Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide
0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet tfor å finne ut: 113 200 hvor næringslivet går best 250 300 350 Lyngdal lhar en serie med gode resultater fra NæringsNM, NM og har alltid 400 vært høyt plassert. 2000 0 2001 2002 2 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Lyngdals plassering i NæringsNM blant de 430 kommunene i landet.
1 Sola 2 Ullensaker 3 Stavanger 4 Lier 5 Sandnes 6 Trondheim 7 Bergen 8 Drammen 9 Kristiansand 10 Klepp 11 Lyngdal Sammenlagt for perioden 2000 2009 2009 er Lyngdal nummer 11 av 430 kommuner i landet. Best av de som ikke ligger i nærheten av en storby.
NæringsNM er sammensattav av fire indikatorer: Nyetableringer Vekst 215 Lønnsomhet 258 Næringslivets relative størrelse 301 0 43 Vekst 86 Lønnsomhet 129 Nyetablering 172 Tetthet 344 387 430 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 L d l l i å dlidk i Lyngdals plassering på delindeksene i NæringsNM.
Den gode næringsutviklingen gir flere arbeidsplasser i Lyngdal. Selv om det er litt nedgang de to siste årene. Lyngdal har også sterk vekst i offentlige arbeidsplasser, nesten 20 prosent. 140 135 130 130,1 125 120 115 110,7 110 Privat Norge 105 Hægebostad 100 Lyngdal 95 Farsund Lindesnes 90 Kvinesdal 85 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til 2010.
112 Lyngdal har fått langt bedre befolkningsvekst enn nabokommunene. Men bare litt bedre vekst enn på landsbasis. Lyngdal 110 Kvinesdal 108 Sirdal Flekkefjord 106 Hægebostad Farsund 104 Norge 102 100 98 96 20 11 20 10 200 09 200 08 200 07 200 06 200 05 200 04 200 03 200 02 200 01 200 00 Befolkningsutvikling 2000 til 2011. Indeksert slik at nivået i 2000=100.
Vi kan derfor slå fast at Lyngdal er en vekstkommune, med god næringsutvikling, sterk vekst i antall arbeidsplasser og god vekst i befolkning.
Hvorfor vokser steder?
Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling 19.10.2011 9 Bedrift Besøk
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Viktige trender: 120 115 Basisnæringene krymper, 110 og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. 105 Lokal Besøk Bedrift Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. 100 95 Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 11
Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 175 160 145 130 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene. 115 100 85 20 000 20 001 20 002 20 003 20 004 20 005 20 006 20 007 20 008 20 009 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Handel Overnatting Servering Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktivitet 423413 3381320301 126924022 2115415112 21 99 76 29 14 Lyngdal Kristiansand Sirdal Mandal Flekkefjord Kvinesdal Farsund Lindesnes Søgne Åseral Vennesla Songdalen Hægebostad Audnedal Marnardal -7,3 7,4 18127116 99 31 928926726 652392252 395369 935534529 Lyngdal Kvinesdal Lindesnes Søgne Hægebostad Kristiansand Vennesla Farsund Sirdal Åseral Marnardal Mandal Flekkefjord Audnedal Songdalen 2,3-12 -9-6 -3 0 3 6 9 12-2 -1 0 1 2 3 Lyngdal er nummer 14 av de 430 kommunene i landet når det gjelder nivå. Lyngdal er den mest utpregede besøkskommunen i Vest Agder Lyngdal har også høyest vekst i besøksnæringene av kommunene i fylket. Spesielt ltinnen handel og servering. Nedgang i overnatting.
15,0 Besøksnæringene i 10,0 Lyngdal har også vokst på lengre sikt. Lyngdal 5,0 Sirdal Når flere kommuner ha vekst i samme region, tyder det på at også Lister har økt besøksattraktivitet. 0,0 5,0 10,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kvinesdal Lindesnes Hægebostad O k ddi b k i dl Overskudd i besøksnæringene som andel av samlet sysselsetting.
Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antallarbeidsplasser. Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitturbane næringer. 140 130 Industri 120 110 100 90 80 2000 2001 Teknologiske tjenester Naturbasert virksomhet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basis næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 17
Nivå 2010 Endring fra 2008 til 2010 Natur Industri Tekn tjenester Natur Industri Tekn tjenester 5 106 76 7 1 66 52 362 285 284 281 262 196 182 164 137 12 Hægebostad Lindesnes Audnedal Sirdal Kristiansand Ki Kvinesdal dl Lyngdal Åseral Farsund Flekkefjord Songdalen Vennesla Mandal Marnardal Søgne 22,8 21,8 19,99 18,1 18,8 5,7 19,11 18,2 2,2 6,2 0 10 20 30 0 357 349 32 25 321 213 18 84 113 62 58 32 24 412 391 389 38 Kristiansand Åseral Flekkefjord Sirdal Hægebostad Marnardal Vennesla Søgne Farsund Songdalen Lindesnes Audnedal d Mandal Lyngdal Ki Kvinesdal dl -4,2 0,1-6 -4-2 0 2 Lyngdal har også mye basisnæringer. Men det har vært nedgang i industriarbeidsplasserne
35,0 Nedgangen ge i industrien i Lyngdal kom etter en sterk oppgang. g 30,0 Mange andre har hatt 25,0 nedgang i industri de siste årene. Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Nabokommunene har mye basisnæringer! Det gir også arbeidsplasser for folk som bor i Lyngdal. 20,0 15,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Basisarbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting i 2005.
Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. bid Netto innfly ytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser utflytting Høy vekst arbeidsplasser innflytting Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. g R 0,1405 y = 0,1417x + 1,4872 R² =0 1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen harinnflyttinglangtover langt hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innfly ytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² =0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008 2010
De fleste kommunene i Vest Agder Ad er attraktive ki som bosted, fordi de har høyere innflytting enn veksten i antall arbeidsplasser bid tilsier. i Bare tre kommuner er under middels attraktive. Netto innfly ytting i % av folketall 10 5 0-5 Søgne Åseral y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008 2010
Lyngdal har hatt middels arbeidsplassvekst, men har over middels innflytting de siste tre årene. Netto innfly ytting i % av folketall 10 5 0-5 Søgne Åseral y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008 2010
Utlandet Innvandrere Øvrige 77 72 53 30 Søgne Mandal Lindesnes Kvinesdal Vennesla Hægebostad Men innvandrerne flytter i stor grad Lyngdal 1,4 fra Lyngdal til Kristiansand Sirdal andre Audnedal kommuner. 76 161 155 5 148 135 219 195 1 353 34 42 333 223 Songdalen -1,6 0,8 Marnardal Farsund Flekkefjord Åseral -3-2 -1 0 1 2 3 Lyngdal trekker til seg mange innvandrere som kommer direkte fra utlandet. Lyngdal er attraktiv for befolkning uten innvandrer bakgrunn. Bostedsattraktivitet for tre ulike grupper i perioden 2008 2010.
Noen kommuner er attraktive som bosted over lang tid, som f eks Mandal og Kristiansand. Lyngdal har hatt varierende attraktivitet som bosted. Men har vært attraktive de siste to treårsperiodene. 154 125 12 21 65 7 267 260 258 204 19 95 189 155 329 328 32 2002-2004 2005-2007 2008-2010 Mandal Kristiansand Audnedal Kvinesdal Vennesla Lindesnes Farsund Marnardal Sirdal Lyngdal Flekkefjord Åseral Songdalen Hægebostad -6-4 -2 0 2 4 6 Ekstra innflytting som følge av fy g fø g bostedsattraktivitet.
Noen avsluttende strategiske betraktninger: Lyngdal har arbeidsplasser nok til en større befolkning. Kan bli mer attraktiv for bosetting. Stimulere boligbygging, attraktive boligområder og sosialt miljø Bosetting Bedriftsdimensjonen er også viktig for Lyngdal. Det er også viktig å støtte opp om næringsutvikling ikli i nabokommuner gjennom regionalt samarbeid. Bedrift Utvikling Besøk Besøksattraktivitet har vært drivkraften bak veksten de siste årene. Kan en også trekke besøkende fra et større område? Fritidsboliger?
Knut Vareide Takk for meg!