Kartleggingsundersøkelse

Like dokumenter
Extreme Challenges. Norsk tittel: Ekstrem Selvskading. Prosjektleder: Elfrida H. Kvarstein PhD stipendiat: Tuva Langjord

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

RUSAKUTT OG TILSYNSTJENESTE Årsmøtekonferanse NFRAM 25. og 26. oktober 2017 George Mjønes og Tonje Isabell Sandø Klinikk for rus- og

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Frivillighet før tvang

TILBUD VS. KRAV SAMHANDLING INNEN PSYKISK HELSE OG RUS. Jon Tomas Finnsson, Seksjonsleder psykisk helse og rus, Helse Nord

Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018

av brukerstyrte plasser

Statens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Brukerstyrt Plass ved Nidaros DPS. Erfaringer etter 4 års drift

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

AKUTTE TJENESTER I TSB

Behandling. Pårørende

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Vedlegg 1: Oversikt over krav til rapportering

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse?

Brukere i grenseland Hva er nødvendig for å lykkes

Samhandlingsmøte Torbjørn Eliasson Psykiatrisk klinikk Avd.leder døgnbehandling Levanger

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Rett pasient på rett plass! eller Er det de pasienter som trenger det mest som får nytte av sykehussengene? Kristin Jordheim Bovim

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten Hendelser om selvmord og selvmordsforsøk

Medisinfrie enheter nasjonalt og regionalt. Geir Nyvoll Avdelingspsykolog Blakstad Medlem av Faggruppe psykisk helse i HSØ.

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Styresak Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist

«Samhandling Hvordan handler vi sammen?» Lars Ødegård Klinikksjef

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

v. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

Psykisk lidelse og utviklingshemning: psykisk helsevern voksne. Hvem skal utrede hva? Hva er gode tilbud etter utredning? Hvem kan bidra med hva?

Riktig og redusert bruk av psykofarmaka Hvordan utvikle en bedre dialog med pasienter om bivirkninger?

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Selvskading. Legevaktskonferansen i Sandes Psykiater Per Jonas Øglænd

Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

noen foreløpige resultater og utfordringer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Ger lägre trösklar mindre tvång?

Rus i Kroppen Prosjekt TSB/somatikk

Omstilling i klinikk for psykisk helse og rus. Ved Klinikkdirektør Kirsten Hørthe

Høringsuttalelse delplaner

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene.

Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk

Egenvurderingsskjema. Kompetanse og bygningsmasse i psykisk helsevern og TSB. Helgelandssykehuset

Egenvurderingsskjema. Kompetanse og bygningsmasse i psykisk helsevern og TSB BUPA UNN HF

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser

Høringssvar - Helse Nords utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB

Presentasjon av Rusakuttmottaket

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen

Referat Starus workshop

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

Virksomhetsrapport oktober 2016

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD)

Transkript:

Kartleggingsundersøkelse Prosjektgruppe initiert av Nasjonal Kompetansetjeneste Personlighetspsykiatri Prosjektleder Elfrida Kvarstein Prosjektmedarbeider Fredrik Holth Prosjektgruppen forøvrig

Screening undersøkelse Målsetning: Kartlegge problematikk 1. Omfang 2. Konsekvenser 3. Helsehjelp

Intervju dekker de 3 hovedtema I. Omfang Del A: Langvarig døgnbehandling pga alvorlig selvskading Del B: Gjentagende innleggelser pga alvorlig selvskading Del C: Langvarige og gjentagende innleggelser pga alvorlig selvskading II. Konsekvenser Del D: Alvorlige konsekvenser av selvskadingen III. Helsehjelp Del E: Problemer med organisering av helsehjelp

