Planprogram for revisjon av kommunedelplan Engenbreen Utkast 3. mai 2017
Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Planavgrensning og formålet med planarbeidet... 4 2.1 Reiseliv... 4 2.2 Havneområder... 5 2.3 Råstoffutvinning og kulturvern... 5 2.4 Veianlegg... 7 2.5 Naturkvaliteter... 7 3. Planprogrammets formål... 8 4. Behov for utredninger... 9 4.1 Planbeskrivelse og konsekvensutredning... 9 4.2 Risiko og sårbarhetsanalyser... 10 5. Organisering av planarbeidet... 11 6. Medvirkning... 11 7. Prosessplan for revisjon av kommunedelplanen... 12 8. Kartvedlegg... 13 Meløy kommune, plan og utviklingsavdelingen, Gammelveien 5, 8150 Ørnes Telefon: 75 71 00 00 Telefaks: 75 71 00 01 Epost: postmottak@meloy.kommune.no Internett: www.meloy.kommune.no skotro 3. mai 2017 Flere eksemplarer av planprogram kan lastes ned som pdf fil på Meløy kommunes internettsted: www.meloy.kommune.no/engenbreen Side 2 av 14
1. Bakgrunn Planområdet er lokalisert i Holandsfjorden i Meløy kommune, se figurene 7 og 8 bakerst i dokumentet. Gjeldende kommunedelplan for Engenbreen ble vedtatt av kommunestyret i sak 115/13 den 19. desember 2013, se figur 1. Kommunestyret vedtok i sak 57/16 den 23. juni 2016 en kommunal planstrategi for perioden 2016 2019, der kommunestyret har prioritert en revisjon av kommunedelplan for Engenbreen i 2017, se www.meloy.kommune.no/planstrategi. Planutvalget i Meløy vedtok planoppstart for revisjon av kommunedelplan Engenbreen i sak 6/17 den 16. februar 2017. Figur 1. Kommunedelplan Engenbreen, vedtatt av kommunestyret i sak 115/13 den 19.12.2013. Side 3 av 14
2. Planavgrensning og formålet med planarbeidet Planområdet er avgrenset i samsvar med gjeldende kommunedelplan Engenbreen, se figurene 1 og 8. Formålet med planarbeidet er å revidere gjeldende kommunedelplan Engenbreen, med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. I planarbeidet har følgende tema hovedfokus: 2.1 Reiseliv Området ved Engenbreen er kommunens viktigste reiselivsområde. I gjeldende kommunedelplan er det avsatt arealer til fritids og turistformål for utvikling av reiselivet i områdene «FT701 Svartisen turistsenter», «FT702 Holand» og «FT703 Svartisen opplevelsessenter», se figurene 2 og 3. Figur 2. Kommunedelplan Engenbreen, utsnitt Holandsvika. For FT701 ble det vedtatt en reguleringsplan i 2008. I dette området ligger Brestua, som har vært i privat drift gjennom mange år inntil Meløy kommune kjøpte anlegget i 2016. FT702 har vært planavklart til utbyggingsformål med tanke på camping, hytter, parkering m.m. siden kommunens første kommuneplan i 1991. Området er ikke regulert, og det er i dag ingen nærings eller reiselivsaktivitet i området. I området FT703 har Vitar AS planer om etablering av et opplevelsessenter. Det har ikke vært noen utvikling av området siden det ble avsatt i kommunedelplanen i 2013. Side 4 av 14
Gjennom planarbeidet skal det være fokus på videreutvikling av Svartisen som reiselivsprodukt. Figur 3. Kommunedelplan Engenbreen, utsnitt Svartisen. 2.2 Havneområder To havneområder er avsatt i kommunedelplan Engenbreen; «HA701 Holandsvika» og «HA702 Fonndalen», se figurene 2 og 4. I HA701 har kommunen etablert parkeringsanlegg og flytebrygge for skyssbåt til Svartisen. Arbeidet med en reguleringsplan for et varig havneanlegg i dette området ble igangsatt i 2014, men har stoppet opp på grunn av at området er skredutsatt. Tiltak for å gjøre anlegget skredsikkert er kostnadsberegnet til et tjuetalls mill. kroner. Kommunen driver anlegget på dispensasjon fra Statens vegvesen og NVE ut 2019. Det er behov for en varig avklaring av hvor anløpsstedet for skyssbåten til Svartisen skal bli lokalisert. Gjennom planarbeidet bør kommunen se på om det kan finnes mulige løsninger innenfor planområdet, det vil si på strekningen Braset Holand. HA702 ble avsatt til havneformål under kommuneplanrevisjonen i 2013 med tanke på etablering av dypvannskai for anløp av cruiseskip. I tilknytning til havneområdet er et større areal avsatt til parkering. 2.3 Råstoffutvinning og kulturvern Fonndalen gård har status som nasjonalt kulturminne og ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Samtidig er grusforekomsten i Fonndalen vurdert å ha nasjonal interesse for råstoffutvinning av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Grusressursene har vært utnyttet siden tidlig på Side 5 av 14
