Strategier for lesing, skriving og læring

Strategier for lesing, skriving og læring

Strategier for lesing, skriving og læring Kari H. A. Letrud Kaja Winsnes Vox, 2009 Forsidebilde: Vox Strategier for lesing, skriving og læring, Vox 2009 i

Innhold 1 Strategier for lesing, skriving og læring -------------------------------------------------------------3 1.1 Studieteknikker--------------------------------------------------------------------------------------3 1.2 Leseteknikker----------------------------------------------------------------------------------------4 1.3 Skriveteknikker--------------------------------------------------------------------------------------6 2 Tilpasning av opplæringssituasjonen-----------------------------------------------------------------8 2.1 Forutsigbare rammer-------------------------------------------------------------------------------8 2.2 Elektroniske hjelpemidler -------------------------------------------------------------------------8 3 Tilpasning for særskilte grupper ---------------------------------------------------------------------9 3.1 Deltakere med dysleksi eller store lese- og skrivevansker----------------------------------9 3.2 Deltakere med synsproblemer -------------------------------------------------------------------9 3.3 Deltakere med hørselsproblemer ------------------------------------------------------------- 11 Vedlegg: Kartleggingsverktøy for å avdekke om kursdeltakere har problemer med synet Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 ii

Strategier for lesing, skriving og læring Når man underviser voksne, er det viktig at opplæringen blir tilpasset til hver enkelts erfaringer, forutsetninger og behov. Alle bør få jobbe med læringsmål ut fra sine behov, og med tekster som de er motiverte for å jobbe med. Tilrettelegging av opplæring kan skje på mange måter. Vi ønsker å vise hvordan man kan hjelpe deltakerne med å finne fram til strategier, verktøy og metoder som passer for dem. Når hver enkelt får utvikle strategier som er tilpasset egne behov og forutsetninger, kan dette bedre motivasjon og læringslyst, og risikoen for frafall kan bli mindre. Tidlig satsing på deltakernes kunnskap om teknikker og strategier kan på denne måten fremme læring og øke læringseffektiviteten. Å finne fram til hvilke strategier man selv har nytte av, krever både kunnskap om hva som finnes, og et reflektert forhold til hva man selv har bruk for i ulike situasjoner. 1.1 Studieteknikker Deltakere som ikke er motiverte for å lese, kan ha lett for å skyve unna alt som har med lesing å gjøre. Kravene som voksne møter i hverdagen, kan også gjøre det vanskelig for dem å finne tid til å lese det de skal. Samtidig har mange voksne en hverdag som er full av tekster som må leses, og når de deltar på kurs, blir det enda flere. Det er derfor viktig at deltakerne får mulighet til å utforske og reflektere rundt hvilke arbeidsmåter som kan være aktuelle for dem i deres hverdag. Rådene som følger her, kan hjelpe deltakere med å ta ansvar for å få lest det de skal: Generelle råd til deltakerne om studieteknikk: Få unna oppgaver som haster så du kan konsentrere deg om lesingen. Planlegg når og hvor du skal lese, studere eller arbeide. Sett av nok tid. Bestem hvor lenge, eventuelt hvor mange sider, du skal lese. Bestem hvor lenge du skal lese før du tar pause. Bestem hvor mange og lange pauser du vil ha. Man kan ikke alltid bestemme selv hvor lang tid man skal bruke på en tekst. Hjemmeoppgaver skal gjøres til neste kursøkt, og andre tekster skal ofte leses innen en gitt dato. Deltakerne bør derfor lære seg å avklare rammene for lesingen før de setter i gang. Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 3

