Foto: Carl Erik Eriksson Rådmannen Temaplan for eldre, Eldreplan 2016-2026
Satsingsområder 1. Bruker- og pårørendeperspektivet 2. Tidlig innsats 3. Aktiv aldring med fokus på kultur og aktivitet 4. Velferdsteknologi 5. Kvalitet og kompetanse 6. Et demensvennlig samfunn
Demografisk utvikling Ca. 50 prosent av befolkningen over 80 år har en eller annen form for bistandsbehov fra kommunen. De som vil være tjenestemottakere med størst behov etter 2025, er de som allerede i dag begynner å motta tjenester fra kommunen. Vi må forsøke å forebygge og redusere behovene som vil oppstå i perioden 2025-2035.
Demografisk utvikling
Antall brukere i hjemmetjenesten
Funksjonsnivå hjemmetjenesten Inkl. omsorgsboliger f.o.m. jan. 2015 Men tidsbruk per besøk har gått ned!!
Case helsehus Behandler vi de riktige pasientene i kommunen i stedet for i sykehus? 2500 2000 1500 1000 2009 2011 2013 2015 500 0 Antall Øya helsehus
Case Øya helsehus I 2016 var det 2406 innleggelser 1200 1000 800 600 400 200 0 "Korttidsopphold" Lindrende KAD Mors Reinnlagt
Fokus på pasientsikkerhet Gjennomsnittlig liggetid på sykehus for pasienter 85-89 år i 1992 var 15 dager. I 2015 er liggetiden i snitt ca 4 dager Ferdigbehandlet Utskrivningsklar Utreiseklar: tilstrekkelig informasjon for å kunne planlegge riktig tjenestenivå samt videreføre behandlingen med riktig kompetanse og utstyr unngå reinnleggelser/unødig bruk av institusjonsplasser. Kortere liggetid og at kommunehelsetjenesten nå i større grad videreføre behandlingen, øker behovet for informasjon for å kunne planlegge og gi helsehjelp pasientsikkerhet. Hvem skal da definerer behovet for informasjon? Helge Garåsen, kommunaldirektør H/V Trondheim kommune
Det er høysignifikante forskjeller mellom bydeler og mellom hjemmetjenesteenheter og sykehjem i Trondheim Øya helsehus hadde lav reinnleggelsesfrekvens på 6,3 Helge Garåsen, kommunaldirektør H/V Trondheim kommune
21.10.2015 Helse og omsorg utfordringer i 2016 Lavere bemanning enn ASSS-kommuner i eldreomsorg - både i sykehjem og i hjemmetjenesten Kraftig økning av antall eldre om ni år krever forberedelser nå Omstillingsbehov i pressede tjenester
Fremtidens eldreomsorg De fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig og være sjef i eget liv, helst livet ut. For at Trondheim skal være en god by å bli gammel i, må vi derfor ha fleksible hjemmetjenester og tjenester brukeren kan oppsøke. Forebygging, tidlig innsats og hverdagsrehabilitering blir viktig for å fremme helse, mestringsevne og selvstendighet. Dette krever et godt samarbeid mellom bruker, hjemmetjenester, fastlege, fysioterapeut og ergoterapeut. Tjenestene må legges til rette for at brukere og pårørende kan bidra på en hensiktsmessig måte med de ressurser de har. Tjenesteyterne må utvikle en kultur for likeverdig samarbeid med bruker og pårørende.
Færre yrkesaktive En stor andel av arbeidskraften går av med pensjon uten at tilveksten av personer i yrkesaktiv alder øker tilsvarende. I Trondheim kommune er det i dag 5,4 personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år, i 2035 vil denne andelen være redusert til 3,8. Tilgang på arbeidskraft kan derfor bli en like stor utfordring som bevilgninger til eldreomsorgen.
Organisatoriske tilpasninger Økt ansvar for helsetjenester som en følge av samhandlingsreform, den medisinske utviklingen og kommunereform. Videreutvikling av gode pasientforløp blir viktig Innsatsen mot forebygging og helsefremmende arbeid må økes og ressurser må omfordeles. Nye arbeidsformer må utvikles i samarbeid med brukerrepresentanter, praksisfelt og forskning. Nye arbeidsformer må evalueres og eventuelt tilknyttes følgeforskning.
Handlingsdel Full sykehjemsdekning er et overordnet mål i Trondheim kommune som skal videreføres. Satsing på forebygging og tilbud som øker den enkeltes mestringsevne og livskvalitet. Styrking av struktur og kompetanse i hjemmetjenesten for å redusere presset på og utsette behovet for sykehjemstjenester.