Trinn 1: Screening spørsmål til ansvarlig leder ved psykiatrisk døgninstitusjon A: Langvarig døgnbehandling grunnet alvorlig selvskading 1. Har dere i løpet av de siste 12 måneder hatt en eller flere pasienter innlagt over en lengre periode hvor innleggelsen primært skyldes alvorlig selvskadende adferd/sterk trussel om alvorlig selvskadende adferd? JA NEI 2. Antall pasienter:.. 3. Antall pasienter med innleggelser over 4 ukers varighet 4. Hvor mange av disse pasientene vært innlagt ved flere institusjoner siste året?.. 5. Evt utfyllende kommentarer B: Gjentagende innleggelser grunnet alvorlig selvskading 1. Har dere hatt en eller flere pasienter som har vært innlagt mange ganger i løpet av de siste 12 månedene på grunn av alvorlig selvskadende adferd? JA NEI 2. Antall pasienter:.. 3. Antall pasienter med mer enn 5 innleggelser siste 12 måneder 4. Hvor mange av disse pasientene vært innlagt ved flere institusjoner siste året?.. 5. Evt utfyllende kommentarer C: Både langvarige og gjentagende innleggelser grunnet alvorlig selvskading 1. Har dere hatt en eller flere pasienter som har både vært innlagt flere ganger og hatt langvarige innleggelser i løpet av de siste 12 månedene på grunn av alvorlig selvskadende adferd? JA NEI 2. Antall pasienter:.. 3. Antall med mer enn 5 innleggelser på over 4 uker siste 12 måneder:. 4. Hvor mange av disse pasientene vært innlagt ved flere institusjoner siste året?.. 5. Evt utfyllende kommentarer: D: Alvorlige konsekvenser av selvskadingen 1. Er det alvorlige somatiske konsekvenser knyttet til en eller flere av disse pasientenes selvskadende adferd? JA NEI 2. Antall pasienter:.. 3. Evt utfyllende kommentarer E: Organisering av helsehjelp 1. Opplever institusjonen at det er alvorlige problemer knyttet til samarbeid og organisering av en eller flere av disse pasientenes helsehjelp og langsiktige behov? JA NEI 2. Antall pasienter:.. 3. Evt utfyllende kommentarer F: Annen relevant kommentar

Inkludere alle døgninstitusjoner: Psykisk helse Helseforetakene: Sørøst, Vest, Midt og Nord Døgnbehandling Avdelingsnivå DPS Sykehusavdelinger Unntatt: Ekskludert i første runde: BUP Rus Alder

Forespurte på tvers av helseregioner og type døgninstitusjon Regioner Døgnavdelinger (antall) DPS døgn Sykehusavdelinger Totalt Helse Nord 6 6 12 Helse Midt 5 3 8 Helse Vest 13 9 22 Helse Sør 14 7 21 Helse Øst 9 11 20 Totalt antall avdelinger 47 36 83

74 % av forespurte gjennomførte intervju Region Døgnavdelinger kontaktet Intervjuer gjennomført DPS døgn Sykehus DPS døgn Sykehus n n n Svar % n Svar % Helse Nord 6 6 4 67 4 67 Helse Midt 5 3 3 60 3 100 Helse Vest 13 9 8 62 7 78 Helse Sør 14 7 10 71 6 86 Helse Øst 9 11 7 78 9 82 SUM 47 36 32 68 29 81 N totalt 83 61 Svar % 74 Chi square p > 0.05

Deltok ikke i undersøkelsen: Ønsket ikke delta: 8 Svarte ikke på henvendelse/lyktes ikke å få avtale: 14 Totalt DPS Døgn n % n % n % Helse Nord Helse Midt Helse Vest 4 2 2 2 2 0 7 5 2 Helse Sør 5 4 1 Helse Øst 4 2 2 SUM 22 26 15 33 7 19 Chi square p > 0.05

A. Langvarig døgnbehandling pga alvorlig selvskading siste år Har pasienter i målgruppe Uten pasienter i målgruppe Antall pasienter i avdeling >4 ukers innleggelse Innleggelser flere institusjoner % (n) N avd Gjsn (sd) (min-max) Gjsn (sd) (minmax) Gjsn (sd) (minmax) Helse Nord 38 (3) 5 5 (10) (0-30) 2 (3)(0-10) 1 (2) (0-4) Helse Midt 83 (5) 1 2 (2) (0-5) 2 (1) (0-3) 2 (2) (0-5) Helse Vest 67 (10) 5 1 (1) (0-3) 1 (1) (0-3) 1 (1) (0-2) Helse Sør 44 (7) 9 3 (6) (0-20) 3 (6) (0-20) 2 (4) (0-12) Helse Øst 88 (14) 2 4 (4) (0-12) 3 (3) (0-12) 3 (2) (0-7) Total 64 (39) 22 avd 3 (5) (0-30) 2 (3) (0-20) 2 (3) (0-12)

