KOMMUNEPLANENS AREALDEL. PLANPROGRAM for revisjon. Fastsatt av kommunestyret sak 14/53 den Oppdal det gode liv i ei attraktiv fjellbygd

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANPROGRAM for revisjon Oppdal det gode liv i ei attraktiv fjellbygd Fastsatt av kommunestyret sak 14/53 den

2 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kommuneplanens arealdel, Planprogram for revisjon Oppdal kommune v/ rådmann Dato Utarbeidet av Kontrollert av Sissel Enodd Jan Kåre Husa, Dagfinn Skjølsvold Revisjon Dato Revisjonen gjelder Iht. KS vedtak sak 14/ Iht. Rådmannens saksfremlegg for fastsetting av planprogram sak 14/ Iht. Kommunestyrets vedtak sak 14/53 2

3 Forord Dokumentet er et planprogram. Et planprogram beskriver innhold, framdrift og aktiviteter i et planarbeid. Dette planprogrammet beskriver hva som skal skje, og når, ved revisjon av Kommuneplanens arealdel. Utarbeiding av planprogram har hjemmel i plan- og bygningsloven og skal bl.a bidra til en forutsigbar prosess for innbyggere og aktører med interesser i planarbeidet. Planprogrammet er etter høring og offentlig ettersyn fastsatt av kommunestyret den Velkommen til dialog! Innhold 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn for planarbeidet Formål med planarbeidet RAMMER FOR PLANARBEIDET Kommuneplanen Arealpolitiske prinsipper Regionale og nasjonale føringer FOKUSOMRÅDER I ARBEIDET Bestemmelser til planen Arealer for bebyggelse og anlegg Samferdsel og infrastruktur LNFR-områder Vassdrag KONSEKVENSUTREDNING ORGANISERING OG PLANPROSESS

4 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Oppdal kommunestyre vedtok den "Planstrategi for Oppdal kommune ". Gjennom vedtaket ble det bestemt at kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i 2010 skal revideres i valgperioden. Bakgrunnen er bl.a. at det er utarbeidet en masterplan for reiselivsutvikling i Oppdal. Det er videre behov for å revidere bestemmelsene, og en nærmere gjennomgang av forholdet mellom bevaring av dyrka jord, beiteressurser og byggeområder. Første trinn i arbeidet med revisjon av arealdelen er å utarbeide planprogram, jfr. plan- og bygningslovens Formålet med planprogram er å sikre en forutsigbar og effektiv planprosess som legger til rette for god medvirkning fra myndigheter, innbyggere og andre interesserte. Planprogrammet beskriver: Formål med planarbeidet De viktigste problemstillingene som kommunen ønsker å drøfte i planarbeidet Behov for utredninger i planprosessene som skal gi grunnlag for vedtak Planprosess og medvirkningsopplegg Organisering av planarbeidet Kommunestyret sender forslag til planprogram på høring før det vedtas. Planen, kommuneplanens arealdel, skal utarbeides i samsvar med planprogrammet som vedtas. 1.2 Formål med planarbeidet Formål med revisjonen er å legge til rette for en god utvikling og vekst i Oppdal og muligheten til å leve et godt liv i ei attraktiv fjellbygd. Kommuneplanens samfunnsdel gir overordnede føringer for arealdelen. Den sier at Oppdal kommune sin viktigste oppgave og målsetting er å legge grunnlag for at innbyggerne skal oppleve å ha god livskvalitet i framtida. Den angir tre kritiske suksessfaktorer for å kunne lykkes med å legge grunnlag for at Oppdalingene skal kunne oppleve å ha god livskvalitet framover; stedsutvikling, folkehelse og omsorg. Arealdelen må bygge opp under de tre kritiske suksessfaktorene. Det betyr at det er viktig å legge til rette for utvikling av Oppdal sentrum og kretsene med attraktive og mangfoldige bolig- og fritidsboligområder, arbeidsplasser og bærekraftig næringsliv. Riktig lokalisering av ulike funksjoner er viktig for kunne oppnå god folkehelse og god omsorg. 4

