Diabetes i hjemmesykepleien

Like dokumenter
Presentasjon av nye SHP-prosjekter

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

smertekartlegging blant

Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

kommunehelsetjenesten:

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Kurs i Lindrende Behandling

Hva var det egentlig som hjalp?

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Allmennlegers erfaringer som portvakt

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett

Kompetanse alene er ikke nok

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Hva er hemmeligheten med vellykket implementering?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Fastlegen i team -Hvorfor? -Hvordan? Petter Brelin Leder NFA

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Forslag til nasjonal metodevurdering

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem?

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Implementering av ny kunnskap erfaringer fra Mastergrad i kunnskapsbasert praksis

Hvordan gjorde vi det?

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»

BINDAL KOMMUNE Helse- og omsorgssektoren Sørfjordveien 14 B 7980 Terråk

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Mann 50 år ringer legekontoret

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering

:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

NSF fylkesmøte

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Transkript:

Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017

Hjemmesykepleie Forvaltningen Gjør førstegangsbesøk Gjennomfører en funksjonsvurdering med IPLOS*- skjemaet Fatter vedtak om innholdet i den enkelte pasients tilbud inkludert tidsbruk for sykepleier Bestiller oppdraget hos sonen Sonen Utfører pleie-oppdragene ut fra stipulert tidsbruk. Oppdaterer IPLOS*-vurderinger jevnlig og rapporterer tilbake til forvaltningen *Individbasert pleie- og omsorgstatistikk

Hvor mange har diabetes i hjemmesykepleien? 11,4 % in en studie fra USA (Qiu et al.2010). 20,2 % i en studie fra Norge (Jorde et al 2006). 27,2% i en studie fra Tyskland (Coll-Planas, 2007). 30,6 % et register fra USA (Caffrey et al 2011). 39,0 % i en studie fra USA (Qiu et al.2010).

Diabetes i hjemmesykepleien i Norge Utvalgte resultater fra 182 personar som svarte nei og 46 personar som svarte ja på spørsmål om diabetes. Diabetes nei Diabetes ja Menn/ Kvinner 46/136 18/ 28 Alder, år 81.9 ± 5,8 80,1 ± 5,9 Hjerteinfarkt, ja/ nei 31/151 (17,0%) 17/ 29 (37,0%) Slag, ja/ nei 35/ 147(19,2%) 19/ 27 (41,3%) Kardiovaskulær sykdom, ja/ nei 84/ 98 31/15 Leggsmerter, ja/ nei 76/ 106 (14,8%) 28/18 (62,2%) R. Jorde & T Hagen (2006) Screening for diabetes using HbA1c in elderly subjects. Acta Diabetol, 43: 52-56.

Diabetes i hjemmesykepleien TT Davies m. fl. ved Høgskulen på Vestlandet har gjennomført en studie i Bergen kommune for å finne prevalens av diabetes i hjemmesykepleien. Resultatene er ikke bekjentgjort ennå. Data som ble innhentet for prevalensstudien er: HbA1c Funksjonsvurdering Selvrapportert helse Selvrapportert livskvalitet Dokumentert diabetesdiagnose i elektronisk pasientjournal for alle som hadde HbA1c > 6,5 %

Flytdiagram som viser rekruttering for undersøkelse av prevalens av diabetes i hjemmesykepleien Totalt antall patienter i hjemmesykepleien i Bergen kommune N=4281 Gjenværende pasienter 65 år n= 3666 Testbrukere, institutionaliserte, og pasienter under 65 år n= 615 Tilfeldig utvalg av pasienter n=1100 Pasienter som fylte inklusjonskriteriene n= 675 Eksludert n= 425 Ønsket ikke å delta n= 298 Respondenter n= 377 Davies, TT. 2015 Assessing prevalence of diabetes in patients receiving home care services is a representative sample a possibility? The 8th Nordic Diabetes PhD and Postdoc Research Conference

Symptomer hos eldre personer med diabetes i hjemmesykepleien Symptomer som forekom hyppigere hos eldre personar med diabetes i hjemmesykepleien Unormal tørste Hyppig vannlating på dagtid Kvalme Uvanlig sultfølelse Uvanlig svetting Kalde hender og føtter Trøtthet på dagtid En følelse av stikking og prikking Davies TT, Graue M, Igland J, Rokne B, Tell G, Birkeland KI, Peyrot M and Haltbakk J Diabetes prevalence among older people in home care services- associations with symptoms, health status and psychological well-being (Manuscript in preparation)

Hvordan oppleves samarbeidet med hjemmesykepleien for pårørende til personer med diabetes? Fire tema ble identifisert: Skrøpelig helse og manglende egenhåndtering bidrar til opplevelse av stort og tyngende omsorgsansvar Pårørendes kunnskap om diabetes og god egenhåndtering bidrar til trygghet og begrenset omsorgsansvar Opplevelser av kompetente og erfarne hjemmesykepleiere gir trygghet og god oppfølging Opplevelser av mangelfull samhandling fra hjemmesykepleien skaper økt ansvar og sår tvil om tjenestens kvalitet Bendixen, B, Kirkevold, M., Graue, M. Experiences of being a caregiver to an old person with diabetes receiving home care services (submitted).

Bruk av ny teknologi i hjemmesykepleien Støtta HP i en systematisk sårvurdering Mer kompetanse «Vi ser mer hele pasienten nå» Økt sårvurderings evne og sårferdigheter Hjalp HP med å vurdere hva som var relevant og viktig i behandlingen av diabetes fotsår Fasiliterte en økt dialog og mer refleksjon i mellom HP Kolltveit B-C H, Gjengedal E, Graue M, Iversen MM, Thorne S, Kirkevold M Telemedicine in diabetes foot care delivery: health care professionals experience. BMC Health Services Research 16:134 DOI: 10.1186/s12913-016-1377-7

Pasientsikkerhet i diabetesomsorgen i hjemmesykepleien Pasienten og nettverket Faktorer som påvirker omsorgen Pleieomgivelsene Helsetjeneste systemet Samfunnet og politiske strukturer Medisinsk tilstand symptomer/tegn Individuelle faktorer Leveforhold Pårørendes helse, involvering, ferdigheter og belastning Oppdragets art Personellets (P) evne og kompetanse P s kunnskap motivasjon, vurderingsevne, beslutningsevne Teamfaktorer Mellommenneskelige forhold Pasientens hjem som bolig og arbeidssted Fag/profesjonsspørsmål i kommunen Finansielle og administrative spørsmål i kommunen Utenforliggende faktorer Hendelser Uheldige hendelser Risiko for uheldige hendelser Haltbakk J, Graue M, Kirkevold M, Harris J,Dunning T, Sigurdardottir AK An integrative review: Patient safety in in diabetes care in home care servides (manuscript under preparation)

Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017

Hvordan oppleves samarbeidet med hjemmesykepleien for pårørende til personer med diabetes? Pårørendes Pårørendes Utvalget Relasjon til pasienten kjønn alder Mann 83 Ektefelle Kvinne Kvinne 82 Ektefelle Mann Kvinne 85 Ektefelle Mann Kvinne 57 Datter Kvinne Kvinne 46 Datter Mann Kvinne 55 Datter Kvinne Mann 50 Sønn Kvinne Mann 49 Sønn Mann Pasientens kjønn