Fagkode HIS1002 Fagnavn Historie Utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram, Vg3. Fellesfag. 169 årstimer Privatistordning: Privatistene må opp til muntlig eksamen. Eksamen er 30 minutter med inntil 30 minutter forberedelsestid. Eksamen i HIS1002 Historie omfatter kompetansemålene i læreplanen til Vg2 og Vg3. Hjelpemidler til eksamen: I forberedelsestiden er alle hjelpemidler tillatt unntatt bruk at PC og andre verktrøy som tillater kommunikasjon. Til muntlig eksamener det lov å ta med seg notater som er gjort under forberedelsesdelen, inntil 1 ark. Eksamensavgift: Det er 1 avgift for muntlig eksamen. Generelt leseforslag: Eksamen i det enkelte fag tar utgangspunkt i læreplanen. Derfor må privatisten sette seg godt inn i alle hovedområdene i læreplanen for det faget som er aktuelt. Læreplaner finnes på www.udir.no. HIS1002 består av følgende hovedområder: Årstrinn Hovedområder Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Forslag til lærebøker: Vg2: Tittel: Fra de eldste tider til 1700-tallet Forfatter: Libæk, Stenersen, Sveen, Aastad Forlag: Cappelen ISBN: 978-82-02-25514-5 Vg3: Tittel: Fra 1700-tallet til i dag Forfatter: Libæk, Stenersen, Sveen, Aastad Forlag: Cappelen ISBN: 978-82-02-27514-3 Arbeidsbok : Fra 1700-tallet til i dag. Fossum, Myhrvold og Ugland. ISBN 978-82-02-275116-7 Nedenfor finner du forslag til hva du bør lese og arbeide med for å oppfylle læreplanens kompetansemål for faget. 1
Historieforståelse og metoder Arbeidsbok Historikeren i arbeid s. 5-7 Kilder og kildebruk s. 7-14 Bruk av internett s. 17-18 Samfunn og mennesker i tid forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn. Fra jegere og samlere til sivilisasjoner s. 8 Jegere og samlere s. 8 Jordbruksrevolusjonen s. 12-14 Vanningsjordbruk og sivilisasjoner s. 16-17 Egypt s. 16-32 Samfunn og mennesker i tid Sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst. Antikken s. 34 Hellas s. 34-54 Den romerske republikken s. 54-61 Det romerske keiserriket s. 62-75 Samfunn og mennesker i tid Gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen. Presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på flere områder. Middelalderen s. 78 Tidlig middelalder s. 78 Kristningen av Vest-Europa s. 78-84 Islam en ny verdensreligion s. 84-93 Frankerriket s. 93-94 Høymiddelalderen s. 94 Føydalsamfunnet s. 94-99 Investiturstriden s. 99-101 Korstogene s. 101-105 Grotid s. 106-113 Senmiddelalder s. 113-118 Samfunn og mennesker i tid Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra 700-1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater 2
Vikingtid og middelalder i Norge s. 120-122 Hjemlige forutsetninger for vikingekspansjonen s. 122-128 Ytre forutsetninger s. 128-129 Vikingferdenes hovedmønster s. 129-132 Samlingen av Norge s. 132-136 Kristendommens endelige seier s. 136-140 Middelalderen 1050-1349 s. 141-142 Borgerkrigene 1130-1217 s. 142-147 Storhetstiden 1217-1349 s. 147-148 Bønder og bysfolk i middelalderen s. 149-154 Senmiddelalderen 1349-1537 s. 154-160 Samfunn og mennesker i tid Forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver. Gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møter med andre kulturer. Kolonisering og kulturmøter s. 162 Økonomi, politikk og vitenskap s. 162-166 Korstogstanken og Konstantinopels fall s. 166-167 De store oppdagelsene s. 167-172 Merkantilisme og trekanthandel s. 172 Afrika s. 172-180 Asia s. 180-190 Amerika s. 190-201 Samfunn og mennesker i tid - Gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet. Styringsformer i Europa s. 204-206 Bystatene i Italia s. 206-212 Reformasjonen s. 212-226 England strid om styreformen s. 226-231 Stater med enevoldige styreformer s. 231-247 Samfunn og mennesker i tid Gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500-1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden. Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet. Norge i vekst 1500-1800 s. 250 Fra katastrofe til fremgang s. 250 Bondesamfunnet s. 250-258 Samefolket s. 259-262 Næringsutviklingen s. 262-270 Byvekst s. 270 Kampen om ressursene i Norden s. 271-273 Norge som ressurs s. 273-274 3
