BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS

Like dokumenter
BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA

BARNEHAGE NATURLIGVIS. Marie Lowzow Morland Diplom høst 2014 Veileder: Eileen G. Johnsen

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

DEN SISTE SEREMONI ET LIVSSYNSÅPENT SEREMONIBYGG PÅ CHARLOTTENLUND GRAVPLASS. modellstudier

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

BARNEHAGE NATURLIGVIS PÅ TUR MED SKOGSBARNA

DEN SISTE SEREMONI ET LIVSSYNSÅPENT SEREMONIBYGG PÅ CHARLOTTENLUND GRAVPLASS. prosess

ROM FOR ALLE PLANUTVIKLING

Halsanvegen7, Verdal.

Bofellesskap for aleneforsørgere

Gips gir planetene litt tekstur

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Refleksjonsnotat for Mai.

Arbeidsplan for Askeladden mars 2014.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Progresjonsplan fagområder

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Fysisk miljø på Balder- Høsten 2013

Månedsbrev for Tommeliten - november

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

Månedsbrev for Eventyreran høsten 2019

Månedsbrev for oktober og november!

Frøystad Andelsbarnehage Reisefører for BALDER & ODIN 0 3 ÅRS AVDELINGENE

Ingrid 5år Sara Emilie 5år 28.05

Barnas turlag. - finn frem med oss!

Barn, 4-6 år. Om barns opplevelse av trivsel og medvirkning i barnehagen. I hvilken grad opplever foreldrene at barnet Generell trivsel

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET

Turdag. Turdag. Turdag 23. Juledager egen plan 30. Juledager egen plan

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

På grensen mellom land og sjø Maritimt Vitensenter i Tungevågen

HALVÅRSEVALUERING HALVÅRSEVALUERING AV ÅRSPLANEN FOR BLÅVEISKROKEN BARNEHAGEÅRET 2016/2017. Eks:

Oppvekst- og kulturetaten

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Månedsplan for Haukene november 2013

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Arbeidsplan for Rødhette februar 2014

TAJE NYSKAPSENTER. ARK6 Monica Moum og Tori Buaas Austli

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet.

MÅNEDSBREV FRA OSEBERG Januar 2019

MARS PÅ KLATREMUS TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

m a r s o g a p r i l

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev for juni-bjørka

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSPOST FOR STUBBEN MAI 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2016.

MÅNEDSBREV FRA LØNNEBERGET OKTOBER 2012

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

I mars har vi I GRØNN

Månedsbrev for mai Bjørka

Periodeplan for desember - 15 og januar - 16 for Bjørnebarna på Loftet

fase 1 : Work Shop idémyldning med 7. klasse analyse og dokumentasjon NTNU 2010 / 11 mari mathisen fasting masteroppgave i arkitektur

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Eliplass: Hege Stokkstad musikkstund i Olavshallen kl Skolestarterne på tur

Hei alle sammen. Prosjekt

Månedsplan november - Lava

Prosjekt. Hei alle sammen

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Kl AKTIVITET - TUR Dersom barnet kommer senere enn kl Vær vennlig å ring oss!!

Månedsbrev april Solbuen

Periodeplan for revene for april og mai 2015

KL Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening

Refleksjonsprotokoll for oktober 2016 Sagaskogen barnehage

Tre- perioden uke Skrevet av Christian, Julie og Mia

Periodeplan for juni 2019

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Klokkeråsen barnehage Virksomhet Eik barnehager Skapende og tilstede i fellesskap og glede

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14

Mars Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur

Handlingsplan

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Flora Barehage Nythetsavis

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Tema: Den levende skogen Spurvene SEPTEMBER 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Arbeidsplan for Askeladden februar 2014.

STEDET. Boløsningene på bygda må bidra til at man kan få naturopplevelser på flere ulike plan. Både i umiddelbar nærhet og i kommunen forøvring.

Søknad om samarbeidsprosjekt

Periodeplan for ekornbarna oktober og november 2016

MÅNEDSBREV FRA ODIN EVALUERING FRA NOVEMBER MÅNEDENS FOKUS

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

OPPLEVELSESSTI PÅ VIVRE GÅRD - ET SAMARBEID MELLOM

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Transkript:

BARNEHAGE NATURLIGVIS SKISSEBOK/PROSESS

VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014

Å møte fobier gjennom lek som kan omhandle høyde- eller vannskrekk har ofte en antifobisk virkning Når jeg gjør intervju med unger, er det å dra på «alenetokt» noe av det de verdsetter mest Risikofylt lek vil barn oppsøke, uansett hvor mye vi voksne prøve å unngå det Hentet fra Byavisens intervju med Ellen Beate H. Sandseter 05.06.14

Juvet: en oppdeling av funksjoner Hver funksjon har sitt byggningsvolum. Hvert bygg er tydelig satt sammen av ulike funksjoner. Byggene er hevet fra bakken og varsom mot røtter og natur som er der. Gapahuken Den åpner seg opp mot plassen utenfor og man har god kontakt med det som er ute. Barna bygger slike selv. Fint å inspirere til hytttebygging Gapahuken er en typologi vi forbinder med skogen. Fugletittetårnet på Brekstad Fugletittetårnet er en lokal arkitekturpærle et lite stykke vekk fra tomten. De eldste barna kan ha det som et turmål. Kanskje kan barnehagen også være en ressurs for turgående utenfor barnehagetid og være med på å markere begynnelsen på kyststien mens fugletittetårnet er slutten? Sted for ungdom Trestykker I Brekstad sentrum har trestykker laget et sted for barn og ungdom. Jeg får assosiasjoner til både reder i trærne og noe marritimt og lekent. Inspirasjon før midtsemester