Antall pasienter 300 64 % av avdelingene rapporterer alvorlig selvskading og langvarig døgnbehandling 250 200 150 N=178 pasienter N=117 pasienter N=95 pasienter 100 50 0 A2 (n) A3 (n>4uker) A4 (n flere institusjoner)

A Hovedtema under utfyllende kommentarer Usikkerhet/faglig uenighet om diagnosen, som vanskeliggjør et stabilt behandlingstilbud. Pasientgruppen har ofte kompliserte, komorbide lidelser. Hva skal behandles først? Samlet sett ser vi at pasientgruppen profiterer dårlig på lengre innleggelser. Hvorfor ender pasientgruppen med langvarige innleggelser på akuttpsykiatriske avdelinger og på DPS døgn avdelinger?

Sentrale sitater «Pasient X har vært innlagt akuttpsykiatrisk avdeling over år, systemet er utmattet av å ansvarliggjøre X. Pasienten uttrykker suicidale tanker kontinuerlig, og skader seg ved tematisering av utskrivelse. Personalet er sterkt fortvilet over situasjonen. Det er tøft som behandlere og miljøpersonal å se på at overgangen til voksenlivet gjøres av en pasient på en lukket akuttpsykiatrisk sengepost»

B. Hyppig døgnbehandling grunnet alvorlig selvskading siste år Har pasienter i målgruppe Uten pasienter i målgruppe Antall pasienter i avdeling > 5 innleggelser Innleggelser flere institusjoner % (n) N avd Gjsn (sd) (minmax) Gjsn (sd) (minmax) Gjsn (sd) (minmax) Helse Nord 63 (5) 3 5 (8) (0-22) 1 (3) (0-8) 1 (2) (0-4) Helse Midt 100 (6) 0 4 (3) (2-10) 4 (4) (0-10) 2 (2) (0-5) Helse Vest 87 (13) 2 5 (4) (0-15) 3 (3) (0-10) 3 (2) (0-7) Helse Sør 50 (8) 7 5 (9) (0-25) 4 (7) (0-20) 2 (3) (0-9) Helse Øst 81 (13) 3 3 (3) (0-10) 1 (2) (0-6) 2 (2) (0-8) Total 74 (45) 15 avd 4 (6) (0-25) 3 (4) (0-20) 2 (2) (0-9)

Antall pasienter 300 250 74 % av avdelingene rapporterer alvorlig selvskading og mange døgnopphold N=249 pasienter 200 150 N=142 pasienter N=118 pasienter 100 50 0 B2 (n) B3 (n>5 innleggelser) B4 (n flere institusjoner)

B Hovedtema under utfyllende kommentarer Hva løser en akuttpsykiatrisk innleggelse? Gir den alvorlige bivirkninger eller er den en «pustepause» for pasienten i hverdagen. Karantenetid på DPS døgn. (Definert: X antall dager/uker hvor pasient ikke har tilgang til innleggelse ved brukerstyrt seng). Innleggelser av legevaktsleger som ikke nødvendigvis kjenner pasienten. Hvordan bidrar pasienten selv til egen psykiatrisk oppfølging? Positive erfaringer med utarbeidelse av mestringsplan/kriseplan.

Sentrale sitater «Vi kommer for sent inn. Vi er ikke gode nok til å komme med et behandlingstilbud når det eskalerer med mange innleggelser. Vi intervenerer ikke fort nok, og bryter ikke sirklene fort nok.»