Samfunn og mennesker i tid Drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700-og 1800-tallet. Opplysningstid og revolusjoner s. 10 Opplysningstiden s. 10-15 Den amerikanske revolusjonen s. 15-21 Den franske revolusjonen og napoleonskrigene s. 19-30 Samfunn og mennesker i tid Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet. Gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og frem til i dag. Industrisamfunnet blir til s. 38 Det begynte i Storbritannia s. 38-46 Industrien sprer seg til flere land s. 46-50 Norge i endring på 1800-tallet s. 50-59 Samfunn og mennesker i tid Gjøre rede for demokratiutviklingen i Norge fra 1800-talet og frem til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. 1814 Det norske opprøret s. 30-35 Sverige og Norge i union 1814-1905 s. 79-97 Krise og klassekamp i Norge s. 196-211 Samfunn og mennesker i tid Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikkeeuropeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver Kolonialisme og imperialisme s. 100 Forutsetninger og drivkrefter s. 100-103 Erobringen og imperialismen i Afrika s. 103-109 Imperialismen i Asia s. 109-117 Russland ekspanderer s. 117-119 USA s. 119-122 Latin-Amerika s. 122-124 Imperialismens virkninger s. 124-125 Avkolonisering og utvikling s. 448-451 Afrika og Asia s. 451-465 Latin-Amerika s. 465-470 Rike og fattige land s. 470-473 Gjeldskrise s. 473-474 Utvikling og miljø s. 474-479 Historiens slutt eller kamp mellom sivilisasjoner s. 479 4
Samfunn og mennesker i tid Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse. Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet. Demokratisering og nasjonalisme s. 62 Ideologier i strid s. 62-79 Sverige og Norge i union s. 79-97 Samfunn og mennesker i tid Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte ulike virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunnet. Første verdenskrig s. 128 Forutsetninger for krigen s. 128-134 Krigsutbruddet s. 134-135 Krigsforløpet s. 135-142 Versaillesfreden s. 142-146 Norge under første verdenskrig s. 147-153 Mellomkrigstid s. 156 Revolusjon og kommunisme i Russland s. 156-172 Kapitalisme og verdenskrise s. 172-181 Fascisme og nazisme s. 181-196 Andre verdenskrig s. 216 Fredsoptimismen etter første verdenskrig s. 216-218 Krigen begynner i Asia s. 218-221 Det europeiske forspillet s. 221-227 Diktatur på frammarsj s. 227-231 Tyskland på offensiven s. 231-236 Rasekrig og terror s. 236-243 De allierte får overtaket s. 243-247 Norge under andre verdenskrig s. 247-257 Krigens virkninger s. 257-261 Samfunn og mennesker i tid - Gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945. Gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1900- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. Gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og frem til i dag. Norge fra gjenreisning til oljerikdom s. 330 Velferd, vestorientering, velstand og opprør s. 330-359 Olje-Norge s- 359-387 Samfunn og mennesker i tid Undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver. Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte ulike virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunnet. Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og 5
