1 Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
2 DISPOSISJON KORT OM PROSJEKTETS HOVEDMÅL TRILLEMARKA-CASET Case-studiens analyseramme Det empiriske utgangspunktet Sentrale funn HVA ER (OG KAN VÆRE) LOKALDEMOKRATIETS ROLLE I MILJØPOLITIKKEN?
3 DEMOKRATISK STYRING I ET FLERNIVÅSYSTEM Prosjektets hovedmål er å øke kunnskapen om hvilke forhold som fremmer og eventuelt hemmer effektiv styring, men også demokratisk beslutningstaking, på tvers av det nasjonale, regionale og kommunale styringsnivået i Norge (prosjektbeskrivelsen) Et delprosjekt om styringsrelasjonene innenfor partiorganisasjonene Et delprosjekt om de juridiske styringsrelasjonene Et delprosjekt om styringsrelasjoner innenfor to politikkområder (eldreomsorg og naturvern)
4 ANALYSERAMME FOR CASE-STUDIEN GOVERNMENT MULTI-LEVEL GOVERNANCE VERTICAL COORDINATION Central-local hierarchy Networks and negotiated relationships HORIZONTAL COORDINATION Political and administrative hierarchy Public-private networks
5 TRILLEMARKA DET EMPIRISKE UTGANGSPUNKTET I Norges største skogvernområde 190 skogeiere i tre kommuner (Sigdal, Rollag og Nore Uvdal) Verneforslag for 200 km 2 initiert av Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom Lokalt grunneierbasert forslag på vern av100 km 2 med mer liberale forskrifter og lokal forvaltning Verneplanprosess 2003-2008
6 TRILLEMARKA DET EMPIRISKE UTGANGSPUNKTET II Innstilling fra fylkesmannen i Buskerud 2006 støttet det lokale forslaget på100 km 2 Innstilling fra Direktoratet for naturforvaltning i 2006 anbefalte vern av 147 km 2 og relativt standard verneforskrifter Beslutning i Miljøverndepartementet i januar 2008 om vern av147 km 2 og lokal forvaltning Forhandlinger mellom kommune og Miljøverndepartementet om verneforskrifter våren 2008. Kommunene fikk i stor grad gjennomslag Vern i Statsråd 5.desember 2008
7 HORISONTAL OG VERTIKAL KOORDINERING VERTIKAL KOORDINERING En nasjonal verneplanprosess forankret i Naturvernloven En konkurrerende interkommunal prosess med utgangspunkt i PBL Fylkesmannen som kanal mellom nasjonale og lokale institusjoner i forhandlingsprosessen HORISONTAL KOORDINERING Tett interkommunalt samarbeid og nettverksstyring i forholdet mellom grunneierorganisasjonene og kommunene. Et effektivt, men lukket nettverk MEN og vertikal koordinering gjennom grunneiernes interesseorganisasjon
8 SENTRALE OBSERVASJONER Flernivåstyring i skyggen av nasjonal politikk Den politisk-ideologiske overbygningen Ulike tilnærmingsmåter til naturvern med ulike normative forankringer i den nasjonale politikken
9 DEN KOMMUNALE MILJØPOLITIKKEN MIK og LA 21 Institusjonell kompetanse og demokratisk deltakelse for å gjøre kommunene til bedre iverksettere av nasjonal politikk NATURVERN Delegering etter Naturvernloven sentrale tiltak initiert av stortingsflertallet på bakgrunn av lokalpolitisk mobilisering KLIMAPOLITIKKEN Arealforvaltningen etter PBL +++
10 HVA ER LOKALDEMOKRATIETS ROLLE I MILJØPOLITIKKEN? TO DEMOKRATIBEGRUNNELSER ET INSTRUMENTELT PERSPEKTIV Tilpasning til lokal preferanser ET DELTAKERDEMOKRATISK PERSPEKTIV Demokratisk deltakelse gir større orientering mot kollektive hensyn
11 En deltakerdemokratisk argumentasjon?
12 TREKK VED MILJØPOLITIKKEN SOM SAKSFELT HVILKE IMPLIKASJONER? Globale miljøutfordringer Internasjonale styringsambisjoner men også forventninger om lokal deltakelse Kollektive goder med allmenn nytte, men ofte med konsentrerte lokale kostnader Hvilke konsekvenser har dette for tenkningen omkring oppgavefordeling og statlig regulering og institusjonell design mer generelt? Hvordan oppfatter kommunene handlingsrommet for lokaldemokratisk styring innenfor miljøpolitikken og hvilke konsekvenser har det?