Bruker- og pårørendeperspektivet MÅL: Brukeren er sjef i eget liv Brukeren og pårørende erfarer at de blir sett og forstått Brukeren opplever at medarbeiderne yter samordnet innsats ut fra brukerens mål Tiltak Bruker deltar i planlegging, beslutning og gjennomføring av tjenesten. Pårørende involveres i samråd med bruker Brukerne og pårørende får tilpasset informasjon og rådgivning Det er etablert avlastningstilbud hvor bruker og pårørende selv kan booke opphold Kommunen bidrar til utvikling av nye digitale systemer for dialog og samarbeid med bruker og pårørende Flere pårørendekurs utvikles etter modell fra ressurssenter for demens Det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å kartlegge behov og vurdere strategier for tilrettelegging av gode helse- og omsorgstjenester for eldre innvandrere
Tidlig innsats MÅL: Innbyggerne får støtte til å mestre egen hverdag og fremme egen helse på et tidlig stadium Brukerne får bedre tilgang på kunnskap om å ivareta egen helse og mestring Samarbeid med lokalmiljøet for å forebygge sosial isolasjon Tiltak: Kapasiteten til å iverksette helsefremmede tiltak og rehabilitering økes Tiltak i regi av prosjektet Aldersvennlig by Videreutvikle samarbeidet med kultur og fritid, og frivillige
Aktiv aldring med fokus på kultur og aktivitet i sentrum MÅL: Alle eldre gis muligheter for en aktiv aldring Redusere risiko for sosial isolasjon og ensomhet Videreutvikle mangfoldet av aktivitetstilbud tråd med eldres egne interesser og behov Alle lokalmiljø/bydeler har åpne treffsteder og tilrettelagte kultur og aktivitetstilbud for eldre Tiltak Utprøving av nye samarbeidsmodeller i bydeler gjennom Områdeløft Saupstad/Kolstad Fysak-koordinatorrollen styrkes med lokale kontaktpersoner i hver bydel Differensiere aktivitetstilbudene og lokalisering av tilbud Minoritetsgruppenes eldre er inkludert i kommunens aktivitetstilbud Utvide og videreutvikle aktivitetstilbudet for hjemmeboende personer med demens Utvikling av Aldersvennlig by og demensvennlig samfunn Videreutvikling av Den kulturelle spaserstokken og kulturvertprosjektet
Velferdsteknologi MÅL: Trondheim kommune er en pådriver i utviklingen av velferdsteknologitjenester Åpner nye muligheter til å delta i sosiale nettverk via digitale verktøy Frigir tid som kommer flere brukere tilgode Bidrar til at personer med demens kan bo lenger i eget hus eller i institusjon med åpne dører. Tiltak Digitale trygghetstjenester med mobil trygghetsalarm, digitale tilsyn etc Automatisere sikkerhetsløsninger og fleksible løsninger Varslingstjenester med døralarmer, matte alarmer, medisintjenester Forenkler arbeidsprosesser for ansatte og støtte samhandlingen mellom partene i helsevesenet Tilby lokaliseringtjenester med GPS og annen teknologi Behandlingstjenester med avstandoppfølging av personer med kronisk sykdom
Kvalitet og kompetanse MÅL: Helse- og omsorgstjenesten har tilgang på nødvendig kompetanse og bruker den hensiktsmessig Trondheim kommune rekrutterer og beholder kvalifisert arbeidskraft Flere heltidsstillinger, økt tverrfaglighet og kultur for utprøving av nye arbeidstidsordninger Sikre at eldre får nødvendig tilgang til medisinske tjenester og oppfølging av fastlege Trondheim kommune blir universitetskommune Tiltak Tett samarbeid med forskning og utdanning for å sikre fremtidens kompetansebehov Praksisplassene forbedres for å øke rekruttering av helsepersonell Alle enheter har en kompetanse- og kvalitetsplan som viser tiltak for å sikre kritiske områder Sykehjemsleger skal ha hele eller store stillingsandeler Utprøving av alternative arbeidstidsordninger for å sikre tverrfaglighet på viktige tidspunkt på døgnet Avdelingsledere
Et demensvennlig samfunn MÅL: Trondheim kommune er et demensvennlig samfunn Selvbestemmelse, involvering og deltakelse blir en realitet også for personer med demens og deres pårørende Økt kunnskap om demens blant folk flest Tidlig innsats inkluderer personer med demens Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud Tiltak Tilrettelegging av lokalsamfunn i regi av Et demensvennlig samfunn : etablere arbeidsgruppe i samarbeid med Nasjonalforeningen og lokalmiljø Det er etablert en ressursgruppe som gjennomfører årlig erfaringskonferanse Planlegging av tiltak gjennomføres i samarbeid med bruker og pårørende Hverdagsmestring utprøves for personer med demens Det er utviklet rutiner som sikrer diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose. Retten til koordinator og individuell plan tilpasses personer med demens
To alternativer for omprioritering innenfor dagens rammer Alternativ 1.
Demografisk utvikling 15 hus med 72 senger og i tillegg 50 omsorgsboliger
Mindreforbruk i2016 (av en ramme på 2,4 milliarder) Årsresultatet for helse- og omsorgstjenester er et mindreforbruk på 62 millioner. Mindreforbruk innenfor hjemmetjenesten på ca 20 millioner. Det er et mindreforbruk for utskrivningsklare pasienter på 13 millioner kroner. Kostnadene til 12-måneders vedtaket er blitt omlag 4 millioner kroner lavere Enhetene har hver for seg i all hovedsak et mindreforbruk 15 milioner
Budsjettstyrkninger i 2016 og 2017 HVS og helsehus: 16,1 økende til 67 millioner Hjemmetjenester: 19,6 økende til 63 millioner
Støtte til egenmestring ved hjelp av velferdsteknologi