undertrykkelse. Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet. Vest mot Øst Den kalde krigen s. 264-267 Styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen s. 267 Et jernteppe gjennom Europa s. 267-270 Trumandoktrinen og Marshallhjelpen s. 270-272 Sovjetunionen strammer grepet s. 272-275 Tyskland deles s. 275-277 NATO dannes 1949 s. 277 Den kalde krigen sprer seg s. 277-281 Nye konfrontasjoner i Europa s. 281-284 Sputniksjokk og rakettkappløp s. 284 Cubakrisen s. 284-287 Terrorbalanse og avspenning s. 287 Vietnamkrigen s. 287-290 Invasjon i Tsjekkoslovakia s. 290-293 Ny kald krig s. 293 Slutten på den kalde krigen s. 293-298 USA og Russland i internasjonal politikk etter 1991 s. 298-301 Europa Fra splittelse til samling s. 304 Gjenreising og samarbeid s. 304-306 EF og EFTA s. 306-309 USA og Vest-Europa s. 309-310 Et delt Europa s. 310-314 Krise i Vest-Europa s. 314-316 Minoritetsopprør, terrorisme og høyrevridning s. 316-321 Mot et samlet Europa s. 321-325 Hva er Europa? s. 325-327 Samfunn og mennesker i tid Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted. Undersøke en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet. Brennpunkt Midtøsten s. 390 Briter og franskmenn deler opp Midtøsten s. 390-393 Sionismen og jødisk innvandring til Palestina s. 393-396 Kupp i Iran og Suezkrise s. 396-397 Seksdagerskrigen i 1967, Israel blir okkupasjonsmakt s. 397-399 Terror for å få verdens oppmerksomhet s. 399 Oktoberkrigen i 1973 s. 399-401 Islamistisk revolusjon i Iran s. 402-404 Fredsforsøk mellom Palestina og Israel s. 404-408 Osama bin Laden og Al Qaidas krig mot Vesten s. 408-411 Krig i Afghanistan og Irak s. 411-413 Stormakter i Øst Japan, Kina og India s. 416 Japan. Fra militær stormakt til økonomisk kjempe s. 416-422 6
Kina. PÅ vei til supermakt s. 422-435 India. Fra koloni til verdens største demokrati s. 435-445 Generell vurderingsveiledning: Til muntlig eksamen blir privatisten vurdert etter: Hovedområder Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid - Antikken Samfunn og mennesker i tid - Middelalder Høy kompetanse Karakter 6-5 Du viser høy kompetanse i selvstendig vurdering av periodeforståelse og hva som legges til grunn for periodisering. Du er i stand til å drøfte bakgrunnen for de ulike historiske periodene. Du viser høy kompetanse i kildeforståelse. Du viser stor selvstendighet i å kritisk tolke og anvende ulikt historisk kildemateriale Du viser høy kompetanse i å sammenligne to eller flere antikke samfunn. Du kan selvstendig drøfte hva som er de ulke kjennetegnene og hovedforskjellene i de valgte antikke samfunnene. Du viser høy kompetanse i å vurdere antikkens betydning politisk og kulturelt for det moderne samfunnet Du viser svært god forståelse for sentrale økonomiske, kulturelle, sosiale og politiske trekk i norsk og europeisk middelalder. Du viser svært god evne i å Middels kompetanse Karakter 4-3 Du viser kompetanse i å gjøre rede for ulike historiske perioder. Du kan til en viss grad forklare bakgrunnen for periodiseringen. Du har noe begrenset kompetanse i å vurdere bakgrunnen for periodene. Du har kompetanse i å skille ulike former historiske kilder. Du kan i noen grad sette kildene inn i en sammenheng. Du kan til en viss grad gjøre rede for ulike forskjeller i noen utvalgte antikke samfunn. Du kan peke på noen områder hvor antikken har påvirket dagens moderne samfunn de mest sentrale utviklingstrekkene i norsk og europeisk middelalder. Du har begrenset kompetanse i å vurdere hvordan de sentrale Lav kompetanse Karakter 2-1 Du har svært kompetanse i å gjøre rede for ulike historiske perioder. Du har svært begrenset, eller ingen kompetanse i å forstå og bruke kilder. Du har svært kompetanse i å trekke frem de alle mest sentrale kjennetegnene for de ulike antikke samfunnene. Du har svært liten kompetanse i å vise til antikkens påvirkningskraft generelt. Du har svært bergrenset, eller ingen kompetanse i sentrale kjennetegn for norsk og europeisk middelalder. 7
