Kommunedelplan Østgreina

Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina Planbeskrivelse Utkast WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO

Innholdsfortegnelse... 1 1. Bakgrunn, hensikt med planen... 2 2.Planprosessen... 3 Organisering... 3 Medvirkning... 3 Prosess og fremdrift... 4 3. Planstatus og rammebetingelser... 4 Regionale/nasjonale planer som har gitt føringer for kommunedelplanen:... 4 Kommmuneplan (2010 2025)... 4 Andre føringer... 5 Eksisterende arealplaner... 6 4. Beskrivelse av planområdet... 7 Generelt... 7 Kjøreadkomst... 10 Kollektivtilbud i området... 10 rafikksikkerhet- gangveger... 11 Sosial infrastruktur... 11 eknisk infrastruktur... 11 Energiforsyning... 11 6. Beskrivelse av planforslaget... 12 Arealformål som inngår i planforslaget:... 12 Planforslag, endringer i arealformål... 12 7. Planforslag/innspill tatt ut eller endret... 15 8. Virkninger av planforslaget... 15 8. Konsekvensutredning... 18 P l a n b e s k r i v e l s e Side 1

1. Bakgrunn, hensikt med planen Bakgrunnen for egen kommunedelplan for området er de føringer som ligger i kommuneplanen for 2010 2025 som forutsetter at det utarbeides egen arealplan for området Østgreina. Blant kommunedelplanens målsettinger er ønsket om å legge til rette for fortsatt og økt aktivitet i Hurdal skisenter. Skisenteret representerer et svært viktig aktivitetstilbud for Hurdals innbyggere. Skianlegget benyttes av folk fra hele regionen, men er spesielt mye besøkt av folk fra de nærmeste kommunene sør for Hurdal. I og med at kommunen er del av en region som betegnes som den raskest voksende i landet, vil det være av stor betydning å beholde og utvikle et aktivitetstilbud som skisenteret. Gjennom kommunens planstrategi har Hurdal lagt opp til å konsentrere områder for byggeformål til noen få utvalget steder, blant annet i tråd med de gjeldende rikspolitiske retningslinjer om knutepunktsatsing og fortetting. Dette gjelder også for utvikling av områder til hyttebygging. Samtidig ønsker en for eventuelle nye hytteområder å legge vekt på Hurdals naturlige fortrinn, både vinterstid og sommerstid. Sommerstid er det områder ved Hurdalssjøen som er attraktivt for sommeraktiviteter, og av den grunn ble det i kommuneplanen 2010-2025 avsatt område for hytteutbygging ved Bogen på Østsiden av Hurdalssjøen. Om vinteren er Østgreina et attraktivt vinteridrettssted med skisenter og tilgang til et stort nett av skiløyper. Det er derfor naturlig at en vesentlig del av fremtidig hyttebygging for vinterturisme skal skje i dette området. Men Østgreina vil også være attraktivt som helårsdestinasjon med utallige turstier, sykkelveger og rike muligheter for det enkle friluftsliv. Grunneier Mathiesen Eidsvold Værk ANS (MEV) ønsker sammen med andre grunneiere å legge til rette for hytteutbygging i et område like nord for skisenteret. Planinnspillet til MEV innebærer den største endringen av arealbruk innenfor området til kommunedelplanen. Eier av skisenteret vil utvikle tilbudet for overnatting med leiligheter og hytter inne ved skisenterområdet i tillegg til å utvikle selve skianlegget videre. Hanskollen Hotell er også et vesentlig objekt i området. Kommunedelplanen har som mål å skape gode arealmessige rammer for at området ved Hanskollen Hotell kan utvikles og bli en sterk støttespiller for skisenteret og annen aktivitet i Hurdal. Hurdal er oppdelt i flere grender som Østgreina. Kommuneplanen 2010-2025 har en målsetting om at det fortsatt skal være liv i disse grendene. Disse miljøene er en vesentlig del av Hurdals landskap og karakter og gjør bygda attraktiv for både for innbyggerne og tilreisende. Man er helt avhengig av at folk bor der og skjøtter landskapet, noe som hovedsakelig skjer gjennom et aktivt landbruk. Kommunedelplanen skal også ta hensyn til P l a n b e s k r i v e l s e Side 2