1980 tallet, først av Statens vegvesen og deretter av Nordland Betongindustri AS, som brukte grusen til betongproduksjon. Fredningen av Fonndalen gård ble opphevet i 2003, da Miljøverndepartementet stadfestet en reguleringsplan for uttak av grusressursene i Fonndalen. Avfredningen er imidlertid ikke iverksatt av Riksantikvaren, som følge av at det ikke lot seg gjøre å oppnå frivillig avtale med grunneieren om erverv av areal for videre grusuttak, og at kommunestyret ikke ønsket å ekspropriere arealet. Dette medførte at driften av grusuttaket ble avviklet i 2004. I årene etterpå ble massetaket avsluttet og rehabilitert i tråd med plan godkjent av Bergvesenet. Figur 4. Kommunedelplan Engenbreen, utsnitt Fonndalen. Fonndalen AS, som er grunneier der grusforekomstene er, ba kommunen i 2012 om å ta opp igjen planene for grusuttak. Dette ble avvist av kommunestyret, som i sak 86/13 den 24.10.2013 vedtok å oppheve reguleringsplanen for grustaket og tilbakeføre området for råstoffutvinning til LNFR sone 1 i kommunedelplan for Engenbreen. Denne omdisponeringen av arealet ble gjennomført under revisjon av kommunedelplanen i sak 115/13 den 19. desember 2013, se figur 4. Etter at kommuneplanvedtaket ble gjort i 2013, har kommunen hatt flere henvendelser fra både grunneier og tidligere driver av grustaket om å ta saken opp til ny vurdering, noe det også er ønske om fra politisk hold i Meløy. Det er derfor naturlig at råstoffutvinning i Fonndalen blir utredet under revisjon av kommunedelplan Engenbreen. Side 6 av 14
2.4 Veianlegg I 2016 utarbeidet Meløy kommune og Rødøy kommune en kommunedelplan for ny fylkesvei 17 på strekningen Storvika i Meløy til Reppen i Rødøy, etter alternativ 1 med bro over Holandsfjorden, se www.meloy.kommune.no/fv17. Kommunedelplanen ble godkjent av Meløy kommunestyre 31. mars 2016 i sak 24/16 og Rødøy kommunestyre 26. april 2016 i sak 27/16. Formålet med kommunedelplanen er skape en trygg, effektiv og funksjonell fylkesvei 17 mellom Storvika i Meløy kommune og Reppen i Rødøy kommune, samt å bedre trafikkavviklingen med mer forutsigbar reisetid ved avvikling av dagens fergetrafikk på strekningen. I kommunedelplanens bestemmelser 2.1 er det satt krav om detaljreguleringsplan før ny fylkesvei Storvika Reppen kan bli etablert. Dette planarbeidet er ikke igangsatt. Som en del av den nye kommunedelplanen for Engenbreen, vil den vedtatte veitraseen etter alternativ 1 bli innarbeidet. 2.5 Naturkvaliteter Nordland fylkeskommune har foretatt en kartlegging og verdisetting av landskapet i fylket. Dalbrelandskapet ved Engenbreen og Engenbrevatnet er, til tross for at landskapet er påvirka av kraftutbygging, verdivurdert til verdiklasse 5 «Svært stor verdi». Det samme området er i Miljødirektoratets naturbase kartlagt som et svært viktig friluftslivsområde, se figur 5. Figur 5. Friluftslivsområdet ved Engenbreen. Kartutsnitt fra Naturbasen 3. februar 2017. Side 7 av 14
Figur 6. Kartlagte naturtyper i planområdet. Kartutsnitt fra Naturbasen 3. februar 2017. Innenfor planområdet er det kartlagt flere områder med viktige naturtyper, se figur 6. 3. Planprogrammets formål Meløy kommune skal utarbeide planprogram etter reglene i plan og bygningslovens 4 1 for kommunedelplan Engenbreen. Forslag til planprogram skal ut på høring senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Planprogrammet skal være tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Etter at planprogrammet har vært ute på høring, vil det bli fremmet en sak til kommunestyret, der de tar stilling til høringsuttalelsene og fastsetter endelig planprogram for kommunedelplanen. Side 8 av 14
4. Behov for utredninger 4.1 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Kommunedelplanen skal i tråd med plan og bygningslovens 4 2 ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Ifølge 2 c) i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven, skal kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål alltid bli behandlet etter forskriften. Nye områder for utbyggingsformål, områder hvor det er foreslått endring av utbyggingsformål og LNFR områder hvor det blir åpnet for spredt bygging av boliger, fritidsboliger og ervervsbebyggelse, skal utredes i samsvar med rammer gitt i forskriftens vedlegg IV. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse og gjennomføring av planer og tiltak. Konsekvensutredningen vil bli utført i tråd med veileder T 1493 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Det vil bli gitt en kort beskrivelse av forslag til arealbruksendring, dagens arealbruk og arealstatus i kommunedelplanen. Det vil bli gjennomført en skjematisk og skjønnsmessig konsekvensvurdering for ulike tema (se tabell 1), basert på vurdering av områdets verdi og tiltakets omfang. Tabell 1. Tema for konsekvensvurdering Miljø: Naturmangfold (dyre og planteliv) Landskap Sikring av jordressurser (jordvern) Reindrift Kulturminner og kulturmiljø Forurensning, støy Andre miljøkonsekvenser Samfunn: Friluftsliv og rekreasjon Tilgjengelighet til uteområder, gang og sykkelveier Transportbehov Trafikksikkerhet Helse Universell utforming Barn og unges oppvekstsvilkår Samfunnssikkerhet (som ROS analyse) Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Annet Konsekvensgrad vil bli oppgitt på en ni delt skala fra meget stor positiv (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). I de tilfeller hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller konsekvenser skal det heller ikke føres opp noen vurdering. Side 9 av 14