5 2. RAMMER FOR PLANARBEIDET 2.1 Kommuneplanen Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Både samfunnsdelen "det gode liv i ei attraktiv fjellbygd" og arealdelen ble vedtatt i Viktige grunnleggende avklaringer i gjeldende arealdel videreføres. 2.2 Arealpolitiske prinsipper Formannskapet som var kommuneplanutvalg ved forrige revisjon av arealdelen ga tilslutning til arealpolitiske prinsipper for hva som skulle legges til grunn ved vurdering av nye byggeområder. Disse skal evalueres og revideres som en del av planprosessen. 2.3 Regionale og nasjonale føringer Både regionale og nasjonale myndigheter har mål for arealplanleggingen. Målene er nedfelt gjennom lover, retningslinjer, og ytterligere konkretisert gjennom egne planer og veiledere. Eksempler på dette er bl.a. folkehelse, barn og unges interesser, areal- og transportplanlegging og landbruk og matpolitikk. 3. FOKUSOMRÅDER I ARBEIDET 3.1 Bestemmelser til planen Det er behov for en gjennomgang av bestemmelsene med tanke på oppdateringer basert på erfaringer i bruken av planen, spesielt forholdet mellom kommuneplanens arealdel og tidligere vedtatte reguleringsplaner. 3.2 Arealer for bebyggelse og anlegg Oppdal sentrum I Oppdal sentrum pågår arbeid med områdereguleringsplan. Planforslag vil bli sendt på høring før kommuneplanens arealedel. Kommuneplanens arealdel vil bli endret i samsvar med reguleringsplanen. Avgrensning av et fortettet sentrum vil bli vurdert i kommuneplanen da det har vært behandlet saker som har satt spørsmål hvor grensen mellom områder som kan fortettes eller ikke bør være på dagsorden. Videre bør fortetning også sees i sammenheng med grøntområder, oppholdsområder og leke- og aktivitetsområder, slik at målet om et levende og aktivt sentrum ivaretas. Eksisterende spredt bebyggelse Eksisterende, godkjente tomter med spredt bebyggelse i LNFR-områdene vil bli vist som byggeområder med bestemmelser om utnyttelse for å gi forutsigbarhet i forhold til utnytting av eiendommene og for å redusere antall dispensasjonssaker. 5

6 Boliger Det bygges flest og det er størst etterspørsel etter boliger i sentrum. Gjeldende kommuneplan sikrer nok arealer til boligbebyggelse både i sentrum og i kretsene. Fritidsbebyggelse Fritidsinnbyggerne er viktig for næringslivet og sørvistilbudet i kommunen. Det er derfor viktig å tilrettelegge for å kunne bygge flere fritidsboliger. Det er også viktig å kunne tilby forskjellige typer tomter og områder med ulike kvaliteter og beliggenhet. Hytteundersøkelsene har vist at sentrumsnære fritidsboliger har stor positiv virkning for Oppdalssamfunnet. Nye byggeområder for fritidsbebyggelse anses derfor å være aktuelt i området mellom Kinnpiken og Håker. Innspill i Masterplanen om å endre formål for byggeområder i dalstasjonsområdene ved Vangslia, Hovden og Stølen til fritidsbebyggelse vil bli vurdert. Bakgrunnen er å kunne imøtekomme framtidens behov for private hytter og utleieleiligheter med ski inn/ski ut i heisnære områder. Forholdet mellom byggeområder og ulike kategorier dyrka mark og beite skal vurderes. Flere byggeområder inneholder arealer med dyrka jord, dyrkbar jord eller godt vår- og høstbeite for sau. Byggeområdene vil bli gjennomgått for å avklare og skape forutsigbarhet i forholdet mellom byggeområder og landbruks-, natur- og friluftslivsinteresser. I mekling, før arealdelen ble vedtatt i 2010, ble det enighet om at kommunen skal utarbeide en oversikt over hvor mange tomter som er regulert, bebygd og som er ledig innenfor hvert område med sikte på å fastslå hvor mange enheter som kan tillates innenfor hvert område før arealdelen revideres neste gang. Kommunen ser imidlertid at det ikke vil være hensiktsmessig å sette antallsbegrensning for fritidsbebyggelse. 3.3 Samferdsel og infrastruktur Snøscooterløyper Oppdal kommune deltar i forsøksordning for perioden med adgang for kommunene til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i snødekt utmark og på islagte vassdrag gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Lokalisering av eventuelle løyper skal angis som snøscooterløype i arealplanen. Arbeidet skal skje iht forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. 3.4 LNFR-områder Landbruksplanen setter fokus på økt matproduksjon. Beiteressurser, viltområder og friluftslivsområder er i ferd med å bli kartlagt og verdisatt. Endringer i eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse skal vurderes med tanke på å ivareta landbruks-, reindrifts-, natur- og friluftsinteressene. 3.5 Vassdrag Langvella og øvre deler av Driva med sideelver er varig verna mot kraftutbygging. Rikspolitiske retningslinjer gjelder generelt for forvaltningen av de vernede deler av vassdraget. Kommunen har satt i gang arbeid med forvaltningsplan for deler av Drivavassdraget med formål å sikre sidearealer mot flom og ivareta samfunnssikkerheten. 6