landbruksinteressene i området og sikre mulighetene for fortsatt drift av skog, jord og husdyr. 2.Planprosessen Organisering Hurdal kommune er tiltakshaver for kommunedelplanen. Etter PBL 9-1 er det kommunestyret som er ansvarlig for ledningen av all kommuneplanlegging og som styrer planarbeidet. Det er administrasjonen ved rådmannen som står for utarbeiding av saksmateriale og har hatt den daglige prosesstyringen. Administrasjonen har produsert det vesentligste av planmaterialet. Som del av planarbeidet er det utført konsekvensutredninger på en rekke temaer. Grunnlaget for enkelte av disse utredingene ble satt bort til eksterne konsulenter, herunder trafikkanalyse og miljøutredning. Selve sluttvurderingen av konsekvensvurderingene, vektingen av resultatene av disse opp mot ønsket arealformål, har administrasjonen utført. Gjennom planprosessen har administrasjonen gjennomført planforum. Møtene har vært til god hjelp under arbeidet med planen. Medvirkning De største grunneierne i området ble kontaktet av kommunen på et tidlig tidspunkt blant annet for å presentere de ønsker kommunen har for utviklingen av området i fremtida samt for at grunneierne selv kunne gi innspill. Det har også vært viktig for kommunen å få grunneierne i området til å samarbeide om eventuelle arealplaner. Her har grunneier Mathiesen Eidsvold Værk ANS tatt initiativ til et samarbeid med grunneiere som er involvert i deres planer i området. Kommunen har gjennomført to åpne møter om kommunedelplanen underveis. Ett møte under høringsperioden for planprogrammet og ett når planen ble lagt ut på offentlig høring. Dette for å informere om planprosess og planens målsettinger samt få innspill fra innbyggerne, hyttefolket og andre. P l a n b e s k r i v e l s e Side 3

Prosess og fremdrift abellen under viser planprosessen i dens enkelte trinn siden februar 2013. 3. Planstatus og rammebetingelser Regionale/nasjonale planer som har gitt føringer for kommunedelplanen: Fylkesdelplan Regional utviklingsplan Romerike Romerike møter fremtida Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2007-2018 Fylkesdelplan for Reiselivet i Akershus Fylkesdelplan for landbruket i Akershus Regional Agenda 21, fylkesdelplan for miljøvern, inneholder mål og strategier for det 21. århundre Klima og energihandlingspakken Grøntstruktur Romerike rapport/plan fra 2002 Kommmuneplan (2010 2025) Planområdet er i gjeldende kommuneplan lagt ut som område for utarbeiding av egen kommunedelplan. Det meste av arealet innenfor planområdet har formålet LNF, med følgende unntak: Ekralia hyttefelt (reguleringsplan vedtatt i 1969, ferdig utbygd) Melbybråtan hyttefelt (reguleringsplan vedtatt i 2009, utbygging ikke påbegynt) En del av arealet innenfor planområdet har formålet LNF tillatt med spredt boligbygging P l a n b e s k r i v e l s e Side 4

(tillatt med inntil 10 enheter i planperioden) Skisenterområdet har formålet eksisterende idrettsanlegg Ett område med eksisterende næringsbebyggelse ved Sørflavegen Strømmen skole har formålet eksisterende bebyggelse og anlegg Strømmen skole er ikke lenger i bruk som skole etter at nytt skole og kulturbygg på Brustad ble tatt i bruk i desember 2013. Andre føringer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging RPR for verna vassdrag Vannressursloven Universell utforming Naturmangfoldloven (nml) Fra Miljøverndepartementets veileder om nml: Et grunnleggende krav i nml bestemmelser er at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet ( 8). Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. 7. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver( 11). Det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering( 12). Vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken ( 9). Vurderingen og omtale av hvordan kunnskapen er vektlagt opp mot andre hensyn skal framgå av beslutningen ( 7). P l a n b e s k r i v e l s e Side 5

Eksisterende arealplaner: o KOMMUNEPLAN (2010 2025) o REGULERINGSPLAN EKRALIA (VEDA 1969) o REGULERINGSPLAN MELBYBRÅAN (VEDA 2009) P l a n b e s k r i v e l s e Side 6