Samfunn og mennesker i tid Opplysningstiden og demokratisering og ideologier Samfunn og mennesker i tid - Verdenskrigene Samfunn og mennesker i tid Norge etter 1945 drøfte hvordan disse trekkene påvirker hverandre. Du viser forståelse for hvordan Norge ble påvirket av andre kulturer. Du kan i utstrakt grad drøfte opplysningstidens påvirkningskraft for samfunnet. Du viser svært god kompetanse i å analysere bakgrunn for og konsekvenser i sentrale områder som nasjonalismen, industrialiseringen, ideologienes fremvekst, imperialismen. Du viser meget god kompetanse i å drøfte hvordan de ovennevnte emnene påvirket hverandre både internasjonalt og i Norge. Du viser meget god kompetanse i å gjøre rede for og drøfte bakgrunnen og konsekvensene av de to verdenskrigene. Du kan i utstrakt grad vise til hvordan Norge ble påvirket av de to krigene Du viser meget god kompetanse i forståelse for de politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingstrekkene i Norge. Du viser meget god kompetanse i å drøfte hvordan disse utviklingstrekkene var påvirket av internasjonale forhold, samt hvordan de utviklingstrekkene i perioden virket inn på hverandre. de mest sentrale trekkene i opplysningstiden. Du har liten kompetanse i å vise betydningen av opplysningstiden som et vendepunkt i historien. Du kan gjøre rede for de viktigste ideologiene og sentrale trekk ved imperialismen, nasjonalismen og industrialiseringen. de sentrale kjennetegnene ved de to verdenskrigene. Du har en grunnleggende oversikt over de sentrale årsakene til krigene. Du kjenner til og kan gjøre rede for Norges rolle i de to verdenskrigene. de sentrale utviklingstrekkene politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge i etterkrigstiden. Du har mindre kompetanse i drøfte og gjøre rede for bakgrunnen for disse utviklingstrekkene Du kar svært kompetanse i sentrale trekk ved opplysningstiden og demokratiseringen og ideologienes fremvekst. Du kan til en viss grad gjøre rede for noen helt sentrale trekk ved opplysningstiden og/eller industrialiseringen, nasjonalismen og imperialismen. Det vises som fragmentert kunnskap. Du kar svært kompetanse i sentrale trekk ved de to verdenskrigene. Du kjenner til noen hendelsesforhold for en, eller begge krigene. Du kar svært kompetanse i sentrale samfunnsforhold i Norge i etterkrigstiden. 8
Samfunn og mennesker i tid Verden etter 1945 påvirket hverandre nasjonalt. Du viser meget god kunnskap i å gjøre rede for å drøfte bakgrunn og sammenheng for en eller flere konflikter i etterkrigstiden. Du er i stor grad i stand til å drøfte virkningene internasjonalt som følge av de valgte konfliktene. Gjøre rede for et ikke-europeisk lands utvikling og drøfte kontrafaktiske utviklingsmuligheter for det valgte landet. Du kan vurdere å drøfte bakgrunn og mulige løsninger på en pågående konflikt. innholdet i en konflikt i etterkrigstiden. Du kan skille mellom de mest sentrale trekkene for konflikten. Du kan gjøre rede for en pågående internasjonal konflikt. Du har imidlertid liten kompetanse i å vurdere kontrafaktiske alternativer. Du kar svært kompetanse i å gjøre rede for de aller mest grunnleggende trekkene i en eller flere konflikter i etterkrigstiden. Du har svært begrenset, eller ingen kompetanse i gjøre rede for en pågående konflikt. 9