Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland

Like dokumenter
Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Oppland Bondelag

Oppland - Innspill til jordbruksforhandlingene 2017

Den økonomiske ramma må økes både gjennom økte budsjettmidler og økte produktpriser.

Uttalelse til jordbruksforhandlingene 2011 fra Oppland Bondelag

Jordbruksforhandlingene uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene Uttalelse fra Oppland Bondelag

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland

Sak 6 Saksframlegg til representantskapet Sak 11 Saksframlegg til årsmøtet

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Jordbruksoppgjøret 2016

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen.

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Statens tilbud Vi får Norge til å gro!

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt. Tynset Bondelag. Ludolf Berg. Hedmark Bondelag

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /7

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Jordbruksforhandlinger

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Innspill til jordbruksoppgjøret 2017

Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/ A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen ( )

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Forslag til tillegg under Status pkt hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015

Hvorfor produsere mat i Norge?

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Om regjeringen og landbrukspolitikken (Med FrP i Landbruks- og matdepartementet)

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / ledermøte Telemark

A. Hovedprioriteringer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Østfold Bondelag

Innspill til statsbudsjettet for Satsing på norsk matproduksjon og klimasmart landbruk

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Nytt politisk landskap

Målpris, Kr/kg. Endring, Kr/kg Mill. kr Hvete, matkorn tonn. 181,1 3,36 0,14 25,3 Rug, matkorn. 14,6 2,92 0,14 2,0 Bygg

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Saker til behandling 15/14 13/ Diskusjonsnotat - Innspill fra Nord-Trøndelag Bondelag i jordbruksforhandlingene 2014

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

PROTOKOLL. fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag

Landbruksavdelingen. Handlingsplan for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Jordbruksavtalen 2008

Transkript:

1 av 9 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Ola Råbøl 61 05 18 02 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2014 - Oppland De fleste lokallagene i Oppland Bondelag har sendt innspill til årets jordbruksforhandlinger. I tillegg har vi fått uttalelser fra noen organisasjoner. Innledning betraktninger om den politiske situasjon Den nye Regjeringa og Bondelaget har felles mål; økt matproduksjon og økt lønnsomhet i næringa. I Regjeringsplattformen sier Regjeringen at de vil ha en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. En samlet Næringskomité har uttalt at de ønsker økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Og statsråd Listhaug har uttalt at hun vil ha et aktivt landbruk over hele landet, og at de kommer til å ha støtteordninger som tar høyde for det. Statsråden sier også at hun vil styrke lønnsomheten for de som vil satse, styrke investeringsvirkemidler og øke rekruttering. Usikkerheten knyttet til den nye Regjeringen skyldes manglende samsvar mellom mål for landbruket og matproduksjonen og de virkemidler som Regjeringen så langt har signalisert at de vil bruke. Oppland Bondelag mener at en reell styrking av beredskapen betinger at produksjonen øker med utgangspunkt i norske ressurser. De tiltak som Regjeringen så langt har gjort overfor landbruket, har bidratt til eller vil bidra til å svekke økonomien for norske bønder / matprodusenter. Skatte- og avgiftsskjerpelsen som er gjennomført har økt kostnadene i næringa betydelig og må kompenseres. Oppland Bondelag er spent på årets jordbruksforhandlinger. Vi ser for oss krevende og utfordrende forhandlinger, men vi håper og tror det blir en avtale som vil styrke lønnsomheten for norske matprodusenter. Med dagens situasjon er det viktigere enn noen gang at vi i næringa står samlet på tvers av produksjon og geografi. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Kirkegata 70 Skogbrukets Hus, Kirkegata 70 61051800 oppland@bondelaget.no 2609 LILLEHAMMER 2609 LILLEHAMMER Oppland Bondelag Org.nr.: 939678670 Bankkonto: 8101.05.12891 Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: 985063001 MVA Bankkonto: 8101.05. 91392 http://www.bondelaget.no/oppland/