C. Langvarig og gjentagende døgnbehandling grunnet alvorlig selvskading siste år Har pasienter i målgruppe Avdelinger uten pasienter i målgruppe Antall pasienter i avdeling > 5 innleggelser + > 4 ukers varighet Innleggelser ved flere institusjoner % (n) N avd Gjsn (sd) (minmax) Gjsn (sd) (minmax) Gjsn (sd) (minmax) Helse Nord 25 (2) 6 1 (2) (0-5) 0.3 (1) (0-2) 0.4 (1) (0-2) Helse Midt 83 (5) 1 2 (2) (0-5) 1 (2) (0-4) 2 (2) (0-4) Helse Vest 40 (6) 9 1 (1) (0 2) 0 1 (1) (0-4) Helse Sør 38 (6) 9 1 (2) (0-5) 1 (2) (0-5) 1 (2) (0-5) Helse Øst 50 (8) 8 1 (1) (0-4) 0.4 (1) (0-4) 1 (1) (0-4) Total 44 (27) 33 avd 1 (1) (0-5) 1 (1) (0-5) 1 (1) (0-5)

Antall pasienter 300 44 % av avdelingene rapporterer alvorlig selvskading, lange og mange døgnopphold 250 200 150 100 50 N=55 pasienter N=28 pasienter N=40 pasienter 0 C2 (n) C3 (n>5innleggelser, varighet>4uker) C4 (n flere institusjoner)

D. Alvorlige somatiske konsekvenser Har pasienter med alvorlige sekvele Uten pasienter med alvorlige sekvele Antall pasienter i avdeling % (n avd) n avd Gjsn (sd) (min-max) Helse Nord 63 (5) 3 2 (2) (0-5) Helse Midt 83 (5) 1 2 (1) (0-4) Helse Vest 87 (13) 2 2 (2) (0-5) Helse Sør 56 (9) 6 3 (5) (0-15) Helse Øst 63 (10) 6 2 (2) (0-6) Total 69 (42) 18 avd 2 (3) (0-15)

Antall pasienter 300 69 % av avdelingene rapporterer alvorlig skade/sekvele av selvskading 250 200 150 N=109 pasienter 100 50 0 D2 (n)

D Hovedtema under utfyllende kommentarer Alvorlighetsgrad av selvskading: Blodtapping (anemisk, trenger blodtransfusjon). Mutilering (plukker i sår, fjerner suturer som igjen skaper infeksjoner med nærliggende fare for amputasjon). Sår som trenger plastikkirurgisk behandling. Åpning av buk. Buksår. Dype kutt som leder til nedsatt nervefunksjon. Drikke salmiakk, plumbo. Svelging av gjenstander (nåler, barberblad, skalpeller etc.) Leversvikt etter en rekke intoksikasjoner. Sekundær selvskading: Spiseforstyrrelser (anorexi/bulumi), som gir ventrikkelflimmer, lav kalium. Rus. 5 suicid ble kartlagt i aktuelle screeningundersøkelse, der alvorlig selvskading i fjor ledet til komplikasjoner med døden til følge.

Sentrale sitater «Vi finner mange av pasientene i denne gruppen i somatikken. Dette fordrer godt samarbeid på tvers av avdelinger, noe som kan være utfordrende. Somatisk avdeling er fortvilet over at vi skriver pasienten raskt ut fra akuttpsykiatrisk avdeling, og de reintoksikerer seg. Alle ville vært fornøyd om vi fikk til en bedre poliklinisk behandling».

E. Organisere helsehjelp siste år Opplever problemer i organisering av helsehjelp Ikke problemer Antall % (n avd) n avd Gjsn (sd) (min-max) Helse Nord 63 (5) 5 1 (2) (0-5) Helse Midt 67 (4) 2 2 (2) (0-5) Helse Vest 60 (1) 6 2 (3)(0-13) Helse Sør 38 (6) 7 3 (6) (0-20) Helse Øst 69 (11) 5 2 (4) (0-12) Total 54 (33) 25 avd 2 (4) (0-20)

Antall pasienter 300 54 % av avdelingene rapporterer problemer med organisering av helsehjelp 250 200 150 N=122 pasienter 100 50 0 E2 (n)

E Hovedtema under utfyllende kommentarer Samhandlingen i organisasjonen blir utfordret. Vi trenger en enhetlig behandlingslinje. Vi må stå støtt. Pasientene utfordrer rammene på godt og vondt. Hvor skal ansvaret ligge? (Akuttpsykiatrisk avdeling/dps/kommune) Hva skal behandles og til hvilken tid? Kommunikasjon internt er viktig. Vi må bli observante på pasientene tidlig, ikke låse oss i et spor. Skreddersy tilnærmingen til den enkelte pasient. Dette er ressurskrevende pasienter, men mange får et for dårlig tilbud.

