene er på nivå med gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Grunnlaget for valg av kommuner er redegjort for under avsnittet om godt økonomisk handlingsrom. 3.4 Satsningsområder Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, har rådmannen definert følgende satsningsområder for fokusområde Økonomi: Godt økonomisk handlingsrom God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon 18 18
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Godt økonomisk handlingsrom Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for en kommunes økonomiske handlingsrom og utviklingen i tjenestetilbudet. Asker kommune har en høyere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet, og har gjennom flere år bygget opp differensierte og tilrettelagte tjenester med god kvalitet innenfor flere områder. Befolkningsutviklingen vil også fremover gi økt behov for kommunale velferdstjenester. Samtidig blir tjenestene i kommunen stadig mer komplekse og krever høyere kompetanse. Dette er krevende i en tid med usikre økonomiske rammebetingelser, sviktende skatteinntekter og økte pensjonsutgifter. Kommunens høye investeringsnivå med vekst i lånegjeld og finanskostnader legger i tillegg beslag på en større andel av driftsbudsjettet. På bakgrunn av dette har rådmannen vurdert at det fortsatt er behov for tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Tilpasse driften til endrede rammebetingelser innsparing og effektivisering Som et grunnlag for effektiviseringen er det foretatt en analyse av Asker kommunes effektiviseringspotensial, målt mot sammenlignbare kommuner. Med bakgrunn i befolkningssammensetning, befolkningsvekst, frie inntekter og utgiftsbehov, har rådmannen vurdert at kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård er de mest relevante kommunene å sammenligne seg med. Grafen nedenfor viser at Asker kommune innenfor flere av tjenesteområdene har et høyere utgiftsnivå enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. 14 12 1 8 6 4 2 er ift et fe lle su tg rn gs liv rin rn æ rin g fo m,s ty Til re tte le og l sv e rd ke ul og bi st an d an n Br g.o g s.p Fy Ad ur at., n la nl yk m Sa og se ø rk rm ilj næ Ki fe e r r st e Ku ltu so rg ne tje le sia So n lse ei e og om he Pl m m un e er e rn ev Ko Ba eh ag rn Ba Gr un ns k ol e - Asker Snitt Bærum, Skedsmo og Oppegård Kilde: SSB Kostra per juni 215 19 19
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Noe av årsaken til at Asker kommune har et høyere utgiftsnivå, skyldes politiske prioriteringer, slik som for eksempel økt lærertetthet og økt pedagogtetthet i barnehager. Med bakgrunn i analysen vurderer rådmannen likevel at Asker kommune har et betydelig effektiviseringspotensial. For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 2 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden, totalt 8 mill. kroner i perioden. Rådmannen forutsetter at Asker kommune, gjennom kontinuerlige effektiviseringer og forbedringer, skal videreutvikle tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestene til brukerne. Følgende prinsipper legges til grunn for omstillingen: Brukere med størst behov prioriteres Reduksjon i tjenestebehov fra reparasjon til forebygging Bortfall/reduksjon av tjenester Reduksjon i dekningsgrad/omfang Reduksjon i kvalitet Økte inntekter (gebyrer og brukerbetalinger på nivå med sammenlignbare kommuner) Hverdagseffektivisering Innsparing 216 (Beløp i 1. kroner) Oppvekst Beløp 11 3 Helse og omsorg 2 4 Kultur, frivillighet og fritid 3 8 Teknikk og miljø 2 5 Sum 2 Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre hverdagseffektivisering, mens tiltak av prinsipiell karakter krever politisk behandling. Omstillings- og innsparingstiltakene er nærmere beskrevet i tjenesteområdekapitlene. Der er det også angitt hvilke tiltak som er av prinsipiell karakter og hvilke som kan gjennomføres innenfor rammen av rådmannens fullmakt. Oppvekstsektoren har fått et mindre omstillingskrav enn modellen skulle tilsi på grunn av kommunens satsing på barn og unge. God økonomistyring Driften og tjenesteutviklingen skal sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. Grunnlaget for dette legges gjennom handlingsprogrammet, og oppfølgingen skjer gjennom de prosessene som følger av plan- og styringssystemet. 