Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å bedre kvaliteten på tilbudet til hjemmeboende eldre med hoftebrudd slik at pasientgruppen når et høyere funksjonsnivå. Dette skal gjøres ved å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre for hvordan gruppetrening for hoftebruddspasienter etter vanlig oppfølgingstid skal organiseres og gjennomføres i kommunal ergo- og fysioterapitjeneste. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvordan bør gruppetrening for hjemmeboende eldre med hoftebrudd gjennomføres for å oppnå bedret gangfunksjon spesielt og fysisk funksjon generelt? 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv.) fagprosedyren gjelder for er: Hjemmeboende eldre som har hatt hoftebrudd og har avsluttet standard fysioterapioppfølging i forbindelse med dette. Det bør ha gått 3 måneder siden operasjon. INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): Siv Lutro Kvalnes, Fagkoordinator og Spesialfysioterapeut, Bergen kommune Stine Omang, Gruppeleder og Spesialfysioterapeut, Bergen kommune Ann-Helen Stautland, Gruppeleder og Spesialfysioterapeut, Bergen kommune Kirsten Wiik Ånes, Gruppeleder og Spesialist i allmenn fysioterapi, Bergen kommune Metoderapport: HOFTESTERK treningsgruppe etter hoftebrudd 1
5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv.) som fagprosedyren gjelder for: Brukergrupper er ikke kontaktet direkte under utarbeidelse av prosedyren. Arbeidsgruppen bygger på mangeårig kontakt med målgruppen og erfaringer gjort i løpet av disse. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren: Prosedyren skal brukes av fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Det er benyttet systematiske metoder for litteratursøk i arbeidet med prosedyren. Bibliotekar Regina Küfer Lein (Universitetet i Bergen) og bibliotekar Gunnhild Austrheim, (Høyskolen i Bergen) har utført litteratursøket i samråd med arbeidsgruppen som har utarbeidet prosedyren. Litteratursøket er dokumentert i: Dokumentasjon av litteratursøk, som er utarbeidet av Kunnskapssenteret. All litteratur er lest og vurdert av minst to personer, funnene er deretter diskutert i arbeidsgruppen for felles utvelgelse av litteratur. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: Inklusjonskriterier: Systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier Hjemmeboende eldre over 65 år Hoftebrudd for minimum 2 måneder siden Gruppetrening Etter standard fysioterapioppfølging Eksklusjonskriterier: Studier eldre enn 10 år Elektiv hofteprotese Hjemmetrening Studier med multidisiplinære tiltak 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Metoderapport: HOFTESTERK treningsgruppe etter hoftebrudd 2
Styrker: Vi har foretatt et systematisk søk i relevante databaser. Utvelgelse og kvalitetssjekk av artikler er gjort i tråd med retningslinjer for kunnskapsbasert praksis og vi har fått god oversikt over forskningsfeltet. Det foreligger en systematisk oversikt og metaanalyse av nyere dato som gir evidens for at forlenget trening etter hoftebrudd gir effekt på muskelstyrke og fysisk funksjon. Svakheter: Prosedyren er omfattende og skal dekke et større kunnskapsområde enn det ett enkelt databasesøk kan gi svar på. Vi har prioritert innhenting av kunnskap som kvalitetssikrer selve intervensjonen. Vi har ikke søkt systematisk etter kunnskap om gruppeorganisering og testing. Vi har heller ikke gjort et systematisk søk for å finne optimalt styrketreningsprogram for brukergruppen. De inkluderte studiene har sett på effekt av ulike styrketreningsprogrammer, men disse kan ikke generaliseres til andre programmer. Vi vet heller ikke om disse programmene er optimale. Vi har derfor valgt å inkludere en nyere fagbok som grunnlag for de spesifikke anbefalingene i forhold til bl.a. dosering og progresjon av treningen. Kunnskapsfeltet vi har undersøkt er preget av heterogene enkeltstudier der tiltak, effektmål og måleverktøy er svært ulike. Dette gir sprikende funn. I en Cochrane review fra 2011 sammenliknes svært ulike intervensjoner gitt av flere ulike faggrupper i helsevesenet. I denne oversikten konkluderes det med manglende evidens for å etablere beste praksis for opptrening av mobilitet etter hoftebrudd. Tre av de inkluderte randomiserte kontrollerte studiene er små studier med få deltakere og baserer seg på samme populasjon Flere studier oppgir ikke adverse events, og man kan anta at dette er underrapportert. Stort frafall i intervensjonsgruppene styrker denne antagelsen, men det rapporteres likevel at alvorlige hendelser er sjeldne. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Vi har brukt Kunnskapssenterets metode og skjema i utarbeidelsen av prosedyren. Vi startet med å reflektere over egen praksis. Det ble så formulert en problemstilling vi ønsket å finne svar på. Problemstillingen ble systematisert i PICO-skjema. Dette skjemaet ble brukt til systematisk søk i databaser. Vi gjennomgikk resultatet fra søket sammen. Første Metoderapport: HOFTESTERK treningsgruppe etter hoftebrudd 3