Mange vil ha nytte av følgende råd: Før du starter: Finn ut hvor mange sider du skal lese. Vurder hvor mye av denne teksten du klarer å lese på én time. Finn ut hva du skal kunne etter at du har lest teksten. En arbeidsplan kan gi deltakerne oversikt over den totale arbeidsmengden, og fort vise om de har kommet på etterskudd. Deltakerne kan utarbeide en arbeidsplan gjennom å regne ut hvor lang tid de vil trenge på å lese teksten de har fått. Dersom de skal lese en bok på 300 sider, og de har tre måneder (12 uker) å lese det på, kan de øve seg på å sette opp følgende regnestykke: Hvordan du kan regne ut hvor mye du må lese hver dag: Antall sider å lese per uke: 300 sider: 12 uker = 25 sider per uke Antall sider å lese per dag (fri i helgene): 25 sider: 5 dager = 5 sider per dag Deltakerne vil oppleve at de ikke alltid rekker å lese det de planla å lese per dag. Det blir da viktig å reflektere rundt alternative strategier for å bli ferdig til fastsatt tid. En strategi kan være å bruke noe av helgen til lesing. Det viktigste er imidlertid at deltakerne lærer å velge den løsningen som passer for dem. 1.2 Leseteknikker Før deltakerne setter i gang med selve lesingen, bør de skaffe seg en oversikt over det de skal lære. For mange vil det være nyttig å tenke gjennom tekstens tema og hvilke erfaringer de selv har med dette temaet, før de begynner å lese. Når de aktiverer egne forkunnskaper på denne måten, kan de lettere huske og forstå det nye de leser. Mange kan ha nytte av å bruke følgende strategier før de starter selve lesingen: Før du starter: Se på overskriftene i tekstene du skal lese. Tenk over hva som er emnet i det du skal lese. Tenk gjennom hva du kan av dette fra før, og skriv ned stikkord. Tenk gjennom om det er noe du vet at du ikke kan, og noter dette. En forutsetning for å bli en god leser er at man kan strukturere og kontrollere egen Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 4

forståelse mens man leser. Dette krever innsikt i hva man er forventet å lære av teksten man leser, og hva det er man skal se etter. Noen av de følgende strategiene kan være til hjelp i dette: Mens du leser: Les innholdsfortegnelsen hvis det finnes en slik. Dette gir deg en oversikt over helheten. Les overskriften til kapitlet grundig. Finn ut hva kapitlet handler om. Les stikkord i margen hvis det finnes slike. Finn ut om det finnes bildetekster, mellomtitler eller tabeller. Bruk disse for å få flere opplysninger om det du skal lære. Les det første avsnittet. Dette gir deg en oversikt over det du skal lære. Les det siste avsnittet. Det oppsummerer ofte det du skal kunne. Oppsummer alt du nå kan om temaet, før du skumleser kapitlet. Bruk markeringspenn for å markere nøkkelord, men ikke strek under for mye. Les til slutt nøye det som er nytt. Mange deltakere kan bli bedre til å vurdere om de husker og forstår det de nettopp har lest, og de bør trene på å gå tilbake og lese på nytt dersom de er usikre på dette. Det kan også være nyttig for mange å notere stikkord på små lapper som de limer inn i boka der det står noe som er viktig å huske. En annen strategi deltakerne kan bruke, er å ta notater i en kladdebok eller på data mens de leser. Slike notater kan for eksempel settes opp som notatark med flere kolonner, og gjøres på denne måten: Nøkkelord Forklaring Eksempler Leseteknikk Måter å lese på for å lære Se på overskriften bedre Tenke over om jeg kan noe fra før Studieteknikk Måter å organisere læring på Prioritere oppgaver Finne ut hvor mye jeg må jobbe hver dag for å bli ferdig Etter lesingen kan deltakerne gjerne oppsummere hva de har lært som de ikke kunne før de startet. Dette må de få gjøre på den måten de selv ønsker. Noen kan ha utbytte av å skrive ned en oppsummering, mens andre heller gjenforteller høyt det de har lest, enten til andre eller for seg selv. Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 5