4. Beskrivelse av planområdet Generelt Området strekker seg fra Hurdal Verk i sør til Steinsjøen i nord. Det består vesentlig av skogarealer med enkelte områder hvor det drives jordbruk. Det er ingen konsentrerte boligfelt innenfor planområde, men spredt bosetting og gårdsbruk. Her er også en god del hytter, delvis spredt i mellom boligene og delvis i hyttefelt. Skisenteret setter preg på landskapet i sør ved Hanskollen med sitt løypenett. Jordbruksarealer i Østgreina I området mellom Melby, ømte og Sør - Flaen ligger mesteparten av jordbruksarealene i Østgreina. Steinsjøvegen, som er hovedferdselsåren i området, svinger seg gjennom disse arealene. På veg fra Haugbrua opp til skisenteret er avkjøringer fra Steinsjøvegen til Sæteråsen og Ødemarksvegen. Steinsjøvegen har status som Fylkesveg (FV 553) frem til Øvre Melby hvor den blir privat. Mellom strømmen skole og Steinsjøvegen går den gamle vegen inn i Østgreina, Ødemarksvegen. Vegen har i dag status som gangveg, adkomstveg for beboerne og landbruksveg. Fra Ødemarksvegen går Rødsrudvegen oppover i lia til ømte og Rødsrud. Området Melby - Ødemark Røsrud er det vesentligste kulturmiljø/gårdsmiljø i planområdet. Her er en relativt godt bevart gårdsbebyggelse og lite annen spredt P l a n b e s k r i v e l s e Side 7

bebyggelse. Området er gitt verdien «lokal verdi». Det ligger ingen prioriterte kulturmiljøer av nasjonal eller regional verdi innenfor planområdet. I området drives det både småvilt og storviltjakt. Det er også et nettverk av veger/stier i planområdet som nyttes av både fastboende, hyttefolk og andre. Blant annet er det en gammel ferdselsveg (kjerkevegen) mellom Hurdal og Feiring i området. I planområdet ligger det en god del hytter. Langs Steinsjøvegen ligger Melby hyttefelt og «Røbekken» som består av en rekke hytter langs vegen. I Ekralia rett øst for Harstad ligger Ekralia hyttefelt som er et av de to regulerte hyttefeltene i planområdet. Det andre Melby hyttefelt, ikke regulert Ekralia hyttefelt, regulert 1969 Hytter vest for Kleivtjenn, ikke regulert Hytteområde ved ømte - sør i planområdet, ikke regulert regulerte hyttefeltet er Melbybråtan som er ferdig regulert men ennå ikke utbygd. Det ligger også flere hytter ved Røsrud, sør av skisenteret. P l a n b e s k r i v e l s e Side 8

Hytter langs Steinsjøvegen, ikke regulert. Skisenteret har i dag to større traseer i sør fra Hanskollen ned forbi Røsrud. Det går også flere løyper fra Hanskollen mot nord som samles nede ved Hanskollen hotell. Mellom Steinsjøvegen og Sæteråsvegen er det en mindre barnebakke. Her har også skisenteret parkeringsarealer. Hurdal Skisenter, dagens løypenett P l a n b e s k r i v e l s e Side 9

Nederst i skisenteret ligger Hanskollen hotell. Det består av hotell og leiligheter. Alle løypene med unntak av de to store bakkene i sør samles her. Løypa videre ned til varmestua nede ved Steinsjøvegen går ved siden av veien opp til hotellet. Hanskollen hotell i forgrunnen. Hotellet ligger svært sentralt til i skisenteret med løypa rett bak hotellet. Kjøreadkomst Fra E6 via Østsidevegen FV 180 eller Vestsidevegn FV 120 til Hurdal org. Videre på FV 553 fra Hurdal org til Østgreina. Fra Skreia via orsætervegen, videre langs Steinsjøvegen eller Rognlivegen, eller via Vesteråsevegen/Høversjøvegen. Internt i planområdet er Steinsjøvegen hovedatkomst. På Ødemarksvegen som tar av fra FV 553 ved Strømmen skole er kun kjøring til eiendommen tillatt. I tillegg fungerer Ødemarksvegen som gangveg. Ødemarksvegen tar også av fra FV 553 ved skisenteret. Røsrudvegen er knyttet til Ødemarksvegen og er adkomst for området Røsrud og ømte. Kollektivtilbud i området Det er tilgang på buss til Gardermoen (Jessheim) 5 ganger i døgnet med returtilbud 4 ganger i døgnet. Kun ett aktuelt stoppested for bussen i planområdet, ved Hurdal Verk. I tillegg er det mulighet for bestillingstransport til Eidsvoll på tirsdager og fredager. P l a n b e s k r i v e l s e Side 10

