ROAN KOMMUNE. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 Tilleggsutredning for Farmannsøya. Høring og offentlig ettersyn i perioden

Transkript

1 ROAN KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 Tilleggsutredning for Farmannsøya Høring og offentlig ettersyn i perioden Farmannsøya i Roan

2 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kommuneplanens arealdel 2015 Tileggsutredning for Farmannsøya Roan kommune Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Plankontoret v/norunn E. Fossum Kontrollert av Plankontoret v/sissel Enodd Revisjon Dato Revisjonen gjelder 2

3 1. BAKGRUNN Kommunestyret vedtok i forbindelse med sluttbehandling av kommuneplanen den , sak 51/15 at området Farmannsøya skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens Konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye byggeområder, eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Utredningene er basert på kjente registreringer i kommunen, analyser, faglig skjønn, befaringer og andre kjente opplysninger. Metodikken er beskrevet i Miljøverndepartementets veileder konsekvensutredning av kommuneplan. Betydning av farger for konsekvens/verdi og omfang: Ingen negative konsekvenser Middels negative konsekvenser Store negative konsekvenser Følgende tema er utredet: Tema miljø Vurdere Landbruk Fulldyrka og overflatedyrka mark, innmarksbeite og produktivt skogareal. Eventuelle driftsmessige konsekvenser. (Kilden, skogoglandskap.no) Reindrift Reindriftsarealene med særlig fokus på særverdiområder og minimumsbeiter for Fosen reinbeitedistrikt. (Reindrift.no/reinkart) Naturmangfold I hvilken grad tiltaket påvirker regionale og nasjonalt viktige naturtyper, vilt og inngrepsfrie områder. Vurderingene blir basert på opplysninger i databasen Naturbase.no, Artsdatabanken og kommunale registreringer. Kulturminner og I hvilken grad tiltaket påvirker kulturminner og kulturmiljø. Vurderingene kulturmiljø blir basert på opplysninger i databasen Askeladden.no Landskap Nær og fjernvirkninger av tiltak og konsekvenser av lokalisering for tilgrensende arealer. Forurensning og støy I hvilken grad motorferdsel påvirker miljø og samfunn. Energi og klima I hvilken grad tiltak påvirker energibruken lokalt. Strandsone I hvilken grad tiltaket berører strandsonen og hvordan tiltaket påvirker områdets eksisterende bruk. Tema samfunn Vurdere Barn og unges Hvordan tiltaket vil påvirke hensynet til barn- og unge og tilgang til oppvekstvilkår lekeområder. Folkehelse I hvilken grad tiltaket ivaretar muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet, direkte fra bolig og i områdene rundt tiltaket I hvilken grad tiltaket medfører støy, støv og annen forurensning Infrastruktur En vurdering av hvordan nye tiltak utnytter eksisterende infrastruktur og behov for ny. Næringsliv og Hvilken grad tiltakene påvirker lokalt næringsliv og sysselsetting, både i sysselsetting utbyggings- og driftsfase. Kommunal tjenesteyting Hvilken grad tiltakene påvirker lokalt behov for tjenester. Samfunnssikkerhet Hvordan tiltaket påvirker samfunnssikkerhet på bakgrunn av overordnet ROS- analyse. 3

4 2. KONSEKVENSUTREDNING 1.1 Kombinert formål: Fritids- og turistformål og fritidsbebyggelse Farmannsøya Gjeldende plan: Innspill: Dagens formål: LNF Foreslått formål: Kombinert formål for Fritids- og turistformål og Fritidsbebyggelse. Arealstørrelse: 2 daa Forslagsstiller: Einar Eian G.nr/B.nr: - (mangler) Beskrivelse: Farmannsøya ligger øst for Været og Ansteinsundet. Rett sør for øya ligger et akvakulturanlegg. Det er ingen bebyggelse på øya i dag. Forslagsstiller ønsker å tilrettelegge for to hytter med fritid-/utleievirksomhet. MILJØ Landbruk Reindrift Naturmangfold I høringsperioden har forslagsstiller Einar Eian trukket forslaget med flytebrygge og gapahuk. Forslaget omfatter nå kun bygging av 1-2 hytter til fritids-/ utleievirksomhet. Forklaring Ingen negative konsekvenser. Ingen negative konsekvenser. Farmannsøya ligger i et område som er registrert med inngrepsfri natur i Miljødirektoratets INON kart. Området ligger 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Det er kun mindre øyer som er registrert som inngrepsfrie i dette området (se kartutsnittet under. Grønn farge viser inngrepsfri natur.) 4