1.3 Skriveteknikker Mange voksne opplever at de ikke kan skrive, og tror at de heller aldri vil lære det. Likevel skal de fungere i et samfunn som stiller store krav til dokumentasjon og skriftlig rapportering. Derfor kan det være fruktbart å få hjelp til å utvikle teknikker og strategier som kan gi kontroll over skrivesituasjonen, og som gjør at de kan levere egenproduserte tekster uten å skamme seg. Det er en god rutine å starte med å snakke om det som skal skrives. Deltakerne får dermed mulighet til å sette ord på de mer eller mindre ustrukturerte tankene de har om det aktuelle temaet. Mange vil få ideer som utfyller deres egne, eller få bekreftet tanker de selv har tenkt, ved å drøfte det de skal skrive, med andre. En bekreftelse på at de er på rett vei, kan være en viktig støtte i en ny og uvant skrivesituasjon. Å formidle muntlig hva man ønsker å si, og hvordan man vil si det, kan gjøre det enklere å strukturere egen skriving. Dette kan deltakerne gjøre både ved å snakke med andre og gjennom å reflektere høyt for seg selv. Ved å trene på begge deler vil hver enkelt deltaker kunne velge strategi ut fra hva de trives best med, og ut fra hvorvidt de har noen de kan snakke med eller ikke. Når deltakerne har satt ord på tankene, bør de lære seg å konkretisere emnet ytterligere ved å formulere stikkord på et ark eller på en pc. Det er ikke alltid det blir så mange stikkord i første omgang, men deltakerne bør likevel motiveres til å skrive mer rundt de poengene de har. På denne måten får de en foreløpig disposisjon om emnet de skal skrive om. Deltakere som ikke er vant til å skrive, blir ofte sittende og nøle lenge før de kommer i gang. For mange vil det være en hjelp å jobbe med hovedinnholdet først, og deretter skrive begynnelsen og slutten. Gjennom arbeidet med hoveddelen kan de få et klarere syn på hva de vil med teksten, og dermed lettere finne ut hva som bør med i innledningen og sluttdelen. De følgende strategiene kan hjelpe deltakerne å komme i gang med skrivingen: Før du begynner å skrive: Start med å snakke om det du vil skrive. Skriv ned stikkord om det du vil skrive. Skriv ned det du tenker rundt hvert stikkord. Begynn med hoveddelen, så blir det enklere å skrive innledning etterpå. Tekstene som deltakerne møter i hverdagen, vil ofte være relativt like når det gjelder form. For eksempel vil en del rapporter og skjemaer utformes på tilnærmet samme måte uansett hva man rapporterer eller fyller ut. Dersom deltakerne for eksempel skal fylle ut et skjema, kan det derfor være nyttig å jobbe med å skrive ut fra en mal. De kan da først få en mal der de delene som setter størst krav til innfylling, er ferdig utfylt. Deretter kan deltakerne fylle Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 6

ut det som mangler, og diskutere hvilke ord som går igjen, og hvilke ord man tror vil finnes i tilsvarende skjemaer. Deretter kan de øve seg på en tom mal, og trene på bruke denne som støtte i egen skriving. Det kan også være interessant for deltakerne å diskutere en mal som er ferdig utfylt. I dette arbeidet vil deltakerne gjøre seg erfaringer og refleksjoner som kan gi dem et mer bevisst forhold til hvordan de kan bruke maler når de skriver. For å bli en selvstendig og autonom bruker av skrift må man kunne vurdere egne tekster og egen skriveutvikling. Trening i å evaluere egne tekster bør derfor være en sentral del av skriveopplæringen. Slik evaluering kan gjerne skje ved at deltakeren samarbeider med læreren eller en annen deltaker. Læreren eller den andre deltakeren bør da gi tilbakemeldinger på innholdet og vurdere om alt som bør være med i teksten, har kommet med. Det er også viktig å konsentrere seg om det som er positivt, og passe på at det ikke blir fokusert for mye på skrivefeil i dette arbeidet. Deltakerne kan også gjerne hjelpe hverandre med å finne fram til enkeltsetninger som kan formuleres bedre. Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 7