rafikksikkerhet- gangveger Det er gangveg fra Hurdal Verk til Strømmen skole langs FV 553. Deretter fortsetter gangvegen langs Ødemarksvegen oppover til skisenteret. Sosial infrastruktur Alle barna i området har tilgang på barne og ungdomsskole i Hurdal sentrum, ved Hurdal skole og kultursenter, ca 2,2 km sør for Hurdal Verk. På skolen er mye av bygdas kulturtilbud samlet som kino, musikk, teater osv.. I tillegg ligger også idrettshallen og fotballbaner ved Hurdal skole og kultursenter. ilbudet innenfor planområdet for barn og unge er hovedsakelig knyttet til skisenteret, jakt og fiske samt det enkle friluftsliv. Nærmeste barnehage for barna bosatt i planområdet er Hurdal Læringsverksted i Hurdal sentrum. eknisk infrastruktur Vannforsyningen for området er delvis offentlig og delvis privat. Hurdal kommunes hovedvannkilde er Rødtjennet med vannbasseng rett nord for skisenteret. Mange er påkoblet det offentlige vannettet, mens andre har egen brønn. Når det gjelder avløp stopper det offentlige avløpsnettet ved Strømmen skole. For resten av planområdet er det kun private spredte avløp. Energiforsyning Det går kraftledning i luft i planområdet. Fra skisentret går ledningen vesentlig langs Steinsjøvegen. Det er også strøm til Ekralia hyttefelt via Harstad. P l a n b e s k r i v e l s e Side 11

6. Beskrivelse av planforslaget Arealformål som inngår i planforslaget: Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Idrettsanlegg Landbruk, natur og fritid a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næring b) areal for spredt boligbebyggelse Hensynssoner: Pbl 11-8 a) Faresoner Sikringssone for kraftledning i luft/bakke. Hensynssone flomfare Pbl. 11-8 c) Naturmiljø Sone elv varig vern mot tekniske inngrep etter verneplan III for vassdrag Naturtyper og viltområder - sone med tiltak ikke tillatt/tiltak tillatt med nærmere beskrivelse i egne bestemmelser/retningslinjer for miljøfiguren. PBL. 11 8 c) Kulturmiljøer Gammel ferdselsveg/sti Planforslag, endringer i arealformål Planforslaget innebærer følgende forslag til endret arealformål innenfor området (feltkode finner man igjen på plankartet): Bebyggelse og anlegg ( 11-7, pkt. 1) AREALER FOR UVIDELSE/UVIKLING AV SKISENERE, FELKODE: BIA -1 (BEBYGGELSE OG ANLEGG IDRESANLEGG) Skisenteret ønsker å utvide sine løypetraseer, både sør og østover mot Minneåsen og nord for Hanskollen hotell. I tillegg skal det være muligheter for å bygge ut annen infrastruktur/bygg i forbindelse med skianlegget. P l a n b e s k r i v e l s e Side 12