7 Tilfredsstillende drikkevannsforsyning er avgjørende for blant annet folkehelse, omdømme, kvalitet og vekst. Det er derfor viktig å ivareta nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder, tekniske installasjoner og tilsigsområder/ nedbørsfelt for vannforsyningssystemer. Kartfesting med arealformål og hensynssoner for drikkevannskilder og deres nedslagsfelt og tilhørende bestemmelser skal vurderes i planarbeidet. 4. KONSEKVENSUTREDNING Gjennom planprosessen vil det bli åpnet for innspill på ny og endret arealbruk fra grunneiere og rettighetshavere, lag og foreninger, osv. I henhold til loven skal en rekke forhold vurderes før et område evt. kan tas i bruk til utbyggingsformål. Tiltakets virkning på miljø og samfunn skal derfor vurderes før området kan innarbeides i arealdelen. For større tiltak må det imidlertid påregnes at kommunen ber om nødvendig dokumentasjon slik at kommunen kan vurdere og beskrive virkningene av forslaget før det kan åpnes for tiltaket. Det forutsettes at forslagsstiller/grunneier bekoster fremskaffelsen av den dokumentasjonen som kommunen ber om (jfr. forskrift om konsekvensutredinger). Det satt opp en oversikt over hvilke tema som skal vurderes i tabellen under. Dersom annet ikke er beskrevet vil utredningen basere seg på informasjon fra allerede kjente undersøkelser og befaringer. Tema miljø Landbruk Reindrift Naturmangfold Vann og vassdrag Kulturminner og kulturmiljø Landskap Mineralressurser Vurdere Dyrka mark, dyrkbar mark, beite, kulturlandskap og produktivt skogareal Ved omdisponering av jord- og skog ressurser skal følgende utredes: Arealomfang Jordens og skogens produksjonsevne (bonitet) Dyrkbarhet Driftsmessige konsekvenser Utredninger skjer med utgangspunkt i AR50, beitekart og temakart kjerneområder for landbruk. Reindriftsarealene med særlig fokus på særverdiområdene: Minimumsbeiter, flytteleier, oppsamlingsområder, reindriftsanlegg Kalvingsland, brunstland, sentrale luftingsområder Fragmentering av reinbeiteland Utredninger skjer med utgangspunkt i reindriftskart på I hvilken grad tiltaket påvirker nasjonalt og regionalt viktige naturtyper, vilt og inngrepsfrie områder. Utredninger skjer med utgangspunkt i opplysninger i naturbasen. Naturtyper i området Hovden - Gorset vil bli vurdert kartlagt i Vurdere hvordan vannressursene blir berørt av tiltaket, herunder drikkevannskilder. I hvilken grad tiltaket påvirker kulturminner og kulturmiljø. Vurderingene blir basert på opplysninger i databasen Askeladden. Nær og fjernvirkninger av tiltak og konsekvenser av lokalisering for tilgrensende arealer. I hvilken grad tiltaket påvirker mineralforekomster av nasjonal og regional betydning. NGU sine databaser over mineralforekomster legges til grunn. 7