2 Plan- og styringssystemet bygger blant annet på Balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyser og månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på delegering av myndighet fra rådmannen vil virksomhetslederne. For at virksomhetslederne skal kunne styre og fatte gode beslutninger, er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Effektiv tjenesteproduksjon For å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser arbeider Asker kommune målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT skal bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig skal det utvikles organisatoriske og faglige modeller som skal hjelpe oss til å møte fremtidens utfordringer på en best mulig måte. Kunnskapssenteret er en sentral arena for kompetanseutvikling og samhandling, og skal tilrettelegge for innovasjon gjennom å tilby verktøy- og prosesstøtte. Som en oppfølging av IKT-strategien iverksettes flere prosjekter for å avvikle papirbaserte løsninger og erstatte manuelle arbeidsprosesser med digitale arbeidsprosesser. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester og administrative prosesser. 3.5 Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Sentrale rammebetingelser Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 216 på 6, til 7, mrd. kroner, hvorav mellom 4,5 og 5, mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 prosent. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 4, og 4,5 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 4 mill. kroner begrunnet i en økt satsing på rusfeltet. Videre er 2 mill. kroner begrunnet i en økt satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 2 mill. kroner til et fleksibelt barnehageopptak. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av befolkningsutviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 216 på om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til 2
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 befolkningsutviklingen. Departementet anslår at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Regjeringen legger frem endelig forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i statsbudsjettet 7. oktober 215. Handlingsprogram 216 219 De økonomiske rammene for Handlingsprogram 216 219 bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram 215 218 og Kommuneproposisjonen 216 (Prop.121 S). For å oppnå målet om minimum 3 prosent netto driftsresultat legger rådmannen til grunn at hverdagseffektiviseringen i 215 videreføres i 216. Videre er det lagt opp til en ytterligere effektivisering på 2 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et netto driftsresultat på minimum 3 prosent hvert år i perioden. En omstilling som sikrer at veksten i driftsutgiftene ikke fortsetter å øke utover veksten i driftsinntektene. Et investeringsprogram som sikrer at lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Minimum 4 prosent egenfinansiering av investeringer. En langsiktig strategi for finansforvaltningen. En langsiktig strategi for håndtering av pensjonsutgiftene. En langsiktig strategi for fondsoppbygging. 21 21
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 3.6 Driftsbudsjettet Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Prisvekst 2,4 prosent Lønnsvekst 3,2 prosent Pensjon AKP 17,5 prosent og SPK 13,15 prosent Deflator 2,9 prosent Årlig befolkningsvekst 1,5 prosent Hovedoversikt drift Regnskap HP 216-219 Skatt og rammetilskudd Vedt. Bud Reg. bud Forslag i løpende priser 214 215 215 216 217 218 219-3 24 367-3 14-3 141-3 319 55-3 445 72-3 598 365-3 757 773 Gebyrer og brukerbetaling -542 516-556 761-56 628-588 17-623 718-636 81-645 656 Andre inntekter -479 234-345 83-398 167-379 896-38 682-377 352-377 352 Sum driftsinntekter -4 46 117-4 41 844-4 99 795-4 287 616-4 45 119-4 611 798-4 78 781 Lønn og pensjonskostnader 2 24 699 2 185 449 2 389 138 2 317 492 2 319 438 2 32 79 2 322 881 Varer og tjenester 1 231 745 1 21 93 1 24 452 1 256 839 1 277 812 1 33 843 1 332 571 487 735 544 375 477 679 58 56 682 2 768 349 859 262 Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter 3 924 179 3 94 727 4 17 269 4 154 837 4 279 27 4 392 92 4 514 714 Brutto driftsresultat -121 938-11 117 7 474-132 779-17 849-218 896-266 67 Eksterne finansinntekter -155 13-92 554-111 36-13 4-17 55-18 1-18 65 Eksterne finansutgifter 273 528 252 851 271 338 279 814 35 639 323 881 336 776 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 118 425 16 297 16 32 176 774 198 89 215 781 228 126 Motpost avskrivninger -215 116-17 884-17 884-17 884-17 884-17 884-17 884 Netto driftsresultat -218 629-111 73-3 18-126 889-143 644-174 -28 825 Bruk av avsetninger -156 96-14 99-194 693-9 955-3 3-4 35-11 547 Avsetninger 24 649 125 82 197 81 136 844 146 944 178 35 22 373 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -134 886 Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 5,7 prosent fra regulert budsjett 215 til budsjettet for 216. For årene 217-219 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,2 prosent per år. 22 22