Oppland Bondelag 2 av 9 1 Oppsummering over de mest prioriterte tiltakene Oppland Bondelag mener det viktigste i årets jordbruksoppgjør blir å sikre de grunnpilarene i norsk landbrukspolitikk som gir mulighet for økt matproduksjon på norske ressurser, sikker matberedskap og bedre lønnsomhet i matproduksjon. De viktigste elementene i dette, slik vi vurderer det, er: - Et importvern som gir mulighet for nødvendige økninger i prisuttak i markedet - Markedsordninger og markedsregulering som sikrer stabile priser og opprettholder mottaks- og forsyningsplikten - Konsesjonsgrenser opprettholdes - Kvoteordningen på melk beholdes - Struktur- og distriktsordninger som sikrer landbruk over hele landet - En fortsatt satsing på kornproduksjon - Satsing på grovfôrbaserte produksjoner som utnytter beiteressursene på innmark og i utmark - Tyngende avgifter reduseres eller kompenseres, bl.a. dieselavgifta som ble økt betydelig i revidert statsbudsjett. Oppland Bondelag har forventninger til at statsrådens ønsker om økt lønnsomhet og styrket rekruttering følges opp. Etter vår vurdering må dette bety økte priser og økte budsjettoverføringer. 2 Pris Oppland Bondelag mener prisene må økes, spesielt for de produksjoner og produkter der det er underskudd i markedet. Generelt må prisene økes minst i takt med kostnadsøkningen. 3 Budsjettoverføringer Oppland Bondelag mener det er behov for økte budsjettmidler hvis bønder skal kunne øke sine inntekter minst på kronemessig nivå som resten av befolkningen. Vi ser ikke hvordan vi skal få tilstrekkelig lønnsomhet i næringa uten økte budsjettoverføringer. Oppland Bondelag er opptatt av at budsjettmidlene skal gå til de aktive brukerne. Oppland Bondelag mener budsjettmidler med følgende formål må prioriteres: - Frakttilskudd - Styrke tilskudd som fremmer produksjon og kvalitet - Beitetilskudd - Velferdstilskudd - Tilskudd til grøfting og nydyrking Oppland Bondelag mener det er viktig å beholde både struktur- og distriktsdifferensierte virkemidler. Vi mener: - Strukturvirkemidlene beholdes, men vi går inn for en viss utvidelse av intervallene på areal-, husdyr- og driftstilskuddene. Dette gjelder alle grovfôrbaserte produksjoner. - Distriktsvirkemidlene må videreføres med dagens innretning.

Oppland Bondelag 3 av 9 4 Forenkling Oppland Bondelag har registrert at den politiske ledelsen i Landbruks- og matdepartementet i flere sammenhenger har uttalt at det er nødvendig med forenklinger og forandringer i landbruket. Regjeringa har satt i gang noe arbeid bl.a. på prisreguleringsspørsmålet ved omsetning av landbrukseiendommer og andre elementer i eiendomspolitikken. Dette er svært viktige spørsmål, men vi regner med at dette ikke er tema i jordbruksforhandlingene. Vi har så langt ikke fått klarhet i hvilke forenklinger / forandringer som tenkes på tilskuddene og hvilke ordninger som evt. er tenkt å forenkles og forandres. Oppland Bondelag har i møter med representanter fra regjeringspartiene poengtert at det er viktig å ha kunnskap om hvorfor de ulike ordninger har kommet i stand, hvorfor de er der og hvordan de fungerer før de evt. endres eller fjernes. De mange ordningene vi har, er et finmasket system som Oppland Bondelag mener gjør ordningene treffsikre i forhold til mål og virkning. Av aktuelle ordninger Oppland Bondelag mener kan vurderes å forenkle: - Søknad om produksjonstilskudd husdyr. Vi mener at en må kunne ta i bruk husdyrregisteret og fjerne telledatoer i og med at en i dette registeret har oversikt over dyreflyten gjennom året. Alternativt at en har bare en søknad i året. - Se om det er mulig å samordne bedre både søknadsskjema og ordninger i de sentrale tilskuddsordningene og i regionalt miljøprogram. Det er for eksempel ordninger for tilskudd til beite både sentralt og regionalt, og en bør kunne se på muligheten for en samordning. - Det må bli enklere å få behandlet søknader om grøfting og nydyrking, spesielt i forhold til kulturminner. - Avlingsskadeerstatningsordningen er krevende både for de som er rammet av avlingsskade og for de som behandler søknadene. Disse bør kunne forenkles. 5 Korn og kraftfôr Kornproduksjonen må økes betraktelig. Dette er avgjørende for at Norge skal kunne øke matproduksjonen og matberedskapen. Oppland Bondelag mener derfor at økonomien i kornproduksjonen må styrkes. Kornprisen må økes. Vi trenger pris- og tilskuddsordninger som stimulerer til økt produksjon av korn med riktig kvalitet. Det må arbeides videre med systemer for prising etter kvalitet. Oppland Bondelag mener det må stimuleres til økning av kornproduksjon på små areal/skifter. Økt kornpris medfører økt kraftfôrpris. Økningen må kompenseres med økt prisnedskriving på korn hvis dette er nødvendig for sikre økonomien i melke- og kjøttproduksjon. Det er viktig at Norge har et beredskapslager for både såkorn og matkorn.

