Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet ønsker å gi voksne større mulighet for å ta fagbrev. Behovet i arbeidsmarkedet for faglært arbeidskraft er for enkelte fag og yrker er betydelig. Det er viktig at fag- og yrkesopplæringen gir muligheter for at eldre ungdom og unge voksne oppnår fag- eller svennebrev. Disse utgjør allerede i dag en betydelig andel av kandidatene i fag- og yrkesopplæringen, og høringsinstansen tror at det potensielt kan være enda flere eldre ungdom og unge voksne som ønsker å oppnå fag-/svennebrev. Høringsinstansen oppfatter at intensjonen med ordningen er å gi noen utvalgte grupper en mer fleksibel vei mot en fag-/svenneprøve. Høringsinstansen mener derfor at en eventuell ny ordning også må ta hensyn til gruppen unge voksne og eldre ungdom som kan nyttiggjøre seg en slik ordning. Å bruke eksisterende arbeidsplass som hovedarena for kompetanseheving er en hensiktsmessig metode og vil kunne gi en praksisnær tilnærming også til teoretiske problemstillinger. Målet om at opplæringen skal ta utgangspunkt i allerede opparbeidet kompetanse burde være hjørnesteinen i all opplæring, men særlig i voksenopplæring hvor man i mange tilfeller kan forvente en betydelig medbrakt kompetanse, både når det gjelder nøkkelkvalifikasjoner og faglig kompetanse som direkte kan knyttes opp mot læreplanmål. Realkompetanse-vurdering ansees som en valid metode i å stadfeste kompetanse hos den voksne. 3 Gjeldende rett Det er høringsinstansen oppfatning at utenom praksiskandidatordningen så er det primært fleksibiliteten i 6A-7a som benyttes for å tilpasse opplæringen til den voksnes behov. Dette utfordrer lærebedriften på den mer detaljerte tilretteleggingen. 6A-7b blir lite benyttet. At 6A-7b er lite benyttet, betyr ikke at det er en lite ønsket eller egnet åpning for tilpasning til den voksne, men at fylkeskommunens økonomiske rammer i liten grad støtter opp om at dette handlingsrommet kan anvendes. Høringsinstansen mener at fleksibiliteten i ordningene med læreplass bør reguleres i forskrift til opplæringsloven 6A-7 Avtale om anna organisering av opplæringa. Praksiskandidatordningen er en ordning med betydelige svakheter. Selv om det ansees som en hensiktsmessig metode for mange voksne med lang fartstid i arbeidslivet så mener høringsinstansen at en dokumentasjonsordning hvor man teller timer ikke er god nok kvalitetssikring av den enkeltes kompetanse. Det generelle fritaket fra å dokumentere kompetanse i fellesfagene er med på å bidra til
usikkerhet på kvaliteten på et norsk fag-/svennebrev. Ordningen legger i dag et stort ansvar på arbeidsgivers dokumentasjon av praksis og prøvenemndenes sluttvurdering. Realkompetansevurdering er etablert som system som skal bidra til å avgjøre om kandidaten har tilstrekkelig kompetanse. Realkompetansevurdering skal sikre at kandidaten har kompetanse før fag-/svenneprøven på en helt annen måte en telling av praksismåneder slik praksiskandidatordningen er tuftet på. 4 Kommentarer til departementets vurderinger Fylkeskommunen er opptatt av at videreutvikling av fag- og yrkesopplæringen knyttes til dagens opplæringsordning og bruk av realkompetansevurdering, framfor å utvide praksiskandidatordningen. Høringsinstansen ser nytten av å finne frem til ordninger for voksne som øker formell kompetanse i arbeidsstyrken. Høringsinstansen er også enig i at det er behov for økt fleksibilitet i å tilrettelegge opplæring mot fag- eller svennebrev for den voksne etter at den enkelte har fått vurdert sin realkompetanse. Høringsinstansen mener at det i tillegg til å vurdere endring i opplæringsordningene må søkes å framforhandle løsninger som gjør at tariffavtalen ikke oppleves som et hinder for kompetanseutvikling av medarbeidere. Høringsinstansen vil følge dette opp med sin part i forhandlingene for KS-området. Målgruppe: Høringsinstansen mener at målgruppen for ordningen må være søkere som ønsker og tas inn til opplæring, enten de har opplæringsrett eller dermed får det. Hvilke lærefag bør ordningen gjelde for? Høringsinstansen anbefaler at ordningen kun skal gjelde der det faglige rådet anbefaler det. 5 Krav til beregning av allsidig praksis: Krav til relevant praksis før det tegnes kontrakt: Høringsinstansen er enig i departementets vurdering om at det skal være relevant praksis og at den skal tilsvare minst 1 år i full stilling. Det er rimelig at det er et slikt omfangsmål før kandidaten kan realkompetansevurderes, men høringsinstansen vil samtidig påpeke at omfangsmål ellers ikke er relevant i selve realkompetansevurderingen.