Tilpasning av opplæringssituasjonen 1.4 Forutsigbare rammer Uansett hvilke utfordringer den enkelte deltakeren har, vil orden og forutsigbarhet være med å skape trygghet. Regelmessige avtaler som blir overholdt, oversiktlige oppslagstavler og ryddige kurslokaler kan gi en forutsigbar struktur, og vil gjøre at mange føler seg tryggere i læringsmiljøet. Som lærer bør man heller skrive på pc enn på tavla dersom man har problemer med å holde en struktur eller har en utydelig håndskrift. Bruk av pc gjør også at deltakerne kan få med seg lærerens notater når økten er over, og at skriftstørrelsen i disse notatene kan tilpasses den enkeltes behov. 1.5 Elektroniske hjelpemidler Mange voksne vegrer seg for å skrive for hånd fordi håndskriften oppleves som stygg og knudrete. Da kan det virke motiverende å skrive på pc og se hvor pent sluttproduktet blir når det blir skrevet ut. Mange deltakere vil også kunne få stor hjelp av de mange digitale hjelpemidlene og dataprogrammene som finnes. For eksempel kan de få installert ekstra staveprogram og program for syntetisk tale, eller bruke hjelpemidler som skanner, skannerpenn eller lesepenn. Dersom man tidlig i opplæringen finner fram til den enkelte deltakers behov for digitale hjelpemidler og programmer, kan dette ha stor betydning for utbyttet av kurset. Lærere bør så tidlig som mulig skaffe seg oversikt over hvilket utstyr den enkelte har tilgjengelig, og hvilke muligheter de har for å låne fra Hjelpemiddelsentralen. Mange som får låne digitale hjelpemidler, blir imidlertid sittende med utstyr de ikke har kompetanse til å bruke. Læreren bør derfor også engasjere seg i hvordan utstyret som finnes, kan brukes, og sørge for at deltakerne får tilstrekkelig hjelp med dette. Slik hjelp og interesse fra læreren kan motivere deltakeren til å yte den ekstra innsatsen som må til for å mestre maskinen og ekstrautstyret. Voksne som har svake ferdigheter i lesing og skriving, vil generelt kunne ha stort utbytte av et kurs i touchmetoden. Når man har lært touchmetoden, vil fingrene etter hvert fungere som en ekstra sans, og stoppe når en dobbeltkonsonant som man har øvd inn, ikke kommer. For deltakere som skal lære å ta i bruk digitale hjelpemidler i egen lesing og skriving, vil et kurs i touchmetoden bli spesielt viktig. Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 8

Tilpasning for særskilte grupper 1.6 Deltakere med dysleksi eller store lese- og skrivevansker Deltakere med dysleksi eller store lese- og skrivevansker vil ofte ha nytte av tilrettelegging i opplæringssituasjonen og ved eventuelle prøver. For å hjelpe de som sliter ekstra med lesing og skriving, kan det for en periode være hensiktsmessig å gi én-til-én-undervisning i tillegg til de ordinære samlingene. Mange vil også ha utbytte av kurs i studieteknikk, ekstra trening i staving eller et kurs i leseteknikk. Parallelt eller etter at et kurs i grunnleggende ferdigheter er gjennomført, vil noen ønske å jobbe seg fram mot fagbrev, en sertifisering eller andre eksamener. De deltakerne det gjelder, bør få hjelp til å vurdere om de vil ha behov for sekretær, og om de har bruk for å avlegge de aktuelle prøvene muntlig. Dersom det er snakk om en offentlig eksamen, vil deltakere som er diagnostisert for dysleksi, ha særskilte rettigheter knyttet til gjennomføring av eksamen. 1.7 Deltakere med synsproblemer Enkelte deltakere som melder om problemer med lesing og skriving, kan vise gode lese- og skriveferdigheter ved kartlegging. I slike tilfeller er det viktig at læreren vet hvilke spørsmål de skal stille for å få en pekepinn om hva det er som ikke fungerer. I en del tilfeller kan problemene være knyttet til ulike former for synsproblemer. Synsproblemer er ofte oversett i arbeidet med diagnostisering av lese- og skrivevansker. Viktige spørsmål kan være: Ser du av og til doble bokstaver? Blir du fort trøtt når du leser? Er det vanskelig å finne neste linje når du leser en lengre tekst? Dersom synsvanskene er alvorlige, bør deltakeren oppsøke en optometrist eller optiker for å få en grundigere synsutredning. Du finner en Sjekkliste for mulige synsvansker som vedlegg. En spesialistundersøkelse kan blant annet føre til at deltakere får spesialtilpassede briller eller linser, og med det et helt annet utgangspunkt for å lese og skrive. Når deltakere blir slitne eller får hodepine når de leser, vil tilpasning av briller være en nærliggende løsning. Det kan imidlertid også være nyttig å tenke over lysforholdene i kurslokalet. For noen vil én farge på lysstoffrøret passe bra, mens en annen farge gir hodepine og sviende øyne. Lysstoffrør og sparepærer kan også i seg selv provosere fram hodepine. Man bør i slike tilfeller vurdere å ha lamper med vanlige lyspærer tilgjengelig, Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 9