Oppland Bondelag 4 av 9 6 Næringsutvikling og kapitaltilgang Det er stort behov for kapital i landbruket framover for å kunne fornye driftsapparatet i takt med de krav som stilles og den utviklingen som skjer. Dette gjelder innen både husdyr- og planteproduksjon. Tilgang på nødvendig og rimelig kapital er en av de største utfordringene for næringa, og spesielt ved generasjonsskifter er det stort behov for rimelig kapital. Behovet for investeringskapital er så stort at midler må hentes utenfor jordbruksavtalen. Oppland Bondelag mener det er avgjørende at det volumproduserende landbruket sikres nok kapital til vedlikehold og fornying. Volumproduksjon er også grunnlaget for annen næringsutvikling på gården. Oppland Bondelag mener det må stilles mer kapital til grøfting og nydyrking. Fondsavsetninger Oppland Bondelag mener det må gis åpning for å avsette til fond for å møte store framtidige investeringer og næringsutvikling, både innenfor tradisjonelt landbruk og andre bygdenæringer. 7 Miljøvirkemidler Oppland Bondelag mener at miljøvirkemidlene er viktige. Det brukes imidlertid mye tid på å avklare og forvalte de Regionale Miljøvirkemidlene, og vi stiller spørsmål om det går an å se de regionale og sentrale midlene mer i sammenheng. Oppland Bondelag er opptatt av at midlene kommer de aktive bøndene til del og gir muligheter for økt verdiskaping. Midlene må bidra til å øke matproduksjonen og styrke lønnsomheten i næringa samtidig som de bidrar til å løse miljøutfordringer og sikre fortsatt levende kulturlandskap. Oppland Bondelag mener at grøfting er av de viktigste miljøtiltakene som bør styrkes, også for å kunne øke matproduksjonen. Vi mener at tilskudd til grøfting og stølsdrift må økes. Miljøtiltak som ikke fremmer matproduksjon (for eksempel tilskudd til vedlikehold av kulturminner) bør finansieres utenfor jordbruksavtalemidlene. 8 Økologisk landbruk Oppland Bondelag mener det er avgjørende at det offentlige går foran i sine innkjøpsordninger for å nå Stortingets målsetting om 15 % forbruk.