Sentrale sitater «Pasientene lager støy i systemet, men jo mer vi kan, jo bedre hjelp gir vi, jo mer fleksible blir vi, og jo mindre pessimistiske blir vi. Alvorlig selvskading gjør ofte at systemet behandler dem som om de allerede har en p.f.-diagnose, og på hvilken måte snakker vi om personlighetsforstyrrelser? Her tror jeg vi har en lang vei å gå. Hvilke pasienter anses av behandlingsapparatet å ha «ekte problemer»? Hvem er «behandlingsresistente»? Hvorfor tenker vi i møte med denne pasientgruppen, - «her må vi holde igjen?» Vi må tenke at dette er reelle problemer, vi trenger bevissthet rundt vår egen empati og eget reguleringssystem. Hvorfor møter vi dem og tenker «vi må ikke være for vennlige?» Hvem er «verdig» å være trengende i psykiatrien? Dette er vanskelige spørsmål å besvare men det er viktig at vi felles ser på hvilke fallgruver vi går i»

Oppsummert

Alvorlig selvskading, omfattende døgnbehandling, og problematiske konsekvenser forekommer i alle helseregioner 100 % 80 60 40 Lange innleggelser Gjentagende innleggelser Lange og gjentagende 20 Alvorlige konsekvenser 0 Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør Helse Øst Problem med organisering og samarbeid

Mest omfattende forekomst rapporteres fra helseregionenes sykehusavdelinger 100 80 Lange innleggelser 60 Gjentagende innleggelser 40 Lange og gjentagende 20 Alvorlige konsekvenser 0 Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør Helse Øst Problem med organisering og samarbeid

Forekommer, men generelt mindre omfang ved DPS døgn - Regionale ulikheter? 100 % 80 60 40 Lange innleggelser Gjentagende innleggelser Lange og gjentagende 20 Alvorlige komplikasjoner 0 Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør Helse Øst Problemer med organisering

Antall pasienter gjsn pr avdeling Regionale ulikheter i antall pasienter? 10 8 6 4 >4 uker > 5 ggr >4 uker og > 5 ggr 2 Alvorlige konsekvenser 0 Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør Helse Øst Problem med organisering og samarbeid

Oppsummert konklusjoner I. Omfang: Alvorlig selvskading og omfattende behandling i døgninstitusjon forekommer innen alle helseregioner Siste år 2-3 (gjsn) individer ved 64-74% av alle døgnavdelinger (2016) II. Konsekvenser: 69% alvorlige somatiske konsekvenser III. Helsehjelp 54% problemer med organisering av helsehjelp

Alvorlig selvskading har stor variasjon hva gjelder pasientens diagnoser Pasientene som har blitt beskrevet i screeningintervjuet av intervjuobjektene har hatt: Psykosediagnoser Personlighetsforstyrrelse Utviklingsforstyrrelse PTSD (kompleks PTSD) Bipolar (II) lidelse Rusdiagnoser Spiseforstyrrelser

Positive erfaringer «Det har blitt bedre siste årene, fordi vi i behandlingskjeden prater sammen, samkjører forståelse og tenker enhetlig rundt tilnærming» Flere nevner at de ser en positiv endring knyttet til spesifikke tiltak. Følgende tiltak nevnes DBT, MBT, BET-team, PLISopphold, ambulantteam og brukerstyrte plasser.

Begrensninger Kort screening undersøkelse Basert på intervju på avdelingsledernivå Ikke registerdata Ikke alle avdelinger representert

Diskusjon: Veien videre?