5 Kulturminner og Kulturmiljø Landskap Forurensning og støy Energi og klima Strandsone I Miljødirektoratets naturbase er det registrert svartand og storspove på øya. Begge er oppført som nær trua i rødlista. Tiltaket kommer ikke i konflikt med kjente kulturverdier i området. Farmannsøya er registrert som et område med helhetlig kulturlandskap i et prosjekt initiert av Miljødepartementet og gjennomført av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Området er ubebygd og opparbeiding av hyttetomter vil bli et inngrep i et ellers uberørt landskap. Hyttene er tenkt plassert på en flate som ikke er synlig fra stranda. Hyttetomter vil føre til en økning av båttrafikk til øya og dermed også økt forurensning og støy. Menneskelig aktivitet gir økt energiforbruk i et område som ikke har denne typen aktivitet i dag. Området ligger utenfor 100 meters beltet. SAMFUNN Forklaring Barn og unges oppvekstvilkår Ingen negative konsekvenser. Folkehelse Området er et viktig utfartsområde. Det er viktig å ikke privatisere strandsonen i området. Strandområdet på Farmannsøya brukes som friområde for allmennheten i Roan og har på den måten stor verdi. Bygging av fritids- og utleiehytter kan medføre privatisering av strandsonen og på den måten redusere allmennhetens verdi. Infrastruktur Det er tatt i land en høyspentkabel med tilhørende trafo til øya. Det er ingen annen infrastruktur på øya. Næringsliv og sysselsetting Utleieenhet kan generere noe næringsaktivitet. Kommunal tjenesteyting Ingen negative konsekvenser. Samfunnssikkerhet Ingen ras-, flom- eller skredfare i området. SAMLET VURDERING OG ANBEFALING Samlet vurdering Vurdering av områdets verdi for allmennhetens og områdets betydning for et helhetlig kulturlandskap og inngrepsfri natur, tilsier at området ikke bør bygges ut. Kommunestyret, vedtak den Kommunestyret vedtok i forbindelse med sluttvedtak om sak 51/15 kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, at området Farmannsøya skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. 5

6 3. ROS-ANALYSE Etter pbl 4-3 skal det gjennomføres ROS-analyse av planområdet ved planer for utbygging. ROSanalysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. I dette ligger også eventuelle farer som ny utbygging kan påføre omgivelsene. Bakgrunnen for vurderingen av naturrisiko og virksomhetsbasert risiko er hentet fra kjente kartdata fra NGU og NVE samt kartdata hos DSB (jfr. tabelloversikten over, tema samfunnssikkerhet). De ulike risikohendelsene som er særlig vurdert er: - Naturbaserte hendelser: Det er ikke kartlagt områder med fare for kvikkleireskred i Roan. Deler av kystområdene i kommunen ligger under marin grense, med forekomst av marin leire som potensielle fareområder for kvikkleireskred. Deler av kystområdene er også merket som flomaktsomhetsområder, men er basert på grove anslag som må vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle. Disse er ikke vist som hensynssone i plankartet, da bestemmelsene krever at gjeldende kunnskap om ras, flom og havstigning skal legges til grunn for lokaliseringen ved detaljplanlegging av ny bebyggelse. Det er tidligere registrert enkelthendelser av jord- og steinskred (samt et tilfelle av isnedfall) i Roan, alle langs veg (fortrinnsvis fv715 og fv14). Det er gjort vurderinger av konsekvenser av klimaendringer, særlig økt nedbør. Fare for skogbrann er vurdert sammen med framkommelighet i forhold til beredskap. - Forurensning. Roan har ingen virksomheter med større forurensningskilder. Forurensningsfare for utvidelse av eksisterende og for nye tiltak er vurdert. Roan er en kystkommune med potensiell forurensningsfare fra transport, ferdsel og virksomhet til sjøs. Forurensning, stråling, støy og støv for de ulike byggeområdene er blant annet vurdert som en del av folkehelseperspektivet. Det er også gjort vurdering av forurensningsfare for drikkevannskilder og tilhørende nedslagsfelt. - Kritisk infrastruktur og framkommelighet i forhold til beredskap er vurdert som en del av samfunnssikkerhet. - Trafikksikkerhet og ulykkesrisiko er særlig vurdert som en faktor under temaet barn og unges oppvekstforhold. Fare for ulykker forbundet med usikker is ved regulerte vann er også vurdert under samme temaet. Det vises for øvrig til konsekvensvurdering av hvert enkelt tiltak der samfunnssikkerheten er vurdert. Når det gjelder verdisetting av sannsynlighet for hendelsen, er det tatt utgangspunkt i følgende begrep og konsekvens: Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Frekvens Mindre enn en gang hvert 50.år Mellom en gang hvert 10. og hver 50.år Mellom en gang hvert år og hvert 10.år Mer enn en gang hvert år 6

7 Når det gjelder konsekvenser, er dette vurdert opp mot kjent registrert og lokal kunnskap og delt opp i ufarlig, en viss fare, farlig, kritisk og katastrofal. Farmannsøya er vurdert på denne måten: Lokalitet, formål (bebyggelse og anlegg, pbl 11-7 nr1) Kombinert formål for Fritids- og turistformål og Fritidsbebyggelse med tanke på fritid- /utleievirksomhet. Fare, naturbaserte hendelser Liten Fare, forurensning Liten/middels (økt trafikkstøy) Fare, kritisk infrastruktur Fare, trafikksikkerhet/ ulykkesrisiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens Middels (øy) Liten Lite sanns./en viss fare Med bakgrunn i de vurderingene som er gjort, er det satt opp en risikomatrise med fargeinndeling for tiltaket. Risikogradering Lavere risiko, ingen tiltak trengs Middels risiko, enkle tiltak vurderes å iverksettes Høy risiko der tiltak må iverksettes Nedenfor er Farmannsøya satt inn i matrisen som viser forholdet mellom sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Konsekvenser Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal Farmannsøya Ved fare for naturbaserte hendelser er det foreslått bestemmelser der gjeldende kunnskap om ras, flom og havstigning skal legges til grunn for lokaliseringen ved detaljplanlegging av ny bebyggelse. Områder medfører ingen farlige, kritiske eller katastrofale konsekvenser. Området krever utarbeidelse av reguleringsplan, der virksomhetsbasert risiko blir tydeliggjort og eventuelle avbøtende tiltak blir vedtatt i plan. 7