Oppland Bondelag 5 av 9 Det bør fokuseres mer på mottaks-, foredlings- og distribusjonssystemene, og satsingen på helkjedeavtaler bør fortsette. Det er viktig å øke den økologiske kornproduksjonen, både til matmel og fôr. Økonomien i økologisk kornproduksjon bør bedres, og prisnedskrivning for økologisk korn bør beholdes. Merpris for økologiske produkter bør, ideelt sett, tas ut i markedet. En bør likevel vurdere et pristilskudd pr kg korn for å få opp den økologiske kornproduksjonen og stimulere til høyere avling med riktig kvalitet. 9 Velferdsordninger Tilskudd til avløsning ved sjukdom og svangerskap, ferie og fritid er de viktigste ordningene. Det er også viktig å sikre stabile rammevilkår for landbruksvikarordningen framover. Eventuell økning i tilskudd til velferdsordningene må gjøres med friske midler. Satsene for tilskudd til sjukdomsavløsning og avløsertilskuddet bør økes mer enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Oppland Bondelag mener at avkorting p.g.a. inntekt utenom bruket ved sykeavløsning må fjernes. 10 Erstatningsordninger Avlingsskade: Oppland Bondelag mener at øvre grense må økes til kr 1.000.000. Vi foreslår også at bønder med produksjoner med svært stor omsetning; grønnsaker, frukt/bær og poteter, må få etablere fondsordning med skattelette for å møte dårlige sesonger. Oppland Bondelag mener at i avlingsskadeordningen tillegges beiting på innmark for stor vekt ved beregning av grasavling på gården, og vi mener at dette må endres. Egenandelen bør senkes til 20 %. For frukt, bær og grønnsaker bør det vurderes taksering av avlingsskade for å forenkle dokumentasjonsbehovet. Naturskade Oppland Bondelag mener at erstatningsberegning må skje i forhold til de som faktisk driver jorda. De som driver flere eiendommer må ikke bli trukket egenandel for hver eiendom som skades.

Oppland Bondelag 6 av 9 Vi registrerer nå avkorting i erstatningsbeløp grunnet gjentatte skader p.g.a. flom de siste årene. Avkortingen skjer uten at skadelidte har hatt mulighet eller lov til å foreta flomforebyggende tiltak. Dette er ikke akseptabelt. Oppland Bondelag mener det må tas en gjennomgang av hvordan søknader om naturskade behandles og hvordan lovverket praktiseres. Offentlige pålegg Oppland Bondelag mener at erstatning for offentlig pålegg må opprettholdes på et nivå slik at den fungerer etter hensikten, altså at folk rapporterer ved mistanke, eks. sjukdom på frukt og bær. Oppland Bondelag oppfordrer til at det etableres en katastrofeordning for smittsomme sykdommer. 11 Kjøtt og egg Storfekjøtt Vi er i en situasjon med for liten storfekjøttproduksjonen i forhold til etterspørsel, og prognoser sier fortsatt stor underdekning. Det er viktig at vi arbeider for å øke produksjonen. En av årsakene til underdekning er at lønnsomheten i storfekjøttproduksjonen er for dårlig. Økonomien i storfekjøttproduksjonen ble styrket i jordbruksforhandlingene i 2013, og det er fortsatt behov for videre styrking av økonomien. Det er viktig at de økonomiske tiltakene stimulerer til økt produksjon og høy kvalitet. Et viktig virkemiddel her er videreutvikling av kvalitetstillegget som ble framforhandlet i fjor. Sau Det er viktig at næringa sikres en økonomi som gjør det interessant å fortsette med sau og utnytte de store beiteressursene vi har i utmarka. Beitetilskudd er viktig for å sikre økonomien og kvalitetsproduksjon må premieres. Rovdyr Oppland Bondelag kan ikke akseptere at utgifter til rovdyrforvaltning kommer over jordbruksavtalen. Her må ulike tiltak vurderes, og finansiering av utforsking og tiltak må komme over andre budsjetter, for eksempel Miljøverndepartementets budsjett. Videre er det avgjørende for beitenæringa at rovdyrforliket og forvaltningen av dette følges opp, og at skadegjørere tas ut i tide. Svin Oppland Bondelag mener det nå er grunnlag for en målprisøkning på gris. Oppland Bondelag mener dagens markedssituasjon på gris ikke tillater noen heving av konsesjonsgrenser.

