s. n r. 2 0 1 1 / 2 4 5 5 2 2 8. f e b r u a r 2 0 1 7 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. S a l t b u v e i e n Vestby kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2011/24552 SALTBUVEIEN VESTBY BRUKSNR. OG NAVN 152 KAALAAS 7 ØREN MFL. UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON 2.12.2016 FORARBEID 4 CHRISTINE BOON 9., 12.12.2016 REGISTRERING 13,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG CHRISTINE BOON 23., 24., 28.2.2017 ETTERARBEID 8 SUM 25,5 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. 226399 UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2
Sa ltb u v e ie n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet... 7 Gjenstandsfunn f... 7 Nyere tids kulturminner... 7 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN... 11 Id226399 Grop fra nyere tid på Kålås østre gbnr. 152/13... 11 KONKLUSJON... 11 3
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er detaljregulering av gbnr. 152/7,13 mfl. på Kaalaas ved Son i Vestby kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon den 9.12. og 12.12.2016. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner, men ett kulturminner fra nyere tid, id226399. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn 226 399 Gro p Ik k e fredet Gro p Etterreform atorisk 151/ 13 Områdebeskrivelse Området som er registrert består av flere bebygde tomter, de fleste med fritidsboliger. De berørte tomtene fremkommer i tabellen under: Gnr./navn Bnr./navn 152 Kaalaas 7 Øre n, 13 Kålås østre, 17 Aasheim, 23 Saltbod en, 8 3, 84, 85, 86, 87, 88, 10 6, 12 2, 13 1, 132, 147, 148, 150, 151, 152 Planområdet ligger innerst i Sonsbukta, nord for utløpet av elven Såna. Store deler av området består av kupert svaberglandskap der store deler av dette landskapet er bebygd. Lengst øst er det noe flatere partier med åpent hogstlandskap og mer jordsmonn enn i de kuperte områdene. Det er fremdeles noe furuskog igjen ned mot båthavna i sørøst for planområdet. Høyeste punktet i området er 17 moh. 4
Sa ltb u v e ie n Kart 1: Planområdet er markert med stiplet linje og kulturminner i nærheten av planområdet. 5
Foto 1: Nordre del av planområdet sett mot sør. Dyrket mark på bildet inngår ikke i plaområdet. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Kaalaas ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1491. Navnet er en sammensetning av ordene kol (kull) og áss (ås), og betyr enten den store mørke åsen eller åsen der det ble brent kull. Rygh heller mot den siste forklaringen 1. I følge bygdeboka for Vestby kommune kan navnet være meget gammelt og gården kan være ryddet i romersk jernalder, eller noe senere 2. 1 Rygh 1891 2 Vestby Bygdebok, Bind 2 1976 6
Sa ltb u v e ie n Bruksnavnet Øren kommer av øyrr (ør), som betyr grus- eller sandbanke, lagt opp av vann, spesielt elver. Utdrag fra Rygh: b.2, s.23 152. Kaalaas. Udt. kåłås. -- Kallas Reg. 65, 1491. Kollaaß 1578. Kolas 1593. Kolass 1600.1/1. Kaalaas 1723. Udentvivl Koláss, af kol n., Kul; kan betyde enten den sorte, mørke Aas eller en Aas, hvori der brændes Kul. Det sidste er vel det sandsynligste. Ikke ualm. Gaardnavn, skr. dels som her, dels Kolaas. b.2, s.24 152,7. Øren. Udt. øra. -- Øhre OC. 10. Er det gamle øyrr, se Indl. S. 88; ligger ved Sonsbugten nær Elvens Udløb. Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet I dyrket mark rett vest for planområdet er det tidligere påvist en kokegrop, id6483. Øst for planområdet er det tidligere påvist flere stolpehull og andre strukturer som tyder på et eldre havneområde, id121210. Det er tidligere registrert to tufter, id64120, vest for Kolåsveien og nord for planområdet. Tuftene er sannsynligvis fra nyere tid. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gbnr./-navn Av s tand til planen 648 32 Kokegr op J erna lde r 152/ 13 Kål ås østre 10 m 121 210 Ha vne om råde Middel alder - nye re tid 152/ 7 Ør en 160 m 641 20 2 Tufter Ny er e tid 152/ 13 Kål ås østre 50 m Gjenstandsfunn Det er ved metallsøking tidligere gjort funn av flere vektlodd fra jernalder/middelalder og andre gjenstander i metall fra middelalder/nyere tid i området rundt Stamnesbekken, sør for Kjøvangveien (C56356 3 ). Gjenstandene ble funnet i dyrket mark, i dag er det golfbane der. Nyere tids kulturminner Navnet Saltbuveien stammer trolig fra at det har vært en Saltbu i området. Eiendom 152/23 har navnet Saltboden. I bygdeboka for Vestby er det knyttet usikkerhet til hvorvidt det har vært saltutvinning i området, eller om salt har blitt fraktet fra stedet. 3 http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index.php 7
Foto 2: Planområdet slik det framsto på slutten av 1950-tallet. Saltboden synes helt ut mot vannet i forgrunnen av flyfotoet. Foto hentet fra digitalt museum. Dette landskapet er i stor grad bevart, med unntak av jordet til høyre i bildet der det nå er anlagt opplag og havn for fritidsbåter. Metode Det ble benyttet prøvestikking og overflateregistrering som metoder i løpet av registreringsprosjektet. Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. 8
Sa ltb u v e ie n Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Området ble overflateregistrert og det ble utført prøvestikking. Planområdet ligger fra 0-17 moh. som er for lavt for spor etter steinalderbosetting. Derimot var det mulig å finne kulturminner fra bronsealder til middelalder ved prøvestikking. Det ble prioritert å prøvestikke i områder der det var godt drenert. Lengst mot Kolåsveien er det et flatt parti som er relativt fuktig og stedvis myrlendt. Det ble derfor ikke prioritert å prøvestikke her. Det ble til sammen gravd 16 prøvestikk. I området nordøst for Saltbuveien 18 ble det observert i to prøvestikk at det var spor etter dyrking fra nyere tid. Den lille dyrkingsflaten er ikke lagt inn i Askeladden. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i prøvestikkene. Ved overflateregistrering ble det funnet en grop, id226399. Denne er kartfestet ved bruk av Lidar-kart 4. 4 Lidar-kart er kart utarbeidet fra laserskanning av bakken fra fly. Dette gir en tredimensjonalt bilde av bakken. Se https://hoydedata.no/laserinnsyn/ 9
Kart 2: Kart med planområdet, funn (id226399) og prøvestikk inntegnet. 10
Sa ltb u v e ie n Funn Det ble funnet ett nyere tids kulturminne innenfor planområdet, id226399. Kulturminnet er en grop med ukjent funksjon. Id226399 Grop fra nyere tid på Kålås østre gbnr. 152/13 Det er påvist ei grop i ei renne mellom berg i hellende skogsterreng mot sør. Renna strekker seg helt ned til båthavna i sør. Det ligger en del moderne søppel i form av jernskrap, blikkbokser mm. i gropa. Den er tydelig menneskeskapt med jordvoller med kampestein i nord og i sør og med løselig oppbygd tørrmurte bruddsteiner i øst. Muren består av et til to lag med stein på berg og den er 0,8 m bred. Den er tydeligst i sør og den avløses av berg i nord. En høy bergvegg fungerer som vegg i den vestre delen av gropa. Selve gropa fremstår som rektangulær. Gropas indre mål: 4,7 m N-S og 3,3 m Ø-V. Den er ca. 1,1 m dyp. Voller: 3 m bred i nord og 3,2 m bred i sør. Foto 3: Gropa, sett mot nord. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet et nyere tids kulturminne, id226399. 11