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % 215 216 217 218 Nominell skattevekst fra året før 219 Nominell vekst i frie inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Asker kommunes skatteinntekter er i 216 beregnet til 148,7 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen trekkes Asker kommune 499 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Asker kommune er en relativt lettdrevet kommune gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet. Indeks lavere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for Asker kommune er denne på,99 i 216. Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Asker kommune 33 mill. kroner. 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 Rammetilskudd Skatt Regnskap 214 Vedt.bud 215 Reg.bud 215 216 217 218 825 789 86 865 94 944 219 986 2 199 2 351 2 335 2 454 2 542 2 655 2 772 23 23
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkostog delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Finansposter I finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, forvaltning av energifondet, overskuddslikviditet og gjelds- og renteporteføljen. Investeringsporteføljene energifond og overskuddslikviditet er skilt ut i to porteføljer i samsvar med finansreglementet. Avkastning finansforvaltning og renteinntekter Energifondet forvaltes med 5 prosent av DnB Asset Management, 3 prosent av Nordea Investment Management og 2 prosent av Pareto Forvaltning. I Handlingsprogram 216-219 legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift skal endres med deflator eller slik at de kommer på nivå med sammenlignbare kommuner. Energifondet forvaltes med en aksjeandel på 43 prosent og en renteandel (obligasjoner og pengemarked) på 57 prosent. Forvaltningsstrategien forventer å gi en årlig avkastning på 5,5 prosent. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnader I Revidert Nasjonalbudsjett for 215 ble lønnsveksten nedjustert fra 3,3 prosent til 3,2 prosent. På grunnlag av dette er det budsjettert med en lønnsvekst på 3,2 prosent i 216. For å opprettholde realverdikapitalen i energifondet avsettes et beløp tilsvarende inflasjon til realverdifond. Avkastning utover dette avsettes til bufferfondet. Bufferfondet skal dekke eventuelle tap på finansinvesteringer og renteøkninger. Avsetning til bufferfondet beregnes i henhold til standard stresstest av investeringsporteføljen. Er bufferfondet høyere enn nødvendig i forhold til stresstest, benyttes overskytende til finansiering av investeringer. De årlige premiene til pensjon har de siste årene økt betydelig, og er en av kommunens største utgiftsposter. Asker kommunes pensjonsleverandør Storebrand avviklet satsingen på offentlig tjenestepensjon fra 215, og Asker kommune etablerte egen pensjonskasse fra 1. januar 215. Det forventes at dette vil gi lavere fremtidige pensjonskostnader for Asker kommune enn en tilslutning til en fellesskapsordning. Overskuddslikviditeten forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer (inntil 3 år). Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditeten er 4 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes å gi en avkastning på 2,8 prosent. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 2,9 prosent i henhold til kommunal deflator. Budsjettposter der det er avtaler om prisregulering eller videresalg, er prisjustert med forventet prisstigning på 2,4 prosent. Vedlikeholdsbudsjettet er justert tilsvarende. Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert. Rente og avdragsutgifter Det forventes et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 5 prosent fastrentelån og 4 prosent lån med flytende renter. En kalkulert gjennomsnittsrente basert på disse forutsetningene på 2,5 prosent er benyttet for å beregne kommunens renteutgifter i handlingsprogramperioden. Tabellen under viser historisk og forventet avkastning på energifondet. Regnskap Forslag i løpende priser Tall i 1. Kroner 212 213 214 215 216 217 218 219 Avkastning i Kroner 14 312 181 936 74 392 65 46 68 64 73 15 73 7 74 25 9,6 15,2 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 Avkastning i % 24 24