Oppland Bondelag 7 av 9 Egg og fjørfe Det er viktig å få balanse i eggmarkedet. En eventuell økning i kraftfôrpris må kompenseres gjennom økt målpris eller som økt dyretilskudd på verpehøner. Oppland Bondelag mener dagens markedssituasjon på egg og fjørfe ikke tillater noen heving av konsesjonsgrenser. 12 Grønnsaker, frukt og potet Det viktigste for grøntnæringen er å få styrket tollvernet. Plantevernmidler Flere ugrasmidler har blitt borte fra markedet i løpet av de siste årene. Flere av disse har vært brukt i flere kulturer og således vært bærende i ugraskampen. Det bør tas agronomiske hensyn ved utforming av regelverket for godkjenning av plantevernmidler. For å løse problemene nå, må det bli lettere å få dispensasjon for utgående midler så lenge det ikke finnes tilsvarende effektive bekjempingsmetoder. Avgiftsforskjellen mellom klassene må reduseres slik at det ikke blir for kostbart å veksle mellom midler for å unngå resistens, der det er mulig, eller at avgiften fjernes fordi den ikke virker formålstjenlig. Grønnsaker Oppland Bondelag foreslår at målprisene økes. Prisøkningen må vurderes ut fra markedssituasjonen for de forskjellige grønnsaksslagene. Frukt og bær Det bør innføres eget distrikts- og kvalitetstilskudd for bær til industri. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Grensevern må opprettholdes for å sikre friskt plantemateriale og god plantehelse. Potet Potetproduksjonen har gått drastisk ned de siste årene. Produksjonen kjennestegnes av store kostnader og høy risiko, og lønnsomheten i produksjonen er for dårlig. Målprisen på potet må heves, og øvre prisgrense bør økes fra 12 % til 20 %. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Oppland Bondelag ønsker en gjennomgang av prisfastsettingssystemet for alle potetene som blir levert matpotetpakkeriene. 13 Melk Det er fortsatt behov for å styrke økonomien i melkeproduksjonen, og det er viktig at det er økonomi og kapitaltilgang til å fornye driftsbygninger, spesielt for å sikre rekruttering ved generasjonsskifte.

Oppland Bondelag 8 av 9 Kvoteordningen Kvoteordningen må fortsatt være en del av jordbruksavtalen, og vi mener det er avgjørende viktig å ha et kvotesystem også framover. Oppland Bondelag mener at kvotetaket for samdrifter på 750.000 liter må bestå. Oppland Bondelag mener at kvotetaket for enkeltbruk kan økes til 600.000 liter. Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med salg og kjøp av kvoter innen fylket. Oppland Bondelag mener at antallsbegrensningen i samdrifter må bort, men at dagens avstandskrav beholdes. Oppland Bondelag mener videre at det må åpnes for at enkeltprodusenter i samdrift får leie kvote til å sette inn i samdrifta. 14 Skatt, avgift, avskrivninger, fond Skatter og avgifter må ses i sammenheng, slik at en får en total reduksjon. Selv om skatt ikke er tema i jordbruksforhandlingene, vil Oppland Bondelag likevel påpeke viktigheten av å redusere skatt- og avgiftsnivået. Skatt Oppland Bondelag mener at inntektsøkningen ved det kommende jordbruksoppgjøret først og fremst må komme gjennom prisøkning og budsjettmidler. Rentefradraget i personinntektsberegningen må gjøres valgfritt for å sikre personinntekt og pensjonsrettigheter. Formuesskatt Oppland Bondelag mener at skatt på næringsformue / arbeidende kapital må bort. Beskatning av BU- tilskudd Innovasjonsmidler må bli skattefrie i alle kommuner, ikke bare i de kommuner som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Avskrivningssatser Oppland Bondelag er glad for at avskrivningssatsen for saldogruppe landbruksbygg er økt til 6 %. Vi mener den må økes videre til 10 %. Avgift på diesel Prisen på avgiftsfri diesel har steget mye de siste årene, og den nye Regjeringen økte avgiften betydelig i forbindelse med revidert budsjett. Oppland Bondelag mener avgiften på diesel må reduseres betydelig. Avgift på plantevernmidler Avgiftsforskjellen mellom plantevernmiddelklassene må reduseres fordi ordningen ikke virker etter sin hensikt. Alle avgiftsmidler må tilbakeføres til forskning og utvikling av

Oppland Bondelag 9 av 9 ulike bekjempingsstrategier. Subsidiært må hele avgiften fjernes, på linje med fjerningen av matavgiften. Fondsavsetninger Oppland Bondelag mener det må gis åpning for å avsette til fond for å møte store framtidige investeringer og næringsutvikling, både innenfor tradisjonelt landbruk og andre bygdenæringer. Oppland Bondelags mål er å få så gode rammebetingelser at 75 % av norske matprodusenter skal betale toppskatt innen 2016. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Trond Ellingsbø Ola Råbøl