Krav til praksis i kontraktsperioden: Høringsinstansen er enig i de vurderingene som er gjort når det gjelder at den totale kontraktstiden skal samsvare med full opplæring i bedrift, altså 4 år, siden det også blir gitt opplæring. Å redusere kontraktstiden som følge av den enkeltes realkompetanse anses også som hensiktsmessig og er i tråd med hvordan man håndterer kravet til læretid for lærlinger som kan få redusert læretid i fht. tidligere oppnådd kompetanse. Det er naturlig at kontrakten ikke settes til mindre enn ett år, slik at bedriften får tid til å gi deltakeren opplæring og erfaring med aktivitet i faget gjennom et helt år. Det er rimelig at det er en minste stillingsstørrelse for at lærebedriften kan ha kontinuitet i opplæring og verdiskaping i læretiden. Likevel kan et slikt minstekrav føre til at det blir urimelige forskjeller for kandidater som inngår i ordningen med fagbrev på jobb, og opplæringssøkende som kun trenger en mindre tilrettelegging og følgelig må forholde seg til ordinært lovverk. Det kan også bli urimelige forskjeller for kandidater som ligger an til kortere tid enn ett års kontrakt og følgelig blir henvist til praksiskandidatordningen som den eneste mulige privatistordning. Personlig opplæringsplan med krav til opplæring og veiledning i praksisperioden Høringsinstansen støtter beskrivelsen av personlig opplæringsplan med tydelige beskrivelser av hvem som gir opplæring i hva. Høringsinstansen forholder seg til at denne planen kan avvike fra ordinær opplæringsordning for faget, og følgelig utnytte handlingsrommet som er i 6A-7b. Det må sikres at den personlige opplæringsplanen etter gjennomføring gir tilstrekkelig grunnlag for sluttdokumentasjon på vitnemål i tillegg til fag-/svennebrev. Alternativt at opplæringen resulterer i et forståelig kompetansebevis hvis ikke alle mål i planen nås. 6 Vurdering av oppnådd kompetanse Det må avklares gjennom den personlige opplæringsplanen ved oppstart om kandidaten skal dokumentere kompetanse i programfagene i tråd med hovedmodellen, og følgelig dokumentere programfag som elever, eller dokumentere kompetanse som lærlinger med kontrakt etter 6A-7a. Fellesfag: Høringsinstansen mener at et generelt fritak for fellesfag ved at man anser at denne kompetansen er oppnådd på andre måter har sine svakheter. For det første så kan det komme unge voksne inn i ordningen som ikke har den samme generelle kompetansen som de som har levd lenger og dermed erfart og lært mer både ved deltakelse i yrkeslivet og på andre arenaer. Det andre er at fellesfagene er med på å
øke likeverd i kunnskap ved endt opplæring for alle som tar fag- og yrkesfaglig utdanning. Høringsinstansen mener likevel at fellesfagene bør tilpasses den opplæringen og den sluttkompetansen som den voksne skal ha. Dette bør være en del av den individuelle opplæringsplanen. Allerede oppnådd kompetanse bør være avgjørende for behovet for opplæring. Inntil det foreligger nye læreplaner i voksenopplæring på videregående skoles nivå som forhåpentligvis har fellesfagene som en integrert del i modulbeskrivelsene så anbefaler vi at det settes et