SKISENER, FELKODE BIA-2 (BYGG OG ANLEGG UNDERFORMÅL IDRESANLEGG) Arealene mellom Steinsjøvegen og Sæteråsvegen samt et område nord for dagens arealer for skisenter ønsker man å utvikle videre. De arealer som ikke vil inngå i parkeringsarealer kan drives som kombinert arealformål med landbruk om sommeren og skibakke/heistrase for skisenteret om vinteren. HANSKOLLEN HOELL, FELKODE BF-1 (BEBYGGELSE OG ANLEGG - UNDERFORMÅL FRIIDS OG URISFORMÅL)) Arealformålet «bebyggelse og anlegg - fritids og turistformål» vil gi hotellet muligheter for å utvikle et produkt som er tilpasset markedet med service/tjenester for turisme etc.. Det er også viktig at formålene for arealene ved skisenteret (formål idrettsanlegg) og Hanskollen hotell er fleksible i forhold til hverandre da dette vil gjøre det enklere å samarbeide over eiendomsgrensene. Gjennom de foreslåtte arealformålene for begge områdene ligger det til rette for det. OMRÅDE FOR HYER, LEILIGHEER, FELKODE BF 2 (BEBYGGELSE OG ANLEGG - UNDERFORMÅL FRIIDS OG URISFORMÅL)) Eier av skisenteret ønsker å utvikle et område med utleieleiligheter. Disse arealene må ses i sammenheng med skisenteret med de fasiliteter som naturlig tilkommer et slikt område og Hanskollen hotell. OMRÅDE FOR HYER, LEILIGHEER, FELKODE BF 3 (BEBYGGELSE OG ANLEGG - UNDERFORMÅL FRIIDS OG URISFORMÅL)) Eier av skisenteret ønsker å utvikle et område med fritidsbebyggelse. MEV OG ANDRE GRUNNEIERE, AREAL FOR UBYGGING AV FRIIDSBEBYGGELSE, FELKODE: BFR -1 (BEBYGGELSE OG ANLEGG - UNDERFORMÅL FRIIDSBEBYGGELSE)) Innspillet tar utgangspunkt i det som forelå fra grunneier MEV ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel (2010). Innspillet denne gangen er noe større i areal og inkluderer flere grunneiere. Innenfor dette arealet er det også synliggjort de områder grunneier vil ha liggende som landbruk, natur - og fritid i endelig planforslag (lysegrønt). BOLIGOMRÅDE VED SRØMMEN SKOLE, FELKODE: B -1 (Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse) Etter innspill fra grunneier avsettes arealer til boligformål nord for Strømmen skole. P l a n b e s k r i v e l s e Side 13

NÆRINGSOMRÅDE VED SEINSJØVEGEN/SÆERÅSVEGEN, FELKODE BN-1: (BEBYGGELSE og anlegg næringsbebyggelse) Innspill fra grunneier om et areal med eksisterende næringsformål. På arealet er det drevet med blant annet oppsetting av laftebygg. Beliggende nært inntil et utbyggingsområde kan dette være arealer det kan bli behov for innenfor planområdet. HYEOMRÅDE VED BERGVAN, FELKODE BFR-2 (BEBYGGELSE OG ANLEGG - FRIIDSBEBYGGELSE Utvidelse av et område med hytter ved Bergvatn. Det eksisterende området for hytter har ligget inne med formål LNF a). Utvidelsen av hytteområdet i dette området er i henhold til strategier for hytteutbygging i Hurdal vedtatt i gjeldende kommuneplan. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 11-7, nr. 2) AREALER FOR PARKERING MELLOM SEINSJØVEGEN OG SÆERÅSVEGEN, FELKODE SPA-1 (samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur veg). Arealene drives i dag som kombinert areal mellom jordbruk og skisenterparkering. Markdekke på jordene er ikke egnet for biler og busser når snøen tiner og telen løsner, og skisenteret har behov for permanent dekke egnet for parkering hele året. Hensynssoner (hjemmel og nummerering følger av PBL 11-8) a1) Sikringssone for drikkevann a2) Støysone vegtrafikkstøy, Rød og gul sone, over 55 Lden (jf. -1442) a3) Fare-/ miljøsone - kraftlinje, elektromagnetisk stråling. e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde P l a n b e s k r i v e l s e Side 14