4.2 Risiko og sårbarhetsanalyser Når det blir utarbeidet planer for utbygging, skal planmyndigheten påse at risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) blir gjennomført for planområdet, eller selv foreta slik analyse, se 4 3 i plan og bygningsloven. Analysen skal vise alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Metoden som blir brukt ved gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalysen er basert på Direktoratet for sivil beredskap sin veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser. I risiko og sårbarhetsanalysen skal en foreta: Kartlegging av mulige uønskede hendelser i utbyggingsområdene, det vil si hendelser som kan representere en fare for menneskers liv og helse, miljø, økonomiske interesser og samfunnsviktige funksjoner. Kartlegging av mulige årsaker til hendelsene. Vurdering av sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe og konsekvensene dersom den inntreffer. Sannsynligheten blir rangert etter forventet frekvens, og konsekvensene rangert etter skadeomfang. Sannsynlighet og konsekvenser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Disse forholdene vil bli systematisert i en risikomatrise, se tabell 2. Tabell 2. Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet 4 Svært sannsynlig 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Farlig 4 Katastrofal Uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere risiko til gul/grønn. Risiko bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Akseptabel risiko. Område med fare, risiko eller sårbarhet kan bli avsatt i planen som hensynssone, se plan og bygningslovens 11 8. Bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter vil bli gitt innenfor hensynssonen. Side 10 av 14
5. Organisering av planarbeidet Planutvalget innehar funksjonen som styringsgruppe i planprosessen. Strategisk ledergruppe er referansegruppe. Det vil bli rapportert fortløpende til begge gruppene under planprosessen. Meløy kommune har behov for å kjøpe fagkompetanse til utarbeiding av kommunedelplanen og kapasitet til gjennomføring av planprosessen. Den som blir engasjert i planarbeidet skal ivareta framdriften i planarbeidet sammen med Plan og kommunalteknikk. Meløy kommunestyre skal godkjenne et endelig planforslag i tråd med reglene i plan og bygningslovens 11 15. 6. Medvirkning Meløy kommune vil i tråd med plan og bygningsloven 5 1 legge til rette for medvirkning i planarbeidet. Planoppstart og forslag til planprogram vil bli kunngjort i en alminnelig lest avis og på kommunenes internettside. Kommunen vil legge planprogrammet ut på høring i minst seks uker, før det blir fastsatt av kommunestyret. Berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere vil bli varslet direkte gjennom brev. Forslag til kommunedelplan vil bli lagt ut på offentlig høring i minst seks uker. Kommunen vil legge informasjon om planarbeidet og alle saksdokumenter fortløpende ut på kommunens hjemmeside. I løpet av planprosessen vil det ved behov bli gjennomført dialogmøter med berørte virksomheter, organisasjoner, grunneiere og andre. Side 11 av 14
7. Prosessplan for revisjon av kommunedelplanen Tabell 3 viser prosessplan med milepæler for planarbeidet. Her må en ta forbehold om at det kan oppstå forhold i planarbeidet, som medfører at planprosessen kan bli forsinket. Tabell 3. Milepæler i planprosessen Tid Oppgave 1 Februar 2017 Vedtak om planoppstart og rammer for planarbeidet i planutvalget. 2 Februar mars 2017 Utsending og behandling av tilbudsforespørsel om planarbeid. 3 Mars april 2017 Varsel om planoppstart. Planprogram legges ut på høring i seks uker. 4 Mai september 2017 Utarbeiding av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning av nye utbyggingsområder, ROS analyse 5 September 2017 Førstegangsbehandling av planforslag i planutvalget 6 September oktober 2017 Planforslag med bestemmelser legges ut på høring i seks uker. 7 November 2017 Merknadsbehandling i planutvalget. 8 Desember 2017 Politisk sluttbehandling i kommunestyret. Side 12 av 14
8. Kartvedlegg Figur 7. Kartutsnitt over Nordland med plassering av planområdet. Side 13 av 14
Figur 8. Kartutsnitt av Meløy kommune med avgrensning av planområdet. Side 14 av 14