8 Tema samfunn Barn og unges oppvekstvilkår Friluftsliv Vurdere Hvordan tiltaket vil påvirke hensynet til barn- og unge og tilgang til lekeområder og trafikksikkerhet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har satt i gang prosjekt med kartlegging og verdisetting av friluftsområder i kommunene, og administrasjonen har startet arbeidet i Oppdal. Arbeidet baseres på DN`s Håndbok 25. Kartleggingen og verdivurderingen skal gi grunnlag for vurderinger i kommuneplanarbeidet. Resultatet av arbeidet vil derfor bli forelagt kommunestyret. Folkehelse I hvilken grad tiltaket ivaretar muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet, direkte fra bolig og i områdene rundt fritidsbebyggelsen I hvilken grad tiltakene påvirker kommunens rus og kriminalitetsforebyggende tiltak I hvilken grad utbyggingen påvirker muligheten folk har til å gå til og fra skole og jobb. I hvilken grad tiltaket medfører støy, støv og annen forurensning I hvilken grad trafikksikkerheten er ivaretatt Infrastruktur Risiko og sårbarhet Mulighet for et godt liv i ei attraktiv fjellbygd Hvordan nye tiltak utnytter eksisterende infrastruktur og behov for ny. Konsekvenser for jernbanen beskrives der det er aktuelt. Analyse av naturrisiko og virksomhetsbasert risiko. Positive virkninger for Oppdalssamfunnet. 5. ORGANISERING OG PLANPROSESS Regelverket for planlegging etter Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning, sikrer medvirkning og en åpen planprosess. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet gis alle mulighet til å påvirke hvilke problemstillinger som skal utredes i planarbeidet. I tillegg kommer vanlige høringer og offentlig ettersyn av planforslaget når det foreligger. Planoppstart og utlegging til høring og offentlig ettersyn kunngjøres med annonse i Opdalingen og Opp. I tillegg vil kommunen informere på sin nettside: Kommunestyret er planmyndighet og skal vedta planprogram og planen. Bygningsrådet er kommuneplanutvalg og innstiller til kommunestyret. Kommunestyret har nedsatt en tverrpolitisk prosjektgruppe som følger kommuneplanprosessen fram til planforslag for bygningsrådet. Gruppa har 8 medlemmer og består av gruppelederne og ordfører (leder). Den politiske gruppen får et særlig ansvar i arbeidet med verdisetting av friluftsområder og utredning av snøscootertraseer samt traseer for ski, sykkel og vandring - i tråd med Masterplanens hovedsatsningsområder. Rådmannen etablerer en arbeidsgruppe som skal utarbeide planforslaget og beslutningsgrunnlag. Plankontoret skal være sekretariat og utarbeider plandokumenter og plankart. Det legges opp til to åpne møter i forbindelse med planarbeidet: Åpent møte i forbindelse med utlegging av planprogram til høring Åpent møte i forbindelse med utlegging av planforslag til høring og offentlig ettersyn 8

9 Tabellen under gir en oversikt over aktiviteter og fremdrift. 1. Oppstart og innspill Når Kommunestyret vedtak om utlegging av planprogram til høring og offentlig Mars 14 ettersyn Høring og offentlig ettersyn av planprogram, 6 uker Varsel om oppstart av planarbeidet Åpent møte April 14 Høringsfrist planprogram Frist for innspill til planarbeidet Mai 14 Bygningsrådet behandling av merknader Kommunestyret vedtar planprogrammet Juni Utredninger og utarbeiding av planforslag Når Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Januar - Juli 14 Skuterløypeutvalg Mars - September 14 Gjennomgang og vurdering av innspill Gjennomgang og vurderinger iht beskrivelser under fokusområder Sept - Oktober 14 Arbeidsgruppa utarbeider forslag til arealdel Arbeidsmøter i Bygningsrådet 3. Planforslag til høring og offentlig ettersyn 1. gangs behandling av planforslag, utlegging til offentlig ettersyn November 14 Bygningsrådet og Kommunestyret Høring og offentlig ettersyn av planforslag min 6 uker Statlige og regionale myndigheter, lag og organisasjoner, annonsering, planforslag på internettside, evt møter hvor plan presenteres 4. Behandling av merknader Høringsuttalelser til planen vurderes av rådmannen og behandles av Bygningsrådet Desember 14 - Januar Vedtak av planen Kommunestyret vedtar planen Mars 15 Kunngjøring av vedtatt plan Januar - Februar 15 9