eventuelt egne lamper med innebygd forstørrelsesglass og lys. Læreren kan også i samarbeid med den voksne finne ut hvor i kurslokalet vedkommende ser best. Tilpasning av lysforhold: bruke vanlig leselampe i stedet for lysstoffrør eller sparepære bruke leselampe med innebygd forstørrelsesglass tilpasse lysstoffrørets farge Innstillingene på dataskjermen kan være av stor betydning for synet. Mye kan gjøres gjennom at den enkelte får en bakgrunnsfarge han eller hun trives med. Individuell tilpasning av skriftens font, størrelse og farge kan også ha stor effekt. Tekster som blir delt ut, bør være rene og pene, med mye luft og store fonter. Det kan være fornuftig å bruke ekstra stor skrift til de som ser dårlig. For å avlaste øynene kan deltakerne også få enkelte tekster opplest, benytte skannerpenner som kan lese tekst, og bruke lydbøker når det er hensiktsmessig. De som sliter med lese- og skrivevansker, kan også ha nytte av dette. Deltakere som har problemer med å holde seg på rett plass i teksten, kan ha stor nytte av å bruke leselinjaler. Noen leselinjaler fungerer som en ekstra leselinje, og forstørrer samtidig teksten noe. Andre kan ha et lyst felt mellom to fargestriper, og det fargede feltet vil skjerme øynene for refleksen av sort skrift på hvitt papir. Man kan også skjerme øynene for reflekser ved å skrive ut tekster på ark med for eksempel en svak gul farge. Dersom deltakerne må lese på vanlige, hvite ark med sort tekst, kan de lære seg å legge arket i en farget plastlomme for å skjerme øynene. Det er da viktig å la deltakerne prøve ut hvilke farger som fungerer best for dem selv. Mens lyseblått kan fungere bra for én, kan rosa eller grønt virke best for andre. De som rapporterer størst utbytte av dette, kan også oppmuntres til å anskaffe lesebriller med farget glass. Tilpasning ved lesing på dataskjerm eller papir: valg av bakgrunnsfarge på pc-en innstilling av bokstavenes størrelse, farge og font på pc-en utskrift på svakt farget papir tilpasset den enkelte bruk av leselinjal utskrifter med store fonter og mye luft bruk av lydbøker eller lesehjelp Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 10