7. Planforslag/innspill tatt ut eller endret Innspill fra Paul Johan Moltzau, planprogrammets arealinspill nr. 6 Innspillet innebar ønske om et areal med formålet boligbebyggelse og et areal med formål fritidsbebyggelse. Området disse to arealene ligger i har i dag status som LNF b, areal for spredt boligbebyggelse. Det gjeldende arealformålet er i henhold til grunneiers interesser og planer for området. Innspillet tas derfor ut og gjeldende arealformål videreføres i kommunedelplanen. Innspill fra Alf Erik Solberg, planprogrammets innspill nr. 5 Innspillet innebar ønske om et areal med formålet boligbebyggelse og et areal med formål næringsbebyggelse. Området disse to arealene ligger i har i dag status som LNF b, areal for spredt boligbebyggelse. På arealet grunneier ønsker å legge inn boligtomter er gjeldende arealformål i henhold til grunneiers interesser og planer for området. Innspillet om å legge inn formål boligbebyggelse tas derfor ut og gjeldende arealformål videreføres i kommunedelplanen. Endringene av innspillet er gjort i samråd med grunneier. Innspillet om å gi et areal formålet næringsbebyggelse legges inn i planforslaget. Innspill fra Anders Opperud, planprogrammets arealinnspill nr. 4. Grunneier spilte her inn områder ved Strømmen skole, et areal på hver side av skolen. De var ønsket lagt inn som nye arealer med formål boligbebyggelse. Etter drøfting med kommunen om planene for området, planene for Strømmen skole osv., kom grunneier i samråd med kommunen frem til en endring av innspillet. Innspillet sør for Ødemarksvegen (veien opp til Strømmen skole) tas ut av planforslaget. Innspillet nord for Strømmen skole utvides noe slik at arronderingen av det nye arealet for boligbebyggelse er på linje med østre eiendomsgrense for Strømmen skole. 8. Virkninger av planforslaget Her beskrives og vurderes virkninger av gjennomføring av planen. Det skal redegjøres for oppfølging av kravene i kap. II i Naturmangfoldloven. Eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. P l a n b e s k r i v e l s e Side 15

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Det er foretatt en statusgjennomgang med datainnsamling om arter, naturtyper og verneområder. Kunnskapen om naturmangfoldet i og nær tiltaksområdet er beskrevet i egen miljøutredningen. Eventuelle konsekvenser av tiltaket er vurdert for de ulike deltemaer. Det foreligger mye relevant data om naturtyper og arter, med god detaljgrad og mye er relativt nytt. Behovet for oppfølgende feltarbeid ble vurdert under arbeidet med miljøutredningen. Man kom til at dette ikke var nødvendig da den foreliggende kunnskapen om naturmangfoldet er tilstrekkelig for å kunne si noe om konsekvensene av planlagte tiltak for de ulike naturtema. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Da kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok er behovet for bruk av føre var - prinsippet ikke til stede. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Selv om det her er snakk om et større tiltak med vesentlig planer om utbygging i skog/naturområder skal ikke utbyggingen kunne føre til negative følger for økosystemet. Konsekvensutredningen inneholder en rekke anbefalinger for avbøtende tiltak i området med bakgrunn i de registrerte forekomster. Disse anbefalinger skal være tilstrekkelige for å unngå unødig belastning på enkelte arter og for artene totalt i området. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) iltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. P l a n b e s k r i v e l s e Side 16

Det forutsettes at tiltakshaver dekker de nødvendige kostnader til utbedringer o.l. hvis tiltaket skulle vise seg å ha negative følger for naturmangfoldet. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det er svært viktig at man i anleggsfasen unngår å få unødig avrenning av masse fra utbyggingsområdet til vannveier/bekker i området. Særlig viktig er det å unngå avrenning til Røtjernsbekken som kan ha god vannføring i perioder. Hvis en i byggefasen må bygge midlertidige anleggsveier skal disse fjernes så raskt som mulig etter at behovet for veien opphører. P l a n b e s k r i v e l s e Side 17

8. Konsekvensutredning Konsekvensutredningen er et eget dokument som følger som vedlegg til planbeskrivelsen. Her følger et utdrag av konsekvensutredningen med konklusjonene for de enkelte tema. ema Landbruk og jordvern Natur (miljø, vilt osv.) Vannforurensning Geologi Landskap Kulturminner, kulturmiljø Vurdering av konsekvensen av tiltaket for temaet iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår iltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger iltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet iltaket vil stort sett ikke endre forekomstens omfang og/eller kvalitet iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne/gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø Konsekvensgrad Middels negativ (-- ) Stor negativ (---) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Middels negativ (-- ) rafikk Kommer i endelig planforslag Barn og unges iltaket vil bedre bruksmulighetene for området interesser iltaket vil gjøre området mer attraktivt iltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Folkehelse iltaket vil bedre bruksmulighetene for området iltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter iltaket vil gjøre området mer attraktivt iltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Samfunnssikkerhet Mulig økt behov for tjenester innenfor helse, brann - og redningstjeneste Mulig økt risiko for mer kriminalitet Middels positiv (++) Liten positiv (+) Liten negativ (-) P l a n b e s k r i v e l s e Side 18