Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.

Like dokumenter
Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie

Innhold. Avgrensning De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

Hva slags spørsmål er det?

Hva er evidens? Eva Denison

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Epidemiologi. Hva søren betyr dette?? NTNU EVU-kurs i yrkeshygiene

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Akseptgrenser. De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt. Akseptgrenser i EKV

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV)

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser. nye PPT-mal. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Screening kva er forskingsbasert?

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness

Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test

Kausalitet i epidemiologisk forstand

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015

Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell

Forskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)

Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison

KATEGORISKE DATA- TABELLANALYSE ANALYSE AV. Tron Anders Moger. 3. Mai 2005

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Bruk av Real World Data for evaluering av legemidler. Workshop Kreftregisteret 16 Desember 2016 Per H Fuglerud, Statistiker

Rutiner for samhandling mellom Mattilsynet og VKM vedlegg I sist revidert

Kausalanalyse og seleksjonsproblem

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

YRKESHYGIENE OG EPIDEMIOLOGI

Kapittel 3: Studieopplegg

K1149 Teknologi og metode

Formelsamling i medisinsk statistikk

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

KAUSALANALYSE. Literature. Erling Berge POL3507 IMPLEMENTERING OG EVALUERING AV OFFENTLEG POLITIKK. Design for impact assessment

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl

Anteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Appendix 1: All 26 cases with statistics

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker

ICH Q3D Guideline on elemental impurities - en ny tilnærming til kontroll av metallforurensinger

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Systematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Hvordan påvirkes utviklingen av studiedesign på bakgrunn av «Persontilpasset» medisin? LMI Jan Petter Akselsen

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

Hvordan forstå meta-analyse

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no

Likhet i helsetjenesten

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Hvilke ubesvarte spørsmål har vi innenfor fagfeltet protetikk og bittfunksjon? Asbjørn Jokstad, Klin. Protetikk & Bittfunksjon, UiO

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Vitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter. Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk

K1149 Teknologi og metode

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl

Arbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

EMA-samarbeid. Nye regulatoriske ordninger Regulatorisk høstmøte 30. November Jan Petter Akselsen

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Forebyggende behandling

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

RWE og betydningen for beslutninger på legemiddelområdet. Fagseminar Dagens Medisin 19 Oktober 2016 Per H Fuglerud, Statistiker

Infeksjoner etter. Hva viser registrene? Håvard Dale

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Transkript:

Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk Petter Kristensen Disposisjon 1. Noen begreper 2. Epidemiologiens plass i 3. Kan vi stole på epidemiologien? 4. Konklusjoner Noen begreper Epidemiologi Epidemiologi klassifisert etter formål Studiet av sykdomsforekomst i befolkninger Deskriptiv epidemiologi Analytisk epidemiologi Er faktoren(e) som studeres årsak til sykdommen(e) som studeres? Hvordan er dose-effekt og dose-respons relasjonene?

Komponentene i risikoanalyse Grunnleggende elementer som styrer risikoanalyse Risikovurdering (risk assessment) Risikohåndtering (risk management) Risikokommunikasjon (risk communication) NB! Forskjeller i nomenklatur (Jeg bruker begrepene i samsvar med Magnus & Eskild i Tidsskr Nor Lægeforen 1998;118:889-92) Vitenskapsrt () Konsekvensvurdering, policy (risikohåndtering) Risikopersepsjon (risikokommunikasjon) Risikoanalyse prosessen Epidemiologiens plass i Vitenskaplig bidrag fra epidemiologi Er faktoren kausal? Dose-effekt and doserespons mønstre Stegene i risikoanalyse-prosessen Risiko identifisering Risiko esring Risiko evaluering Trans-vitenskaplige deler av risikoanalyse Hva er kritisk effekt? Risiko akseptabilitet Hva er akseptabel risiko? Risiko kontroll Epidemiologiens styrke Eksperimentmodellen Studerer det virkelige liv Langtids studier er mulige Store tall er mulige Akseptabel etikk isation treatment &

Problemer med epidemiologi Validitetsproblemer (i forhold til eksperimentet) Observasjon, ingen mulighet til å influere A blunt tool Begrensninger i mekanistiske tolkninger Kan vi stole på epidemiologien? resultatene i Kan vi stole på epidemiologien? Vi trenger bare å svare på 4 spørsmål Resultat i epidemiologi = punkimat for assosiasjon mellom eksponering og utfall) Ratiomål: RR, OR, PR, SMR osv (ratio av sykdomsforekomst blant eksponerte, delt på forekomst blant ikke-eksponerte) Additive mål: forskjeller i risiko, prevalens, odds, insidens osv (forskjell i sykdomsforekomst blant eksponerte og ikke-eksponerte) Intern validitet og presisjon Er resultatet (= punkimatet for assosiasjon mellom eksponering og utfall): 1. Falskt? 2.Bare tilsynelatende (confounded)? 3.Tilfeldige? 4.Kausale?

Falsk assosiasjon? ( dirty dirt ) Seleksjonsproblemer Seleksjonsbias Informasjonsbias isation treatment & Informasjonsbias = feil resultat pga feil i måledata Konfunderte resultater Systematiske feil; differensielle feil Tilfeldige feil; ikke-differensielle feil isation treatment & Er resultatet bare tilsynelatende? = eksponering - utfall assosiasjonen er konfundert av utforstående variabler Variabler vi har kontroll over vi kan justere Variabler vi ikke har kontroll over mangel på isering skaper et sammenligningsproblem som ikke kan måles Tilfeldig assosiasjon? ( clean dirt ) = vide konfidensintervaller; lav p-verdi Lav presisjon som skyldes små studier eller stor varians i måledataene som ligger til grunn for resultat Får ufortjent mye oppmerksomhet

Kausal assosiasjon? 1. Strength 2. Consistency 3. Specificity 4. Temporality 5. (Biological) Gradient 6. Plausibility 7. Coherence 8. Experimental evidence 9. Analogy Bradford Hill, 1965 Ekstern validitet Kan vi generalisere ut fra resultatene i studien? Fra resultat i en spesifikk studie til et universelt kunnskapsnivå En studie bidrar bare med en liten flik av evidens (evidence, not proof) Konklusjoner Resultatets validitet (og ikke presisjon) teller Epidemiologi av høy kvalitet kan bidra med innsikt om kausalitet og doseresponsforhold, men epidemiologi selv på sitt beste er et relativt sløvt verktøy (konservativ bias) Epidemiologi av dårlig kvalitet er ikke informativt, og ofte direkte misledende S Polizzi et al: Neurotoxic effects of aluminium among foundry workers and Alzheimer s disease. NeuroToxicology 2002;23:761-74 In a cross-sectional case-control conducted in northern Italy, 64 former aluminium dust-exposed workers were compared with 32 unexposed controls from other companies Mini Mental State Examination (MMME) score: 28.8 (0.9) Exposed: 27.3 (1.3) p<0.001 Controls: Conclusions: These findings suggest a role of aluminium in early neurotoxic effects that can be detected at a pre-clinical stage