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens likviditet gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 144,3 mill. kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovens krav om minimumsavdrag. I tillegg er nivået på avdragsutgiftene fastsatt etter handlingsregel for investeringer som sier at veksten i langsiktig gjeld eksklusive startlån og VAR ikke bør overskride veksten i frie inntekter. Kommunens renteutgifter øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Tabellen under viser kommunens rente- og avdragsutgifter ved å betjene lånegjelden. Renter og avdrag Tall i 1. Kroner Regnskap Vedt.Bud Reg.Bud Forslag i løpende priser 214 215 215 216 217 218 219 Renteutgifter 114 527 12 149 12 157 134 715 15 14 16 482 164 77 Avdragsutgifter 112 632 131 923 131 92 144 32 154 72 162 62 171 92 Sum brutto renter og avdrag 227 159 252 72 252 77 279 35 34 86 323 12 335 997 11 % 11 % 11 % 9% 6% 4% -13 95-13 95-7 95-7 95-7 95-7 95 %-vis end. fra året før Renter kompensasjon Renteinntekter - Herav avkastning Energifond Sum renteinntekter -7 631-18 767-91 954-91 953-12 44-16 95-17 5-18 5-74 392-65 46-65 46-68 64-73 15-73 7-74 25-116 398-15 859-15 858-11 345-114 855-115 45-115 955-9 % -9 % 4% 4% % % 146 214 146 218 168 69 19 5 27 697 22 42 %-vis end. fra året før Netto rente- og avdragsutgifter 11 761 Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Asker kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Fra 214 skal ikke lenger merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer føres i driftsregnskapet og påvirker således ikke netto driftsresultat. På grunnlag av dette har Teknisk beregningsutvalg nedjustert anbefalt minimumsnivå for netto driftsresultat fra 3 prosent til 1,75 prosent. Asker kommune opprettholder imidlertid kravet om minimum 3 prosent netto driftsresultat. Reg. Vedt. bud HP 215-218 Reg. bud Forslag i løpende priser 214 215 215 216 217-218 629-111 73-3 18-126 889-143 644 Netto driftsresultat i pst av sum driftsinntekter 5,4 % 2,8 %,1 % 3, % 3,2 % 3,8 % 4,4 % Netto driftsresultat uten avkastning energifond 3,6 % 1,1 % -1,5 % 1,4 % 1,6 % 2,2 % 2,8 % Netto driftsresultat i kroner 218 25 219-174 -28 825 25
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Hovedoversikt drift 1A Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. Hovedoversikt 1A Tall i 1 kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priser 214 215 215 216 217 218 219-2 199 39-2 351 77-2 335 77-2 454 183-2 542 17-2 654 629-2 772 229-825 328-788 923-85 923-865 367-93 72-943 736-985 544 Andre generelle statstilskudd -57 593-66 47-66 47-63 47-63 833-6 53-6 53 Sum frie disponible inntekter -3 81 96-3 26 47-3 27 47-3 382 596-3 59 552-3 658 868-3 818 275 Renteinntekter og utbytte -154 26-91 953-11 436-12 44-16 95-17 5-18 5 Renteutg, provisjoner og andre finansutg. 159 776 12 139 138 622 134 697 15 123 16 464 164 6 Avdrag på lån 112 631 131 92 131 92 144 32 154 72 162 62 171 92 Netto finansinntekter/-utgifter 118 381 16 16 16 16 176 577 197 893 215 584 227 93 Til ubundne avsetninger 211 247 125 277 196 395 136 458 138 191 174 976 22 288 936 Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk -85 67-134 885 Bruk av avsetninger -28 227-24 35 Netto avsetninger 98 286 125 277 37 25 136 458 138 191 174 976 22 288-2 865 293-2 92 664-3 9 736-3 69 562-3 173 469-3 268 38-3 37 58 Til bundne avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Merforbruk/mindreforbruk 134 886 Hovedoversikt drift 1B Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene. Hovedoversikt 1B Tall i 1 kr Administrasjon og ledelse Regnskap Vedt.bud Reg. bud 214 215 215 Forslag i løpende priser 216 217 218 219 26 863 211 246 226 768 217 788 221 282 222 227 225 871 Oppvekst 1 279 966 1 271 282 1 31 28 1 38 153 1 329 665 1 354 729 1 379 693 Helse og omsorg 1 147 7 1 17 11 38 926 1 22 457 1 219 63 1 231 449 1 244 488 147 843 142 763 143 787 143 943 143 738 144 734 145 729 94 35 87 886 94 11 93 713 94 981 96 147 97 66 Eiendomsforvaltning 13 646 16 623 13 431 129 558 139 556 141 254 142 51 Sentrale utgifter og inntekter -249 286-6 136-34 314-26 5 24 643 77 769 134 62 2 73 47 2 92 664 3 9 736 3 69 562 3 173 469 3 268 38 3 37 58 Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø 26 26
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 3.7 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er presentert i faste 216-priser. Prosjektene (jf. vedlegg 16.3 og 16.4) er kategorisert i forhold til hvilken fase de befinner seg i, for å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer ved de fremlagte budsjettavsetningene. Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Det er etablert en handlingsregel for investeringer som sier at kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Dette betyr at vi skal: Redusere investeringsnivået Tenke langsiktig (mer enn 4 år) Øke egenfinansieringen til minimum 4 prosent Vurdere standard og arealeffektivitet i bygg Ha fokus på kostnadseffektive bygg Ha fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer Det er lagt opp til et høyt investeringsnivå i perioden 216-219. Det er derfor viktig å se investeringene i et lengre tidsperspektiv, slik at handlingsregelen for investeringer kan opprettholdes innenfor en 8-årsperiode. Hovedoversikt 2A Hovedoversikt 2A viser bevilgningene i perioden 216-219 og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjettet for første år i handlingsprogramperioden som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. Regnskap Vedt. Budsj. Tall i 1 kr Forslag faste priser 214 215 216 217 218 219 Investeringer i anleggsmidler 76 58 862 6 94 75 616 4 51 35 354 55 Utlån og forskutteringer 12 42 1 1 1 1 1 14 666 15 15 18 21 24 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler 24 871 92 14 977 6 1 55 75 734 4 622 35 478 55-512 564-687 482-661 395-484 18-225 527-242 461-32 839-15 -15-15 -15-15 Tilskudd til investeringer -36 321-16 8-99 5-11 -171 64-29 83 Kompensasjon for merverdiavgift -99 555-123 318-144 855-86 292-69 183-47 259-1 984-15 -15-18 -21-24 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet -1 593-783 855-857 6-935 75-614 4-52 35-358 55-1 996 Bruk av avsetninger -134 164-12 -12-12 -12-12 Sum finansiering -92 14-977 6-1 55 75-734 4-622 35-478 55 27 27
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Hovedoversikt 2B Hovedoversikt 2B viser investeringer per tjenesteområde. Regnskap Vedt. Budsj. Tall i 1 kr Forslag faste priser 214 215 216 217 218 219 21 71 1 1 1 1 1 Oppvekst 226 733 287 282 244 5 214 8 16 Helse og omsorg 173 18 212 22 98 5 57 5 34 5 5 794 97 5 19 5 5 31 19 162 169 227 1 193 75 194 4 169 5 112 5 Administrasjon og ledelse Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning 125 635 29 44 5 19 19 19 Sum 76 58 862 6 94 75 616 4 51 35 354 55 Finansieringsbehov Forslag til investeringsprogram innebærer en investeringskostnad på 2,4 mrd. kroner over fire år inklusiv VARinvesteringer, eller 1,9 mrd. kroner eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene ligger i all hovedsak på svømmehall, sykehjem, omsorgsboliger og skole- og barnehagebygg. Innenfor tjenesteområde Teknikk og miljø knytter investeringene seg i all hovedsak til selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, samt fortau og gang- og sykkelveier. Det henvises til tjenesteområdenes kapitler for en nærmere beskrivelse av investeringsprosjektene. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer finnes i vedlegg 16.3 og 16.4. Forslag faste priser Investeringer, tall i 1 kr 216 217 218 219 SUM Investeringsutgifter eks. VAR 84 75 479 4 384 35 262 55 1 931 5 Investeringsutgifter VAR 136 137 117 92 482 Sum finansieringsbehov 94 75 616 4 51 35 354 55 2 413 5-144 855-86 292-69 183-47 259-347 589-99 5-11 -171 64-29 83-311 97 Finansiering: Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd Inntekter fra salg av anleggsmidler -15-15 -15-15 -6 Bruk av bufferfond -5-5 -5-5 -2 Bruk av disposisjonsfond -7-7 -7-7 -28 Bruk av lån VAR-prosjekter -136-137 -117-92 -482 Bruk av lån øvrige prosjekter -425 395-247 18-8 527-5 461-731 491-94 75-616 4-51 35-354 55-2 413 5 28 28
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 216 219 Finansiering Investeringsbudsjettet finansieres med kompensasjon for merverdiavgift, ulike tilskudd, salg av anleggsmidler, egenkapital eller opptak av lån. Kompensasjon for merverdiavgift Kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Det er budsjettert med 348 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon i fireårsperioden. Tilskudd For å stimulere kommunene til investeringer er det etablert ulike støtteordninger. Det er tre hovedkategorier tilskudd: Formålsbygg (Husbanken) Spillemidler (Fylkesmannen) Miljø (ENOVA) Tabellen under viser store prosjekter som er berettiget til tilskudd fra Husbanken og spillemidler fra fylkesmannen. Forslag faste priser Tilskudd, tall i 1 kr 216 217 218 Boligsosial handlingsplan 6 6 91 8 1 7 Landøya skole Gullhella - 6 nye omsorgsboliger Flytting av Kraglund til Skustadgata 219 SUM 6 6 24 7 7 91 8 1 7 Nesbru sykehjem 134 64 134 64 Heggedal skole inkl flerbrukshall 5 5 Omsorgsboliger 16 83 16 83 Badeanlegg Holmenområdet 31 31 99 5 11 171 64 29 83 311 97 Sum Felles for støtteordningene er at kommunen mottar pengene etter at prosjektet er ferdigstilt. Det er budsjettert med totalt 312 mill. kroner i tilskudd i fireårsperioden. De største tilskuddene gjelder omsorgsboliger Gullhella og Nesbru sykehjem. Rådmannen følger opp tilskuddene gjennom retningslinjer og prosedyrer. Inntekter fra salg av anleggsmidler Tidligere budsjetterte inntekter ved salg av eiendom på 15 mill. kroner i året videreføres i handlingsprogramperioden. Bruk av fond Som en del av egenfinansieringen av investeringer er det forutsatt benyttet avkastning fra finansforvaltningen med 5 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond med 7 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. 29 29