utvelgelse av artikler skjedde på basis av tittel og sammendrag. Siste utvelgelse skjedde på basis av fulltekstversjoner, og artikler som ikke oppfylte inklusjonskriteriene ble ekskludert. De inkluderte artiklene ble kritisk gjennomgått ved hjelp av Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenester sine sjekklister og systematisert i et samleskjema. I tillegg til systematiske søk, er det gjort håndsøk der vi fant en Cochrane systematisk oversikt som undersøker effekt av progressiv styrketrening for eldre fra 2009. En fagbok om styrketrening fra 2010 som arbeidsgruppen kjenner til fra før, er også tatt med i kunnskapsgrunnlaget. En studie ble inkludert til tross for at den ikke oppfylte inklusjonskriteriet om maksimalt 10 år siden publisering. Årsaken til dette er at arbeidsgruppen anser at studiens intervensjoner og resultater fortsatt er aktuelle og at konklusjonen er relevant for prosedyren. Vi har så skrevet fagprosedyren ved å anvende den forskningsbaserte kunnskapen i kombinasjon med gruppedeltakernes erfaringsbaserte kunnskap. Fagprosedyren har vært på høring, høringssvarene er vurdert og integrert i den ferdige prosedyren. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Fordeler: Bedret fysisk funksjon gir bedre helse. Risiki: Muskel- og skjelettskader. Bivirkninger: Ingen. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Referanser er tydelig merket i fagprosedyren. Det fremgår derfor hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): Interne høringsinstanser: Metoderapport: HOFTESTERK treningsgruppe etter hoftebrudd 4
- Utvidet lederteam i hver enhet, Ergo-/fysioterapitjenesten i Bergen kommune ved enhetsledere: - Birgit Gran, Fana/Ytrebygda - Marianne Sommersten, Bergenhus/Årstad - Mona Moan, Fyllingsdalen/Laksevåg - Kari Loftås, Arna/Åsane Eksterne høringsinstanser: - Sylvi Sand, Fagleder for fysioterapeuter, Trondheim kommune - Pernille Thingstad, Fysioterapeut og phd-kandidat, tilknyttet forskningsgruppen for Geriatri, St. Olavs Hospital, NTNU. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Enhetsledere i Ergo-/fysioterapitjenesten i Bergen kommune er ansvarlig for at oppdatering skjer ihht plan. Oppdatering bør skje hvert 4. år. KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Ja. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: Ja. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Ja. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: Faktorer som fremmer bruk av fagprosedyren: Metoderapport: HOFTESTERK treningsgruppe etter hoftebrudd 5
- At de som skal benytte den har fått være med å påvirke resultatet - via høringsprosessen. Dette for å skape eierforhold til prosedyren. - At effekt av tiltaket er synlig (eks. registrere og sammenligne testresultater) - Implementeringsplan - Minimal tidsbruk utenom selve treningstiden. - Egnede lokaliteter Faktorer som hemmer bruk av fagprosedyren: - Ressursmangel - Uegnede lokaliteter ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: - Kartleggingsverktøy - Opplegg for «Hoftesterk - treningsgruppe etter hoftebrudd» 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Treningsgruppen vil være en utvidelse av eksisterende tilbud til pasientgruppen og vil føre til økt ressursbruk. Dette kan forsvares fordi litteraturgjennomgangen viser at det foreligger evidens for at tiltaket er effektivt og at det har potensial i seg til å gi deltakerne økt grad av selvstendighet. Treningsgruppe som organiseringsform kan i seg selv være kostnadseffektivt da man gir flere pasienter behandling samtidig. Anbefalingene kan kreve noen ressurser til innkjøp av treningsutstyr. Dette vil være en engangsinvestering for arbeidsgiver. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: Treningsgrupper skal gjennomføres som angitt i prosedyren. Effekt måles vha kartleggingsverktøy. Metoderapport: HOFTESTERK treningsgruppe etter hoftebrudd 6
REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Nei. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Det er ingen interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren. Metoderapport: HOFTESTERK treningsgruppe etter hoftebrudd 7