1.8 Deltakere med hørselsproblemer Mange får gradvis nedsatt hørsel uten å merke det, og nedsatt hørsel eller hørselsskader er underdiagnostisert. Mens det å bruke briller ikke lenger er skambelagt, er det fortsatt tabu å bruke høreapparat. Mange med nedsatt hørsel har ikke, eller bruker derfor ikke, høreapparat. Når man skal delta på et kurs, er det en stor fordel å være klar over at man har problemer med hørselen. Erfaringer viser at selv små hørselstap kan gi store konsekvenser for læringsutbyttet. Lett svekket hørsel kan føre til vansker med å skille mellom lyder som ligger innen samme frekvens i taleområdet. Deltakerne det gjelder, kan dermed gå glipp av nyansene i de ordene de skal skrive ned, og mister detaljer i den muntlige informasjonen som gis. Det kan også føre til at de ikke hører alle lydene i ordene de skal skrive. De kan miste ord eller deler av ord, og kanskje gå glipp av meningen i den informasjonen som blir gitt. Dersom man har deltakere med nedsatt hørsel på ett eller begge ørene, blir det viktig å skape så optimale høreforhold som mulig for dem det gjelder. Deltakerens plassering i rommet kan ha stor betydning, og det kan være nødvendig å montere en teleslynge i kurslokalet. Man kan også bedre lydforholdene i rommet ved å dekke taket med lydabsorberende plater som minsker støyen. Gruppens størrelse kan ha stor betydning for lydforholdene. Det holder ikke at læreren roper med høy og tydelig stemme: «Hører dere meg?» når både lydstyrke og diksjon raskt blir endret når timen er i gang. Ved opplæring i store grupper bør læreren derfor bruke mikrofon eller en mygg når han eller hun snakker. Dersom læreren gjør det til en vane å bruke mikrofon, vil hun etter hvert ikke oppleve det som hemmende, og kursdeltakerne som i utgangspunktet trengte det mest, vil heller ikke oppleve at de krever mer enn andre. Man kan også åpne for at deltakere med nedsatt hørsel kan gjøre opptak av det læreren sier. Deltakere som hører dårlig, kan også få hjelp av visuelle knagger for å følge med i undervisningen. Læreren kan da starte opplæringsøktene med å dele ut et sammendrag av timens innhold eller stoffet som skal gjennomgås. Slike oppsummeringer kan også være nyttig for andre deltakere, blant annet deltakere med lese- og skrivevansker og deltakere med synshemming. Tilpasning av lydforhold: velge plassering med best mulige lydforhold montere teleslynge montere lydabsorberende plater gi opplæring i små grupper bruke mikrofon eller mygg i store grupper dele ut sammendrag av timens innhold før man setter i gang åpne for at deltakere får ta opp det læreren sier Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 11

Vedlegg Sjekkliste for syn Dette skjemaet kan være til hjelp dersom en har mistanke om at kursdeltakere kan ha problemer med synet. Til kursdeltakeren Dersom du svarer positivt på flere av disse spørsmålene, kan det indikere at du bør sjekke synet hos en optometrist eller optiker. Fysiske problemer Når du leser eller skriver, opplever du at du får hodepine røde øyne rennende øyne kløende øyne problemer med lyset enten for sterkt eller for svakt Blir du fort sliten når du leser? Må du gjøre noen fysiske bevegelser når du leser for å se bedre (skakke på hodet, myse, lukke det ene øyet)? Lesing i bok og på skjerm Er skriften utydelig? Er skriften eller enkeltbokstavene urolige? Forsvinner skriften? Blir bokstavene doble? Må du følge linja med en finger for å vite hvor du er? Finner du lett den neste linja i sammenhengende tekst? Lesing på tavle Er det vanskelig å se det som blir skrevet på tavla? Blir ord og bokstaver ofte doble når du leser på tavla? Er skriften utydelig med det samme du skifter blikket fra tavle til bok? Er skriften utydelig med det samme du skifter blikket fra bok til tavle? Skriving håndskrift Er det vanskelig å beregne plassen du trenger for å skrive? Er det vanskelig å planlegge hvor på arket teksten skal stå? Er det vanskelig å skrive rette linjer? Er det vanskelig å holde jevn avstand mellom ordene? Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 12

Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5b. Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo telefon 23 38 13 00 faks 23 38 13 01 postmottak@vox.no www.vox.no Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 13