Hyttetrærne Hyttetrærne Verksted / Kontorer Redningsvesttunell Verksted Tunet Rampen Tunet Rampen Trollskogen Lek med sand Trollskogen Lek med sand Bålplassen Vannlek Bålplassen Vannlek Naustet Naustet

Vann Tunet Hyttetrærne Lyngheia Naustet

En omorganisering av materiale, hvor jeg sorterer bilder med aktiviteter etter landskapstype

På leting etter et formkonsept Jeg tar utgangspunkt i Blåbærstua ( Se heftet På tur med skogsbarna ) som er et lite bygg som fungerer. Jeg legger til tolett. Så ser jeg om jeg kan ta bygget ifra hverandre og sette det sammen igjen på nye måter. En stund tenker jeg på en gapahukform med hensikt om å inspirere barna til å bygge hytter. Etter hvert finner jeg ut at jeg vil lage et formkonsept for hvert landskap. Kan jeg oversette naturformene til en form for arkitektur? Jeg innser etter hvert at jeg har glemt brukerne mine litt. Barna trenger ikke flere høye stolper i skogen. Der har de nok av trestammer å ta av. Jeg omsrtukturerer alt materialet mitt og sorterer bilder av barn i aktivitet til de ulike landskapene, og fokuserer på å tilrettelegge for aktivitetene. Jeg oppdager at det er noen fellesbehov som må være med på alle stedene. Her kommer kjernen inn i bildet. Jeg innser også at jeg har glemt vinden på området når jeg har laget store takutstikk. Nå begynner jeg å tilpasse byggene etter klimaforhold.

Vannet

De horisontale linjene ved vannet

Høyvann med 100års gjentaksintervall Høyeste astronomiske høyvann Middel høyvann Normalnull Middel lavvann Laveste astronomiske lavvann

450 cm 400 350 400 Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 396 Høyvann med 500 års gjentaksintervall 389 Høyvann med 200 års gjentaksintervall 384 Høyvann med 100 års gjentaksintervall 379 Høyvann med 50 års gjentaksintervall 372 Høyvann med 20 års gjentaksintervall 366 Høyvann med 10 års gjentaksintervall 359 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 343 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 330 Høyeste astronomiske tidevann 300 277 Middel spring høyvann 250 247 Middel høyvann 200 217 Middel nipp høyvann 150 167 Normalnull 1954 160 Middelvann 100 103 Middel nipp lavvann 73 Middel lavvann 50 43 Middel spring lavvann 0-50 0 Laveste astronomiske tidevann 0 Sjøkartnull -12 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -23 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -28 Lavvann med 10 års gjentaksintervall -33 Lavvann med 20 års gjentaksintervall -38 Lavvann med 50 års gjentaksintervall -42 Lavvann med 100 års gjentaksintervall -45 Lavvann med 200 års gjentaksintervall -50 Lavvann med 500 års gjentaksintervall -53 Lavvann med 1000 års gjentaksintervall -100

Pelene til bryggene

Skogen

Remida gjenbrukssenter lager pinneutstilling med barn. Med litt fantasi er det utrolig hva en pinne kan være. En rosa motorsykkel Pinnedyr

Jordet

Et drivhus -inspirasjon

et gårdstun inspirert av tunene i nærområde

Lynghei

Der hvor stien tar veien over røtter, kan man kanskje bygge over dem og lage en morsom sti? Et tre opp ned kan også bli et fint klatrestativ Kan man bruke treet som har fallt i en storm?

Kjærnen Kjernen er bygget som går igjen på alle 4 stedene. Det må være fleksibelt i bruk for å kunne romme flere mennesker til en samling, samtidig som det skal kunne deles inn i mindre soner hvor barna kan leke i mindre grupper og med ulike aktiviteter. Det har vært viktig for meg at man har kontakt med naturen utenfor når man er inne i kjernen. Jeg hadde derfor en lukket del som inneholdt toalett og garderobe, og en åpen del med kjøkken og lek. Hele kjernen var tenkt som en varmestue du kunne varme opp ved behov. Mot slutten av prosessen blir jeg gjort oppmerksom på at det kan se ut som om det er to ulike soner med ulik klimatisering. Å gå inn i garderoben for å være i den fullklimatiske sonen ville jo være kjedelig. Den garderoben tok også veldig stor plass, samtidig som at det ikke var veldig godt egnet som lekeareale. Resultatet ble en lukket toalett- og tørkerom-del, en litt mer åpen klimatisert varmestue-del med kjøkken, og til slutt en halvklimatisk del som regnes som skitten sone, hvor man kan henge fra seg klær og som fugerer som lekeareale.

Tak over taket Skråtaket skal føre vinden over bygget, samtidig som det skal ta det meste av nedbør. Det flate taket er byggd opp som et luftet og isolert terrassegulv. En tallerkenhylle-vegg. Tallerkenhyller kan brukes til oppbevaring av flere ulike objekter enn bare tallerkner. Jeg vil bytte ut tallerknene med barnas egne tegninger, pinner og skatter som de har funnet ute, og bøker. De er hengslet slik at man kan fremdeles vasne vinduene