minimumskrav om grunnleggende ferdigheter basert på læringsutbyttebeskrivelsene fra læringsmål i kompetansepluss, men det er ikke et endelig krav og det må være den personlige planen som avgjør om det skal stilles krav om grunnleggende ferdigheter eller fellesfag for å gå opptil fagprøve. Hvis det fastsettes krav til grunnleggende ferdigheter og utvikles vurderingssystemer for dette innenfor ordningen med Fagbrev på jobb, så bør dette også kunne innarbeides som ledd av praksiskandidatordningen i stedet for det generelle fritaket, og følgelig bidra til å trygge kompetansenivået innen denne delen av læreplanene for praksiskandidater med bestått fag- og svenneprøve. Eksamen: På spørsmål om hvordan kandidater som følger fagbrev på jobb skal vurderes så mener høringsinstansen at de ikke skal ha en sentralt gitt prøve slik som praksiskandidater har. Begrunnelsen er, som departementet påpeker i høringsnotatet at kandidaten kan ha blitt realkompetansevurdert læreplanmålet og vil da risikere å bli prøvd to ganger i det samme. Det må utvikles vurderingsformer som er tilpasset den personlige opplæringsplanen som beskriver hva som allerede er godkjent ved realkompetansevurdering og hva kandidaten skal ha opplæring i og prøves i. Hvis fagbrev på jobb skal omfatte fag hvor det er fastsatt at det skal være eksamen etter forskriftens 3-52 så skal dette kravet også gjelde for de som følger modellen for Fagbrev på jobb. Om det åpnes for alternative vurderingsform i tilknytning til denne ordningen, så ønsker høringsinstansen at denne muligheten også blir tilgjengelig for fylkeskommunene å anvende i enkelte lærefag/kontrakter etter lokal enighet. 7 Tilskudd Om det skal inngå opplæring i bedrift i den personlige opplæringsplanen, så må det etableres en lærekontrakt og følgelig må lærestedet være godkjent lærebedrift. Lærekontrakt bør gi tilskudd etter gjeldende prinsipper - altså basis II. Veiledet praksis bør ikke etableres som felles nasjonal tilskuddsrettighet for lærebedrifter.
8 Økonomiske og administrative konsekvenser Økt bruk av basistilskudd II ved at flere vil bruke denne ordningen fremfor å ta fagsvenneprøve som praksiskandidat. Dersom vi tenker at denne ordningen møter et behov, så er det jo sannsynlig at vi får flere lærekontrakter med Basis2, i utg.pkt et tilskudd staten skal dekke gjennom rammeoverføringene. 9 Forslag til ny lovtekst Høringsinstansen ønsker ikke foreslått tillegg i 3-5. I tråd med vårt ønske om at fleksibiliteten knyttes til opplæringsordninger for faget, ønsker høringsinstansen at fleksibilitet for personlig opplæringsplan reguleres gjennom 6A-7. Her kan det eventuelt innarbeides om det kun er noen lærefag som åpner for full fleksibilitet i 6A-7b. Høringsinstansen ønsker ikke foreslått tillegg i 3-5. I tråd med vårt ønske om at fleksibiliteten knyttes til opplæringsordninger for faget, ønsker høringsinstansen at fleksibilitet for personlig opplæringsplan reguleres gjennom 6A-7. Her kan det eventuelt innarbeides om det kun er noen lærefag som åpner for full fleksibilitet i 6A-7b. 10 Navn på ordningen Individuell eller lokal opplæringsordning.